lilla91 Skrevet 13. august 2009 #1 Del Skrevet 13. august 2009 Hvor mener dere grensa går mellom en "vanlig" (selv om også denne definisjonen er svært vid) og en selvsentrert person? Da tenker jeg først og fremst på å snakke om seg selv og ville ha oppmerksomhet. Når snakker en person så mye om seg selv at han i dine øyne blir egoistisk og selvsentrert? Hver gang jeg sier noe om megselv, er det en stemme inni meg som sier "egoo, egoo", og jeg merker at jeg veldig ofte noterer meg (uten å kommentere dette) at de fleste personer snakker veldig mye om seg selv. Men finnes det egentlig en grense eller noen normer gjeldende dette? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 13. august 2009 #2 Del Skrevet 13. august 2009 Som Dalai Lama (ikke ordrett) sa da han ble spurt om han så på seg selv som en spesielt viktig person: Ja, føler ikke alle seg som senter i universet, sett fra sitt eget ståsted? Både du og jeg gjør jo det Selv om vi kan føle at universet motarbeider oss på mange måter og at vi ikke lykkes, eller vi kan føle oss priviligerte og mer spesielle enn andre. Tror det gjelder de aller, aller fleste... Det er også mange måter å være spesielt selvsentrert på, uten at man nødvendigvis snakker så mye. Jeg tenker på det mer i form av den "energien" man trenger til seg selv, uten å gi noe tilbake. F eks når man ofte velger en offerrolle, er negativ, ikke lytter/er oppmerksom eller interessert i andres behov osv. Tror ikke det finnes noen fasit på hvor grensa går, det er bare noe man kjenner... Og en person som tar mye plass ovenfor én trenger ikke gjøre det ovenfor en annen, dersom den andre hevder seg selv og setter grenser på en annen måte. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cannavaro Skrevet 13. august 2009 #3 Del Skrevet 13. august 2009 Som du sier : en vid definisjon egentlig. Betydningen ego kan nesten også brukes. Rett oversatt er det vel "deg selv i sentrum" og sier vel sitt. I kommunikasjonsform mellom mennesker så merker man klart dette på personer som er opptatt av seg selv, snakker om seg selv, utgir/utleverer seg selv i stor grad da. Dersom vedkommende i en normal samtale hele tiden vender tilbake til ordformen : jeg så er det jo klare anspor av selvsentrering. Dersom man er flinkere i retorikk, gi spørsmål og være mer utspørrende og skaffe informasjon om den/de man prater med så er man kanskje på mer normalnivå. I kommunikasjon og væremåte merker man fort om vedkommende er selvsentrert eller ikke. Du kan merke om noen "stjeler" ufortjent din energi ved å opptre på den måten f.eks. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå