There's a soulmate for everyone?

[Gjest Gjest_Liselotte_*]

Nei, det ligger jo i kortene at alle vi som føler at vi er uvanlige først og fremst ser vår egen måte å være uvanlige på. Vi som lengter etter det kompromissløst ærlige ser alle andre som sauer. Men jeg skal gi deg rett i en ting: Dette gjelder ikke bare kvinner. Jeg lider selv av sykdommen. Men jeg har etter hvert erkjent at jeg nok ikke tilhører noen liten elite selv om jeg føler det på denne måten. Det er fortærende, men dette syndromet er faktisk svært utbredt.

Jeg mener ikke å si at jeg tilhører noen elite. Merk at jeg sa til høyre og venstre fra allmuen, ikke over eller under. Jeg vet ikke hva det er, jeg ser bare at det skal mye til før jeg treffer noen jeg virkelig kan snakke med. Veldig sjeldent føler jeg at mennesker treffer meg midt i magen, hodet og hjertet. Og jeg har behov for det, jeg klarer meg ikke uten. Derfor filosoferer jeg rundt hva som kan være årsaken til dette. Du sier at du selv lider av sykdommen, kan du utdype?

Men når det gjelder deg og om du er realistisk, så tenkte jeg på om mannen må se ut som f.eks Johnny Depp, være millionær, inneha lederstilling, være ekstremt selvsikker osv osv - altså om du i utgangspunktet er fullstendig opphengt i en masse urealistiske fysiske krav som hindrer deg i å kunne se personligheten under?

Ah... Jeg er så glad for at du spurte om nettopp det!

Selvfølgelig må jeg like utseendet hans. Kanskje vil ikke andre synes at min utvalgte er kjekk i det hele tatt, det er jo subjektivt. Men ja, jeg har krav til utseende i den forstand at jeg skal like det, uten at utseendet isolert sett får noen betydning.

Millionær, nei. Penger betyr veldig lite. Når jeg forelsker meg, betyr det absolutt ingenting. Eller: Penger betyr ingenting for hvorvidt jeg forelsker meg. Når fornuften slår inn, når jeg presser inn litt fornuft, kan det være en faktor. Det handler i beste fall om trygghet, et minimum av trygghet. (Når det er sagt, jeg har lenge greid meg med én inntekt fordelt på tre, så jeg har virkelig ikke store krav).

Lederstilling, nei. Lidenskap for jobben betyr noe. Ambisjoner, i den forstand at man forsøker å gjøre en god jobb, prøver å skaffe seg den riktige jobben for seg selv, betyr noe.

Være ekstremt selvsikker, tja. Ikke "ekstremt". Men være en integrert person, ja. Som kjenner seg selv litt mer enn bare på overflaten. Sånt merker jeg, denslags trenger jeg.

Så nei, jeg mener ikke at jeg er opphengt i eksterne, overflatiske krav. Faktisk vil jeg si det slik at det er nettopp det jeg ikke er. For de kjekke, selvsikre karene i lederstillinger og med mye penger, dem har jeg også møtt. Kanskje kan min soulmate være gjemt i en slik fyr, men det har ikke slått til foreløpig, i hvertfall.

[Gjest Gjest_Liselotte_*]

Et annet clue, er at dersom man er over gjennomsnittlig intelligent, så ønsker man seg gjerne en partner som kan utfordre en litt. Da er massen av partnere betraketelig redusert, ikke sant? Når man så blar gjennom alternativene i denne massen, vil en del være utseendemessig inattraktive, en god del vil allerede være i et forhold (og intelligente mennesker holder seg unna de etablerte) osv. Det er rett og slett for lite å velge i.

I utganspunktet tror jeg enkelte "forelsker" seg i den første og beste som viser interesse for en. Da er det lett å gå fra forhold til forhold. Man stiller få krav og kan leve med den andre partens feil. Disse menneskene leter ikke etter det optimale, eller vet ikke hva som er det optimale. Dette er nok også årsaken til alle klagetrådene inne på samlivsforumet her. Ja, de har en partner, men til hvilken pris?

Jeg drister meg til å si at jeg er over gjennomsnittet intelligent. Og at motstand, forstå meg rett, er helt nødvendig for meg. Jeg trenger utfordringer, jeg trenger "mat". I det første avsnittet ditt sier du i klartekst noe av det jeg har tenkt, men ikke tør å si.

Jeg tror faktisk man til en viss grad kan påvirke hvor lett man forelsker seg. Det handler litt om innstilling, avhenger av om man tror mange passer sammen eller om man har en forestilling om at det er svært uvanlig, at det er som å lete etter nåla i høystakken. Har man denne innstillingen tror man kanskje også at man vil vite det når man en dag står ansikt til ansikt med den rette. Om det ikke føles som et lynnedslag skal alt i hvert fall alt falle på plass.

Jeg leser hva du skriver, men jeg vet ikke om jeg er enig. "Påvirke hvor lett man forelsker seg"? Nei, det gjelder ikke for meg. Jeg har et par ganger de siste årene stått overfor personer som har ønsket å gå inn i et forhold med meg og andre har sagt til meg at de ikke kan fatte og begripe hvorfor jeg ikke slenger meg utfor. "Han er jo perfekt." Ja, sikkert perfekt på alle måter, men ikke perfekt for meg. Jeg var ikke forelsket. Og tro meg - jeg ønsket at jeg var det...

Jeg føler meg helt sikker på at jeg vil vite det den dagen jeg står ansikt til ansikt med den rette. Jeg har god intuisjon, jeg er følsom for kommunikasjon og match, bølgelengde og frekvens. Jeg er dessuten åpen og nysgjerrig på andre mennesker. Jo, jeg vet at jeg vil vite det, jeg vet at mine "krav" ikke står i veien for å se den andre.

[Steinar40]

Jeg føler meg helt sikker på at jeg vil vite det den dagen jeg står ansikt til ansikt med den rette. Jeg har god intuisjon, jeg er følsom for kommunikasjon og match, bølgelengde og frekvens. Jeg er dessuten åpen og nysgjerrig på andre mennesker. Jo, jeg vet at jeg vil vite det, jeg vet at mine "krav" ikke står i veien for å se den andre.

Hmmmm - ja, du virker jo da ikke urealistisk opphengt i det fysiske, men spørsmålet er vel selvfølgelig om du har litt for urealistiske "krav" til "kjemien". Det er jo umulig å vite nå hehe

Imidlertid, skulle du være interessert i å fortelle litt mer detaljert om deg selv til meg personlig, så finner du min mail-adresse under profilen min her

[PeeWee]

Men jeg skyr middelmådigheten. Med det mener jeg ikke middelmådige mennesker, men mennesker som streber etter godt nok, streber etter middelmådighet.

På den annen siden blir det jo mye enklere for menneskers om søker middelmådighet å bli lykkelige. Jeg mener at det er dem som har den rette holdningen, og de som søker det perfekte bare er en uheldig dekadent bivirkning av vært moderne samfunn slik som miljø ødeleggelser, Frp, narkotikamissbruk, bilkøer og mye annet.

[Cuckold]

Nei, det ligger jo i kortene at alle vi som føler at vi er uvanlige først og fremst ser vår egen måte å være uvanlige på. Vi som lengter etter det kompromissløst ærlige ser alle andre som sauer. Men jeg skal gi deg rett i en ting: Dette gjelder ikke bare kvinner. Jeg lider selv av sykdommen. Men jeg har etter hvert erkjent at jeg nok ikke tilhører noen liten elite selv om jeg føler det på denne måten. Det er fortærende, men dette syndromet er faktisk svært utbredt.

Jeg mener ikke å si at jeg tilhører noen elite. Merk at jeg sa til høyre og venstre fra allmuen, ikke over eller under. Jeg vet ikke hva det er, jeg ser bare at det skal mye til før jeg treffer noen jeg virkelig kan snakke med. Veldig sjeldent føler jeg at mennesker treffer meg midt i magen, hodet og hjertet. Og jeg har behov for det, jeg klarer meg ikke uten. Derfor filosoferer jeg rundt hva som kan være årsaken til dette. Du sier at du selv lider av sykdommen, kan du utdype?

Jeg tror hverken det går an å dele menneskene inn i "de vanlige" og "de spesielle" eller at min måte å være spesiell på matcher 100% en annens. Derfor vil det alltid være en kløft mellom meg og andre, begrepet soulmate er en konstruksjon som kan lede på ville veier om man tror at det er noen der ute som tenker og føler helt som deg. Kompromisser er derfor uungåelig. Det vil alltid være behov for tolkning, oversettelse og gjetninger når to mennesker skal prøve å forstå hverandre, ingen snakker helt det samme språk. En viss form for ensomhet selv i tosomheten er uungåelig.

Men mange av oss føler at vi er spesielle. Og alle lengter etter en person vi kan føle denne helt spesielle samhørigheten med. Jakten på en soulmate kan være ødeleggende hvis man tror er noen der ute som er 100% match, slik at alle andre bare blir second best. (Og som vi vet: "Never settle for second best")

[Gjest Gjest_Liselotte_*]

På den annen siden blir det jo mye enklere for menneskers om søker middelmådighet å bli lykkelige. Jeg mener at det er dem som har den rette holdningen, og de som søker det perfekte bare er en uheldig dekadent bivirkning av vært moderne samfunn slik som miljø ødeleggelser, Frp, narkotikamissbruk, bilkøer og mye annet.

Ja, det kan du si... Lykkeligst er de...enfoldige? Nei, det blir satt på spissen. Men det er klart, det er nok noen mennesketyper som alltid søker lengre og lengre inn og ned, man blir ikke nødvendigvis lykkelig av det.

Jeg søker ikke nødvendigvis det perfekte, jeg streber ikke etter det perfekte. Jeg synes det perfekte ligger i det å stadig søke, egentlig. Dessuten, tro for all del ikke at jeg når jeg sier søke etter det perfekte (snarere enn det middelmådige) mener konkrete ting som stort hus, lekre klær og andre konkrete størrelser. Jeg har vel heller ikke snakket om det perfekte, når jeg tenker meg om. Ikke på den måten, i hvertfall. Annet enn at jeg for å gå inn i et forhold føler at det må være helt riktig for meg. Det må tilføre meg noe, gjøre at jeg selv løfter meg opp på et nytt plan.

Hva mener du med at å søke etter det perfekte er en bivirkning av miljøødeleggelser?

Jeg tror hverken det går an å dele menneskene inn i "de vanlige" og "de spesielle" eller at min måte å være spesiell på matcher 100% en annens. Derfor vil det alltid være en kløft mellom meg og andre, begrepet soulmate er en konstruksjon som kan lede på ville veier om man tror at det er noen der ute som tenker og føler helt som deg. Kompromisser er derfor uungåelig. Det vil alltid være behov for tolkning, oversettelse og gjetninger når to mennesker skal prøve å forstå hverandre, ingen snakker helt det samme språk. En viss form for ensomhet selv i tosomheten er uungåelig.

Men mange av oss føler at vi er spesielle. Og alle lengter etter en person vi kan føle denne helt spesielle samhørigheten med. Jakten på en soulmate kan være ødeleggende hvis man tror er noen der ute som er 100% match, slik at alle andre bare blir second best. (Og som vi vet: "Never settle for second best")

100% match har jeg ingen tro på. Og skulle den personen finnes, tror jeg at jeg ville skygget unna... Det må handle om å fylle ut hverandre. I den grad det går an å gradsbetegne en match - jeg har stort sett følt at menn (mennesker) jeg har møtt har matchet meg godt under 50%. (Og da snakker jeg ikke om at "ingen matcher meg og min fortreffelighet!). Det er ikke godt nok. Jeg snakker nå om kommunikasjon, forståelse, ståsted.

Ensomhet i tosomheten, helt klart. We are islands. Ingen tvil.

Men jo, jeg tror det går an å dele mennesker inn i - i hvertfall foreta en grov inndeling - i "de vanlige" og "de spesielle". Jeg tror faktisk det.

[Gjest Hilde K S]

Å være 100% match innebærer også å være utfyllende, tenker jeg. Dessuten kan man helt fint søke etter den perfekte og finne denne personen. Bakdelen ved å tro på dette, er at man risikerer å bli værende singel store deler av livet. For meg har det nestbeste aldri vært et alternativ. Enten alt eller ingenting.

[Gjest Gjest_Liselotte_*]

Hmmmm - ja, du virker jo da ikke urealistisk opphengt i det fysiske, men spørsmålet er vel selvfølgelig om du har litt for urealistiske "krav" til "kjemien". Det er jo umulig å vite nå hehe

Imidlertid, skulle du være interessert i å fortelle litt mer detaljert om deg selv til meg personlig, så finner du min mail-adresse under profilen min her

Jeg vet at jeg ikke har urealistiske krav til kjemien. For jeg har selvfølgelig opplevd fantastisk kjemi med mennesker, menn og kvinner. Dermed vet jeg at det er mulig.

Vet ikke om det er så givende å fortelle om meg selv, bare "så där". Måtte være en grunn til det.

[Queen B]

Det som gjør dette innlegget interessant er at det på et vis kan sees som et tidsbilde, et portrett av en type kvinne det er svært mange av i vår del av verden. I våre dager er det veldig vanlig å føle seg uvanlig, og kvinner som har problemer med å finne den rette fordi de avskyr middelmådighet går det tolv av på dusinet.

Applaus. For et fantastisk, velreflektert, klokt svar.

Endret 28. juli 2009 av Queen B

[Steinar40]

Jeg vet at jeg ikke har urealistiske krav til kjemien. For jeg har selvfølgelig opplevd fantastisk kjemi med mennesker, menn og kvinner. Dermed vet jeg at det er mulig.

Vet ikke om det er så givende å fortelle om meg selv, bare "så där". Måtte være en grunn til det.

Tja, jeg syns du virker interessant Men jeg vet egentlig ingenting praktisk om deg - det var det jeg kanskje tenkte du kunne fortelle meg litt om i en mail. Er det en god nok grunn eller?

[Gjest Purple Haze]

Jeg er vel en av de "middelmådige" da, som har flere forhold bak meg. Jeg forelsker meg ikke lett, men når jeg først gjør det, så er det alt eller ingenting.

De partnerne jeg har hatt, har vært riktige for meg på det tidspunktet i livet. At det ikke holdt livet ut, er det jo mange ulike årsaker til.

Ser ikke på meg selv som verken spesielt kravstor eller desperat, for å ta to ytterpunkter.

Men for at jeg skulle falle for vedkommende og ønske å ha et forhold, måtte jo visse ting klaffe.

Og det har vært ulike ting med ulike menn til ulike faser i livet.

Dessuten tror jeg vi alle er spesielle, på hver vår måte. Vet ikke helt hva man mener når man beskriver seg selv som spesiell, egentlig.

For noen vil jeg sikkert være helt alminnelig, andre syns jeg er spesiell.

Noen har man kjemi med, andre overhodet ikke. Det handler om verdier, holdninger, følelsesmessig tilknytning, å ønske de samme tingene i livet, være på bølgelengde, evne å kommunisere, være seksuelt tiltrukket av hverandre, for å nevne noe. Og det sier seg selv at det skal noe til å treffe noen som matcher absolutt 100% på alle områder.

[Steinar40]

Det største problemet med å finne sin soulmate eller "den rette", er at man treffer så altfor få mennesker. Og av dem igjen er det enda færre man blir bedre kjent med, og de fleste er uansett opptatt.

Når man da i tillegg ikke engang er "normalfordelt" - dvs. er litt "sær" i forhold til de fleste - så blir det ikke helt lett.

Det er sannsynligvis flere man kunne passe godt i sammen med, men man får bare aldri muligheten til å treffe dem.

Det blir skjebnen eller tilfeldighetenes spill som avgjør det hele.

[Gjest Gjest_Liselotte_*]

Tja, jeg syns du virker interessant Men jeg vet egentlig ingenting praktisk om deg - det var det jeg kanskje tenkte du kunne fortelle meg litt om i en mail. Er det en god nok grunn eller?

Grunner skal være at du ikke vet noe praktisk om meg? Jeg er egentlig ganske praktisk av meg, men det var kanskje ikke det du tenkte på? Nå tenkte jeg ikke akkurat dette innlegget som en kontaktannonse, men min introverte personlighet med ekstraverte tilbøyeligheter liker forsåvidt skriftlig korrespondanse, så hvem vet.

PH, jeg skjønner hva du skriver, og er mye enig i mye av det. Jeg kunne til og med ha skrevet noe av det selv. Men jeg tror likevel at det finnes noen objektive kriterier som kan skille ut en gruppe mennesker fra det store flertallet. Så kommer det selvfølgelig an på hvilke kriterier man bruker, de samme menneskene vil ikke alltid være i "spesiell-gruppen". Du har hørt om Bell-kurven, normalfordelingskurven? Jeg føler at jeg befinner meg i en krok av den, når det kommer til fokus, behov, skarphet, intensitet...jeg vet ikke.

Du skriver at man kan være alminnelig for noen, spesiell for andre. Joda, forsåvidt. Men jeg tror altså likefullt på dette som en forklaring på hvorfor det ikke er like mange å velge i for alle.

[Gjest Gjest_Liselotte_*]

Det største problemet med å finne sin soulmate eller "den rette", er at man treffer så altfor få mennesker. Og av dem igjen er det enda færre man blir bedre kjent med, og de fleste er uansett opptatt.

Når man da i tillegg ikke engang er "normalfordelt" - dvs. er litt "sær" i forhold til de fleste - så blir det ikke helt lett.

Det er sannsynligvis flere man kunne passe godt i sammen med, men man får bare aldri muligheten til å treffe dem.

Det blir skjebnen eller tilfeldighetenes spill som avgjør det hele.

Jeg trodde lenge at det gjaldt å eksponere seg for arenaer hvor man traff masse mennesker, men det har ikke ført til stort. Så nå legger meg min skjebne i nettopp dennes hender.

[Steinar40]

Grunner skal være at du ikke vet noe praktisk om meg? Jeg er egentlig ganske praktisk av meg, men det var kanskje ikke det du tenkte på? Nå tenkte jeg ikke akkurat dette innlegget som en kontaktannonse, men min introverte personlighet med ekstraverte tilbøyeligheter liker forsåvidt skriftlig korrespondanse, så hvem vet.

hehe Det gjelder å ta sjansen når man først får den i livet

Men du syns kanskje ikke alt dette praktiske pratet er så veldig romantisk?

Det gjør egentlig ikke jeg heller hehe

Problemet er bare at slike detaljer viser seg å ha en avgjørende betydning - i praksis.

Så hvis du f.eks er 20 år og bor i Finnmark, så har du og jeg et praktisk problem her.

Hvis du derimot er rundt 35 og bor på østlandet, og selv syns du er pen og søt - ja, isåfall ser det plutselig mye lysere ut igjen

Du er åpenbart intelligent og forstår hva jeg mener - dette vurderer du selv

[Gjest Kavring]

Hva er forskjellen på å prøve og feile mange ganger og det å treffe blink gang på gang?

Dersom man har truffet blink en gang, skulle det være unødvendig å treffe blinken flere ganger?

Ja, ser at det jeg skrev ble feil. Det jeg mente med å treffe blink, var å i det hele tatt finne seg en kjæreste og skape et seriøst forhold. Og med å prøve og feile gang på gang mente jeg at man kun dater, for så å finne ut at den andre parten ikke er noe allikevel.

Men jeg ser at det jeg skrev ble dumt.

[Gjest brutal_mann]

Noen er realister, andre er drømmere. Så enkelt. Pluss, noen er jo bare desperate og "forelsker" seg i hva som helst...

[Steinar40]

Jeg trodde lenge at det gjaldt å eksponere seg for arenaer hvor man traff masse mennesker, men det har ikke ført til stort. Så nå legger meg min skjebne i nettopp dennes hender.

Skjebnen er vi avhengig av om vi vil eller ikke - men det er ikke så dumt å prøve å gjøre litt for det selv også

[Gjest Gjest_OsloMann]

Det var ikke temaet. Men la meg reformulere: Hvorfor finner noen mennesker så lett en partner, og så enda en, og så enda en, mens andre er på utkikk i årevis uten å finne noen?

Fortell d til meg om du finner ut noe, for jeg er i akkurat samme båt...

[Steinar40]

Fortell d til meg om du finner ut noe, for jeg er i akkurat samme båt...

Det var noe nytt. Er det innimellom alle de gifte du hygger deg med da eller? hehe