Er jeg alene om dette?

[Gjest Helt_Lost]

Jeg er en 27 år gammel jente som lurer på om det kan være noe galt med meg? Jeg har store problemer med å huske datoer og hendelser og tidspunkt og steder/retninger.

F.eks min mors og mine 2 brødres bursdag, de husker jeg aldri når er, og heller aldri alderen deres, ikke alder til faren min heller.

Årstall på hendelser i livet mitt husker jeg heller aldri, f.eks så husker jeg ikke hvor lenge jeg har bodd her jeg bor nå, eller hvor lenge jeg har bodd i denne byen.. Men sjekker jeg leiekontrakten så får jeg vite det, men jeg får det aldri til å sitte. Da må jeg pugge det lenge, til og med da glemmer jeg etter en stund..

Jeg surrer forferdelig mye med hvilken dag det er, og har store problemer med å huske datoer og til og med måneden vi er i, til vanlig. Men årstallet virker som at sitter bra i hodet mitt.

Jeg har null styring på økonomien min, tall og penger har jeg problemer med å håndtere bra, jeg har aldri styring på regningene mine og får aldri til system på dem, alt er bare rot.

Sprø meg ikke når jeg kom hjem istad, eller når jeg dro hjemmefra igår, for det husker jeg aldri.

Jeg vet ikke hva som er galt med meg Det er så flaut og forferdelig slitsomt mentalt. flaks jeg husker at jeg er 27 år ihvertfall.. enn så lenge

Noen som har tips? Eller som kjenner seg igjen litt ihvertfall? uff..

[Gjest Helt_Lost]

Ps. Jeg har bodd en lang stund i denne byen og kjørt samme vei mange mange mange ganger i smågatene her, men fortsatt trenger jeg veiledning fra venninna mi hvor jeg skal svinge dit og dit når vi skal til det samme stedet.. Jeg føler meg så dum og det er så flaut. Jeg får det ikke til å sitte..

[*melis*]

Jeg er en 27 år gammel jente som lurer på om det kan være noe galt med meg? Jeg har store problemer med å huske datoer og hendelser og tidspunkt og steder/retninger.

F.eks min mors og mine 2 brødres bursdag, de husker jeg aldri når er, og heller aldri alderen deres, ikke alder til faren min heller.

Årstall på hendelser i livet mitt husker jeg heller aldri, f.eks så husker jeg ikke hvor lenge jeg har bodd her jeg bor nå, eller hvor lenge jeg har bodd i denne byen.. Men sjekker jeg leiekontrakten så får jeg vite det, men jeg får det aldri til å sitte. Da må jeg pugge det lenge, til og med da glemmer jeg etter en stund..

Jeg surrer forferdelig mye med hvilken dag det er, og har store problemer med å huske datoer og til og med måneden vi er i, til vanlig. Men årstallet virker som at sitter bra i hodet mitt.

Jeg har null styring på økonomien min, tall og penger har jeg problemer med å håndtere bra, jeg har aldri styring på regningene mine og får aldri til system på dem, alt er bare rot.

Sprø meg ikke når jeg kom hjem istad, eller når jeg dro hjemmefra igår, for det husker jeg aldri.

Jeg vet ikke hva som er galt med meg Det er så flaut og forferdelig slitsomt mentalt. flaks jeg husker at jeg er 27 år ihvertfall.. enn så lenge

Noen som har tips? Eller som kjenner seg igjen litt ihvertfall? uff..

Har du snakket med en lege om dette? Tror nok jeg ville startet med det, for dette høres ganske slitsomt og ikke helt normalt ut. Har du alltid hatt det sånn eller er det noe som har kommet etterhvert?

[LukaFrost]

Jeg tror du bør ta en tur til legen.

[Gjest Gjest]

Talldysleksi kanskje? Det er det samme som "vanlig" dysleksi, bare at det dreier seg om tall. For det høres jo ut som det stort sett er tall og nummer du sliter med.

[Gjest Gjest]

Står litt om det her: http://no.wikipedia.org/wiki/Dyskalkuli

[Gjest strykebrett]

Dyskalkuli var et første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt også. Du bør snakke med legen din eller studiested for å få hjelp til å takle dette. Det finnes hjelp å få, og du er ikke noe dummere enn andre i alle fall

[Gjest Helt_Lost]

Wow, kansjke det ligger noe i det dyskalkuli greiene? Tanken har slått meg, men jeg har aldri lest om det for det eneste jeg visste var at det fantes en dysleksi for tall, men ante ikke at det gjaldt utenfor matteboka å gjøre, trodde det egentlig handlet om at tallene danset og stokket seg om for den som har dyskalkuli, men nå leste jeg jo at det handler om mer!

Håper jeg finner mer å lese om det, for det sto ikke så mye på wikipedia uheldigvis..

JEg synes det er så flaut å si til legen de problemene jeg har, for det er jo sikkert ikek noe han har hørt om veldig ofte.. Jeg høres ut som en skrulling der jeg sitter og sier at jeg ikke husker min egen mors bursdag eller alder engang..

Jeg har tenkt litt, kansjke grunnen til at jeg husker årstallet så godt er at det varer et helt år uten at det forandrer seg, og at tallet 2009 dukker opp kontinuerlig hele tiden overalt. Det må være eneste grunnen tror jeg!

melis: jeg tror jeg alltid har hatt det sånn.. Det komiske er at jeg ikke husker om jeg alltid har hatt det sånn.. haha, nå måtte jeg faktisk le litt høyt her for meg selv. Selvom jeg nå egentlig har det vondt pga. dette. Har aldri snakket ut om dette, for jeg har ikke klart å sette ord på det på en måte..

På daværende tidspunkt, dvs. i selve hendelsen, så er jeg med på det som skjer og er aktivt involvert både mentalt og fysisk. Men så fort jeg fjerner meg fra den situasjonen og det går en time foreksempel, ja da har jeg mistet begrep om når den forrige hendelsen skjedde, og dato, tidspunkt, ukedag, rekkefølge av hendelser i løpet av den dagen er også komplett umulig for meg.

La oss si at på lørdag så drar jeg i butikken kl.08.00, kjører hjem, lager meg frokost, ser på tv i to timer, går i dusjen, drar til en venninne og besøker henne. Vi drar ned til byen og handler, vi møter noen som vi hilser på og snakker med, og så drar vi hjem.

Når jeg da kommer hjem kl.16.00, så begynner jeg allerede å glemme rekkefølger på hva vi gjorde i løpet av dagen, og klokkelsettene er for lengst borte.. (Ikke at jeg går igjennom dagen oppi hodet mitt, men bare sånn eksempelvis, jeg tenker ikek over det, det bare skjer.. Det forsvinner!)

Om du spør meg neste dag, "hva gjorde dere igår?" Ja, da begynner jeg å få problemer. Jeg vet selvsagt jeg var i byen og jeg vet selvsagt med hvem, men jeg har ikke snøring på klokkeslettet vi var i byen og klokkeslettet vi traff de kjente vi hilste på. Jeg kan klare å huske hva jeg spiste til frokost, men ikke når, ikke cirka engang! Jeg kunne gjerne sagt at jeg var i butikken kl.11.00 liksom.. Jeg har ikke peiling!!

Går det 2 dager, ja da er definitivt datoen og ukedagen for byturen borte..

For å si det sånn, jeg er ikke et troverdig vitne i en rettsak, uansett hvor mye jeg hadde forsøkt å hjelpe til. Klarer ikke..

[Gjest Helt_Lost]

Eneste årstallet jeg husker som tall i livet mitt, var det årstallet min bror døde, og jeg husker også hvor gammel han var da han døde, men jeg husker ikke ukedagen eller datoen. Jeg tror at jeg husker årstallet for at folk har snakket om hendelsen i etterkant og at de da har nevnt årstallet flere ganger.. Og at de da også har nevnt alderen hans da han døde.

Så gjentagelser hjelper på husken min. Men da skal det være gjentagelser over lang tid.

Jeg husker alle tall pin koder, sikkert fordi jeg slår dem inn så ofte!

[Gjest Ikke_lenger_Lost]

Ja, nå har jeg lest mer om dyskalkuli og jeg er ganske så sikker på at det er det jeg har!Endelig falt brikkene på plass!! Tusen takk for at det ble nevnt her i tråden!!

Men en ting som er vanskelig, er at jeg skrev det på sms til venninna mi nå at jeg var 99,99% sikekr på at jeg hadde dyskalkuli, og da sa skrev hun at jeg sikker tbare hadde litt dårlig hukommelse og at det er mange som ikke husket alderen på familie f.eks. Og at hun selv ikke gjorde det,men at det ikke betydde at det var dyskalkuli av den grunn. Hun skrev hun var så skeptisk ti å finne diagnoser på nettet og at hun ikke trodde på hva som sto der.

Hun ødela totalt gleden min ved å endelig finne ut hva jeg sliter med, hun undervirderer så sterkt min evne til å tenke selv og jeg skjønner jo selv at om jeg kun hadde kjent meg igjen i 2-3 punkter at jeg da ikke nødvendigvis trengte å ha det!

Men disse tingene jeg skrev i førstepost som jeg ikke vosste hva var, det er ting som de andre dyskalkulikerne sliter med, og det er jo ganske spesifikt synes jeg! Så hvordan skal jeg takle en ganske skeptisk venninne som forslo psykolog til meg fordi hun mener jeg har blitt helt rar og gal.

Ps. for 4 mnd siden så datt jeg over en råveganer informasjons side, og valge der og da og bli råveganer, og hun er totalt imot det og mener jeg har klikka og at jeg er syk i hodet som ikke spiser "vanlig mat lenger" Så det at jeg har forandret matstil totalt og imot hennes tro om hva som er sunt og bra, så tror hun nå også at jeg har funnet enda en rar ting på nettet som gjør meg enda sykere i huet i hennes øyne..

Jeg føler meg så totalt misforstått og syk i hue. Ingen rundt meg støtter meg på den nye råveganer-livsstilen min og derfor føler jeg meg så alene og at de andre mener jeg har blitt syk i hodet og hjernevaska. Derfor mener f.eks min venninne nå at jeg har blitt enda mer hjernevaska pga dette dyskalkuli greiene. OG hun skrev etter jeg hadde skrevet hva det innebar i hovedtrekk : "jeg også har det sånn men jeg tenker ikke så mye over det" men jeg vet at hun ikke sliter på langt nær så mye som jeg gjør med dette, og det var bare en måte å børste det vekk på som om dette var vanlig.

Jeg kjenner meg meget urespektert og irritert ovenfor hennes totale mangel på støtte til meg. Men nå er jeg subjektiv, hvordan ser denne saken ut fra et objektivt og nøytralt sett dra dere?

[Gjest Chiffon]

Jeg synes du skal heve deg over hva venninna de sier, så printer du ut innleggene du har skrevet her og viser legen. Hva hun mener eller sier har ingen annen praktisk betydning for deg en at det er irriterende. Det er du og legen som sammen finner ut hva som er galt og setter en diagnose.

[Gjest Ikke_lenger_Lost]

Ja, jeg er bare så lei av den skeptiske tvilen over det jeg sier hele tida ang. mate og kostholdet mitt og nå dette. Vet ikke hvordan jeg skal takle kommentarer som kommer.. Har en vedvarende irritert skuffet såret sint følelse i meg hele tiden nå, som jegikke hadde før jeg begynte å spise annerledes. JEg prøver å fokusere på at de skal få ha sin mening og at det er greit, men når hun hele tiden slenger dritt om måten jeg lever på og hver gang det er mat inni bildet, så bir jeg målløs og stum fordi jeg hater konfrontasjoner.

Vet ikke hvordan jeg skal begynne å snakke med legen om dette engang. "jeg tror jeg har dyskalkuli?" Er det en måte å si det på? eller burdte jeg la vær å sette navn på diagnosen?

[Gjest Vettel]

Be om hevisning til PPT, de kan utrede deg for dyskalkuli ohg hjelpe deg i å innarbeide metoder/vaner som kan hjelpe deg i hverdagen.

Typiske tegn er jo akkurat som du beskriver! Problemer med å orientere seg i rom (rom-følelse, stedssans, lokalisere ting, etc), vansker med å huske tall, greie enkle mattestykker, etc etc.. Men dette har du jo lest om selv.

Ikke bry deg om venninna din, slik du beskriver så tyder det myye på at det er mer enn normal glemsomhet.

Lykke til!

[Gjest Ikke_lenger_Lost]

Nå ble det 2 ting p åen gang her ser jeg, men bare for å gi et innblikk i hvorfor det går inn p meg at hun reagerte på denne måten, fordi hun har allerede holdt på i 4 mnd om kostholdet mitt, og nå blir det dette. Jeg har bare lyst til å holde meg for øra men det blir vanskelig..

[Gjest Gjest]

http:dyskalkuli.net

Velkommen i klubben!

[Gjest Gjest]

Jadda.... http://www.dyskalkuli.net

[Gjest Gjest]

Om du spør meg neste dag, "hva gjorde dere igår?" Ja, da begynner jeg å få problemer. Jeg vet selvsagt jeg var i byen og jeg vet selvsagt med hvem, men jeg har ikke snøring på klokkeslettet vi var i byen og klokkeslettet vi traff de kjente vi hilste på. Jeg kan klare å huske hva jeg spiste til frokost, men ikke når, ikke cirka engang! Jeg kunne gjerne sagt at jeg var i butikken kl.11.00 liksom.. Jeg har ikke peiling!!

Tror ikke du skal deppe over akkurat dette. Jeg husker alltid datoer og veiretninger, men klokkeslett for når ting skjedde husker jeg aldri. Grunnen er vel at dette er informasjon vi mest sannsynlig ikke har bruk for senere.

Når det gjelder kjørebeskrivelser så kan du kjøpe en gps. Det er ikke dyrt. Bare pass på å kjøp en med alle kartene innstallert slik at du ikke trenger å betale for disse senere.

Du kan også prøve å trene opp hukommelsen din.

Ikke bry deg om hva venninnen din sier.

Når det gjelder spisevanene dine må du være veldig nøye med at du får nok av alle vitaminene og stoffene du trenger. Vet om flere som har måttet begynne å spise kjøtt igjen fordi de ikke klarte å få i seg nok av alle viktige stoffer.

[Gjest Gjest]

Tror ikke du skal deppe over akkurat dette. Jeg husker alltid datoer og veiretninger, men klokkeslett for når ting skjedde husker jeg aldri. Grunnen er vel at dette er informasjon vi mest sannsynlig ikke har bruk for senere.

Mente at jeg husker alltid viktige datoer som fødselsdatoer og slikt. Andre datoer ser jeg ikke noe poeng i å huske.