Arbeidsgiver krevde Facebook-tilgang

[Nadir]

Det er veldig mulig at alle arbeidsgivere begynner å sjekke fb profilene til deres ansatte. Jeg har ingen problemer med det Jeg har ingen ting å skjule.

[Gjest Gjest]

Det er veldig mulig at alle arbeidsgivere begynner å sjekke fb profilene til deres ansatte. Jeg har ingen problemer med det Jeg har ingen ting å skjule.

Men kan du da være helt deg selv? Sånn egentlig?

[angeleyes]

Jeg hadde ikke likt at jeg måtte legge til en arbeidsgiver på facebook for å få en jobb. Det er ikke det at jeg har noe å skjule, men jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være relevant for jobbsøknaden. Det er ikke akkurat på facebook det står noe om mine kvalifikasjoner.

[Gjest jobbelise]

Det er veldig mulig at alle arbeidsgivere begynner å sjekke fb profilene til deres ansatte. Jeg har ingen problemer med det Jeg har ingen ting å skjule.

Det er ikke det dette handler om. Min Facebookprofil har ingenting med mine jobbkvalifikasjoner å gjøre, den sier heller ingenting om hvordan jeg er som arbeidstaker. Jeg har heller ingenting å skjule, tror min profil er ganske kjedelig i forhold til mange andre men det tilhører likevel mitt privatliv. For meg blir dette det samme som hvis arbeidsgiver ville komme hjem til meg på julaften for å se hvordan jeg feirer jul med familien min, like lite relevant for hvordan jeg utfører jobben min og hvilke kvalifikasjoner jeg har.

[Gjest annemor30]

Det er ikke det dette handler om. Min Facebookprofil har ingenting med mine jobbkvalifikasjoner å gjøre, den sier heller ingenting om hvordan jeg er som arbeidstaker. Jeg har heller ingenting å skjule, tror min profil er ganske kjedelig i forhold til mange andre men det tilhører likevel mitt privatliv. For meg blir dette det samme som hvis arbeidsgiver ville komme hjem til meg på julaften for å se hvordan jeg feirer jul med familien min, like lite relevant for hvordan jeg utfører jobben min og hvilke kvalifikasjoner jeg har.

TS: La oss få følge utviklingen her:-) Tror du kunne tjent raske penger på å få dette i media!

[Nadir]

Men kan du da være helt deg selv? Sånn egentlig?

Ja

[Nadir]

Det er ikke det dette handler om. Min Facebookprofil har ingenting med mine jobbkvalifikasjoner å gjøre, den sier heller ingenting om hvordan jeg er som arbeidstaker. Jeg har heller ingenting å skjule, tror min profil er ganske kjedelig i forhold til mange andre men det tilhører likevel mitt privatliv. For meg blir dette det samme som hvis arbeidsgiver ville komme hjem til meg på julaften for å se hvordan jeg feirer jul med familien min, like lite relevant for hvordan jeg utfører jobben min og hvilke kvalifikasjoner jeg har.

Facebookprofilen din har mye med personligheten din å gjøre. Særlig når du deltaker i forskjellige grupper eller Become Fan sider. Opplysningen som står på Info viser mye. Jeg kan se hvorfor arbeidsgiverne ville vite mer om hva slags personer deres ansatte egentlig er.

[Konservativ Mann]

Da kunne jeg ikke dy meg og spørre hva de gjorde dersom søkeren ikke hadde facebook-konto. Hun smilte bare da, og sa at "de fleste har vel det, vi lever tross alt i det 21. århundre". Javel!

Jeg har ikke facebookkonto og jeg nekter å få det!

Er det én ting livet er for kort til, så er det å kaste det bort på å måtte forholde seg til folk fra barneskolen jeg ikke hadde kontakt med da jeg var 12 og heller ikke akter å ha kontakt med nå.

Det er nesten for ille at en hvilken som helst slask skal kunne slå opp navnet mitt i telefonkatalogen og bare ringe i vei, om en ikke (til alt overmål) skal avartere seg selv på nettet i tillegg.

Før du vet ordet av det blir du nedrent av fjosete skruller og irriterende labaner som begraver deg i totalt uinteressante oppdateringer vedrørende sitt eget liv og forventer feedback, kan jeg tenke meg. Høres ut som et mareritt!

.....jeg er ikke overdrevent sosial.

....for øvrig virket denne potensielle arbeidsgiveren som en sinnsyk person som kommer fra en annen planet, sannsynligvis en veldig avsidesliggende en (Pluto?)

[Norbertine]

At arbeidsgivere googler søkere er helt normalt, og noe man bør regne med når man søker jobb. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til hva som ligger ute på nett om deg selv.

Men selve poenget med facebook er jo nettopp det, du kan velge hvem som skal ha tilgang til informasjon om deg. Annen informasjon på nett kan jo si en arbeidsgiver mye om hvilket inntrykk du vil gjøre på omverdenen som arbeidstaker der. Men så sant facebookprofilen er lukket vil jo ikke denne si andre noe som helst, med andre ord har det ingenting med hvordan du framstår profesjonellt, og da heller ikke noe en arbeidsgiver har rett til å kreve tilgang til. Jeg ville reagert akkurat som ts, å gi tilgang til en arbeidsgiver for at han/hun skal vurdere meg som søker til en jobb ville vært uaktuelt.

[Malama]

Jeg har ikke FB-profil, og har ingen planer om å opprette det (det eneste som gjør meg småfristet er div snakk om noen spill der som jeg synes virker fasinerende, men nei, jeg hr ikke FB-profil, med vilje!)

Og jeg lever så absolutt i et 21 århundre, jeg er aktiv på nettet og sosial på nettet, forumavhengig bl.a. Men om en arbeidsgiver hadde ansett meg som uaktuell på bakgrunn av manglende FB-profil kunne jeg jo tilbudt meg å ta med klasselista fra barne og ungdomsskolen, og et par fotoalbum og tilbud å bla gjennom sms'ene på mobilen min?

Om en arbeidsgiver googler meg, det er helt ok. Det ligger lite på nett som er knyttet til mitt navn, utenom helt vanlige ting (en del jobbrelatert, avisannonse om at jeg gifta meg for et par år siden, og fikk en sønn året etterpå... lite annet) Ja, og forsåvidt en FB-profil på pikenavnet mitt, men det er ikke meg. Jeg har bevisst ikke spredd mitt privatliv på nett knyttet til mitt navn. Det må en arbeidsgiver akseptere. Men for all del, jeg kan gjerne ta med meg fotoalbumene mine altså. Har mange søte bilder av guttungen jeg

Endret 24. juli 2009 av Malama

[Gjest Gjest]

Opplysningen som står på Info viser mye. Jeg kan se hvorfor arbeidsgiverne ville vite mer om hva slags personer deres ansatte egentlig er.

Vel, hvis du ser på min Facebookprofil finner du ut følgende:

*Hvordan jeg ser ut. (Jeg har samme bilde på profilen min som jeg sender med jobbsøknader.)

*Fødselsdato og -år. (Står på min CV.)

*Jeg er gift. (Det står på min CV.)

*Jeg har vært i følgende land: Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Belgia, Ungarn, Slovakia, Hellas, Russland, Botswana, Kina og Brasil. (At jeg liker å reise, og det til alle deler av verden, står også på min CV.)

*At jeg liker Astrid Lindgren-bøkene. (Det står på CVen min at jeg er glad i litteratur, og det fremgår dessuten av tidligere jobber at jeg liker barn.)

*At jeg deltar på Skeive Filmer. (Det står på min CV både at jeg liker film og at jeg er homofil.)

*At jeg er opptatt av rettskrivning. (Det vises på søknad og CV og fremgår også svært tydelig av utdanningen min.)

*At jeg er imot mobbing, vold og pedofili. (Noe som fremgår på min CV på grunn av to organisasjonsverv jeg har innehatt. )

*At jeg har en bestemt funksjonshemming. (Denne funksjonshemmingen opplyses om og beskrives i søknaden.)

*At jeg håper IKEA skal komme til et sted nær meg.

*At jeg har 48 venner.

*At jeg har to venner som liker meg, eller eventuelt bare facebook, så godt at de bombarderer meg med bamser, hjerter, egg som klekkes og diverse andre sukkersøte hilsner.

Alt dette her vil en potensiell arbeidsgiver finne ut om meg via facebook. Dette og ingenting annet. Alt dette fremgår også av min søknad eller min CV, med unntak av de tre siste punktene.

Men er det at jeg ønsker å handle på IKEA, at jeg har 48 venner og at noen sender meg bamser på Facebook noe som avgjør om jeg er kvalifisert eller ikke for en jobb?

Et godt flertall av den norske befolkningen handler nok på IKEA om de får muligheten.

At jeg har 48 venner kan bety at jeg er selektiv på hvem jeg legger til/godtar som venner og at jeg egentlig kjenner mange hundre mennesker, det kan bety at jeg har få venner og derfor har lagt til et ti-talls mennesker jeg ikke kjenner overhode, eller det kan bety nettopp det det står: at jeg har 48 venner.

At jeg mottar sukkersøte hilsner på Facebook kan bety at noen faktisk liker meg og ønsker å glede meg, eller det kan bety at noen jeg kjenner er så hekta på Facebook at de sender den slags i hytt og pine.

Ergo, den eneste nye informasjon en potensiell arbeidsgiver vil finne om meg er at jeg liker IKEA. At jeg ønsker meg IKEA så nære at jeg faktisk kan handle der. Wow, det er hva jeg kaller skikkelig viktig informasjon som nærmest alene burde avgjøre om noen får en jobb eller ikke!

(Og for ordens skyld, jeg er ikke interiørarkitekt, produktdesigner eller ansatt i møbelforretning. IKEA har absolutt ingenting med mitt yrkesliv å gjøre.)

Dersom noen så inn- og utboksen min på Facebook, derimot, ville de få vite mye om meg. Men da snakker vi om et alvorligere lovbrudd.

[Gjest jobbelise]

Vel, hvis du ser på min Facebookprofil finner du ut følgende:

*Hvordan jeg ser ut. (Jeg har samme bilde på profilen min som jeg sender med jobbsøknader.)

*Fødselsdato og -år. (Står på min CV.)

*Jeg er gift. (Det står på min CV.)

*Jeg har vært i følgende land: Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Belgia, Ungarn, Slovakia, Hellas, Russland, Botswana, Kina og Brasil. (At jeg liker å reise, og det til alle deler av verden, står også på min CV.)

*At jeg liker Astrid Lindgren-bøkene. (Det står på CVen min at jeg er glad i litteratur, og det fremgår dessuten av tidligere jobber at jeg liker barn.)

*At jeg deltar på Skeive Filmer. (Det står på min CV både at jeg liker film og at jeg er homofil.)

*At jeg er opptatt av rettskrivning. (Det vises på søknad og CV og fremgår også svært tydelig av utdanningen min.)

*At jeg er imot mobbing, vold og pedofili. (Noe som fremgår på min CV på grunn av to organisasjonsverv jeg har innehatt. )

*At jeg har en bestemt funksjonshemming. (Denne funksjonshemmingen opplyses om og beskrives i søknaden.)

*At jeg håper IKEA skal komme til et sted nær meg.

*At jeg har 48 venner.

*At jeg har to venner som liker meg, eller eventuelt bare facebook, så godt at de bombarderer meg med bamser, hjerter, egg som klekkes og diverse andre sukkersøte hilsner.

Alt dette her vil en potensiell arbeidsgiver finne ut om meg via facebook. Dette og ingenting annet. Alt dette fremgår også av min søknad eller min CV, med unntak av de tre siste punktene.

Men er det at jeg ønsker å handle på IKEA, at jeg har 48 venner og at noen sender meg bamser på Facebook noe som avgjør om jeg er kvalifisert eller ikke for en jobb?

Et godt flertall av den norske befolkningen handler nok på IKEA om de får muligheten.

At jeg har 48 venner kan bety at jeg er selektiv på hvem jeg legger til/godtar som venner og at jeg egentlig kjenner mange hundre mennesker, det kan bety at jeg har få venner og derfor har lagt til et ti-talls mennesker jeg ikke kjenner overhode, eller det kan bety nettopp det det står: at jeg har 48 venner.

At jeg mottar sukkersøte hilsner på Facebook kan bety at noen faktisk liker meg og ønsker å glede meg, eller det kan bety at noen jeg kjenner er så hekta på Facebook at de sender den slags i hytt og pine.

Ergo, den eneste nye informasjon en potensiell arbeidsgiver vil finne om meg er at jeg liker IKEA. At jeg ønsker meg IKEA så nære at jeg faktisk kan handle der. Wow, det er hva jeg kaller skikkelig viktig informasjon som nærmest alene burde avgjøre om noen får en jobb eller ikke!

(Og for ordens skyld, jeg er ikke interiørarkitekt, produktdesigner eller ansatt i møbelforretning. IKEA har absolutt ingenting med mitt yrkesliv å gjøre.)

Dersom noen så inn- og utboksen min på Facebook, derimot, ville de få vite mye om meg. Men da snakker vi om et alvorligere lovbrudd.

Det er nesten det samme med meg også, ikke noe å skjule men heller ingenting som har med jobben min å gjøre eller som viser hvordan jeg utfører jobben min. Står ikke stort om meg selv på info egentlig.

Det står ikke hvor jeg jobber, skriver ingenting om arbeidsgiveren min. Arbeidsgiver må gjerne google meg så mye de vil for det står ikke stort om meg på nettet. Så jeg ser ingen grunn til at arbeidsgiver skal knyttes til meg på facebook, jeg er selektiv allerede i dag med hvem jeg knytter til meg der.

Gudskjelov for at jeg jobber et sted hvor sånne forespørsler blir ansett som en uting.

[Gjest Gjest]

Det er nesten det samme med meg også, ikke noe å skjule men heller ingenting som har med jobben min å gjøre eller som viser hvordan jeg utfører jobben min. Står ikke stort om meg selv på info egentlig.

Det står ikke hvor jeg jobber, skriver ingenting om arbeidsgiveren min. Arbeidsgiver må gjerne google meg så mye de vil for det står ikke stort om meg på nettet. Så jeg ser ingen grunn til at arbeidsgiver skal knyttes til meg på facebook, jeg er selektiv allerede i dag med hvem jeg knytter til meg der.

Gudskjelov for at jeg jobber et sted hvor sånne forespørsler blir ansett som en uting.

Det er meg du siterer.

Ser nå at innlegget mitt kunne misforståes. Jeg har ingenting på min Facebookprofil som er hemmelig eller behøver å skjules - men det er privat. En potensiell arbeidsgiver har verken rett på eller behov for den informasjonen om meg. Jeg ville ergo aldri ha godtatt at min arbeidsgiver skulle få tilgang til min profil - med mindre jeg selv tok initiativ fordi vi ble godt kjent.

Vi er altså enige. :-)

[Gjest Gjest]

Det er veldig mulig at alle arbeidsgivere begynner å sjekke fb profilene til deres ansatte. Jeg har ingen problemer med det Jeg har ingen ting å skjule.

Det har ikke noe med å ha noe å skjule, det har med prinsipper å gjøre. En arbeidsgiver har i de aller fleste tilfeller ikke noe som helst med privatlivet ditt å gjøre.

Vel, hvis du ser på min Facebookprofil finner du ut følgende:

*At jeg deltar på Skeive Filmer. (Det står på min CV både at jeg liker film og at jeg er homofil.)

Hvorfor gidder du å opplyse om det? Ikke at det er noe galt med det, jeg bare skjønner ikke hvorfor du mener de har rett til å vite det.

[Nadir]

Det har ikke noe med å ha noe å skjule, det har med prinsipper å gjøre. En arbeidsgiver har i de aller fleste tilfeller ikke noe som helst med privatlivet ditt å gjøre.

Det viser personligheten din, interessene dine og andre ting Da forstår jeg hvorfor de ville vite mer om deg. Norge har skattelistene på Internett. At sjefen din leser hvilke bøker og filmer du liker eller hvor mange venner du har er ikke mer skadelig enn det.

[Gjest jobbelise]

Det viser personligheten din, interessene dine og andre ting Da forstår jeg hvorfor de ville vite mer om deg. Norge har skattelistene på Internett. At sjefen din leser hvilke bøker og filmer du liker eller hvor mange venner du har er ikke mer skadelig enn det.

Men hvorfor trenger de å vite det? Skattelistene er forøvrig en uting spør du meg, man kan godt droppe den folkeopplysningstjenesten for min del.

Hvis jeg skal jobbe som sekretær f.eks. så spiller det da ingen rolle hva slags bøker eller musikk jeg liker, eller filmer. Jeg er glad i krim, vil det gjøre meg mindre egnet som sekretær, ville vært dumt hvis en nervøs arbeidsgiver droppet å ansette meg pga. min forkjærlighet for krim. Det sier absolutt ingenting om hvordan jeg er som arbeidstaker, men en telefon til min tidligere arbeidsgiver vil være mye mer informativ i forhold til mine kvalifikasjoner og arbeidsevne.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor en mulig arbeidsgiver vil adde et intervjuobjekt jeg da, hva får man ut av det som vil tjene jobben. Hvis jeg derimot får en jobb og jeg får et godt forhold til min arbeidsgiver så blir det noe helt annet, men da også frivillig og ut fra hva slags kontakt vi har på og utenom jobb.

[Gjest Gjest]

Hvorfor gidder du å opplyse om det? Ikke at det er noe galt med det, jeg bare skjønner ikke hvorfor du mener de har rett til å vite det.

Fordi det er vanlig å skrive sivilstand på en CV, og derfor gjør jeg det. Jeg skriver registrert partner, som sant er. Når partnerskapet vårt etterhvert blir oppgradert til ekteskap, kommer jeg til å skrive gift.

Nå er det faktisk altså en helt formell grunn til at jeg indirekte forteller at jeg er sammen med en kvinne, men du skal ikke se bort fra at det kan ha visse fordeler å nevne det heller... For det første får man luket ut eventuelle homofobe arbeidsgivere allerede før man blir innkalt til intervju og man slipper eventuelt pes på grunn av legning senere. Det andre er at som kvinne i min mest fruktbare alder, er det mange arbeidsgivere som i utgangspunktet er skeptiske på grunn av eventuelle kommende barn. Det at jeg er lesbisk ser ut til å roe ned den angsten litt.

[Kiyo]

Evt arbeidsgivere har ingen verdens ting med min fb profil å gjøre og de hadde ikke fått tilgang til den med mindre det er snakk om venner el nære relasjoner. Hadde ikke villet jobbe for noen som hadde det som et krav å ha tilgang til alle sine ansattes fb/myspace profiler. Uproffesjonelt til de grader...

Ikke er fb siden min særlig spennendeheller med tanke på at jeg opprettet den pga press fra familie, har vært inne på den ca 6 ganger for å godkjenne venneforespørsler og har ikke vært pålogget siden oktober 08... bortkastet tid

[Gjest Gjest]

Jeg var på jobbintervju like før fellesferien etter å ha vært arbeidsledig en god stund og endelig funnet en jobb jeg føler jeg passer bra til. Jeg ringte dem for å høre om det var fremdeles mulig å søke, og en hyggelig dame sa at jeg kunne bare komme ned på intervju samme dag hvis jeg ville. Så jeg møtte opp med alle papirer og en ferdig utfylt søknad. Og selvsagt vandelsattest da dette gjelder barnehageyrket.

Jobbintervjuet gikk vledig bra, synes iallfall jeg, helt til mot slutten da hun spurte om jeg "hadde facebook". "Ja, det har jeg", svarte jeg. Hun spurte meg om hun kunne gi meg en "poke" slik at jeg kunne legge henne til som en kontakt, fordi hun føler at hun blir mye bedre kjent med søkerne dersom hun kan se på deres facebook-profil. Jeg ble veldig skeptisk til å begynne med, fordi der inne er på en måte mitt privatliv med venner, familie, private bilder, festbilder, og det kan kan trygt kalle et uformelt miljø som jeg kun ønsker å dele med nære og kjære. Når hun senset at jeg var litt usikker på dette, spurte hun "du har vel ikke noe å skjule du?" lo hun på en merkelig måte. Jeg prøvde å forklare det jeg nettopp skrev, at jeg liker at Facebook er privat, iallfall inntil videre. Hun sa deretter at tilgang til min facebook ville bli veldig avgjørende for å få jobben. Hun sa til slutt at snart vil alle abeidsgivere kreve dette. Da kunne jeg ikke dy meg og spørre hva de gjorde dersom søkeren ikke hadde facebook-konto. Hun smilte bare da, og sa at "de fleste har vel det, vi lever tross alt i det 21. århundre". Javel!

Jeg gadd ikke åpne opp for henne, eller har ikke gjort det ennå, og har heller ikke fått noe svar fra den arbeidsplassen. Jeg tror jeg kanskje bare skygger banen. Jeg har selvsagt ikke noe uetisk eller galt å skjule, men for all del, som jeg har skrevet, enkelte ting er privat.. ellers kunne jeg jo like godt ha gjort min facebook profil offentlig tilgjengelig for hele verden.. det vil jeg heller ikke.

Hva mener dere om dette? Hvordan hadde du reagert? Begynner dette å bli vanlig?? Det er en stund siden jeg har jobbet nå. :O

Der har de ansatte som ikke burde vert der. Jeg er måløs.

hun kunne like gjerne spurt om jeg kunne gi henne lommeboken min, for at hun kunne få se innholdet. eller om jeg kunne kle av meg for å inspisere mitt undertøy.

Ikke var hun bare udugelig,men frekk i tillegg.

Dette bør du levere til en avis.

[Gjest SmallTalk]

Dette hadde vært totalt uaktuelt for min del. FB-profilen min er privat, den tilhører mitt privatliv, og den har ingen ting med meg som arbeidsperson å gjøre.

At arbeidsgiver googler er helt ok. For min del vil det si at de kun vil få ett eneste treff, som i tillegg er fagrelevant.