Og så kom tomhetsfølelsen

[Gjest Jente_28]

Jeg er i slutten av 20-årene og kjøpte i dag min første leilighet... alene.

Hele prosessen med å gå på visninger og delta i budrunder har vært veldig oppslukende. Plutselig var leiligheten kjøpt - og med det kom tomhetsfølelsen.

Jeg sitter på et GANSKE stort lån alene. Redd for å føle meg ekstra ensom i den store leiligheten min. Har liksom alltid tenkt at "når jeg kommer meg ut av denne lille rotterier-hybelen min og inn i mitt eget, vil alt bli bedre". Men så var leiligheten kjøpt og jeg kjenner på en større tomhetsfølelse enn noensinne.

Noen som kjenner seg igjen?

[Leonaen]

Hei

Kjenner meg litt igjen ja.Men tenk på hvor deilig det er å ha sitt eget og hvor bra det er at det er noe du har fått til helt alene :) Priceless!

[Gjest brutal_mann]

Har ikke råd til å kjøpe noe alene, så jeg savner den tomhetsfølelsen. Er ikke no sjekketriks å dra damer hjem til kjellerleilightene serru...

Tomheten du føler re savnet etter noen å dele livet med rett og slett. Du har brukt jakten på eget sted å bo som en distraksjon i forhold til hva som innerst inne plager deg. Nemlig det å være singel. Så nå sitter du der uten noe å distrahere deg med. Så hva gjør du nå? Finner en ny distraksjon eler en partner? Begge deler hjelper.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Jeg må vel også innrømme at jeg begynte å glede meg til å flyttet ut allerede da jeg flyttet inn - fordi jeg visste at den dagen jeg flyttet ut ville det være fordi jeg hadde funnet en å dele livet med.

Det tok 8 år, men da jeg flyttet var det for å bo sammen med han som i dag er mannen min.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har det sånn selv. I det leiligheten min var klar og ferdig innredet følte jeg også en tomhetsfølelse/uro. For å slippe den følelesen finner jeg stadig på nye ting som må ordnes, bare jeg går meg ny jobb, bare jeg får meg større leilighet, bare jeg får meg mer klær osv så blir ting bra. Jeg shopper, fester og trener for å distrahere meg selv.

[Inx]

Jeg er i slutten av 20-årene og kjøpte i dag min første leilighet... alene.

Hele prosessen med å gå på visninger og delta i budrunder har vært veldig oppslukende. Plutselig var leiligheten kjøpt - og med det kom tomhetsfølelsen.

Jeg sitter på et GANSKE stort lån alene. Redd for å føle meg ekstra ensom i den store leiligheten min. Har liksom alltid tenkt at "når jeg kommer meg ut av denne lille rotterier-hybelen min og inn i mitt eget, vil alt bli bedre". Men så var leiligheten kjøpt og jeg kjenner på en større tomhetsfølelse enn noensinne.

Noen som kjenner seg igjen?

Som et stort bur?... Det kan jo være sånn, spesielt om det er mye du må gjøre i den. Oppussing er ikke så gøy alene.

[Gjest brutal_mann]

Jeg har det sånn selv. I det leiligheten min var klar og ferdig innredet følte jeg også en tomhetsfølelse/uro. For å slippe den følelesen finner jeg stadig på nye ting som må ordnes, bare jeg går meg ny jobb, bare jeg får meg større leilighet, bare jeg får meg mer klær osv så blir ting bra. Jeg shopper, fester og trener for å distrahere meg selv.

Prøv å gi slipp på shopping og festing. De er ting som på sikt vil bidra til økt tomhetsfølelse. <- Seriøst ment (Noe en føler en må legge til siden en ikke akkuratt er perlevenner fra før av...)

Prøv å erstatte festingen og shoppingen med å skape ting. Sy, male, snekkre, skrive og alt annet som på et eller annet vis er kreativt. Ta noen fag, lær deg et språk. Hva som helst, bare det er et bidrag til egen utvikling.

[Gjest Gjest_Mette_*]

Kjære TS, jeg tror det du opplever er veldig vanlig, og at det går over.

Da jeg ble singel tidligere i år og flyttet for meg selv var det nesten uutholdelig å sitte alene på sofaen de første dagene. Tomheten og ensomhetsfølelsen krøp innpå meg og jeg tenkte, "jaja, nå har du fått det som du ville" men det føltes slett ikke bra. Mitt tips er å aktivisere deg; tren, gå turer og kanskje ikke minst inviter venner over på middag til din fine, nye leilighet! Jeg tror noen sosiale og hyggelig opplevelser i dine nye omgivelser kan gjøre at det føles mindre fremmed. Lykke til

[Gjest Stjernedryss]

Prøv å gi slipp på shopping og festing. De er ting som på sikt vil bidra til økt tomhetsfølelse. <- Seriøst ment (Noe en føler en må legge til siden en ikke akkuratt er perlevenner fra før av...)

Prøv å erstatte festingen og shoppingen med å skape ting. Sy, male, snekkre, skrive og alt annet som på et eller annet vis er kreativt. Ta noen fag, lær deg et språk. Hva som helst, bare det er et bidrag til egen utvikling.

De tingene der er sikkert interessante dersom man har noe man interesserer seg for. Jeg prøvde å male noen bilder her for en tid siden, og ble da som regel rastløs etter en halvtimes tid, og da blir det lagt bort og ikke tatt frem igjen på mange uker. Læring er jeg heller ikke noe spesielt glad i, er jo ferdig med bachelor for en liten stund siden og skal ta opp igjen noen fag, men det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til, mer noe jeg må pine meg gjennom.

Jeg vil ikke si shopping fører til økt tomhetsfølelse. Det blir mer som en form for meditasjon. Det er utrolig godt å kunne glemme tid og sted noen timer og bare fokusere på akkuratt det jeg driver med, i tillegg føler man seg jo bedre når man skal bruke klærne og ser ekstra fin ut, eller er det noe interiørgreier jeg har kjøpt kan jeg kose meg med å pynte opp i leiligheten etterpå.

Hvis man ser bort i fra alkoholen som kan gi en neddtur dagen derpå, så ser jeg ikke noe galt i festing. Søndagsdepresjonene kommer jo de helgene jeg ikke har drukket også. Det er å sosialisere seg med andre og glemme bekymringer en liten periode er jo veldig deilig, og det er jo det man bruker hele uka på å glede seg til.

Jeg skulle gjerne hatt en hobby, men det er ingen ting som klarer å fange interessen min, og holde på den. Har tenkt litt på om jeg burde fått meg barn snart, kanskje tomhetsfølelsen hadde blitt borte da?

[Gjest brutal_mann]

Jeg skulle gjerne hatt en hobby, men det er ingen ting som klarer å fange interessen min, og holde på den. Har tenkt litt på om jeg burde fått meg barn snart, kanskje tomhetsfølelsen hadde blitt borte da?

Her har du grunnen for at jeg ble født. (Jeg tuller ikke. Dette er nesten ordrett hva min mor har fortalt meg i alle år). Av respekt for barnet, la være.

Forøvrig kan jeg ikke anbefale annet enn å prøve nye ting på innfall. Helt til du finner noe som rett og slett intresserer deg. Bare husk å drite i om det er "riktig" eller "kul nok" interesse i forhold til dine venner og omgangskrets forøvrig. Det er for mange som ikke lever ut sine drømmer ene og alene fordi det ikke passer inn med hva som er akseptert i omgangskretsen.

[Gjest Stjernedryss]

Det er for mange som ikke lever ut sine drømmer ene og alene fordi det ikke passer inn med hva som er akseptert i omgangskretsen.

Det er i hvertfall ikke problemet mitt. Jeg bryr meg ikke om hva andre mener, jeg synes bare ikke hobbyer er noe morsomt. Jeg har prøvd ganske mange ting opp gjennom oppveksten og også i voksen alder, men jeg blir fort lei og hopper av.

[Gjest brutal_mann]

Det er i hvertfall ikke problemet mitt. Jeg bryr meg ikke om hva andre mener, jeg synes bare ikke hobbyer er noe morsomt. Jeg har prøvd ganske mange ting opp gjennom oppveksten og også i voksen alder, men jeg blir fort lei og hopper av.

To av oss! Men hobbyer trenger jo ikke være hobbyer av vanlig slag? Noen samler på frimerker, noen maler, noe går på jakt mens andre igjen lever seg inn blomstenes rike. Poenget er å finne aktiviteter som fører til at en må kommunisere med andre mennesker. Og da i på grunnlaget av felles interesser, mål og ønsker. Slik sett er hobby feil ord, jeg tror livsstil er bedre.

Shopping fungerer nok muligens slik, selv om jeg skal innrømme at jeg er uhyre skeptsik til en aktivitet jeg ser på som uhyre overfladisk. Men jeg ser klart hva triggerene er. Jeg er ikke bedre selv i min nåværende jakt på ny TV. En jakt som har vart i 8 måneder og sikkert vil vare i minst 8 måneder til... (Jeg vet hva jeg vil ha, men det er et helvete å finne det )

Kjernen for alle mennesker er å finne aktiviteter som vi gjør uten å føle det som en belastning på noe vis, men fullt og helt som en berikelse. Så er neste steg å finne en måte å innkludere andre mennsker i dette.

Uansett så håper jeg du er var på hva som trigger tomhetsfølelse, hva som triugger kortvarig lykke og hva som trigger positive følelser som varer. Så er det jo bare til å velge til og fra de respektive tingene

[Gjest Stjernedryss]

To av oss! Men hobbyer trenger jo ikke være hobbyer av vanlig slag? Noen samler på frimerker, noen maler, noe går på jakt mens andre igjen lever seg inn blomstenes rike. Poenget er å finne aktiviteter som fører til at en må kommunisere med andre mennesker. Og da i på grunnlaget av felles interesser, mål og ønsker. Slik sett er hobby feil ord, jeg tror livsstil er bedre.

Shopping fungerer nok muligens slik, selv om jeg skal innrømme at jeg er uhyre skeptsik til en aktivitet jeg ser på som uhyre overfladisk. Men jeg ser klart hva triggerene er. Jeg er ikke bedre selv i min nåværende jakt på ny TV. En jakt som har vart i 8 måneder og sikkert vil vare i minst 8 måneder til... (Jeg vet hva jeg vil ha, men det er et helvete å finne det )

Kjernen for alle mennesker er å finne aktiviteter som vi gjør uten å føle det som en belastning på noe vis, men fullt og helt som en berikelse. Så er neste steg å finne en måte å innkludere andre mennsker i dette.

Uansett så håper jeg du er var på hva som trigger tomhetsfølelse, hva som triugger kortvarig lykke og hva som trigger positive følelser som varer. Så er det jo bare til å velge til og fra de respektive tingene

Tja, ikke godt å si. Jeg har aldri opplevd å ha positive følelser som varer, så jeg har vel ikke prøvd det rette ennå. Alt er morsomt i starten, men så blir det kjedelig, tungt, og bare masete.

[Gjest brutal_mann]

Tja, ikke godt å si. Jeg har aldri opplevd å ha positive følelser som varer, så jeg har vel ikke prøvd det rette ennå. Alt er morsomt i starten, men så blir det kjedelig, tungt, og bare masete.

Hm... Enten har du prøvd for lite, eller på feil premisser. Eller så er det noe somligger enda dypere som en psykolog bør ta fatt i? Til og meg jeg har følt positive følelser over tid :klø: Uansett så er det ingen andre enn deg selv sombestemme når erfaringene dine skal skifte fra negative og likegyldige til positive og varige.

[Gjest Stjernedryss]

Hm... Enten har du prøvd for lite, eller på feil premisser. Eller så er det noe somligger enda dypere som en psykolog bør ta fatt i? Til og meg jeg har følt positive følelser over tid :klø: Uansett så er det ingen andre enn deg selv sombestemme når erfaringene dine skal skifte fra negative og likegyldige til positive og varige.

Jeg har prøvd psykolog, psykiater, medisiner, trening, jeg har prøvd å bestemme meg for å være blid, jeg har lest bøker om lykke, jeg har lest bøker om å tenke positivt, jeg har tenkt positivt osv, men alt faller tilbake i sitt samme gamle mønster.

Jeg har jo i grunn lært meg å leve med det ved å se på lykke som kommer i dråper og som man må ta vare på der og da. Nå f.eks synes jeg det er deilig å kose seg inne etter det har blitt mørkt ute, og for en liten stund glemme at det er jobb og slit igjen i morgen tidlig.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Vedr. tomhetsføelse:

Har aldri hatt noen hobby da jeg vokste opp, bortsett fra å strikke, lese bøker og slike ting. Når man er singel ... hva gjør man for å underholde seg selv?

Føler det er et evig press i helgene. hva skal jeg finne på nå? går litt på fjellet, trener litt, trefferv enninner. Går aldri på byn, det føler jeg bare er helt tomt og meningsløst. Noen som vet om noe man kan engasere seg i?

[Gjest brutal_mann]

Vedr. tomhetsføelse:

Har aldri hatt noen hobby da jeg vokste opp, bortsett fra å strikke, lese bøker og slike ting. Når man er singel ... hva gjør man for å underholde seg selv?

Føler det er et evig press i helgene. hva skal jeg finne på nå? går litt på fjellet, trener litt, trefferv enninner. Går aldri på byn, det føler jeg bare er helt tomt og meningsløst. Noen som vet om noe man kan engasere seg i?

Hva liker du? Hva slags type person er du? Du må se på hva det er som trigger deg.

[Gjest Stjernedryss]

Vedr. tomhetsføelse:

Har aldri hatt noen hobby da jeg vokste opp, bortsett fra å strikke, lese bøker og slike ting. Når man er singel ... hva gjør man for å underholde seg selv?

Føler det er et evig press i helgene. hva skal jeg finne på nå? går litt på fjellet, trener litt, trefferv enninner. Går aldri på byn, det føler jeg bare er helt tomt og meningsløst. Noen som vet om noe man kan engasere seg i?

Nei, men skulle gjerne visst det selv...

[Gjest singel4ever]

Vedr. tomhetsføelse:

Har aldri hatt noen hobby da jeg vokste opp, bortsett fra å strikke, lese bøker og slike ting. Når man er singel ... hva gjør man for å underholde seg selv?

Føler det er et evig press i helgene. hva skal jeg finne på nå? går litt på fjellet, trener litt, trefferv enninner. Går aldri på byn, det føler jeg bare er helt tomt og meningsløst. Noen som vet om noe man kan engasere seg i?

Eg hadde den følelsen rundt ca 20år rett etter millitæret. Var alltid ute på livet, damer og fest. Og forelskelse. og hjerte sorg osv.

Vart lei heile greia og eg er som deg synes utelivet er eit slit. Untatt når gjengen samlest og vi fester i lag ofte ender det ikke på byen.

Kjeder meg aldri og har lært å leve alene. Nu er eg "broken". Slik at eg trur ikke eg klarer å leve med noen andre

Får faktis ikke tid til alt eg vil gjøre. Har vært ein ivrig leser av fantasy bøker men ligg langt bak skjema har mange eg ikke har rukket å lest. Samler på DVD filmer og TV serier på DVD har ufattlige mengder. (har og ein del eg ikke har rukket å se). Trener jevnlig + fjellturer i helgene.

Speler ellers ein del spel og leser amerikanske teikneserier. Med jobb og venner i tillegg er ikke det mye tid til dame i skjemaet mitt. Men føler at eg ikke er attraktiv som kjærlighets matriell og ONS matriell so held meg unna det.

Og ellers har det tidligere vært mye kampsport og paintball (ca 15år)

Den tomhets følelsen har eg ikke. Men den dagen eg ikke har noe å gjøre på trur eg nok den kjem. Får bare holde på med alt eg kan til dess.

Eg elsker fritiden min og hobbyene mine det er det som får meg gjennom dagane.

Men det er nok lettere for meg siden eg er ein mann. Det er nesten fælt å si det men eg har opplevd lykke av å spele data spel..fullstappa i endorfiner (eller hva det heter?) og muligens adrenalin. slik at eg hadde ikke sjans til å sove og dette skjer med meg enda i godt vaksen alder.

[Gjest Gjest_sandy_*]

Jeg kjenner litt til den.

I løpet av studietiden var jeg litt inn og ut av kollektiv og delte leiligheter med venner, og gledet meg stort til den dagen jeg kunne bo helt alene. Når den dagen endelig kom, og jeg fikk en liten men kjempefin leilighet helt for meg selv, så begynte jeg å føle meg litt ensom. Jeg trives i eget selskap og finner på mye når jeg er alene, er ikke sånn at jeg sitter og glor i veggen dagen lang. Men likevel, man er kanskje litt vel mye i eget selskap.

Trikset er å aktivisere seg, enten man jobber mye, går ut og henger med venner ofte, finner en hobby, går på lange turer (i parken eller på shopping ), går på biblioteket eller lesesal og leser, trener, tar noen kurs. Så blir hjemmet ditt en oase hvor man slapper av etter en lang dag ute, og du gleder deg over tiden du har alene i stedet for å føle deg ensom.

Jeg var veldig lat i begynnelsen når jeg bodde alene, gadd ikke alltid dra meg ut på besøk/kafé og inviterte sjelden eller aldri folk hjem. Nå har jeg noen venner som jeg henger veldig mye med og har et avslappet forhold til, vi besøker hverandre hele tiden bare for en kopp te eller for å se en film i joggebuksa. På den måten så er jeg ikke alene selv på bakrus-søndagene, det gjelder virkelig å få venner som er nærmest som en surrogatfamilie når man er singel og bor langt borte fra den ekte familien. Den typen som handler for deg og stikker innom når du er syk må du virkelig ta vare på.

Jeg trives absolutt best å bo alene, og jeg så også på den nye leiligheten som en mulighet til å utfolde meg mer. Først og fremst seksuelt, det er mye gøyere å dra med en fyr hjem til en fancy leilighet man har helt selv enn til et skittent kollektiv hvor alle hører hva man holder på med Jeg fikk også øvd mer på instrumentet jeg spiller, og lest flere bøker. Blir ofte litt lite av sånt når man har folk rundt seg hele tiden. I tillegg kan man gjøre alle de sære tingene sine uten at folk ser rart på deg, som å sitte med ansiktsmaske og fotbad og spille playstation, danse rundt naken til 80tallsmusikk imens selbruningskremen trekker inn eller sitte i trusa og spise kyllingvinger og se på top model

Ikke glem hvor deilig det er å bare ha seg selv å tenke på og seg selv å rydde opp etter og lage mat til! Spill mye musikk og lag det fint rundt deg, så vil du nok trives svært godt alene. Men husk for all del å komme deg ut litt og!