hvordan takle å miste pappa...?

[Sagittarius]

Uff som ting er vanskelig. mistet pappa nå i sommerferien...

jeg orker ikke dette nå. mamma er alvorlig syk, og har ligget lenge på sykehus. jeg trenger pappa og snakke med.

jeg så han ikke så ofte siden jeg ikke bor så nær han. tenker så mye på at jeg burde dratt til han oftere, men det har vært vanskelig siden jeg fikk barn tidlig (når jeg var 16, er 20 nå). er ikke lett å pendle lag vei når man er avhengig av å holde seg nogen lunde i nærheten av bhg.

har utrolig dårlig samvittighet nå for at jeg ikke var hos han mer, man han døde veldig fort og uventet.

hvordan skal jeg klare å takle dette?? ferien nermer seg slutten, og jeg må komme meg ut av forsterstillingen, og komme meg tilbake til jobb og vanlig hvordag og få søvnen tilbake.

må videre nå...

[Arkana]

Mitt råd er å rett og slett ta tiden til hjelp. Ikke ha dårlig samvittighet for ting du ikke kan forandre på nå. Ta en dag av gangen. Kanskje vil du oppdage at å være tilbake på jobb gjør det litt lettere. Når man sitter hjemme kverner tankene i hodet, mens er man aktiv er de verste tankene lettere å holde unna. Sakte, men sikkert vil det bli lettere.

[Gjest Gjest]

du må ikke tenke på hva du kunne gjort anneleredes, hva du skulle gjort og ikke skulle gjort.

det viktigste er å stille opp nå mens du kan. pappaen din døde brått og uventet. det kunne ingen forutse. og alle foreldre vet at når barna blir store, så får man egne liv og man blir selvstendig. man trenger ikke mamma og pappa slik som før. derfor blir også kontakten også mindre enn når man var små. dessuten bodde du ganske langt unna. du kan ikke klandre deg selv for at du gjorde noe med livet ditt. din pappa ville hatt full forståelse for dette.

din mor trenger deg nå. du har ennå tid til å fortelle henne hvor glad i henne du er. og hvordan du skal klare deg videre i livet, pågrunn av den gode oppforstringen du fikk.

jeg kom i en ny jobb mens min pappa var syk. tilslutt klarte jeg ikke mer, og ville stille opp 100% på sykehuset. så jeg sykemeldte meg.

familie er viktigere enn jobb. og jobben forstår selvsagt. man har bare en mamma og pappa! og det er ikke hver dag man har en syk forelder. det er en sorg som begynner tidligere, spessielt hvis man vet hvilken vei det går.

vet ikke om åssen det går for moren din, håper det vil gå bra.

men drit lang marsj i jobben, og vær der for moren din. jeg angrer for at jeg ikke gjorde det tidligere. nå etter han er død, tenker jeg på alt jeg angrer på.

der blant annet at jeg ikke var hos han mer. for man tenker at man ikke vil at de skal ligge der allene og tenke over alle bekymringer, sorger, tanker skal kverne hos de.

still opp, så har du ingenting å angre på etterpå.

så kan du heller ta deg av deg selv etterpå.

mens min far lå på dødsleie så sto jeg på bånn pinne. etter at han døde, så falt jeg sammen.