Hva synes dere om "Bli kjent-fasen" med ny mann?

[Gjest Gjest]

Tror du tar feil her altså......min egen erfaring inkl. omgangskrets og bekjente tilsier noe helt annet. De fleste ønsker og vil ta ansvar overfor egne barn, de er stolte og glade i barna sine samtidig som de har gode ønsker om fremtiden til barna. Det er jo synd om det skapes et annet inntrykk der ute, men det er altså ikke min erfaring.

Samme erfaringer i min omgangskrets.

Jentene søker til pappa for støtte og råd. I dag er fedre helt med og deltar aktivt hele veien. Mor er ikke automatisk bra for barna bare fordi hun fødte de...

[Cannavaro]

Jeg har nok hittil vært noe utydelig i mine utsagn rundt det ovenstående.

Selvfølgelig er alle normale fedre glade i barna sine og ønsker å ta seg av de på best mulig måte

Og her er poenget mitt - kvinner og menn er forskjellige og har forskjellige egenskaper - vanligvis. En mann/far kan ikke være kvinne/mor overfor barna - han har rett og slett ikke de egenskapene som en kvinne har. Derfor må det bli sånn. Vel ?? og vice versa, ikke sant ???Spesielt når barna er mindreårige selvfølgelig. Og også etterhvert for døtre. What ? ingen forskjell !

Forstår dere hva jeg mener?

Greit...men ingen vits å lage mer poenger ut av dette, tråden dreier seg om bli-kjent-fasen, og hvorfor komplisert eller ikke ??? Best å komme inn på sporet igjen tror jeg......

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er enig med deg (Cannavaro) i det du sier her (fedre/døtre/barn).

Angående bli-kjent fasen, så er det jo noe vi alle bare må gjøre det beste ut av, men jo flere man møter, og mens tiden går, kan man etterhvert bli litt "forutseende". Så kanskje utfordringen er å stille med åpent sinn og friskt mot.

[Steinar40]

I en del tilfeller - er min erfaring at mange jenter/tenåringsdøtre og voksne døtre søker bevisst til sin far for støtte, råd og hjelp. En del mødre strekker ikke til. De er ikke bra nok. Mange jenter fortrekker far.

Visste du det?

Ja. Har sett konkrete eksempler på det. Men da er det som regel noe "feil" med mora.

[Steinar40]

Dersom jeg treffer en mann med barn, så har jo disse allerede en mor, og da skal ikke jeg steppe inn i noen rolle der.

Jeg kan aldri bli noe annet enn Pappas Kjærest, og det er det jeg skal være og kan være.

Og når barna hans skal bo hos dere annenhver helg eller noe sånt, samt i ferier etc.

Hvem skal ta seg av de da?

[Gjest Gjest]

Og når barna hans skal bo hos dere annenhver helg eller noe sånt, samt i ferier etc.

Hvem skal ta seg av de da?

Barna har en far. Barna forventer vel, og ønsker, at deres far skal ta seg av de?!

[Steinar40]

Barna har en far. Barna forventer vel, og ønsker, at deres far skal ta seg av de?!

Her i ligger problemets kjerne .....

[Gjest Gjest_Mie_*]

Her i ligger problemets kjerne .....

At barna behøver sin far?

[Gjest Gjest_lilla_*]

-Syns denne bli-kjent-fasen er slitsom, jeg.

På den ene siden skal man jo være seg selv, men så har man jo lyst å vise de positive sidene også. Og når skal man fortelle om ting som ikke er så bra osv osv - alle har vel noe.

Det blir hele tiden en avveining, finne den gyldne middelvei og sjølsagt håpe at fyren liker deg som du er.

Men omvendt så lurer jeg alltid på hvor mye vekt jeg skal legge på egenskaper jeg ser som jeg kanskje ikke er helt fortrolig med osv osv......

Så tanken har slått meg at hvis jeg må tenke over alt dette, så er det kanskje ikke liv laga, likevel. Hvis man liker hverandre på den riktige måten, så vil kanskje alt dette ikke være noe problem overhode.

Sannelig om jeg vet. Og det er vel derfor jeg synes det er slitsomt.

[Steinar40]

At barna behøver sin far?

At når hans barn er hos ham, så trenger han en kvinne (reservemor) som gjør alt det som barnas virkelige mor hadde gjort for barna hvis foreldrene fortsatt var i sammen.

[Gjest gjestdeluxe]

-Syns denne bli-kjent-fasen er slitsom, jeg.

På den ene siden skal man jo være seg selv, men så har man jo lyst å vise de positive sidene også. Og når skal man fortelle om ting som ikke er så bra osv osv - alle har vel noe.

Det blir hele tiden en avveining, finne den gyldne middelvei og sjølsagt håpe at fyren liker deg som du er.

Men omvendt så lurer jeg alltid på hvor mye vekt jeg skal legge på egenskaper jeg ser som jeg kanskje ikke er helt fortrolig med osv osv......

Så tanken har slått meg at hvis jeg må tenke over alt dette, så er det kanskje ikke liv laga, likevel. Hvis man liker hverandre på den riktige måten, så vil kanskje alt dette ikke være noe problem overhode.

En god beskrivelse på hvordan det kan være.

Men vi må kanskje jobbe litt for at ting skal ordne seg?

[Gjest Gjest]

-Syns denne bli-kjent-fasen er slitsom, jeg.

På den ene siden skal man jo være seg selv, men så har man jo lyst å vise de positive sidene også. Og når skal man fortelle om ting som ikke er så bra osv osv - alle har vel noe.

Det blir hele tiden en avveining, finne den gyldne middelvei og sjølsagt håpe at fyren liker deg som du er.

Men omvendt så lurer jeg alltid på hvor mye vekt jeg skal legge på egenskaper jeg ser som jeg kanskje ikke er helt fortrolig med osv osv......

Så tanken har slått meg at hvis jeg må tenke over alt dette, så er det kanskje ikke liv laga, likevel. Hvis man liker hverandre på den riktige måten, så vil kanskje alt dette ikke være noe problem overhode.

Sannelig om jeg vet. Og det er vel derfor jeg synes det er slitsomt.

Har det som deg jeg og.

[Gjest kaptein Kaos]

Hehe, dette innlegget er jo fantastisk!!! Satt på spissen selvsakt, men mye sant!

Ja, det er vel egentlig essensen av flere ukers lesning av dette singleforumet. Og ja, jeg er fremdeles singel med en masse "halvgjorte" "bli kjent"-prosjekter på samvittigheten.

Men, jeg satser vel på at det skal si dobbelt-poff og all fornuft blir lagt til side for noen uker (de ukene det tar å komme forbi den første "kaos og paranoia"-kneika). Forelskelse er en nødvendig biologisk reaksjon mellom to mennesker for at de hele tatt skal kunne bli et par i dag. Forelskelsen gjør at en glemmer all fornuft og faktisk klarer å komme seg utenom alle "skall" man omgir seg med. Da er lettere å inngå et forhold til en person uten å legge hindre for seg selv eller spinne seg inn i en masse tanker og ideer om denne personen. Innse det; legger en for mye fornuft i dette, vil det gå til helvete. Gjerne før det i det hele tatt har begynt. Mann finner alltid møkk om man graver lenge nok.

Er det ikke bedre å prøve og kansje feile i en 3-4mnd, fremfor å gå rundt resten av liver og lure på om hvis-om-atte-ting kunne fungert...?

[Gjest atsap]

Dette er vel bare et fenomen som oppstår når en blir eldre. Da er det slutt på fest og moro med ørten bekjentskaper. Med alderen sorterer en mye mer og søker etter en make som en kan leve med. En gidder rett og slett ikke følge opp damer som ikke er "kompatible"...

[Gjest Gjest]

Dette er vel bare et fenomen som oppstår når en blir eldre. Da er det slutt på fest og moro med ørten bekjentskaper. Med alderen sorterer en mye mer og søker etter en make som en kan leve med. En gidder rett og slett ikke følge opp damer som ikke er "kompatible"...

Fint for oss damer å vite da, at når mennene er unge så er de sammen med alt som kan puste og bevege seg, mens når mennene blir eldre, så leter de plutselig etter en som er kompatibel.

Gratulerer og velkommen etter, menn.

[Steinar40]

Fint for oss damer å vite da, at når mennene er unge så er de sammen med alt som kan puste og bevege seg, mens når mennene blir eldre, så leter de plutselig etter en som er kompatibel.

Gratulerer og velkommen etter, menn.

Kan ikke forstå at det er noen forskjell på jenter og gutter akkurat der faktisk ......

[Gjest KateW]

At når hans barn er hos ham, så trenger han en kvinne (reservemor) som gjør alt det som barnas virkelige mor hadde gjort for barna hvis foreldrene fortsatt var i sammen.

Hva? Barnet har en mor. Jeg, som fars kjæreste kan ikke, og skal ikke ta på meg noen oppdragerrolle. Det er en hårreisende teori. Jeg er tilstede, selvsagt, men jeg har respekt for at jeg ikke er noen for det barnet utover å være pappas kjæreste.

Det du skisserer, Steinar er jo en strålende oppskrift for konflikter mellom mor og pappas kjæreste, barn og pappas kjæreste, pappa og pappas kjæreste osv.

[Gjest KateW]

Jeg er ikke så glad i bli-kjent-faser, med mindre det er en så umiddelbar kjemi, og definert at vi er ute etter det samme.

Jeg liker det faktisk best når det er trygt og godt og nå er vi kjærester. Da er det lettere å se framover.

Men, jeg er en sucker for litt forutsigbarhet...

[Steinar40]

Hva? Barnet har en mor. Jeg, som fars kjæreste kan ikke, og skal ikke ta på meg noen oppdragerrolle. Det er en hårreisende teori. Jeg er tilstede, selvsagt, men jeg har respekt for at jeg ikke er noen for det barnet utover å være pappas kjæreste.

Det du skisserer, Steinar er jo en strålende oppskrift for konflikter mellom mor og pappas kjæreste, barn og pappas kjæreste, pappa og pappas kjæreste osv.

Jeg prøver bare å belyse hvilket behov en mann/far som regel har. Det er veldig praktisk for ham at den nye "dama" tar seg av (de mindreårige) ungene hans som den biologiske mora deres ville ha gjort det. For da slipper han dette selv. Han er ikke noe god på det som regel heller. Det er ikke naturlig for en mann å være mor - naturlig nok.

[Gjest KateW]

Jeg prøver bare å belyse hvilket behov en mann/far som regel har. Det er veldig praktisk for ham at den nye "dama" tar seg av (de mindreårige) ungene hans som den biologiske mora deres ville ha gjort det. For da slipper han dette selv. Han er ikke noe god på det som regel heller. Det er ikke naturlig for en mann å være mor - naturlig nok.

Ok, barn har en far og en mor. Far er far og mor er mor. Et barn vil oppleve total forvirring og få det ganske vanskelig om en uteforstående skal ta på seg en oppdragerrolle.

Er barnet hos far, så er det far som er oppdrageren.

Fars kjæreste er tilstede, kan hjelpe til rent praktisk, men det er noe helt annet. Fars behov kommer langt nede på lista her. Det er barnets behov som kommer først.

Går man inn i et forhold med noen som har barn, så er det IKKE for å bli barnepike fordi en mann ikke vet hvordan han skal passe barn? Vet han ikke det burde han ikke hatt dem hos seg i helgene en gang.