Arbeidsgiver krevde Facebook-tilgang

[Cordelia]

Det viser personligheten din, interessene dine og andre ting Happy.gif Da forstår jeg hvorfor de ville vite mer om deg. Norge har skattelistene på Internett. At sjefen din leser hvilke bøker og filmer du liker eller hvor mange venner du har er ikke mer skadelig enn det.

Dette har ikke så mye å gjøre med interesse etc. som det har å gjøre med at det er en prinsippsak. Facebook er en privat sfære og det er helt uhørt at en må gi opp/vise denne for å bli vurdert til å ta en jobb.

Det slikt jobbintervjuer er til, nemlig å få et inntrykk av personen. Referanser etc. kommer som en del av dette.

Den arbeidsgiveren hørtes ut som en veldig umoden person. Kanskje hun hadde så lite venner selv at hun så sitt snitt til å fylle ut lista

Trur jeg bare hadde sett rart på personen jeg hvis jeg hadde blitt spurt, eller begynt å le.

Å bli lagt til på facebook er liksom noe en "gjør seg fortjent til" i forhold av vennskap/bekjentskap.

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Hun sa til slutt at snart vil alle abeidsgivere kreve dette.

Det tror jeg neppe. Skikkelig tullete av sjefen.

[Silmarill]

Det ville jeg aldri ha gjort! Noe så uhøfflig og frekt!

Mye på FB er veldig personlig og man velger selv hvem man vil skal ha tilgang til profilen å ikke! Syns ikke arbeidsgiver skal ha tilgang til dine bilder og dine venner osv....

[Gjest Gjest]

Det viser personligheten din, interessene dine og andre ting Da forstår jeg hvorfor de ville vite mer om deg. Norge har skattelistene på Internett. At sjefen din leser hvilke bøker og filmer du liker eller hvor mange venner du har er ikke mer skadelig enn det.

Men dette kan jo også misbrukes til søkeren fordeler. Søkeren kan opprette en falsk facebook profil som kun arbeidsgiveren får vite om med falske profiler på vennelisten. Da kan man skrive nesten hva som helst om seg selv og gjøre seg til en sosial overkvalifisert helt, men er kanskje motsatt i virkeligheten.

Ser du virkelig ikke hvor dumt dette er å kreve? Og at CV+attester+det å skrive litt om seg selv er egentlig det som kun trengs og er relevant for stillingen?

[Silmarill]

Det viser personligheten din, interessene dine og andre ting Da forstår jeg hvorfor de ville vite mer om deg. Norge har skattelistene på Internett. At sjefen din leser hvilke bøker og filmer du liker eller hvor mange venner du har er ikke mer skadelig enn det.

Nei, dette er ikke bra i det hele tatt!

Du velger som sagt selv hvem du vil vise "DAGBOKEN" din til om du skjønner sammenligningen!(?)

Ingen arbeidsgiver trenger å vite ALT om deg, man velger selv hva man vil fortelle å snakke om til en arbeidsgiver.

At skattelistene ligger ute på nettet er heller ingenting som Norges befolkning er så fornøyd med!

Å be om tilgang til en ansatt/arbeidssøkers facebookprofil er direkte ufint og frekt!

Endret 24. juli 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Den arbeidsgiveren hørtes ut som en veldig umoden person. Kanskje hun hadde så lite venner selv at hun så sitt snitt til å fylle ut lista

Skal ikke se bort fra at du er inne på noe der

Ute etter en ny bestevenn kanskje?

[kristian82]

Hadde sagt "ok, men da er jeg ikke interssert i stillingen lenger, ha en fin dag". Rett og slett latterlig av arbeidsgiver syns nå jeg!

[Nigo-san]

Jeg var sent ute med å få en FB-konto, og det er da heller ikke mer enn tidsfordriv. Jeg kunne godt ha lagt til en arbeidsgiver, og faktisk er FB for meg en god del networking i tillegg til at det er sosialt. Har mange kolleger og forbindelser på FB, og det er i grunnen genialt. Jeg har fått en god del profesjonelle henvendelser via Facebook, og jeg tror den tendensen bare vil øke.

Når så er sagt, ville en arbeidsgiver som krevde å få meg som venn, eller fortalte at det ville gitt meg et fortrinn i kampen om stillingen, sunket omtrent 130 grader i mine øyne. Hva slags sjef er det? Og hva F har Facebook med saken å gjøre om en person hadde gjort en god jobb? Det er jo bare latterlig.

Når så er sagt, så er ikke FB noen "dagbok". Og det er ikke "privat", ikke på en flekk. Det du legger ut på internett under fullt navn, kan du aldri regne med er "privat".

At skattelistene er offentlig tilgjengelig, ser jeg på som et pluss. Hva skulle egentlig være problemet med det, hvis du ikke har noe å skjule? At noen tjener mer og andre tjener mindre er jo ikke akkurat noen big deal.

[kristian82]

Det viser personligheten din, interessene dine og andre ting Da forstår jeg hvorfor de ville vite mer om deg. Norge har skattelistene på Internett. At sjefen din leser hvilke bøker og filmer du liker eller hvor mange venner du har er ikke mer skadelig enn det.

Hva om man ikke har facebook? Jeg har aldri giddet å regge meg der.

Uansett hadde jeg bare ledd av en arbeidsgiver som ba om å se profilen - hadde jeg hatt en. Se hvem venner og venninner jeg har, festbilder, ferierbilder, og andre ting, nei fyf.. forbanna snoking og har ikke en dritt relevans i forhold til en jobb. Det neste blir vel at arbeidsgiver skal være med deg hjem, se leiligheten din, intervjue foreldrene dine, se hvor du trener, hvilke klesmerker du bruker osv.osv.

[Gjest Gjest]

Høres ut som dama ikke har så mange venner på FB, og dette er en måte å få det på.....

Sjefen min er på FB, men jeg har ikke lagt ham til i min venneliste. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men han trenger ikke vite at jeg slækker på sofaen etter endt arbeidsdag, at jeg skal lage grønnsakssuppe til middag eller skal på kino og se Harry Potter i helgen. Han adder ikke ansatte selv heller men akspepterer forespørselen til de som adder ham. Real måte å gjøre det på synes jeg.

[Gjest No wonder women]

Jeg ville definitivt tipset media. Dette er første gangen jeg hører om dette. Virker helt merkelig.

[Nadir]

Til alle som siterer meg: Jeg liker ikke at skattelistene står på Internett. Inntekten og formuen min er en del av privatlivet mitt og de har ingenting med ingen andre enn familien min å gjøre. Det samme gjelder Opplysningen som gir addressen min og telefonnummeret mitt på Internett. Det er også en del av privatlivet. Jeg har ingen kontrol over hvem kan se hvor mye jeg tjener, hvor jeg bor eller hva telefonnummeret mitt er (da jeg fikk norsk telefonnummer viste jeg ikke at det står på Internett sammen med fult navn og addresse) og ingen spør meg om jeg vil ha det offentlig. Jeg har kontrol over hvem kan se fbprofilen min og jeg har ingen problemer å dele den med f.eks. sjefen min. Noen som har problemer med å dele den uansett grunnen, kan bare bestemme å si nei. Ja, fbprofilen kan misbrukes og man kan lage falske profile bare for å lure folk, men det er noe dere har kontrol på. Jeg synes at noe som man deler på Internett selv, ikke er en del av privatlivet på den samme måten inntekten, formuen, telefonnummeret er. Jeg tror at grunnen til at noen arbeidsgivere vil se fbprofilene til deres ansatte er at måten man beskriver selv sier mye om personligheten og det er også relevant for jobben, ikke bare utdannelse og tidligere erfaringer.

[Gjest Gjest]

Til alle som siterer meg: Jeg liker ikke at skattelistene står på Internett. Inntekten og formuen min er en del av privatlivet mitt og de har ingenting med ingen andre enn familien min å gjøre. Det samme gjelder Opplysningen som gir addressen min og telefonnummeret mitt på Internett. Det er også en del av privatlivet. Jeg har ingen kontrol over hvem kan se hvor mye jeg tjener, hvor jeg bor eller hva telefonnummeret mitt er (da jeg fikk norsk telefonnummer viste jeg ikke at det står på Internett sammen med fult navn og addresse) og ingen spør meg om jeg vil ha det offentlig. Jeg har kontrol over hvem kan se fbprofilen min og jeg har ingen problemer å dele den med f.eks. sjefen min. Noen som har problemer med å dele den uansett grunnen, kan bare bestemme å si nei. Ja, fbprofilen kan misbrukes og man kan lage falske profile bare for å lure folk, men det er noe dere har kontrol på. Jeg synes at noe som man deler på Internett selv, ikke er en del av privatlivet på den samme måten inntekten, formuen, telefonnummeret er. Jeg tror at grunnen til at noen arbeidsgivere vil se fbprofilene til deres ansatte er at måten man beskriver selv sier mye om personligheten og det er også relevant for jobben, ikke bare utdannelse og tidligere erfaringer.

Du har for så vidt en del vettuge poeng. Men hvor langt skal grensen gå? Dersom du ikke har noe å skjule, hvorfor ikke la arbeidsgiver få montere kamera i huset ditt og se hvordan du lever i det daglige og fungerer med familien din? Det er jo også relevant til enhver stilling.

I USA har arbeidsgivere i visse stillinger begynt å kreve passordene til Facebook, E-post og andre personlige tjenester på nett.

Det jeg tror at din utfordring her vil bli er å innse at dette faktisk er en _utvikling_ som går i den retning at ditt og mitt privatliv reduseres. Hvis denne utviklinger fortsetter, kan det til slutt hende at dine toalettbesøk blir ditt eneste privatliv, iallfall inntil videre. Jeg liker ikke denne utviklingen som egentlig handler om at "storebror" skal se deg og at han bør få se deg fordi du normalt sett ikke har noe å skjule. Dette er nå bare meg, men jeg er sterkt imot denne overvåkingsmentaliteten og -uviklingen som du virker å støtte her.

Hva angår arbeidssøking, mener jeg at grensen bør gå ved kontoret til arbeidsgiver og de papirer og referanser som du klarer å levere. Arbeidsgiver i trådstarters tilfelle prøver å presse grensene videre utover dette og i den retning at "storebror" skal se på deg. Jeg er hjertelig glad for at 99 % av denne tråden viser motstand til dette konseptet. Takk!

[Malama]

Oppføring i telefonkatalogen/opplysningen er jo valgfritt da, man kan be om å bli slettet derfra, så dersom det er et så stort problem, Nadir, er jeg overrasket over at du ikke har gjort noe med det. Problem sovled.

Om noen faktisk krever passord til e-post etc, så er de laaaaaaaangt over en grense. E-posten min er like privat som posten min, og å ta andres post er faktsik forbudt ved lov, så for arbeidsgiver å krece tilgang til e-posten er absurd. E-psoten min inneholder "brev" mellom meg og andre, og altså også andre folks privatliv som en arbeidsgiver selvsagt ikke har noe med!

[Gjest Emera]

Fullstendig enig med de to over meg her. Og det var derfor jeg sa i mitt forrige innlegg i tråden at dette snart må inn i lovverket. Det er ingen forskjell mellom e-post og vanlige brev, og ingen arbeidsgiver ville vel bedt om å få lese alle brevene man har sendt i posten.

Facebook mener jeg også er privat, med mindre man har avtalt å ha en gruppe som angår fag eller arbeidsliv direkte. Jeg synes derfor ikke argumentet om å "ta ansvar for hva man skriver om seg selv på nett" er nok i seg selv, selv om alle jo bør det. Det må reguleres hva som defineres som privat og offentlig informasjon. Jeg tror ikke det finnes noen vei utenom, for ellers får vi en form for anarki på nettet, der alle forsyner seg som de vil av andres privatliv.

Jeg har heller ingenting å skjule, så sånn sett kunne hvem som helst ha lest en eventuell FB-profil fra min side. Men noe er mitt eget, og jeg har behov for, og rett til, å skille privatliv og arbeidsliv.

[Nadir]

Oppføring i telefonkatalogen/opplysningen er jo valgfritt da, man kan be om å bli slettet derfra, så dersom det er et så stort problem, Nadir, er jeg overrasket over at du ikke har gjort noe med det. Problem sovled.

Om noen faktisk krever passord til e-post etc, så er de laaaaaaaangt over en grense. E-posten min er like privat som posten min, og å ta andres post er faktsik forbudt ved lov, så for arbeidsgiver å krece tilgang til e-posten er absurd. E-psoten min inneholder "brev" mellom meg og andre, og altså også andre folks privatliv som en arbeidsgiver selvsagt ikke har noe med!

Jeg skrev: (da jeg fikk norsk telefonnummer b]viste jeg ikke at det står på Internett sammen med fult navn og addresse).

og

Noen som har problemer med å dele den uansett grunnen, kan bare bestemme å si nei.

Jeg ser at alle foretrekker å misforstå meg, derfor slutter jeg med tråden

[ViljaH]

Det viser personligheten din, interessene dine og andre ting Da forstår jeg hvorfor de ville vite mer om deg. Norge har skattelistene på Internett. At sjefen din leser hvilke bøker og filmer du liker eller hvor mange venner du har er ikke mer skadelig enn det.

Helt uenig.

Min søknad inneholder en liten seksjon om hvilke utenomfaglige interesser jeg har i stikkordsform. Ønsker de å vite mer om dem kan de spørre på intervjuet. Jeg har ingenting å skjule, men det handler om hvordan man presenterer seg selv. I en jobbsøknadsprosess ønsker jeg å presentere meg profesjonelt så de kan vurdere hvilken ansatt jeg vil kunne bli. Jeg ønsker ikke at de skal "komme hjem" til meg å titte rundt i bokhyllen min, se i fotoalbumene osv.

Om de ønsker å vite noe om digitale meg, så får de finne det ut selv ved å google etc. Da vil de finne min linkedin, som er en passende presentasjon av meg som fagperson og mitt nettverk der. Facebook er et sosialt nettverkings-verktøy, og det har ikke arbeidsgiver noe med.

Problemet med relativt nye nettverksverktøy er at ikke alle vet hvordan de skal forholde seg til dem, dette er et godt eksempel. Dama har ingenting med å snoke i din facebook. Tilby henne linkedin istedet.

(jeg har facebook men står veldig lite spennende der, jeg stoler ikke på FB gjengen, så det ville ikke vært noe problem for meg om potensiell arbeidsgiver skulle fått sett alt FB har om meg - et bevisst valgt)

[ViljaH]

Om noen faktisk krever passord til e-post etc, så er de laaaaaaaangt over en grense. E-posten min er like privat som posten min, og å ta andres post er faktsik forbudt ved lov, så for arbeidsgiver å krece tilgang til e-posten er absurd. E-psoten min inneholder "brev" mellom meg og andre, og altså også andre folks privatliv som en arbeidsgiver selvsagt ikke har noe med!

Jeg synes det er helt kurrant at arbeidsgiver har innsyn i arbeids-epost. Det er det samme som at arbeidsgiver har innsyn i brev som kommer til arbeidstaker i embeds medfør og går til et arkiv. Noen misbruker arbeids-epost til å sende mye privat, og det er en uting.

At arbeidsgiver krever passord til privat epost-adresse er helt uakseptabelt. Man er fortsatt en privatperson selv om man også er en ansatt. Det er et grovt overtramp.

[ViljaH]

Facebook mener jeg også er privat, med mindre man har avtalt å ha en gruppe som angår fag eller arbeidsliv direkte. Jeg synes derfor ikke argumentet om å "ta ansvar for hva man skriver om seg selv på nett" er nok i seg selv, selv om alle jo bør det. Det må reguleres hva som defineres som privat og offentlig informasjon. Jeg tror ikke det finnes noen vei utenom, for ellers får vi en form for anarki på nettet, der alle forsyner seg som de vil av andres privatliv.

Den var jammen god, internett er pr def anarkistisk!

En annen problemstilling med det du ønsker deg er at lover er nasjonale, nettet er globalt. At Norge lager lover som regulerer hjelper ikke mye når serverne til FB står i andre land. Norske lover er der ikke rettskraftige. Og man ønsker vel egentlig ikke å gå i en retning hvor nettet gjennomreguleres uansett..

Man har helt klart et ansvar for hva man skriver og legger ut på nett, alt for mange tar alt for lett på dette. Når et bilde har blitt lastet opp til FB, så har du "sluppet det fri" i cyberspace. Selv om du sletter det fra din profil, så ligger det på server hos FB. De eier det. Du har rett og slett ingen rettigheter på FB, selv om de tillater deg å sette opp privacy-settings. F.eks. har FB en ny tjeneste hvor de tillater 3. parts annonsører å bruke dine bilder i annonsene sine uten din tillatelse.

[ViljaH]

Jeg synes du skal spørre damen et oppfølgingsspørsmål:

Hvor mye av arbeidstiden kan du regne med du kan bruke på Facebook? Du antar at ettersom facebook er såpass integrert i deres virksomhet så er det satt av tid for hver ansatt til å holde Facebook godt oppdatert...