Uføretrygd og arbeid.

[Gjest Gjest Marit]

På nyhetene snakket de om å sette ned arbeidsinntekten fra 1G til 15000 kr i året.

Da ble det ramaskrik med en gang.

Den trygdede ville da miste all kontakt med arbeidslivet!

Jeg trodde at den som er 100% arbeidufør ikke orket å jobbe pga helsa.

Det skulle vel bare mangle om ikke dette gikk igjennom eller hva?

[Gjest Gjest]

På nyhetene snakket de om å sette ned arbeidsinntekten fra 1G til 15000 kr i året.

Da ble det ramaskrik med en gang.

Den trygdede ville da miste all kontakt med arbeidslivet!

Jeg trodde at den som er 100% arbeidufør ikke orket å jobbe pga helsa.

Det skulle vel bare mangle om ikke dette gikk igjennom eller hva?

Jeg er helt enig! Er man 100% ufør så er man ikke istand til å jobbe!

[Relativista]

Det er mange som klarer å få seg uføretrygdet, selv om de fremdeles jobber. Å senke summen det snakkes om her, gjør bare at vedkommende jobber mer svart. Nei, tror bivirkningene av å skulle gjøre uføretrygd mindre attraktivt, ikke er noe bra. Senker også det totale arbeidet som utføres av denne gruppen. Har du først blitt skadet nok til å bli trygdet, så liker jeg ikke at du skal straffes for det, kun for å komme sleipinger til livs, om du finner på en ny måte å tjene penger på.

Endret 7. august 2009 av Relativist1

[Gjest Gjest]

Det er mange som klarer å få seg uføretrygdet, selv om de fremdeles jobber. Å senke summen det snakkes om her, gjør bare at vedkommende jobber mer svart. Nei, tror bivirkningene av å skulle gjøre uføretrygd mindre attraktivt, ikke er noe bra. Senker også det totale arbeidet som utføres av denne gruppen. Har du først blitt skadet nok til å bli trygdet, så liker jeg ikke at du skal straffes for det, kun for å komme sleipinger til livs, om du finner på en ny måte å tjene penger på.

Det er jo utrolig vanskelig å få innvilget uføretrygd. Hvis man får 100%tidsbegrenset uføretrygd har man ikke lov til å arbeide i det hele tatt. Skjønner ikke logikken at de som er enda dårligere skal kunne ha jobb og inntekt ved siden av trygden.

Hvis man jobber svart mister man trygden.

[Relativista]

Det er jo utrolig vanskelig å få innvilget uføretrygd.

Enda større grunn til at en ikke trenger å bry seg med de av de uføretrygdede som jobber svart. Det er da bare positivt for menneskers velvære at de kan finne noe meningsfylt å gjøre, samtidig som de tjener penger.

[ViljaH]

Det er jo mange som er uføretrygdet som fortsatt har rest-arbeidsevne. Pga mange omstendigheter har de havnet i kategorien Ufør, mange ganger bl.a. fordi man ikke har fått til å gi dem et tilbud som passer. Om man har rest-arbeidsevne, og klarer å finne et betalt arbeid som passer til denne, så er da vel det bare av det gode? Om man ønsker å jobbe og holde seg litt aktiv er jo det mye bedre for livskvaliteten enn å sitte og stirre i veggen. Jeg synes det er fint at man har muligheten iallefall.

Jeg synes det er et poeng å finne på en løsning slik at uføretrygd er mindre lønnsomt enn arbeid, og at man i mye større grad kan bruke gradering på uføretrygden. Og ikke minst, at man kan være mye mer fleksibel med å hoppe mellom uføretrygd og arbeid, og graderinger, alt ettersom kroppen fungerer. Idag er det jo slik at hvis man får innvilget uføretrygd, og så vil prøve seg på arbeid, så har man nærmest brent alle broer for å vende tilbake til uføretrygd hvis arbeidet ikke fungerte.

En i min familie er uføretrygdet pga kroppen er helt utslitt etter 40 års fysisk kroppsarbeid + en konkret skade. Han liker å ha noe å holde på med, så han finner seg småjobber som er innenfor det han klarer. Det er positivt for ham, og positivt for dem som trenger småjobbene gjort. Ser ikke poenget med å stenge denne muligheten.

[Gjest Gjest]

Det er jo mange som er uføretrygdet som fortsatt har rest-arbeidsevne. Pga mange omstendigheter har de havnet i kategorien Ufør, mange ganger bl.a. fordi man ikke har fått til å gi dem et tilbud som passer. Om man har rest-arbeidsevne, og klarer å finne et betalt arbeid som passer til denne, så er da vel det bare av det gode? Om man ønsker å jobbe og holde seg litt aktiv er jo det mye bedre for livskvaliteten enn å sitte og stirre i veggen. Jeg synes det er fint at man har muligheten iallefall.

Jeg synes det er et poeng å finne på en løsning slik at uføretrygd er mindre lønnsomt enn arbeid, og at man i mye større grad kan bruke gradering på uføretrygden. Og ikke minst, at man kan være mye mer fleksibel med å hoppe mellom uføretrygd og arbeid, og graderinger, alt ettersom kroppen fungerer. Idag er det jo slik at hvis man får innvilget uføretrygd, og så vil prøve seg på arbeid, så har man nærmest brent alle broer for å vende tilbake til uføretrygd hvis arbeidet ikke fungerte.

En i min familie er uføretrygdet pga kroppen er helt utslitt etter 40 års fysisk kroppsarbeid + en konkret skade. Han liker å ha noe å holde på med, så han finner seg småjobber som er innenfor det han klarer. Det er positivt for ham, og positivt for dem som trenger småjobbene gjort. Ser ikke poenget med å stenge denne muligheten.

Det skal ikke være vanskelig å gå fra 100% ufør til gradert ufør. Han i din familie kan sikkert ta kontakt med nav for å informere om at han bare trenger f.eks 90% ufør siden han er frisk nok til å jobbe litt. Bedre det enn at han mister hele trygden fordi han jobber svart.

[Relativista]

En blir allerede straffet om en jobber svart. Skjønner ikke at uføre skal straffes ekstra hardt.

[Gjest Gjest]

Jeg jobbet en gang sammen med ei som var 90% ufør grunnet psyksisk helse etter en mann som ikke hadde vært snill mot henne.

Hun hadde to jobber som hun tok ekstra vakter på, men måtte hele tida passe på å holde seg under inntektgrensa. Oversteg hun den ville hun miste deler av uføretrygden, og som hun sa selv om hun da var frisk nok til kanskje å jobbe mer så visste hun jo ikke hvordan det ville bli senere. Hun hadde gode dager og mindre gode dager, derfor veldig greit for henne med ekstra vakter, da kunne hun se an formen.

Jeg synes fleksibilitet i uføretrygden hadde vært et stort gode, selv om jeg innser at det kanskje hadde merført veldig mye medarbeid i NAV. Da kunne personer som min tidligere kollega jobbe mer når hun hadde det bra og mindre når hun ikke hadde det bra.

[Gjest Marlo]

For en person som er uföretrygdet så blir ikke situasjonen noe bedre av å gå hjemme hver eneste dag. Om den personen klarer å jobbe litt så ser jeg ikke problemet med det.

Problemet ved å senke det såpass mye er at man kan knapt jobbe noen dager pr år. (jeg snakker ikke her om å jobbe som et friskt menneske, men å kunne ha NOE meningsfyllt å gjöre, slik at psyken kan bli bedre og at man lettere kommer ut i jobb om man blir bedre - det er uhorvelig vanskelig å komme seg ut i jobb om man har värt isolert fra arbeidslivet i flere år).

[Gjest Gjest]

For en person som er uföretrygdet så blir ikke situasjonen noe bedre av å gå hjemme hver eneste dag. Om den personen klarer å jobbe litt så ser jeg ikke problemet med det.

Problemet ved å senke det såpass mye er at man kan knapt jobbe noen dager pr år. (jeg snakker ikke her om å jobbe som et friskt menneske, men å kunne ha NOE meningsfyllt å gjöre, slik at psyken kan bli bedre og at man lettere kommer ut i jobb om man blir bedre - det er uhorvelig vanskelig å komme seg ut i jobb om man har värt isolert fra arbeidslivet i flere år).

Men i de årene man har fått tidsbegrenset uføretrygd kunne man jo ikke jobbe ved siden av. Hvis man kan jobbe litt, selv om det bare er 5%, så skal man ikke ha 100% uføretrygd. Det er kun de som omtrent er pleietrengende som går rett over på uførepensjon. De som klarer seg selv må gjennom et program med avklaringskurs, attføring, tidsbegrenseg uføretrygd. Det tar normalt minst 3 år i navsysttemet før man får uførepensjon hvis ingenting annet funker, ofte tar det enda lenger tid. I denne perioden kan man ikke ha lønnet arbeid ved siden av trygden hvis man har 100% trygd.

I denne avklaringsperioden blir man også testet i andre yrker. En som ikke kan jobbe som lege mer kan kanskje jobbe ved et samlebånd i en fabrikk?

Før var det lettere å få uføretrygd. Reglene om at man kan jobbe ved siden av henger nok igjen fra den gangen.

Jeg vil tro at de som får uføretrygd i dag er så dårlige at de ikke ville klart å jobbe. Hvis de blir bedre kan nav hjelpe dem tilbake i jobb, gradert etter hvor mye de klarer.

[Relativista]

Men i de årene man har fått tidsbegrenset uføretrygd kunne man jo ikke jobbe ved siden av.

Kanskje det er noe galt med denne ordningen da.

[Gjest Emera]

Men i de årene man har fått tidsbegrenset uføretrygd kunne man jo ikke jobbe ved siden av. Hvis man kan jobbe litt, selv om det bare er 5%, så skal man ikke ha 100% uføretrygd.

Man kan tjene inntil 1G i året etter ett år på tidsbegrenset uførestønad.

[Gjest Gjest]

Man kan tjene inntil 1G i året etter ett år på tidsbegrenset uførestønad.

Uansett vurderes arbeidsevnen igjen etter 1-2 år på tidsbegrenset uførepensjon. Hvis man da klarer å tjene 1G i året vil man sannsynligvis ikke få videreført 100% tidsbegrenset uførepensjon, men istedet få gradert uførepensjon eller evt yrkesrettet attføring.

[Gjest Emera]

Uansett vurderes arbeidsevnen igjen etter 1-2 år på tidsbegrenset uførepensjon. Hvis man da klarer å tjene 1G i året vil man sannsynligvis ikke få videreført 100% tidsbegrenset uførepensjon, men istedet få gradert uførepensjon eller evt yrkesrettet attføring.

Ja, selvfølgelig. Men det var ikke det jeg svarte på i innlegget.

[Gjest Gjest]

Ja, selvfølgelig. Men det var ikke det jeg svarte på i innlegget.

Ja, det stemmer

Det er riktig at man i teorien kan tjene 1G etter 1 år, men i praksis kan man ikke det.

[ViljaH]

Det skal ikke være vanskelig å gå fra 100% ufør til gradert ufør. Han i din familie kan sikkert ta kontakt med nav for å informere om at han bare trenger f.eks 90% ufør siden han er frisk nok til å jobbe litt. Bedre det enn at han mister hele trygden fordi han jobber svart.

Han jobber ikke svart, han holder seg innenfor 1 G.

Det er ikke vanskelig å gå fra 100% til 90%, problemet er at det er vanskelig å senere gå fra 90% til 100% igjen! Han liker å jobbe, derfor gjør han det. Det betyr ikke at det er bra for kroppen hans, som er helt utslitt. Hvis han ba om å gå ned, så ville det bety at han MÅ jobbe med sin skrale kropp (inkl være avhengig av å finne seg jobber som har lav nok belastning), og det er jo lite fristende å utsette seg for slik risiko når han har vært igjennom en lang mølle for å få uføretrygd. Derfor mener jeg det burde være mye mer fleksibelt idag + sterkere incentiver for å bytte ut en prosentandel uføretrygd med arbeidsinntekt på noe vis.

Trygdene er idag ikke så ekstremt høye pr pers så jeg synes det er OK at man kan spe på trygden sin selv litt om man vil.

[ViljaH]

Uansett vurderes arbeidsevnen igjen etter 1-2 år på tidsbegrenset uførepensjon. Hvis man da klarer å tjene 1G i året vil man sannsynligvis ikke få videreført 100% tidsbegrenset uførepensjon, men istedet få gradert uførepensjon eller evt yrkesrettet attføring.

Vær litt realistisk da. Hvis en person på 63 år blir uføretrygdet, så er det ikke noen god investering for det offentlige å sette igang yrkesrettet attføring el.l. Da blir det uføretrygd frem til 67.

[ViljaH]

Jeg vil tro at de som får uføretrygd i dag er så dårlige at de ikke ville klart å jobbe. Hvis de blir bedre kan nav hjelpe dem tilbake i jobb, gradert etter hvor mye de klarer.

Uenig. Som jeg sa over, så er det mange som har rest-arbeidsevne men mangler tilbud som havner på uføretrygd. Fordi det ikke er noe annet realistisk alternativ pr idag. Arbeidsledighetstrygd er tidsbegrenset. Sykepenger er tidsbegrenset. Alderstrygd starter ikke før 67. Hva skal man da gjøre med dem som man ikke finner noen god løsning til, henvende dem til sosialen for å bli sosialklienter? Mangelen på annet alternativ er en av grunnene til det store antall uføretrygdede sammenlignet med andre land.

[Gjest Gjest]

Har alltid lurt på det der, hvorfor noen sier de er uføre og samtidig har jobb. Men når jeg tenker meg om har det alltid vært jobber a la ta telefoner, ta imot inngangspenger til en severdighet osv. Det er uansett ikke slike jobber man blir rik av. Tror nok jeg ville satt pris på en grunn til å stå opp om morgenen, utover familie og venner. Det er neppe noe morsomt å gå glipp av det sosiale ved å ha kollegaer.

Det er jo sånn på alle trygder (er det et ord?) at man kan tjene et visst beløp før man blir trukket. Jeg fikk overgangsstønad, da kunne jeg tjene ca 30k i løpet av et år. Tjente jeg mer så trakk de 60 øre pr krone jeg oversteg beløpet. Det er en fin løsning. Men nå er jo målet med overgangsstønad nettopp at det er en overgang.

En annen ting. Om de som er uføre ikke får gjøre noen som helst arbeid, vil det jo gå ut over psyken etter hvert. Aldri føle at man er til nytte og bidrar i samfunnet, det tar på. Jeg gikk hjemme bare et år, men det var ikke gøy. Da blir det kanskje ekstrautgifter til psykolog og medisiner. Så jeg synes arbeidsinntekt opp til en viss grense høres ut som en god investering.

Hva svart arbeid angår så er det jo allerede noe som slås hardt ned på. Det de er avhengig av er at folk melder fra!