There's a soulmate for everyone?

[Gjest fix]

Ja, men hvorfor er noen mer kresne enn andre?

Kanskje, kanskje kan behovet for nærhet variere, ja. Det kan jeg tro på.

Det siste du skriver, hva mener du her? At mens mange tar til takke med en partner, leter andre etter Partneren? Altså, det jeg lurer på er hvorfor enkelte finner Partneren så mye lettere enn andre.

Cuckold, jeg tror ikke at man kan bestemme seg for å forelske seg.

Vel, vi er alle forskjellig, og fordi jeg har vært nødt har jeg klart å lære meg til en viss grad og styre en forelskelse.

Alle har vel på et tidspunkt i livet, klart å holde igjen følelsen av noe, litt igjen?

Det betyr ikke at mitt behov for nærhet er mindre, heller motsatt. Og det betyr heller ikke at når jeg er forelsket at jeg er det noe mindre enn andre. Noen har bare lært seg inn noen overlevelsesteknikker, slik at ikke huet spinner rundt som en tornado i tide og utide. Om det er bra vet jeg ikke, men jeg føler selv jeg ikke har noe valg.

Når det gjelder og ikke ha en kjæreste , så har jeg selv valgt å være singel. Det har vært et bevisst valg jeg ikke angrer på. Jeg forstår virkelig ikke folk som går så lett inn i forhold. Det er noe du må leve med resten av livet ditt, noe som former deg som person, og så er folk så lite gjennomtenkte at dem havner med nesten hvemsomhelst. Bare dem ikke er ensome? Jeg liker det ikke men jeg har jo ingen grunn til å fremstå som kjærlighetens moralvokter, men jeg akspeterer at andre har andre behov enn meg.

Nå som nesten litt voksen, ville jeg aldri kunne klart å falle for noe annet enn hva som populært kalles en sjelevenn. Heldigvis har jeg akkurat møtt den vakreste av dem.

[Gjest Gjest_OsloMann]

Når det gjelder og ikke ha en kjæreste , så har jeg selv valgt å være singel. Det har vært et bevisst valg jeg ikke angrer på. Jeg forstår virkelig ikke folk som går så lett inn i forhold. Det er noe du må leve med resten av livet ditt, noe som former deg som person, og så er folk så lite gjennomtenkte at dem havner med nesten hvemsomhelst. Bare dem ikke er ensome? Jeg liker det ikke men jeg har jo ingen grunn til å fremstå som kjærlighetens moralvokter, men jeg akspeterer at andre har andre behov enn meg.

Dette kan jeg skrive under på. Men jeg brant meg kraftig på kreket, før jeg virkelig innså dette selv.. Og egentlig så hjalp det å lese hva du skrev nå også - merkelig nok så tror jeg at jeg aldri har sett eller hørt noen si det på akkurat den måten før...

[Steinar40]

Dette kan jeg skrive under på. Men jeg brant meg kraftig på kreket, før jeg virkelig innså dette selv.. Og egentlig så hjalp det å lese hva du skrev nå også - merkelig nok så tror jeg at jeg aldri har sett eller hørt noen si det på akkurat den måten før...

Greit nok at man velger å være "singel". Men er det noe positivt for mennesket å hoppe i fra den ene gifte kjæringa til den andre? Eller masse ONS-er med stor risiko for gudene vet hva.

[Gjest Gjest_OsloMann]

Greit nok at man velger å være "singel". Men er det noe positivt for mennesket å hoppe i fra den ene gifte kjæringa til den andre? Eller masse ONS-er med stor risiko for gudene vet hva.

Everything is an experience, good - bad..

Du er veldig rasjonell, Steinar. Trives du virkelig med det, i lengden? Det ligger ikke for meg. Universitetseksamener er veldig enkle, men jeg kunne aldri tenke meg å være akademiker på heltid. Livet skal leves, ikke observeres..

Eller i alle fall et løpende samspill mellom de to.

Jeg føler at dess ektere og mer ufiltrerte følelsesuttrykk, dess bedre er det. Jeg er lei av å hoppe liksom elegant rundt i kulturelle og akademiske referanser, spille sofistikerte sosiale spill. Jeg opplever ikke folk som driver med sånt som mer verdt eller bedre enn andre. Snarere tvert imot. Selvbeskyttende feiginger som du bare vet at aldri kommer til å være der for deg om du virkelig trenger det.

Lev livet med hud og hår. Enten går det veldig bra til slutt, eller så går det filleveien, men så har man i alle fall levd fullt og helt, og vært ærlig og ekte underveis.

Mens du Steinar, du skal jo observere og analysere alt i hjel, du. Til det blir fullt ut forståelig for deg. Men da er det jo dødt. Og fanget under din kontroll. Og der trives ingenting av verdi i lengden.

[Gjest Gjest_mann_*]

Mens du Steinar, du skal jo observere og analysere alt i hjel, du. Til det blir fullt ut forståelig for deg. Men da er det jo dødt. Og fanget under din kontroll. Og der trives ingenting av verdi i lengden.

Vel, jeg ser ikke sammenhengen rasjonalitet = ikke leve livet fullt ut. Hva er å leve fullt ut? Om det for deg er å nedlegge masse forskjellige damer uansett, så fint, det er helt greit, men det betyr ikke at det er det for andre.

Høres nesten ut som om du lever litt sånn for å pule, spy, sloss og trene hvis jeg skal sette det på spissen Men forfriskende innlegg skal jeg nå innrømme at du ofte har iblant!

[Steinar40]

Everything is an experience, good - bad..

Du er veldig rasjonell, Steinar. Trives du virkelig med det, i lengden? Det ligger ikke for meg. Universitetseksamener er veldig enkle, men jeg kunne aldri tenke meg å være akademiker på heltid. Livet skal leves, ikke observeres..

Eller i alle fall et løpende samspill mellom de to.

Jeg føler at dess ektere og mer ufiltrerte følelsesuttrykk, dess bedre er det. Jeg er lei av å hoppe liksom elegant rundt i kulturelle og akademiske referanser, spille sofistikerte sosiale spill. Jeg opplever ikke folk som driver med sånt som mer verdt eller bedre enn andre. Snarere tvert imot. Selvbeskyttende feiginger som du bare vet at aldri kommer til å være der for deg om du virkelig trenger det.

Lev livet med hud og hår. Enten går det veldig bra til slutt, eller så går det filleveien, men så har man i alle fall levd fullt og helt, og vært ærlig og ekte underveis.

Mens du Steinar, du skal jo observere og analysere alt i hjel, du. Til det blir fullt ut forståelig for deg. Men da er det jo dødt. Og fanget under din kontroll. Og der trives ingenting av verdi i lengden.

Du har faktisk noen gode poeng her - ikke verst hehe

Du har rett - jeg er intelligent (om jeg får si det selv), faglig dyktig, logisk, rasjonell (som regel), solid, holder ord, til å stole på ..... har alle de tradisjonelle mannlige verdier/egenskaper (stort sett).

I tillegg er jeg følsom (empati), og denne typiske kvinnelige verdi/egenskap ødelegger jo faktisk en del for meg dessverre hehe

Du har også rett i at jeg ikke liker noe jeg ikke kan forstå og forklare. Jeg liker de gode erfaringene - og IKKE de negative.

[Gjest Gjest]

En veldig interessant debatt!

Morsomt å se at SÅ mange ser på seg selv som meget spesiell. Jeg gjør også det, slik Liselotte så flott har satt ord på. Men så leste jeg det Cuchold(?!) skrev, og måtte le litt; vi er jo en hel bønsj som virkelig ser på oss selv som så spesielle, at vi bare har et lite utvalg av potensielle partnere å velge i mellom, at vi er så spes at alt må klaffe nærmest.

Hehe, jeg begynte i hvert fall å tenke litt over meg selv der. Greit nok, vi er alle unike indivder og alt det der, og dermed spesiell alle og enhver av oss. Men det får da være måte på.

[Gjest Gjest_Vanja_*]

En veldig interessant debatt!

Morsomt å se at SÅ mange ser på seg selv som meget spesiell. Jeg gjør også det, slik Liselotte så flott har satt ord på. Men så leste jeg det Cuchold(?!) skrev, og måtte le litt; vi er jo en hel bønsj som virkelig ser på oss selv som så spesielle, at vi bare har et lite utvalg av potensielle partnere å velge i mellom, at vi er så spes at alt må klaffe nærmest.

Jeg tror at for de aller fleste mennesker er det slik at alt må klaffe når de velger livspartner. Den gruppen som "tar alt" holder jeg utenfor. Når man da står igjen med disse menneskene som føler at alt må klaffe, så ser man altså at noen treffer den rette med én gang. Andre går i årevis og treffer ikke den rette. Jeg mener det handler om at det store flertallet er helt vanlige, ordinære mennesker (mener ikke det negativt) og disse har dermed mange å velge blant. Så har du de litt mer spesielle, de over snittet intelligente, over snittet følelsesmennesker, over snittet i det hele tatt, disse har færre likesinnede å velge blant. Det er ikke vanskelig å være enig i, synes jeg. Akkurat som ts skriver.

[Gjest Gjest_OsloMann]

Så har du de litt mer spesielle, de over snittet intelligente, over snittet følelsesmennesker, over snittet i det hele tatt, disse har færre likesinnede å velge blant. Det er ikke vanskelig å være enig i, synes jeg. Akkurat som ts skriver.

Bingo!

[Gjest Gjest]

Jeg tror at for de aller fleste mennesker er det slik at alt må klaffe når de velger livspartner. Den gruppen som "tar alt" holder jeg utenfor. Når man da står igjen med disse menneskene som føler at alt må klaffe, så ser man altså at noen treffer den rette med én gang. Andre går i årevis og treffer ikke den rette. Jeg mener det handler om at det store flertallet er helt vanlige, ordinære mennesker (mener ikke det negativt) og disse har dermed mange å velge blant. Så har du de litt mer spesielle, de over snittet intelligente, over snittet følelsesmennesker, over snittet i det hele tatt, disse har færre likesinnede å velge blant. Det er ikke vanskelig å være enig i, synes jeg. Akkurat som ts skriver.

Men det er jo det jeg sier; vi er veldig mange som tenker på denne måten om oss selv. Og som dermed går årevis som singel, deriblant meg selv.

Poenget mitt er at vi er veldig mange som går rundt med slike tanker om oss selv, i hvert fall i denne tråden, og dermed skulle man jo tro at vi er en stor gruppe som i stedet kan velge og vrake.

Jeg er med på tanken om at de fleste er ordinære og vanlige mennesker. Men så er det jo dette med hvem som ser... Jeg kan jo stå på mitt og holde ved det at jeg er meget spesiell, men andre kan jo likevel se på meg som hvemsomhelstandre.

[Steinar40]

Men det er jo det jeg sier; vi er veldig mange som tenker på denne måten om oss selv. Og som dermed går årevis som singel, deriblant meg selv.

Poenget mitt er at vi er veldig mange som går rundt med slike tanker om oss selv, i hvert fall i denne tråden, og dermed skulle man jo tro at vi er en stor gruppe som i stedet kan velge og vrake.

Jeg er med på tanken om at de fleste er ordinære og vanlige mennesker. Men så er det jo dette med hvem som ser... Jeg kan jo stå på mitt og holde ved det at jeg er meget spesiell, men andre kan jo likevel se på meg som hvemsomhelstandre.

Sikkert. Men uansett så er det veldig mye vanskeligere å treffe på noen man passer godt i sammen med når man ikke er "normalfordelt".

Idé til en ny type datingside - for alle oss "særinger" hehe

[Gjest Gjest_Vanja_*]

Men det er jo det jeg sier; vi er veldig mange som tenker på denne måten om oss selv. Og som dermed går årevis som singel, deriblant meg selv.

Poenget mitt er at vi er veldig mange som går rundt med slike tanker om oss selv, i hvert fall i denne tråden, og dermed skulle man jo tro at vi er en stor gruppe som i stedet kan velge og vrake.

Jeg er med på tanken om at de fleste er ordinære og vanlige mennesker. Men så er det jo dette med hvem som ser... Jeg kan jo stå på mitt og holde ved det at jeg er meget spesiell, men andre kan jo likevel se på meg som hvemsomhelstandre.

Det finnes sikkert folk som går rundt og opphøyer seg selv og tror de er så megaspesielle at ingen andre når dem til knehasen engang. Om det popper opp 4-7 personer i en tråd som dette, som mener seg spesielle, så beviser ikke det at det er mange av dem. Dessuten tror jeg at flere av dem som har skrevet, har misforstått litt hva ts mener.

Jeg skal love deg at jeg legger godsiden til, jeg har all mulig vilje til å gå inn i et forhold. Jeg prøver absolutt ikke for hardt, men jeg er åpen og ønsker virkelig å gi folk en sjanse. Likevel har jeg, som ts, den erfaringen at det ikke klaffer. Folk flest forstår meg ikke og folk flest gir meg ikke nok av det jeg må ha for å ha det godt.

Folk må veldig gjerne se meg som hvemsomhelst, jeg er jo forsåvidt også det, men det hjelper ikke på min følelse av å ikke passe inn.

[Steinar40]

Bare en generell filosofering for de som måtte føle seg "spesiell" på en litt spesiell måte her. Altså så spesiell at de har et Nobelpriskompleks. "ønsker ikke bare å være verdenspresident, men president for galaksene" (Kringlen, 2004).

Hvor spesiell er en maur i en maurtue? For et menneske er jo egentlig ikke noe mer enn 1 "maur" i jordens 6 milliarder store maurtue. Noe å tenke på hehe

[Gjest Gjest]

Det finnes sikkert folk som går rundt og opphøyer seg selv og tror de er så megaspesielle at ingen andre når dem til knehasen engang. Om det popper opp 4-7 personer i en tråd som dette, som mener seg spesielle, så beviser ikke det at det er mange av dem. Dessuten tror jeg at flere av dem som har skrevet, har misforstått litt hva ts mener.

Jeg skal love deg at jeg legger godsiden til, jeg har all mulig vilje til å gå inn i et forhold. Jeg prøver absolutt ikke for hardt, men jeg er åpen og ønsker virkelig å gi folk en sjanse. Likevel har jeg, som ts, den erfaringen at det ikke klaffer. Folk flest forstår meg ikke og folk flest gir meg ikke nok av det jeg må ha for å ha det godt.

Folk må veldig gjerne se meg som hvemsomhelst, jeg er jo forsåvidt også det, men det hjelper ikke på min følelse av å ikke passe inn.

Jeg snakker heller ikke om de som opphøyer seg selv og som tror at de er så mye bedre. Det er jo ikke det tråden handler om, men om alle vi som føler at vi er annerledes. Går det an å si det?

Jeg har hele livet følt meg annerledes enn alle andre, og det ser jeg at veldig mange i denne tråden gjør.

Det klaffer sjelden med meg også. Eller, dvs, hvis jeg vil kan jeg hive meg på en useriøs flørt, men det er alltid en avstand mellom oss. Jeg har hatt et langt samliv bak meg, et relativt dårlig sådan, og tenker at hvis jeg møter en mann jeg er skikkelig på nett med, uten alt tullet, så har jeg råflaks og er utrolig heldig. Rett og slett. Av og til er trua sterk, men nå, i disse dager, har jeg ingen tro på at det noensinne vil hende meg. Tro og tvil, hånd i hånd, er det ikke det en sier.

[Steinar40]

Jeg snakker heller ikke om de som opphøyer seg selv og som tror at de er så mye bedre. Det er jo ikke det tråden handler om, men om alle vi som føler at vi er annerledes. Går det an å si det?

Jeg har hele livet følt meg annerledes enn alle andre, og det ser jeg at veldig mange i denne tråden gjør.

Det klaffer sjelden med meg også. Eller, dvs, hvis jeg vil kan jeg hive meg på en useriøs flørt, men det er alltid en avstand mellom oss. Jeg har hatt et langt samliv bak meg, et relativt dårlig sådan, og tenker at hvis jeg møter en mann jeg er skikkelig på nett med, uten alt tullet, så har jeg råflaks og er utrolig heldig. Rett og slett. Av og til er trua sterk, men nå, i disse dager, har jeg ingen tro på at det noensinne vil hende meg. Tro og tvil, hånd i hånd, er det ikke det en sier.

Tja, skjebnen arbeider på de merkeligste måter. Ingenting er sikkert før etterpå.

[Gjest Gjest_OsloMann]

Hvor spesiell er en maur i en maurtue? For et menneske er jo egentlig ikke noe mer enn 1 "maur" i jordens 6 milliarder store maurtue. Noe å tenke på hehe

Straks 7 milliarder

[Gjest Gjest_OsloMann]

Jeg har hele livet følt meg annerledes enn alle andre, og det ser jeg at veldig mange i denne tråden gjør.

D er vel derfor vi sitter her... På nettet.... Sukk

[Gjest Gjest]

D er vel derfor vi sitter her... På nettet.... Sukk

Hehe

Akkurat på DET området føler jeg meg som alle andre, hehe.

[Gjest Gjest_Karina_*]

Everything is an experience, good - bad..

Du er veldig rasjonell, Steinar. Trives du virkelig med det, i lengden? Det ligger ikke for meg. Universitetseksamener er veldig enkle, men jeg kunne aldri tenke meg å være akademiker på heltid. Livet skal leves, ikke observeres..

Eller i alle fall et løpende samspill mellom de to.

Jeg føler at dess ektere og mer ufiltrerte følelsesuttrykk, dess bedre er det. Jeg er lei av å hoppe liksom elegant rundt i kulturelle og akademiske referanser, spille sofistikerte sosiale spill. Jeg opplever ikke folk som driver med sånt som mer verdt eller bedre enn andre. Snarere tvert imot. Selvbeskyttende feiginger som du bare vet at aldri kommer til å være der for deg om du virkelig trenger det.

Lev livet med hud og hår. Enten går det veldig bra til slutt, eller så går det filleveien, men så har man i alle fall levd fullt og helt, og vært ærlig og ekte underveis.

Mens du Steinar, du skal jo observere og analysere alt i hjel, du. Til det blir fullt ut forståelig for deg. Men da er det jo dødt. Og fanget under din kontroll. Og der trives ingenting av verdi i lengden.

Utrolig bra skrevet, OsloMann

Vel, jeg ser ikke sammenhengen rasjonalitet = ikke leve livet fullt ut. Hva er å leve fullt ut? Om det for deg er å nedlegge masse forskjellige damer uansett, så fint, det er helt greit, men det betyr ikke at det er det for andre.

Høres nesten ut som om du lever litt sånn for å pule, spy, sloss og trene hvis jeg skal sette det på spissen Men forfriskende innlegg skal jeg nå innrømme at du ofte har iblant!

Kanskje det er greit å starte med å ikke ta seg selv og alt som er rundt en så utrolig høytidelig som endel her tydeligvis gjør.

Jeg snakker heller ikke om de som opphøyer seg selv og som tror at de er så mye bedre. Det er jo ikke det tråden handler om, men om alle vi som føler at vi er annerledes. Går det an å si det?

Jeg har hele livet følt meg annerledes enn alle andre, og det ser jeg at veldig mange i denne tråden gjør.

Det klaffer sjelden med meg også. Eller, dvs, hvis jeg vil kan jeg hive meg på en useriøs flørt, men det er alltid en avstand mellom oss. Jeg har hatt et langt samliv bak meg, et relativt dårlig sådan, og tenker at hvis jeg møter en mann jeg er skikkelig på nett med, uten alt tullet, så har jeg råflaks og er utrolig heldig. Rett og slett. Av og til er trua sterk, men nå, i disse dager, har jeg ingen tro på at det noensinne vil hende meg. Tro og tvil, hånd i hånd, er det ikke det en sier.

Vet du hva? Alle mennesker føler seg spesielle og annerledes. Jeg har alltid gjort det og vet at veldig mange andre er akkurat like meg på det punktet.

Men når jeg leser her så ser jeg at jeg allikevel er veldig annerledes enn de som har skrevet i denne tråden. Jeg kan feks ikke være sammen med en mann som ikke tenner meg seksuelt og som jeg ikke blir forelsket i - det hadde vært totalt skivebom - så den fysiske gjensidige tiltrekkingen er for meg alfa omega for å få et forhold til å oppstå i det hele tatt. Har selvsagt andre krav til en partner også - men det er den fysiske tiltrekkingen som er der det hele oppstår til å begynne med - er jeg ikke forelsket så er et forhold utenkelig. Ser også at jeg er annerledes enn mange andre ved at jeg blir veldig raskt betatt og småforelsket om jeg treffer en mann som er sjarmerende, åpen og morsom - DA er jeg halvveis solgt så jeg har vel om mulig et omvendt "problem" enn TS og mange andre.

Vil legge til at selvom jeg blir lett forelsket og betatt så tar jeg IKKE det første og beste som byr seg - det må klaffe på flere punkter - men først og fremst på det fysiske.

Men så til det jeg mener er det viktigste. Endel av de som har skrevet her kommer til å forbli single resten av sitt liv. Jeg tviler veldig sterkt på at man treffer et menneske som er så perfekt at det ikke trenger endre seg - og hvor dere er i et så perfekt samspill at heller ikke du trenger endre deg. Alle må jekke seg etter partneren - det gjelder hele livet. Jeg har vært gift med det jeg kaller min sjelevenn i over 20 år - men vi er langt ifra et perfekt par - vi må jekke oss flere hakk nesten hver dag. Man må gi og ta - ingen er perfekte - ikke du og ikke den potensielle partneren.

[Gjest Gjest]

Utrolig bra skrevet, OsloMann

Kanskje det er greit å starte med å ikke ta seg selv og alt som er rundt en så utrolig høytidelig som endel her tydeligvis gjør.

Vet du hva? Alle mennesker føler seg spesielle og annerledes. Jeg har alltid gjort det og vet at veldig mange andre er akkurat like meg på det punktet.

Men når jeg leser her så ser jeg at jeg allikevel er veldig annerledes enn de som har skrevet i denne tråden. Jeg kan feks ikke være sammen med en mann som ikke tenner meg seksuelt og som jeg ikke blir forelsket i - det hadde vært totalt skivebom - så den fysiske gjensidige tiltrekkingen er for meg alfa omega for å få et forhold til å oppstå i det hele tatt. Har selvsagt andre krav til en partner også - men det er den fysiske tiltrekkingen som er der det hele oppstår til å begynne med - er jeg ikke forelsket så er et forhold utenkelig. Ser også at jeg er annerledes enn mange andre ved at jeg blir veldig raskt betatt og småforelsket om jeg treffer en mann som er sjarmerende, åpen og morsom - DA er jeg halvveis solgt så jeg har vel om mulig et omvendt "problem" enn TS og mange andre.

Vil legge til at selvom jeg blir lett forelsket og betatt så tar jeg IKKE det første og beste som byr seg - det må klaffe på flere punkter - men først og fremst på det fysiske.

Men så til det jeg mener er det viktigste. Endel av de som har skrevet her kommer til å forbli single resten av sitt liv. Jeg tviler veldig sterkt på at man treffer et menneske som er så perfekt at det ikke trenger endre seg - og hvor dere er i et så perfekt samspill at heller ikke du trenger endre deg. Alle må jekke seg etter partneren - det gjelder hele livet. Jeg har vært gift med det jeg kaller min sjelevenn i over 20 år - men vi er langt ifra et perfekt par - vi må jekke oss flere hakk nesten hver dag. Man må gi og ta - ingen er perfekte - ikke du og ikke den potensielle partneren.

Jeg tror veldig mange tenker som deg, nemlig at den fysiske gjensidige tiltrekningen må være på plass. Det er vel også derfor så mange ikke klarer å gå fra hverandre også, for å ta de som sliter i den andre enden. Jeg hadde et deilig sexliv med min ex, og jeg tror det var det som gjorde det vanskelig å kutte han ut helt.