Hva synes dere om "Bli kjent-fasen" med ny mann?

[Gjest Kaptein Kaos]

Må tilføye at jeg er i den alderen da menn jeg treffer gjerne har en eks eller to, og store barn fra tidligere forhold .

Men som sagt - bli kjent fasen er enkel i forhold til gå videre(?) fasen.

Tja... Jeg drar kanskje den fasen litt lengre enn deg? Hvor går skillet mellom bli-kjent og gå-videre? Ved sex? X-antall dater? At man blir "exclusive"? Nei, dette blir bare kaos og rot! Jeg mener at bli-kjent fasen varer helt frem til man faktisk bestemmer seg for å bli kjærester! Og da kan man dra frem en del av det som står på smørbrødslista di... (Forhåpentligvis ikke dette med å gå til sengs med hverandre da )

Jeg er i den alderen hvor jeg virkelig blir bekymret om damene jeg treffer IKKE har hatt en eks eller to

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg vil heller diskutere ting og høre hans meninger, slik at jeg får et inntrykk av hvilke verdier og holdninger han har. Der er også interessant hva han tenker og drømmer om i fremtiden m.t.p. jobb,, bosted, fritid, reiser, osv., og hvilke interesser han har.

Det må jeg huske på...glemmer å stille spørsmål om slikt jeg.

[Gjest gjestdeluxe]

Det som er så flott med innledningsfasen er at da kan man selv bestemme hvordan du vil fremstille deg selv og hvordan andre skal oppfatte deg, - til og med før de kjenner deg! Å kunne velge fasade på forskudd.

Etterhvert som man blir godt kjent så blir det vanskeligere å spille skuespill, og alle dine tidligere gode egenskaper viser seg senere å være laster.

Derfor vil jeg forsøke å ikke spille for mye skuespill. Man vil vise frem sine gode sider, og ikke de mindre tiltrekkende...men de vil komme senere uansett.

Det er hardt å skulle måtte tolerere sider ved den andre som vi misliker. Men de må det jo, de også. Det er det hardeste, synes jeg, å holde ut med andres dårlige sider og vaner, det kan være de minste ting.

[Nynaeve]

synes det bli-kjent fasen er helt grei, mye verre når man skal ta skritt to: Er dette noe å satse på ?

Er jo klart, de som har det travelt med å finne en ny partner og kommer med smørbrødslista veldig fort er ikke noe for meg. Han ene var vel sånn gestedeluxe ?

Foresten var det greit med avsporinga dere hadde, nå er jeg enda mer sikker på at menn 40+ uten barn ikke er noe for meg

[Snipa]

Foresten var det greit med avsporinga dere hadde, nå er jeg enda mer sikker på at menn 40+ uten barn ikke er noe for meg

Ingen årsak.

[Steinar40]

Foresten var det greit med avsporinga dere hadde, nå er jeg enda mer sikker på at menn 40+ uten barn ikke er noe for meg

Oki, få høre det da?

Hva er så feil med mann 40+ uten barn?

[Gjest gjestdeluxe]

synes det bli-kjent fasen er helt grei, mye verre når man skal ta skritt to: Er dette noe å satse på ?

Er jo klart, de som har det travelt med å finne en ny partner og kommer med smørbrødslista veldig fort er ikke noe for meg. Han ene var vel sånn gestedeluxe ?

Foresten var det greit med avsporinga dere hadde, nå er jeg enda mer sikker på at menn 40+ uten barn ikke er noe for meg

Ja, alle fasene er like utfordrende, men jeg synes den innledend er mest viktig, for den bestemmer jo om vi går videre.

Jeg er 35, og aner ikke hvor gammel du er, men du sier du styrer unna menn på 40 + uten barn. Det kan jeg jo forstå..men jeg treffer menn på 40+ som har barn, eller noen få har ikke. Men de det er de med barn som er mest attraktive for meg.

Jeg treffer så mange, så vet egentlig ikke hvem du mener med den smørbrødlisten. Har jeg fortalt om en mann som kom med en liste?

Akkurat nå treffer jeg en som aller helst vil at jeg skal flytte inn med ham. Men han har bare truffet meg noen få ganger. Det er jo ikke et bra tegn det heller.

Noe skal det alltid være. Jeg tror jeg har mer enn nok til et filmmanuskript nå.

[Gjest gjestdeluxe]

Nå er det plutselig ikke så spennende lengre.

Vi har møtt hverandre flere ganger, han har ikke kysset meg engang (den første jeg noen gang har møtt som ikke har gjor tdet relativt kjapt), og vi har hatt fine prater m.m. I begynnelsen var han avventende og lite snakkesalig.

Plutselig har han åpnet seg, viser tillit, og inkluderer meg i alle sine planer og tenker fremtid og flytte inn sammen med mer. Etter noen uker!

Dette blir bare merkelig. Og nå har han invitert til vin, og da vil han sikkert gjøre et fremstøt.

Det hele blir bare for planlagt. Han er liksom for snill og gjør alt for meg. Og sender masse smileansikt hele tiden.

Da blir det too much, og jeg kveles.

Så må jeg ut og treffe nye - igjen.

[Gjest KateW]

Ok, jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre, eller så, men hva med å lande litt mer der du er nå?

Puste med magen, drikke vin, spørre om han virkelig mener flytte sammen? Være tydelig, spør ham, hvorfor sier du det? Hva mener du med det?

Eller er det jakten som er spennende, og det å stadig få bekreftelse fra nye menn at du er OK?

(Ikke kritikk, bare et par cents worth)

[Lotta35]

Nå er det plutselig ikke så spennende lengre.

Vi har møtt hverandre flere ganger, han har ikke kysset meg engang (den første jeg noen gang har møtt som ikke har gjor tdet relativt kjapt), og vi har hatt fine prater m.m. I begynnelsen var han avventende og lite snakkesalig.

Plutselig har han åpnet seg, viser tillit, og inkluderer meg i alle sine planer og tenker fremtid og flytte inn sammen med mer. Etter noen uker!

Dette blir bare merkelig. Og nå har han invitert til vin, og da vil han sikkert gjøre et fremstøt.

Det hele blir bare for planlagt. Han er liksom for snill og gjør alt for meg. Og sender masse smileansikt hele tiden.

Da blir det too much, og jeg kveles.

Så må jeg ut og treffe nye - igjen.

Ikke klag over at han er snill og gjør att for deg. Hadde du vært forelsket hadde jo akutatt det vært toppen av lykke, en snill kar.

Høres ut som du har ramla i vennefella og han ønsker noe mer. Den eneste løsningen er å fortelle han hva du føler, og være ærlig.

[Steinar40]

Ikke klag over at han er snill og gjør att for deg. Hadde du vært forelsket hadde jo akutatt det vært toppen av lykke, en snill kar.

Høres ut som du har ramla i vennefella og han ønsker noe mer. Den eneste løsningen er å fortelle han hva du føler, og være ærlig.

Eller så er "gjestdeluxe" bare overhodet ikke klar for noe seriøst forhold (ennå).

Og det sier seg selv at utfordringene med andres barn kan bli store, spesielt når man ikke har barn selv. Men det betyr selvfølgelig ikke at det er umulig med den rette innstillingen

[Gjest gjestdeluxe]

Eller er det jakten som er spennende, og det å stadig få bekreftelse fra nye menn at du er OK?

(Ikke kritikk, bare et par cents worth)

Ja, det er alltid spennende. Men ser jo etter bare en på lengre sikt da.

Han snakket nå om barn, hus og felles alt - og vi har ikke kysset engang. Det blir veldig feil. Blir jo veldig kjedelig å saklig sitte og drøfte felles mål - for så å krysse nedover "på listen" for "ja, nå kan vi sikkert ha sex".

[Gjest gjestdeluxe]

Ikke klag over at han er snill og gjør att for deg. Hadde du vært forelsket hadde jo akutatt det vært toppen av lykke, en snill kar.

Høres ut som du har ramla i vennefella og han ønsker noe mer. Den eneste løsningen er å fortelle han hva du føler, og være ærlig.

Ja, tror det, du har nok rett i det.

[Gjest gjestdeluxe]

Eller så er "gjestdeluxe" bare overhodet ikke klar for noe seriøst forhold (ennå).

Og det sier seg selv at utfordringene med andres barn kan bli store, spesielt når man ikke har barn selv. Men det betyr selvfølgelig ikke at det er umulig med den rette innstillingen

Men det burde jeg jo ideelt sett bli klar for snarest - jeg er jo så gammel som en kvinne får lov til bli: 35, snart 36 år.

Jeg er absolutt åpen for en manns barn - så lenge jeg liker mannen og vil gifte meg med ham.

Vel, nok om det. Ha en fin kveld alle som er i single-forumet og leser :-)

[Steinar40]

Men det burde jeg jo ideelt sett bli klar for snarest - jeg er jo så gammel som en kvinne får lov til bli: 35, snart 36 år.

Meningen med livet er å få barn ...... eller å ikke få barn.

[Gjest gjestdeluxe]

Meningen med livet er å få barn ...... eller å ikke få barn.

Jo visst.