Gå til innhold

Afrikaner og uten lovlig opphold


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest_MEG_*
Skrevet

Jeg har funnet kjærligheten, men han er ikke norsk. Han er opprinnelig fra Kamerun og har tidligere bodd i Paris i et par år. Han kom hit og vi møttes og han vil ikke dra. Han har en god utdannelse og har lært seg norsk. Han snakker fransk, men det gjør ikke jeg. Vi kommuniserer på norsk og han snakker bedre enn de fleste innvandrere. Han har gått på norsk kurs. Han vil gjerne jobbe, men har søkt om arbeids og oppholdstillatelse, men fikk avsalg. Han er her ennå, men ulovlig.

Moren og faren min som er skeptiske til utlendinger liker ham så det sier jo litt.

Vi kan ikke gifte oss for jeg tjener for lite til å oppfylle UDI sitt krav om inntekt. Han jobber svart og blir utnytta av andre, det tar virkelig på. Jeg håper å bli gravid for vi ønsker oss barn og da kan han kanskje bli her. Men det tar tid og det vet jeg ikke om vi har. Synes dette er for jævlig. Han drikker ikke, er kristen og går i kirka, han har aldri rørt dop, er ærlig, tålmodig og snill. Har vært sammen med mange afrikanere og han er desidert den mest ordentlige av dem.

Skulle ønske han kunne få midlertidlig opphold og arbeidstillatelse, han ville fått jobb med en gang.

Dette sliter på oss begge og selv om han ikke har lov å være her så kan jeg ikke la ham dra. Jeg er så frustrert. Hadde vi vært med i EU hadde det vært enklere. Kan kjærlighet måles i penger?

UDIs krav er for strenge. Stakkars de som ikke får være med en de elsker pga lover.

Jeg er frustrert og stressa. Om alt går til helvete så flytter jeg med han til afrika....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skjønner at dette er en vanskelig situasjon, men på en måte er kanskje det beste at han drar tilbake. Saken er nemlig at slik dere lever nå har han ingen rettigheter. Det tærer på, og det gjør også usikkerheten rundt "tenk hvis han en dag blir tatt". Det er en uholdbar situasjon. En annen ting er at jo lenger han er her ulovelig, jo større er sjansen for at han vil få en straff av UDI senere. Det kan f.eks være at ikke får lov til å komme tilbake til Norge på 2 eller 5 år.

Det dere må gjøre er å søke familiegjenforening. Det kan man søke med ektefelle eller barn. Dere er ikke gift, og så lenge han er her ulovlig kan dere ikke gifte dere. Dere har ikke barn, og om du skulle bli gravid og søker familiegjenforening med felles barn er sjansen stor for at han uansett må dra ut av landet for å søke. Det er nemlig ikke bare bare å søke fam.gjenforening fra Norge. Og om de avviser det kan de også slenge på en straff for at han har vært her ulovelig, noe som betyr at dere kan i verste tilfelle få beskjed om at dere f.eks må vente 2 eller 5 år før han i det hele tatt kan søke.

Jeg tror den enkleste og raskeste muligheten for dere er at han drar tilbake til hjemlandet, og at dere gifter dere der. Da kan dere søke familiegjenforening som følge av at dere er gift. Om du tjener for lite må du heller prøve å jobbe mer så du oppfyller kravet. Om han søker med felles barn ser de bort i fra underholdskravet, men, og det er et stort MEN, jeg ville ikke gamblet på å få barn for at han skal få opphold. Jeg vet om felre par med barn hvor vedkommende allikevel ikke får opphold på det grunnlaget alene. Spesielt om det søkes fra Norge, så skjer det ofte at de krever utreise for å behandle saken. Er du villig til å gå gravid alene? Føde alene? Være alenemor? Se barnet ditt vokse opp uten å kjenne far? Det er ikke bare bare å reise til Afrika med et lite barn heller.. Om man blir gravid må man jo bare tilpasse seg, men jeg ville ikke planlagt noe slik. Sjansen for at det ikke går slik dere vil, og at dere havner i en situasjon som er enda mer frustrerende er for stor. Spesielt når han er her ulovlig.

Nå virker jeg sikkert som ei kjip ku, men jeg har forståelse for hvordan dere har det. Min samboer er heller ikke norsk. Men saken er at den brutale sannheten er at det hjelper ikke om han er koselig og grei, å være her ulovelig skaper en masse problemer for dere. Jeg ville satset på å følge reglene til UDI så godt det lar seg gjøre så lenge det bare er dere to. Dere er voksne mennesker, det er verre når det er barn involvert. Å følge reglene og rutinene til UDI innebærer at ting blir vanskelig og vondt nå, men dere vil vinne på det i lengden.

Lykke til, om du trenger råd og tips vil jeg anbefale http://www.freeforum101.com/kulturkollisjo...kulturkollisjon . Der er det mange med arfaring med UDI.

Skrevet
Om alt går til helvete så flytter jeg med han til afrika....

Mange vil bli veldig takknemmelig om du faktisk gjør det.

Skrevet
Om alt går til helvete så flytter jeg med han til afrika....

Ja, det synes jeg du skal gjøre nå med en eneste gang!!!!!

Skrevet
Han jobber svart og blir utnytta av andre, det tar virkelig på.

Hahahaha! Normale mennesker ville kanskje sett det sånn at det er de som jobber svart som utnytter systemet og snylter, men for all del... Jeg synes ikke ideen din om å flytte til Afrika var så dum, og da får du jo også se hvor mye gjestfrihet og tilrettelegging du blir møtt med der. God tur!

Skrevet

flytt til Afrika om du virkelig elsker ham

Skrevet
UDIs krav er for strenge. Stakkars de som ikke får være med en de elsker pga lover.

Jeg er frustrert og stressa. Om alt går til helvete så flytter jeg med han til afrika....

Alle får lov til å være med den de elsker, de må bare gifte seg.

Du burde se litt utenfor din lille boks og være glad for at vi faktisk har visse regler, med tanke på hvor stor 'svartebørs' det allerede er på innvandrere med de reglene vi har tør jeg ikke engang drømme om hvordan landet hadde sett ut med åpne grenser!

Skrevet
Har vært sammen med mange afrikanere

Så flytt til Afrika da, der har de fullt av den typen menn du er ute etter.

Gjest Gjest_nila_*
Skrevet
Jeg har funnet kjærligheten, men han er ikke norsk. Han er opprinnelig fra Kamerun og har tidligere bodd i Paris i et par år. Han kom hit og vi møttes og han vil ikke dra. Han har en god utdannelse og har lært seg norsk. Han snakker fransk, men det gjør ikke jeg. Vi kommuniserer på norsk og han snakker bedre enn de fleste innvandrere. Han har gått på norsk kurs. Han vil gjerne jobbe, men har søkt om arbeids og oppholdstillatelse, men fikk avsalg. Han er her ennå, men ulovlig.

Moren og faren min som er skeptiske til utlendinger liker ham så det sier jo litt.

Vi kan ikke gifte oss for jeg tjener for lite til å oppfylle UDI sitt krav om inntekt. Han jobber svart og blir utnytta av andre, det tar virkelig på. Jeg håper å bli gravid for vi ønsker oss barn og da kan han kanskje bli her. Men det tar tid og det vet jeg ikke om vi har. Synes dette er for jævlig. Han drikker ikke, er kristen og går i kirka, han har aldri rørt dop, er ærlig, tålmodig og snill. Har vært sammen med mange afrikanere og han er desidert den mest ordentlige av dem.Skulle ønske han kunne få midlertidlig opphold og arbeidstillatelse, han ville fått jobb med en gang.

Dette sliter på oss begge og selv om han ikke har lov å være her så kan jeg ikke la ham dra. Jeg er så frustrert. Hadde vi vært med i EU hadde det vært enklere. Kan kjærlighet måles i penger?

UDIs krav er for strenge. Stakkars de som ikke får være med en de elsker pga lover.

Jeg er frustrert og stressa. Om alt går til helvete så flytter jeg med han til afrika....

Det er kanskje ment positivt for han, men det sier jo litt om deg ... Han setter nok også pris på den informasjonen.. :filer:

Hvorfor tjener du for lite? Det kravet er ganske lavt.. Hvis du tjener så lite, hvorfor i alle dager vil du da bli gravid?! Familiegjenforening på det viset kan også ta veldig lang tid.

Hvis han har oppholdstillatelse i Frankrike, kan han få opphold her gjennom EØS-regelverket. Men hvis han ikke har der heller, så er det jo verre.

Da får du ta deg en ekstrajobb.

Skrevet
Han har gått på norsk kurs.

Da kan han sikkert si deg en ting eller to om orddeling.

Skrevet

Hei!

Dette er en vanskelig situasjon! Kjærligheten kjenner ingen grenser, men det gjør Norges lover. Jeg vil IKKE anbefale at du blir gravid for at dere skal kunne være sammen! Det kan hende at han får avslag på oppholdssøknaden selv om det er pga familiegjenforening med eget barn, eller blir utvist i fem år pga ulovlig opphold. Barnet deres risikerer altså å bli farløst i flere år!

Det dere kan gjøre er at han drar tilbake til Kamerun og du kan dra og besøke han innimellom. Han kan søke på jobber fra Kamerun. Siden han har høyere utdannelse kan han få midlertidig oppholds- arbeidstillatelse dersom han får et jobbtilbud (jeg tror arbeidsgiver må bekrefte at de ikke finner noen andre med hans kvalifikasjoner). Dersom dere ikke får napp, men (avstands)forholdet fortsatt holder kan dere søke folovelsesvisum senere dersom du tjener bedre da.

Ja, det er vanskelig, men å blande et uskyldig barn inn i dette, og det med vilje, det vil jeg ikke anbefale! Det er ingen lettvint løsning. Lykke til!

PS: Har dere forresten klaget på vedtaket om avslag på søknad på arbeids- og oppholdstillatelse?

Skrevet

Syns det er litt leit at vi ikke får innvandrere som er skikkelige folk til å bli. De med god utdannelse og som snakker norsk, de får ikke lov til å bli i landet. Men invandrere som nekter å lære seg norsk eller "blande" seg i kulturen de skal vi ta vare på. De som snylter på staten, og de som ikke får jobb. Vi vil ha de som truer, stjeler og driver med straffbare handlinger. Men normale, skikkelige mennesker med ærlige hensikter om jobb og familie skal det ikke være mulig å få beholde.. Syns det er håpløst..

Ønsker dere lykke til, og håper det ordner seg for dere.

Skrevet

Hvorfor er alle så frekke? Ts har da ikke gjort noe galt, hun er jo bare glad i noen det er vanskelig å få vært sammen med og søker råd.

Selv ville jeg oppfordret han til å følge lovene for deres egen skyld, så dere ikke møter ekstra motstand. Det er vanskelig nok for de som følger systemet til punkt og prikke å få være sammen her i Norge. Det eneste rådet jeg har er å først få han ut av landet, for deretter å med en gang gifte seg og begynne å jobbe for å være sammen. Dere må nok være tålmodige (men allikevel presse litt på og stå på sitt, være klar over rettighetene deres), for UDI bruker ekstra lang tid i saker som denne og håper at det blir slutt i mellomtiden.

Gjest Misa Trådstarter...
Skrevet
Hvorfor er alle så frekke? Ts har da ikke gjort noe galt, hun er jo bare glad i noen det er vanskelig å få vært sammen med og søker råd.

Selv ville jeg oppfordret han til å følge lovene for deres egen skyld, så dere ikke møter ekstra motstand. Det er vanskelig nok for de som følger systemet til punkt og prikke å få være sammen her i Norge. Det eneste rådet jeg har er å først få han ut av landet, for deretter å med en gang gifte seg og begynne å jobbe for å være sammen. Dere må nok være tålmodige (men allikevel presse litt på og stå på sitt, være klar over rettighetene deres), for UDI bruker ekstra lang tid i saker som denne og håper at det blir slutt i mellomtiden.

Ja det blir nok ikke slutt for vi ønsker begge å stifte familie, jobbe og kjøpe leilighet etterhvert. Han har ikke bodd lenge nok I Frankrike for å søke EØS medlemskap.

Jeg vet at mange ser ned på meg her og at det er vanskelig å forstå min frustrasjon og hva vi må gjennom. Det er flere enn meg som har samme problem.

Vi skal få tak i en god advokat så håper jeg vi finner en levelig løsning.

Å gifte seg for opphold virker for meg så teit. Å bli gravid for oppholdstillatelse er heller ikke så lurt. Jeg vil jo ha barn, men sammen med med han i samme land.

Han er ikke asylsøker og vil faktisk betale skatt, han sier at å jobbe svart er ikke noe liv.

Synd at folk som vil jobbe i et land og har alle mulige intensjoner ikke har flere muligheter for å søke om å bli her.

Jeg tjener ikke nok fordi jeg utdanner meg mens jeg jobber. så det er litt vanskelig nå.

Dere kan mene hva dere vil folkens.

Skrevet
Jeg tjener ikke nok fordi jeg utdanner meg mens jeg jobber. så det er litt vanskelig nå.

Men da er det jo et midlertidig problem; når du er ferdig utdannet tjener du vel nok til at det ordner seg? :)

Skrevet
Hvorfor er alle så frekke?

Jeg lurer faktisk på det samme. Nesten som jeg får en viss mistanke om hvorfor. For hva ellers skulle det være når man ser man ser hvordan enkelte her svarer.

Skrevet
Jeg lurer faktisk på det samme. Nesten som jeg får en viss mistanke om hvorfor. For hva ellers skulle det være når man ser man ser hvordan enkelte her svarer.

En del av oss synes vel det begynner å bli i overkant mange "berikelser" i dette landet, tenker jeg.

Skrevet
En del av oss synes vel det begynner å bli i overkant mange "berikelser" i dette landet, tenker jeg.

Ingen grunn til å rakke ned på de som faktisk prøver å bidra til samfunnet og har gode intensjoner.

Om man blir respektert så er det også viktig å respektere andre. Hudfarge eller hvor du kommer fra har ikke noe å si. De som er kriminelle og gjør ulovlige handlinger, som samt er fra andre land burde ikke få frem fordommer mot alle utenlandske.

Vi kan ikke la fordommene styre. Synd at en person som vil jobbe, betale skatt og samtidig bryr seg med å lære norsk ikke kan være her. Mange fra f.eks Pakistan har barn som er født her, men de snakker ikke norsk..........

Skrevet
Jeg skjønner at dette er en vanskelig situasjon, men på en måte er kanskje det beste at han drar tilbake. Saken er nemlig at slik dere lever nå har han ingen rettigheter. Det tærer på, og det gjør også usikkerheten rundt "tenk hvis han en dag blir tatt". Det er en uholdbar situasjon. En annen ting er at jo lenger han er her ulovelig, jo større er sjansen for at han vil få en straff av UDI senere. Det kan f.eks være at ikke får lov til å komme tilbake til Norge på 2 eller 5 år.

Det dere må gjøre er å søke familiegjenforening. Det kan man søke med ektefelle eller barn. Dere er ikke gift, og så lenge han er her ulovlig kan dere ikke gifte dere. Dere har ikke barn, og om du skulle bli gravid og søker familiegjenforening med felles barn er sjansen stor for at han uansett må dra ut av landet for å søke. Det er nemlig ikke bare bare å søke fam.gjenforening fra Norge. Og om de avviser det kan de også slenge på en straff for at han har vært her ulovelig, noe som betyr at dere kan i verste tilfelle få beskjed om at dere f.eks må vente 2 eller 5 år før han i det hele tatt kan søke.

Jeg tror den enkleste og raskeste muligheten for dere er at han drar tilbake til hjemlandet, og at dere gifter dere der. Da kan dere søke familiegjenforening som følge av at dere er gift. Om du tjener for lite må du heller prøve å jobbe mer så du oppfyller kravet. Om han søker med felles barn ser de bort i fra underholdskravet, men, og det er et stort MEN, jeg ville ikke gamblet på å få barn for at han skal få opphold. Jeg vet om felre par med barn hvor vedkommende allikevel ikke får opphold på det grunnlaget alene. Spesielt om det søkes fra Norge, så skjer det ofte at de krever utreise for å behandle saken. Er du villig til å gå gravid alene? Føde alene? Være alenemor? Se barnet ditt vokse opp uten å kjenne far? Det er ikke bare bare å reise til Afrika med et lite barn heller.. Om man blir gravid må man jo bare tilpasse seg, men jeg ville ikke planlagt noe slik. Sjansen for at det ikke går slik dere vil, og at dere havner i en situasjon som er enda mer frustrerende er for stor. Spesielt når han er her ulovlig.

Nå virker jeg sikkert som ei kjip ku, men jeg har forståelse for hvordan dere har det. Min samboer er heller ikke norsk. Men saken er at den brutale sannheten er at det hjelper ikke om han er koselig og grei, å være her ulovelig skaper en masse problemer for dere. Jeg ville satset på å følge reglene til UDI så godt det lar seg gjøre så lenge det bare er dere to. Dere er voksne mennesker, det er verre når det er barn involvert. Å følge reglene og rutinene til UDI innebærer at ting blir vanskelig og vondt nå, men dere vil vinne på det i lengden.

Lykke til, om du trenger råd og tips vil jeg anbefale http://www.freeforum101.com/kulturkollisjo...kulturkollisjon . Der er det mange med arfaring med UDI.

Signerer denne - vært i lignende situasjon selv, min mann reiste tilbake til sitt hjemland, vi giftet oss og søkte familiegjenforening. Hele prosessen fra han reiste ut av Norge til han var tilbake tok 1 1/2 år, men han hadde ikke oppholdt seg ulovlig i Norge, reiste hjem da han fikk endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse. Når man har oppholdt seg ulovlig i landet får man et innreiseforbud på 2 år. Hadde en veldig dyktig advokat som også støttet denne måten å gjøre det på. Drøyer dere for lenge med advokater/venting risikerer dere at det blir enda mer komplisert og vanskelig for dere. Dessverre er bare reglene sånn, det hjelper ikke hvor snill og grei og flink kjæresten din måtte være, UDI har sitt regelverk og sånn er det. Det absolutt beste er å følge boka og unngå snarveier, det blir det bare rot av. For all del ikke bring et barn inn i i denne situasjonen, det blir altfor uansvarlig overfor barnet....

Gjest Hilde 23
Skrevet

Er gravid med en asylsøker. Han ble sendt ut av landet og jeg kommer sikkert til å bli alenemor i fremtiden.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...