Skravletråd jan/feb 2010

[Puserjenta]

Ja jeg begynte igjen uke 28 ca... dessverre hjelper ikke mat eller andre ting på kvalmen i denne omgangen.. det eneste som funker er å legge meg ned på sofaen og slappe av.. og puste skikkelig ut... helst litt kaldt rundt meg.. er skikkelig irriterende det der.. Skjønner ikke helt at det skal være et tegn på å slappe av mer heller.. føler jo at jeg ikke gjør annet enn å ta det med ro....

Jeg hadde også kvalme sånn som begge dere. Er bare å legge seg ned på sofaen og slappe av. Det eneste som hjalp på meg. Men nå er jeg nesten ikke kvalm i det hele tatt, men merker at jeg blir veldig fort sliten. Men nå er det bare 3+6 igjen.

~Capricorn~ : kan du sende litt av fødselsgleden til meg?? Jeg begynner å grue meg..... Har ikke veldig høy smerteterskel.

[Ponine]

Mener å ha lest et sted at rundt 15% av alle gravide blir kvalm igjen mot slutten av svangerskapet. Jeg trodde jeg fikk det for en ukes tid siden, men har heldigvis ikke merka noe til den de siste dagene så jeg håper virkelig jeg slipper unna!

Håper virkelig dere andre også slipper unna det verste av kvalmen, skulle liksom tro at man har nok å slite med om ikke kvalmen skal komme tilbake nå mot slutten..

Selv føler jeg at jeg verken gleder eller gruer meg til fødselen egentlig, er det normalt? Synes det er vanskelig å enten glede seg eller grue seg til noe jeg ikke har peiling på hvordan kommer til å bli.. Jeg er derimot ganske spent på hvordan det blir!

Skikkelig mørkt ute nå så jeg har veldig lyst å sette meg ned med en kopp gløgg og pepperkaker, men så er jo klokka bare 4 så jeg får bare smøre meg litt med tålmodighet til i kveld når vi skal tenne det andre lyset Ha en god andre søndag i advent alle sammen!

[linky]

Vi har bakt pepperkaker og laget pepperkakehus med veslejenta vår i dag, det var ei som bare skulle spise deig, tok den største deigklumpen hun fant og putta i munnen

Det andre adventslyset er tent og vi slapper av og hører på det ruskeværet ute.

Kjenner jeg har en litt sånn dag i dag. Jeg begynner å bli ganske lei av å være gravid nå kjenner jeg. Vondt her og der, magen er gangske stor nå så føler meg også ganske handikappet når det gjelder en del ting. Og er såå utolmodig etter å treffe denne lillegutten vår. Krysse fingrene for at ukene flyr nå.

[~Capricorn~]

~Capricorn~ : kan du sende litt av fødselsgleden til meg?? Jeg begynner å grue meg..... Har ikke veldig høy smerteterskel.

¨

Gledet meg sist også jeg. Og da visste jeg ikke hva jeg gikk til. En fødsel kan ikke planlegges, så man må bare ta det som det kommer. Så jeg forberedte meg psykisk på at det kom til å gjøre vanvittig vondt. Så da riene startet gikk jeg bare og ventet på at det skulle gjøre vondere og vondere. Det gjør jo vondt, men ble aldri så ille som jeg hadde sett for meg på forhånd. Når det hele tok seg opp, så gikk det ganske fort. Kom inn på sykehuset i fire tiden på natten og hadde 3 cm åpning. Så da tenkte jeg at vi kom til å være der lenge. Så sa ja til akupunktur. Så da fikk jeg litt nåler i meg. Og jordmor spurte om jeg ville prøve badekar. Sa selvfølgelig ja. Kunne likegodt prøve det de hadde å tilby...skulle jo være der lenge..

Men hun måtte ringe og si de ikke trengte fylle opp likevel. For plutselig hadde jeg 9,5 cm, og det var for sent med badekar. Følte for å presse, men fikk ikke lov helt enda. Og det var det verste med hele fødselen. Holde igjen når kroppen så sterkt føler for å presse. Ble litt bedre da jordmor tok vannet. Snuppa ble født tre timer etter vi kom til sykehuset. En kjempefin opplevelse. Ikke noe smertestillende (om akupunkturen hjalp, vet jeg ikke, for nålene rakk ikke være i i mer enn max en halvtime) Fikk et par små rifter, men det merker man ikke noenting til før etterpå.

Så jeg gleder meg bare til denne fødselen. Men vil nok slappe mer av om jeg får vite at han legger seg med hodet ned.

Jeg ville ihvertfall ikke brukt tid og energi på å grue meg når man ikke vet hva man går til. Jeg hadde så fin opplevelse sist, at føler nesten det blir første gang nå og. Aner jo ikke hvordan det vil bli denne gang, så kan like greit forberede meg på en skrekk-historie-fødsel, og satse på å bli positivt overrasket

Men når man får holde den lille varme babyen for aller første gang - det er så stort og fint :rødme:

[thumbalina]

Åh når du forteller sånn så håper jeg virkelig at jeg får føde vaginalt... føler liksom at jeg går glipp av noe hvis jeg må ha ks.. men samtidig så vil jeg ikke føde vagnialt hvis de ikke er helt sikre på at det går fysisk sett.. så har en litt sånn vanskelig forberedelse i hodet der... prøver å forberede meg på en smertefull vaginal fødsel, og heller ta det som det kommer og bli positivt overasket i så fall... men tanken om ks sniker seg liksom inn bakveien og "ødelegger" litt av det mentale jeg prøver å bygge opp...

hehe har lagt merke til noe rart. Hvis jeg konsentrerer meg om å høre etter på hikkingen til tulla, og jeg prøver å kjenne nøyaktig hvor den er henne - så blir det lengre intervall mellom hikkene.. også fort jeg "slipper tanken" så hikker hun fortere igjen.. veldig rart.. mulig jeg ubevisst strammer noen muskler eller noe som hun kjenner?

[Miss I.W.]

hehe har lagt merke til noe rart. Hvis jeg konsentrerer meg om å høre etter på hikkingen til tulla, og jeg prøver å kjenne nøyaktig hvor den er henne - så blir det lengre intervall mellom hikkene.. også fort jeg "slipper tanken" så hikker hun fortere igjen.. veldig rart.. mulig jeg ubevisst strammer noen muskler eller noe som hun kjenner?

Samme her! Spesielt hvis jeg skal få kjære til å kjenne; da blir det pluteslig helt stille en liten stund før hun begynner på igjen.

Det første jeg bestemte meg for, lenge før vi begynte å sette oss inn i hva vi egentlig går til, er at hver fødsel er forskjellig og at jeg kan få en "marerittfødsel", men også at det kan så fint som bare det, samt at det går ikke an å ha for bestemte planer om hvordan en vil ha det. Det som skjer, det skjer!

Jeg også hverken gruer eller gleder meg. Kanskje fordelen med å ikke helt vite hva en går til... :klø: Satser på gode hjelpere og at jeg i det minste ikke føler ubehag eller usikkerhet med hele fødesituasjonen, samme hvor vondt det blir eller hvor lang tid det tar.

Egentlig er jeg mest spent på barselstiden (på sykehuset er det jo hjelp å få hele tiden). Er redd mye at usikkerheten rundt det har med at det da begynner å nærme seg salg av pappas hus og at boet må gjøres opp. (Det er helt ufattelig hvor lang tid ting kan ta!) Er redd for at det blir mye styr og mas, som ødelegger spesielt den første tiden hjemme. Men, jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd.

Det beste er uansett at det begynner å næreme seg at vi skal få begynne å bli kjent med jenta vår! :rødme:

[Puserjenta]

Jeg gruer meg heldigvis ikke hele tiden, så går ikke mye energi til det. Men sånn innimellom får jeg stikk i magen.

Gleder meg uendelig mye til hun kommer hjem. Syns rommet hennes har blitt så fint. Skulle ønske jeg var liten prinsesse og kunne bo der inne selv

til alle her inne

[thumbalina]

Jeg gruer meg heldigvis ikke hele tiden, så går ikke mye energi til det. Men sånn innimellom får jeg stikk i magen.

Gleder meg uendelig mye til hun kommer hjem. Syns rommet hennes har blitt så fint. Skulle ønske jeg var liten prinsesse og kunne bo der inne selv

til alle her inne

Jeg må virkelig anbefale Fødselsboken fra Sandvik forlaget. Husker ikke hvor jeg fikk den fra.. men den er utrolig fint skrevet. Er ærlig og åpen på detaljer som en helst ikke vil tenke på, men samtidig så er den ikke avskrekkende... jeg ble faktisk bare rolig og avslappet av å lese den.

tenk at du er på 37 uker snart allerde Puserjenta!! Syns nettopp vi satt med positive tester og var lettere sjokkert begge to

Rundet 60 kg i dag jeg... er skummelt å se tall på vekta som jeg aldri har sett før.. hehe det som er morsomt er at jeg kan ikke se tallene på vekta lengre når jeg står på den - magen er i veien. Godt jeg har digital vekt som holder resultatet i displayet en stund.. Da har jeg altså gått opp 12 kg til nå.. lurer på hvor dette ender... merker jeg er mer hoven i fingrene nå, og syns jeg har blitt litt rundere i fjeset..

Veldig spent på hva jordmor sier i morgen på kontroll. Jeg tror ikke frøkna her har snudd på seg - men kan jo hende jeg kjenner feil også. Er ikke lett å kjenne forskjell på kroppsdelen inni her.. men er ganske sikker på at jeg har hodet hennes under høyre ribbein, ganske langt ute på siden..

[Miss I.W.]

Jeg må virkelig anbefale Fødselsboken fra Sandvik forlaget.

Dèn har jeg jo(to av)! Bare å sette i gang å lese da! Bra du minnet meg på den, Thumbalina!

Her har vekten begynt å øke på å. Har økt litt fort for meg i det siste, men JM er fornøyd, så... Jeg har sett det tallet før, for det er akkurat nå det samme som på denne tiden i fjor, før jeg fant ut at det kunne være lurt å ta av seg noen kilo før jeg ble gravid. Men snart er jeg vel ute på nye og skumle tall jeg også.

Hormonene har forresten begynt å herje igjen og jeg blir på gråten av julesanger, av reklamer på TV, når noen sniker foran meg i køen og når kjæresten min sier han elsker meg, osv. Hadde litt sånn i første trimester, og har heldigvis hatt det veldig behagelig i mellomtiden.

Endret 7. desember 2009 av Missiw

[thumbalina]

Jeg har heldigvis ikke vært noe hormonell, og er veldig glad for det. Kun to ganger jeg har blitt skikkelig sinna, og visst at det var helt urasjonelt.. men ellers har jeg sluppet unna det meste ser det ut til. Heldigvis. Det må være fryktelig slitsomt for de som spretter opp og ned i humøret hele tida. Men jeg har aldri hatt noe PMS plager heller.. så det har kanskje en sammenheng???

[Miss I.W.]

Har ikke slitt med så mye humørsvingniger i forbindelse med PMS og sliter heldivis ikke så mye med sinne. Tror det er lettere å svelge noen tårer enn et raserianfall, uansett.

[thumbalina]

Kom fra JM timen nå, og snuppa har vridd seg litt nå. Ligger med rompa litt nedover nå og hodet opp til høyre... får det ikke helt til å stemme med hvor hikkingen er henne og hvor sparkene kommer - men vi får se. Skal tilbake om to uker, og dersom JM er i tvil eller hun er sikker på at det heller mot seteleie så blir det ultralyd og bekkenmåling.

Jeg kommer til å stille meg ganske sterkt mot setefødsel - pga at jeg er rimelig sikker på at bekkenet mitt ikke er stort nok. De skal påvise rimelig stor klaring før jeg går med på det. Jeg er VELDIG lik mamma i kroppen, og om mulig smalere enn henne over hoftene - og hun hadde dyttehjelp fra fødselslegen på vanlig vaginalfødsel.. så setefødsel er jeg ikke spesielt mye klar for! Da tar jeg heller KS... selv om det ikke er noe ønskesituasjon det heller sånn sett.. men vil heller ha et planlagt enn at de plutselig må inn på hastesnitt fordi det ikke går.

[Pasha]

Får håpe veslejenta di tar til fornuft snart da.

Ellers har ikke hoftene så stor betyning for bekkenet i grunn.. har ei kollega med brede hofter som hadde før trangt bekken selv med hodeleie, og vet om flere smale jenter som har mer enn stort bekken.

[Ponine]

Jeg har også hørt det samme som Pasha sier, at bekken og hoftestørrelse egentlig ikke har så mye sammenheng. Men bra jordmor tar deg på alvor Thumbalina! Skjønner at du er engstelig for en evt setefødsel dersom din mor måtte ha hjelp under en vanlig fødsel. Håper den lille snur seg helt til januar

Når er det egentlig jordmor/lege begynner å måle hvilken vei den lille ligger? Og om hodet evt har festet seg? Selv har jeg ikke peiling, men så er jeg jo heller ikke kommet så langt ennå. Hvis jeg skulle gjettet så ligger hun med hodet ned litt på venstresiden, for det er mest oppe og litt på høyresiden jeg kjenner spart. Hikking kjenner jeg veldig langt nede.

Edit: Yay for 30 uker!

Endret 8. desember 2009 av Ponine

[linky]

Hurra for 30 uker Ponnie, jeg ligger bare 3 dager foran deg

Jeg har fått beskjed om at fra rundt uke 30 kan de begynne å kjenne leie på ungen.

Legetime på meg i morgen.

[thumbalina]

hos meg så kommenterte legen det i uke 26 tror jeg det var.. men det var mer enn sånn "oi, hun ligger på tvers ja" observasjon da hun skulle måle symfysen.. også kjente jordmor åp det rundt uke 30 en gang, og da skrev hun det opp på helsekortet. Men de begynner ikke å bry seg om det før uke 36.. det er da det blir ul og leiekontroll på "ordentlig"... men de sjekker det før ettersom hvis vannet går og det er sete eller tverrleie så må en legge seg flat og ringe sykebil.. hvis det er hodeleie så kan en kjøre inn til føden selv..

[Pasha]

jeg fikk konstantert leie for førstegang på kontrollen i uke 28.

[Puserjenta]

Jaujau...

Har vært på kontroll hos legen idag og jeg skal på UL til torsdag pga seteleie. Det var 2 leger + 2 studenter som kjente på magen min, og begge legenene trodde hun lå med rompa ned.

Min største skrekk, jeg nekter å føde sete. NEKTERNEKTERNEKTERNEKTER

[Gjest Frosk]

Har kjøpt vogn i dag!! Emmaljunga Edge Duo, betalte 6000 (som er en del billigere enn i Norge, så veldig fornøyd!) - de hadde den på lager og allting, veldig glad for det siden jeg begynte å få litt småpanikk i forhold til bestillingstid

Aner ikke hvordan hun ligger her inni, sånn bortsett fra at jeg får mye spark langt oppe til høyre...

[thumbalina]

Jaujau...

Har vært på kontroll hos legen idag og jeg skal på UL til torsdag pga seteleie. Det var 2 leger + 2 studenter som kjente på magen min, og begge legenene trodde hun lå med rompa ned.

Min største skrekk, jeg nekter å føde sete. NEKTERNEKTERNEKTERNEKTER

Hva er det med disse jentene våre??? Ekstremt dårlig stedssans på de.... Håper hun snur seg!

Kjenner du selv at hun ligger feil? Jeg kjenner foreksempel godt at hodet er oppover på skrå...

Grattis med vogn til Frosk! De er fine de Emmaljunga vognene!