Når barn er hos samværsforeldre

[Gjest Tex]

Tex,  

Du mener at moren kan spekulere i å sende med tøy som ikke passer, manglende tøy og sko slik at far i tillegg til å betale 4/6 deler av det det koster å ha barn skal betale ytterligere noen kroner ekstra i tøy og sko når de kommer på besøk.  

???

Mulig jeg er smårar men vis meg hvor jeg har sagt det....??

[Gjest Anonymous]

Jeg har lest igjennom tråden en gang til og d er mange merkelige synspunkter som kommer fram.

Stemødrene konkluderer med at det er urettferdig at Rikstrygdeverket legger til grunn det omsorgsforeldren (som oftest mor) skriver om samværets omfang. Hva skal de legge til grunn da, om partene skriver forskjellige ting? Ville det vært mer rettferdig om de la til grunn det samværsforeldren skriver?

En annen mener at dersom mor har stelt seg slik økonomisk at hun ikke "har råd" til å ha barna m. de nye bidragsreglene så kan hun jo bare overlate omsorgen til faren. De fleste av oss forholder oss faktisk til den inntekten vi har, stor eller liten. Når det fra en dag til den neste blir en drastisk reduksjon så vil dette få konsekvenser. Dessuten: det er ganske mange fedre som ikke vil ha daglig omsorg. (nå kommer det nok sinte svar av typen at "far får ikke lov, det er mors skyld....", men det får være). Det at de ikke vil ha daglig omsorg betyr ikke at de ikke er gode fedre, eller at ungene ikke er glad i dem, men kun at de faktisk ikke ønsker å ha det daglige ansvaret. En tredje skriver at "endelig skal mor også bidra". Så mor har ikke bidratt til barnets forsørgelse hittil altså? Den som har daglig omsorg, og barnet bor hos bidrar mao. ikke til sitt barns forsørgelse.?

Og så skrev pinadø ei: "hun får jo jobbe hun og". Personlig kjenner jeg ingen alenemødre som ikke jobber eller studerer. De burde kanskje ha to jobber da? Konklusjonen blir: mytene om den late, snyltende alenemoren som kun er ute etter å suge penger ut av den stakkars faren, lever i beste velgående. Dere evner ikke å se at de aller fleste alenemødre er oppegående damer som ønsker sine barn det beste. De jobber som alle andre, de stiller opp, de sliter voldsomt (i mange tilfeller) for å få far sterkere på banen.

Men selvfølgelig, de har jo selv valgt den situasjonen de har kommet i, og at de nye bidragsreglene for mange BARN vil føre til en vanskeligere livssituasjon, det er jo bare som fortjent!

Jeg synes du har veldig snevre argumenter i omtrent alt du sier. Det er tydelig at du gjennom dine svar har en ekstrem forhistorie til din eks og dette kommer tydelig frem i dine svar. Det er merkelig at det fra mødre er slik at de har en barnefar som ikke stiller opp for sine barn og at de i tillegg til dette har dårlig økonomi. For fedrene er det motsatt. De får nesten ikke se barna sine og må i tillegg til bidrag betale både reiseutgifter og annet. Jeg har såpass "øyemål" at jeg klarer å forstå at i hvertfall mer enn halvparten foreldre som ikke bor sammen klarer å finne minnelige ordninger for sine barn. Det som er problemet er barneloven ikke har klare grenser for de som utnytter systemet, enten det er far eller mor. Det er synd at mødre (for det er de loven favoriserer) ikke forstår dette før de blir glad i en samværspappa. Hadde man lovfestet delt omsorg og delt foreldreansvar så hadde mye vært løst. Da hadde "alenemødredefinisjonen" blitt akseptert.

[Gjest Tex]

Det er merkelig at det fra mødre er slik at de har en barnefar som ikke stiller opp for sine barn og at de i tillegg til dette har dårlig økonomi. For fedrene er det motsatt. De får nesten ikke se barna sine og må i tillegg til bidrag betale både reiseutgifter og annet.

Ja, la oss starte en stakkars pappa-klubb

[Gjest Anonymous]

Med Tex som formann?

Jepp! Stakkars pappa da.

[Gjest Tex]

trur ikke jeg hadde gjort en god jobb i den sammenhengen, nei.

Men la oss starte en vi som ofrer alt for barna-klubb så tenker jeg vi skal få sving på sakene.....

[Gjest Anonymous]

Synes hele bidragssystemet er feil uansett. Jeg og min mann har et særkullsbarn hver og to sammen. Alle bor hos oss. Vi har sagt ifra oss bidraget på min datter fordi hennes pappa og nye samboer bidrar masse ellers, både med klær osv. Synes det da er rimelig urettferdig at de skal måtte betale bidrag i tillegg. Hos dem har hun alt hun trenger, eget rom, seng, klær osv. Hun har to hjem, og trenger ikke føle at hun bare er på besøk der. Så etter vi ble enige om å si fra oss bidraget er alt blitt mye bedre, nå har de råd til å ha henne med seg på ferie osv. De har også barn og hus selv. Så kjøper de klær som hun har der, vi sender bare med uteklær. Det er så enkelt å problemfritt. Når det gjelder min manns sønn betaler moren bidrag enda fordi det dekker fly utgifter. Skal han få treffe henne, må vi kjøpe billett.. Synes veldig synd på alle fedre som må betale bidrag i tillegg til at de skal ha samvær med barna. Skjønner ikke hvordan de har råd til det!

[Kittie]

Vittig! Jeg har det litt motsatt...min stedatter får med seg så mye klær fra moren, at vi har problemer med å finne alt når hun skal hjem igjen. Flere jakker, kåper, sko,støvler osv., i dag er hun 8, ser med "skrekk" frem til at hun blir 14...det blir vel ikke akkurat mindre klær i den alderen. Vi får nemlig kjeft av moren hvis noe blir glemt igjen hos oss...

Hvis jeg ser noe fint i barnebutikker har jeg pleid å kjøpe det til min stedatter, fordi jeg syntes det er kjekt og jeg vet at hun blir glad. Min samboer kjøper også klær når han har lyst og penger. I ettertid har det vist seg at det vi har kjøpt ikke er bra nok for moren, og at datteren ikke får ha våre klær på seg. Da blir jeg lei meg og forb.... :evil: Moren er vedlig merke-fiksert, og det jeg har kjøpt er vel ikke rette sorten. En gang kom jenten i en Timberland-jakke, med streng beskjed om at den fikk hun ikke leke i!!!!! What? Må legge til at det jeg har kjøpt har vært helt fine klær til å gå på skolen i osv.

Jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe flere klær til min stedatter, av prinsipp! Heretter blir det leker fra meg...Så kan moren kjøpe de rette merkene selv. En dyr vane å begynne med på en liten jente syntes jeg, men det er mor som bestemmer...

[Gjest Far til 2]

Mye av problemene har sin basis i at nesten alle tolker lovverket forskjellig eller finner muligheter til å misbruke det.

Utifra egne erfaringer eller hva vi har hørt fra naboer/kjente vet vi at mange barn blir nektet samvær med sine fedre. Vi vet at mange barn ikke treffer sine fedre fordi disse ikke stiller opp av forskjellige årsaker.

Vi vet at fedre i en del tilfeller betaler mindre en de bør, og vi vet at fedre presses til store "svarte" utbetalinger for å treffe sine barn.

Disse problemene skyves videre i systemet og kan få en del uheldige utslag som f.eks. når det kommer til klær eller andre nødvendigheter. Det vet vi utifra den "stormen" av klager (i hovedsak fra BM) når nå nye bidragsregler blir innført.

Men basis for problemene med bidragsregler eller årsaken til krangel om klær har samme utgangspunkt. Problemer med barn som ikke treffer BY fordi det ikke er ønsket av BM, eller barn som ikke treffer BY fordi BY ikke ønsker å stille opp, har også samme utgangspunkt.

Det jeg forsøker å si er at samarbeidsproblemer mht klær, bidrag, samvær, "straffereaksjoner", etc, etc har alle utspring i samvær/omsorgs avtalen. Om utgangspunktet hadde vært felles omsorg ville likevel mange foreldre valgt andre løsninger. Men da kunne de i ettertid ikke komme å klage på klær, leker, fritidsaktiviteter, bidrag, samvær eller andre ting. Samtidig ville det gitt sterke signaler til mannen om at han er ønsket til å ta sin del av ansvaret.

Desverre er et slikt forslag for revolusjonært for en del av den "etablerte garden", men at det ville begrenset samarbeidsproblemene er jeg ikke i tvil om.

Far til 2

[Gjest alenemor]

Barnefaren her vil helst ikke ha ungene og søker om nedsettelse på bidraget minimum en gang i året.

De få gangene de er hos pappa, har de klær med seg, og jeg betaler billettene ene veien.

Noe hjelp til ekstra dyre utgifter som sykler ol. har ungene aldri fått.

Om ikke annet har pappa inndirekte fått ungene til å forstå at vil man ha noe dyrt, ja da er det bare å spare.

Men å la dette få ut over ungene er ikke nødvendig.

De vet at vi har dårlig råd. De har lært seg å leve med dette på sin måte. Desverre.

Alle, det gjelder både mødre og fedre burde tenke på hva som er det beste for barnet, og handle deretter.

Barnet har faktisk mest igjen om mor og far deler utgiftene, det vil si at to sett klær er bortkastede penger.

Tenk hvor mye gøy ungene og mor/far kunne gjort med disse pengene om de ikke var brukt til ekstra klær

[AUF]

Da jeg flyttet la jeg igjen klær og leker til ungene. De har nok klær der til en lang helg og vel så det. regnklær og sesongbetonte klær sender jeg med.

Klart du skal få med klær! Det er hun som har hovedomsorgen for ungene, du betaler bidrag, og også litt ekstra...

Når ungene vokser sender jeg med litt ekstra tøy når de skal til faren sin, men det hender at han også kjøper litt. Men det er mest fordi det er mest praktisk. Så slipper vi å dra på så mye bagasje når det er "pappahelg".

[*Kaisa*]

Hei du pappa, kjøp klær til barna dine selv!!

Ærlig talt er du ikke en voksen mann som ønsker at barna dine skal ha det de trenger????

Hva med mor? Burde ikke også hun ønske dette? Egentlig så ser jeg ikke problemet! Skulle ikke tro at det å sende med ungene klær skulle være så mye å bråke om :oops: . Men uansett slik har også vi det. Barna kommer til oss i møkkete filler og klær som er for små. Det er ganske tydelig at dette er et tiltak fra mor for at hun skal slippe unna disse utgiftene med å kjøpe masse klær.

Mine stebarn har to fulle garderober, en hos hver av foreldrene. Så for å få litt gjennomslag så har vi begynt å slå tilbake med samme mynt! Synd at det er ungene det går utover når de som egentilg skulle ha vært voksne ikke klarer å ta ansvar!!!

[Gjest Starya]

Har smått med tid, svarer derfor kun på hovedinnlegget, sorry hvis jeg gjentar noe andre har sagt.

Jeg synes moren skulle sende med de nødvendige klærne når barna kommer til deg. Blir noe ødelagt mens de er hos deg synes jeg det er rimelig at du erstatter det. Har man ikke samvær så innmari ofte, f.eks grunnet avstander, og ungene vokser fort, så er det jo ikke sikkert klær samværsforelderen kjøper blir brukt mange gangene før det er for smått. Og det er da ikke så slitsomt å pakke en bag. Har man derimot mye samvær er det vel like greit å kjøpe inn selv.

Tilfeller der klær ikke kommer i retur, ødelegges o.l. blir det selvsagt noe annet med.