Gå til innhold

Jeg vil ha en kjæreste...


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest jeg er 32 år singel heter anders
ditto - har aldri spilt noe spill, har ikke hatt noe problem med å få kjæreste. Med mindre dere regner det å fortsette med sitt eget liv i tillegg til å være på flørteren...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest LilleMy_30år

Hei!

Jeg må bare si, at jeg jeg følte et øyeblikk at det var jeg selv som hadde skrevet det innlegget. Det er ikke noe lett! Når man står midt oppi det, er singel på 25-30 år og føler at alle vennene er etablert med barn, så virker det ganske håpløst. MEN - lev livet ditt som vanlig, jobb, trene, treff venner - en dag er han der. Nå er jeg 30 år og har datet en del oppgjennom, og jeg vil faktisk konkludere med at når du terffer en gutt du vikrelig går overens med, vil helt vanlig oppførsel fungerer utmerket - sosialt spill og "hard to get" er bare noe tull. Lykke til TS!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:fnise:

Spill? Ærlig talt... hvis ikke fyren liker meg som jeg er, så trenger jeg ham ikke. Jeg har vel hatt relativt stor flaks med kjærester/dates, men aldri i livet om jeg har spilt noe spill. Hender riktignok at jeg flørter, kommer med fysiske kjærtegn etc., men jeg er veldig åpen og ærlig på hva jeg vil ha, og forventer, fra begynnelsen av. Nå har jeg riktignok datet mest seriøse og oppegående typer, og har fått høre at de liker jenter med attitude.

Jeg mener at hvis det skal være grobunn for et solid forhold, så får han jaggu like meg som jeg er. Hvis ikke, kan det bare være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg er desperat? Nei jeg tror nok ikke det for da hadde jeg vel grepet enhver sjanse til mulig forhold ukritisk. Men det er klart når jeg finner noen jeg liker vil jeg jo gjerne at det skal bli noe mer. Men er absolutt ikke klar for noe giftemål og barn på lang tid.

Og jeg skulle gjerne ha unngått dette spillet, men det har jo vist seg å ikke fungere så bra :)

Du er i slutten av 20-årene og du vil ikke ha barn på lang tid? For meg høres det ut som minst 6-7 år, gjerne 10... Vil du virkelig ha barn i 40-åra? Barnet kommer til å ha ei mor på nesten 60 år før han/hun er ferdig med videregående...

Men denne diskusjonen om hvorvidt kvinner skal vente til de er 35++ før de får barn har jeg hatt før. Har vi forskjellige synspunkter her blir vi bare ikke enig ;) Omtrent som å få Siv Jensen til å stemme Høyre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er i slutten av 20-årene og du vil ikke ha barn på lang tid? For meg høres det ut som minst 6-7 år, gjerne 10... Vil du virkelig ha barn i 40-åra? Barnet kommer til å ha ei mor på nesten 60 år før han/hun er ferdig med videregående...

Men denne diskusjonen om hvorvidt kvinner skal vente til de er 35++ før de får barn har jeg hatt før. Har vi forskjellige synspunkter her blir vi bare ikke enig ;) Omtrent som å få Siv Jensen til å stemme Høyre...

Tenkte å vente til jeg er minst 45 ja, er ikke det normalt da?? :) Neida , jeg er 28 og med lang tid mener jeg vel en tre-fire år, forutsatt at jeg finner en jeg vil ha et forhold og barn med. Jeg ønsker i allefall å ha et forhold i et par år før det er aktuelt med barn, synes det er en smule forhasta å planlegge barn veldig tidlig i forholdet, jeg vil jo være sikker på at forholdet er stabilt og seriøst før vi eventuelt tar det videre til barn og giftemål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg må bare si, at jeg jeg følte et øyeblikk at det var jeg selv som hadde skrevet det innlegget. Det er ikke noe lett! Når man står midt oppi det, er singel på 25-30 år og føler at alle vennene er etablert med barn, så virker det ganske håpløst. MEN - lev livet ditt som vanlig, jobb, trene, treff venner - en dag er han der. Nå er jeg 30 år og har datet en del oppgjennom, og jeg vil faktisk konkludere med at når du terffer en gutt du vikrelig går overens med, vil helt vanlig oppførsel fungerer utmerket - sosialt spill og "hard to get" er bare noe tull. Lykke til TS!

Takk for oppmuntringen :) Godt å høre at det er flere som føler det sånn til tider. Vi får bare beholde troen på at den rette dukker opp før eller siden - helst før :) og at det ordner seg for snille jenter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for oppmuntringen :) Godt å høre at det er flere som føler det sånn til tider. Vi får bare beholde troen på at den rette dukker opp før eller siden - helst før :) og at det ordner seg for snille jenter :)

Gutter som ikke vil ha snille jenter må være blåst i hue.

Og dem trenger du uansett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når gutter mister interessen etter å ha fått "napp" så skyldes det vel gjerne at det var nettop "gutter" og ikke modne menn som var klar for forhold.

Har gjort litt underøkelser og lest profiler på menn som søker kvinner på nett. To ting gikk igjen de ønsket ikke drama queens eller games, og sa klart ifra om det.

Endret av rexx1974
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_fix_*
Flott da! Der har jeg nok gått på en smell ved siste anledning :) Men når jeg først blir interessert i en person synes jeg det er vanskelig å holde tilbake og late som jeg ikke er interessert og gjøre meg utilgjengelig. Men, må vel bare lære at det er sånn gutta vil ha det, kjøpe meg en selvhjelpsbok om dating og begynne å spille spillet som skal spilles... Skal ikke være så lett dette nei...

Jeg skjønner ikke helt dette, og jeg skjønner det meste.

Det finnes en fin linje mellom det å være interessert og vise det, og det å være needy og for pågående. Hvis dem skremmes bort ved at du viser vanlig interesse, må jeg desverre si, at de har tatt et valg om at du ikke er den riktige for dem. Det må du bare respektere, og dette hadde ikke vært noe annerledes om du hadde spilt "hard to get". For vil du ha en type du må spille for resten av livet? Det er der alle disse "spille" damene havner. I "hard to get" hælvette. lol.

For min del synes jeg damer går rundt grøten litt for mye. Men jeg skjønner at en del er redd for å trenge seg på.

Istedet for å spille dette spillet du snakker om, kansje du bør ta et lite dypdykk i deg selv, og finne ut av hva du gjør feil. Det har alle andre "voksne" mennesker gjort.

To feil gjør ikke rett vettu:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_fix_*
Takk for oppmuntringen :) Godt å høre at det er flere som føler det sånn til tider. Vi får bare beholde troen på at den rette dukker opp før eller siden - helst før :) og at det ordner seg for snille jenter :)

Det ordner seg alltid for snille jenter.

Gutter derimot?

Ordner seg vel alltid for dem og. Bare tar litt lenger tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Har ofte opplevd å bli overøst med komplimenter og nærmest opphøyet til drømmejenta, men etter den første fasen hvor guttene jobber intenst for å få meg interessert dabber det gjerne av når jeg involverer meg mer og viser sterkere at jeg er interessert i noe mer. Virker da som de bare har prøvd og bevise at de kan få meg, og så er på en måte jakten over. Så sitter jeg der da og lurer på hva som egentlig skjedde.

Sist jeg leste denne tråden så kjente jeg igjen litt. Etter å ha hatt en måned med noen herlige møter med en mann kjenner jeg igjen mye. For jeg gikk ut døren hans for en uke siden og han gikk fra å være glad for å høre fra meg til å ikke svare hverken på sms eller ringing. Det var alle signaler på at han virkelig ønsket å bli kjent med MEG men de signalene var visst helt feil. Det skjønte jeg jo her forleden søndag da jeg fikk en sms hvor han skrev han hadde besøk av den og den og den og i en bisetning.....forresten....det er noe som skurrer...tenkeboksen.......... Æh?? Det skal sies, en time før forsøkte jeg å nå han på telefon for å spørre når han kom innom dagen etter...hvorpå han ikke svarte. Nå er det over og her sitter jeg og føler meg som en liten oppvaskklut. For jeg fikk selvfølgelig etterhvert følelser og ga tydelig inntrykk om at jeg ønsket å bli "bedre kjent"... Han ønsket seg en kjæreste han. Det gjorde jeg også.

Men så var jakten over og jeg satt i garnet og jegeren reiste uten å ta med byttet.

Jeg orker ikke gå rundt og være kostbar, gjøre meg mystisk og utilgjengelig i flere måneder!

Jo, noe mer må det selvfølgelig være, men undervurder ikke vennskap. Det er ekstremt viktig i et forhold også - sammen med en masse andre egenskaper som skal finnes der. Følelser kan forøvrig også vokse over tid.

Her har jeg ett spørsmål ref. egen nært forestående opplevelse:

Man treffer en person man ikke umiddelbart faller pladask for men etterhvert finner man ut at man har endel felles preferanser. Kjemien er veldig god, praten går lett om alt og ingenting. Man har samme humor, man slapper av i hverandres selskap, ting flyter naturlig og man ganske enkelt koser seg sammen. Dette gjør at etterhvert kjenner man denne gode nysgjerrigheten som gjør at man vil bli bedre kjent, man vil finne ut mer om dette. Den stormende forelskelsen er ikke der (det er noen år siden ungdomsskolen...) men den gode følelsen av noe godt er definitivt tilstede og det som gjør at ett forhold faktisk kan utvikle seg er der.

Så sier vedkommende at den pladaskfølelsen ikke var der og dermed så ville dette aldri kunne vare selv om han satte utrolig pris på meg og til og med uttrykte at det hadde vært en herlig tid.

Min alder? 34.... Hans alder? 39.

....

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Her har jeg ett spørsmål ref. egen nært forestående opplevelse:

Man treffer en person man ikke umiddelbart faller pladask for men etterhvert finner man ut at man har endel felles preferanser. Kjemien er veldig god, praten går lett om alt og ingenting. Man har samme humor, man slapper av i hverandres selskap, ting flyter naturlig og man ganske enkelt koser seg sammen. Dette gjør at etterhvert kjenner man denne gode nysgjerrigheten som gjør at man vil bli bedre kjent, man vil finne ut mer om dette. Den stormende forelskelsen er ikke der (det er noen år siden ungdomsskolen...) men den gode følelsen av noe godt er definitivt tilstede og det som gjør at ett forhold faktisk kan utvikle seg er der.

Så sier vedkommende at den pladaskfølelsen ikke var der og dermed så ville dette aldri kunne vare selv om han satte utrolig pris på meg og til og med uttrykte at det hadde vært en herlig tid.

Min alder? 34.... Hans alder? 39.

....

:(

Kanskje glemte du å stille ham noen viktige spørsmål om hva han ønsket før det var for sent...?? Vanskelig å forutse dersom svaret var overbevisende positivt, eller bare litt flytende... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kanskje glemte du å stille ham noen viktige spørsmål om hva han ønsket før det var for sent...?? Vanskelig å forutse dersom svaret var overbevisende positivt, eller bare litt flytende... :-)

Denne gjorde jeg ett tappert forsøk på å sitere men det fallt fullstendig i grus.

Forresten... tiden har jo gått siden da og vi har vel mer kontakt enn noen gang - på vennskapelig basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne gjorde jeg ett tappert forsøk på å sitere men det fallt fullstendig i grus.

Forresten... tiden har jo gått siden da og vi har vel mer kontakt enn noen gang - på vennskapelig basis.

Måtte lykken stå deg bedre bi neste gang da, vet du!! :-)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...