Innlede et forhold med noen som har synlige ”skavanker”

[Aurora M.]

Jeg kan ærlig talt ikke se for meg en eneste ytre "skavank" som skulle gjøre at jeg trakk meg fra en jeg var blitt glad i. Eneste hvis han var både stum og lam kanskje, p.g.a vansker med kommunikasjon.. Men da hadde det kanskje vært vanskelig å bli forelsket i han i utgangspunktet. Men nå skal det legges til at jeg er svært herdet da.. Off topic: Store psykiske problemer ville jeg derimot ha vegret meg mot.

Endret 1. august 2009 av Aurora M.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ærlig talt ikke se for meg en eneste ytre "skavank" som skulle gjøre at jeg trakk meg fra en jeg var blitt glad i. Eneste hvis han var både stum og lam kanskje, p.g.a vansker med kommunikasjon.. Men da hadde det kanskje vært vanskelig å bli forelsket i han i utgangspunktet. Men nå skal det legges til at jeg er svært herdet da.. Off topic: Store psykiske problemer ville jeg derimot ha vegret meg mot.

Huff da, du er Mor Theresa som tar alt?

[Aurora M.]

Så vidt meg bekjent tok i Mor Theresa noe. Men jeg skjønte at den kom, for det ser jo unektelig litt merkelig ut, iallefall hvis en sammenligner med de fleste andre innleggene. Men saken er at jeg i mange år var samboer med en som var lam fra halsen og ned etter en ulykke. Og selv om det unektelig var mange tøffe tak, så vet jeg at jeg ikke ville ha vært foruten han for alt i verden. Den kjærligheten kan sette i gang uante krefter i oss.

[Aurora M.]

dobbeltposting

Endret 1. august 2009 av Aurora M.

[Gjest Gjest]

Så vidt meg bekjent tok i Mor Theresa noe. Men jeg skjønte at den kom, for det ser jo unektelig litt merkelig ut, iallefall hvis en sammenligner med de fleste andre innleggene. Men saken er at jeg i mange år var samboer med en som var lam fra halsen og ned etter en ulykke. Og selv om det unektelig var mange tøffe tak, så vet jeg at jeg ikke ville ha vært foruten han for alt i verden. Den kjærligheten kan sette i gang uante krefter i oss.

Herregud, snakk om en Mor Theresa. Du driver i veldedighetsbransjen.

[tøydokka]

Men saken er at jeg i mange år var samboer med en som var lam fra halsen og ned etter en ulykke. Og selv om det unektelig var mange tøffe tak, så vet jeg at jeg ikke ville ha vært foruten han for alt i verden. Den kjærligheten kan sette i gang uante krefter i oss.

Må bare spørre om du var sammen med han før ulykken, eller om du traff mannen da han allerede var lam? For min del ville jeg aldri "datet" en mann som var lam. Men dersom mannen jeg var glad i kom utfor en ulykke og ble lam ville det sett annerledes ut. Da hadde jeg allerede vært følelsesmessig knyttet til han. Husker at jeg diskuterte dette med min eks samboer. Vi valgte å ikke love hverandre å stå sammen for enhver pris. Dvs at dersom en av oss ble alvorlig handikappet/pleiepasient hadde vi hverandres tillatelse til å gå..

[¤flicka¤]

Hvis jeg hadde vært forelsket i mannen hadde jeg klart å se over det. Det gjør vel alle?

Hvis jeg ikke hadde vært forelsket i han så hadde det vært verre. Kommer selvfølgelig an på hvor alvorlig det er. Psoriasis skulle jeg alltids overlevd. Men ikke utlagt tarm og lignende. Grunn: hadde ikke brydd meg om hvordan det hadde sett ut, men jeg er en person som bryr meg veldig om de rundt meg, og har lett for å ta på meg andres problemer. En kjæreste med utlagt tarm er ikke et problem jeg ville hatt som 18-åring.

Jeg har utlagt tarm selv, og kan uten å nøle si at dette aldri har vært noe problem for mannen min (forutsetter en normalt fungerende stomi). Både han og jeg glemmer at jeg er "annerledes" fordi det ikke påvirker hverdagen vår i det hele tatt. Det var noe helt annet når jeg var syk og ikke kunne være med på ting, da følte jeg ofte dårlig samvittighet for at jeg var en dårlig kjæreste.

Men jeg har forståelse for at det er vanskelig for unge mennesker som ikke vet hvordan det fungerer og som dessuten legger stor vekt på kropp og utseende å godta et slikt handikap. Spesielt siden alt som har med tarm og avføring er såpass tabubelagt.

[Aurora M.]

Herregud, snakk om en Mor Theresa. Du driver i veldedighetsbransjen.

Det gjør jeg også, men ikke på hjemmebane.

[Aurora M.]

Må bare spørre om du var sammen med han før ulykken, eller om du traff mannen da han allerede var lam? For min del ville jeg aldri "datet" en mann som var lam. Men dersom mannen jeg var glad i kom utfor en ulykke og ble lam ville det sett annerledes ut. Da hadde jeg allerede vært følelsesmessig knyttet til han. Husker at jeg diskuterte dette med min eks samboer. Vi valgte å ikke love hverandre å stå sammen for enhver pris. Dvs at dersom en av oss ble alvorlig handikappet/pleiepasient hadde vi hverandres tillatelse til å gå..

Vi var ungdomskjærester, men glemte aldri hverandre. Vi hadde en usedvanlig god kjemi. Vi hadde såvidt begynt å møtes igjen da ulykken inntraff. Han ville "gi meg fri", men jeg ble værende, og det angret jeg aldri på. Dessverre gikk han bort alt for ung, men vi fikk noen veldig fine år sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ærlig talt ikke se for meg en eneste ytre "skavank" som skulle gjøre at jeg trakk meg fra en jeg var blitt glad i. Eneste hvis han var både stum og lam kanskje, p.g.a vansker med kommunikasjon.. Men da hadde det kanskje vært vanskelig å bli forelsket i han i utgangspunktet. Men nå skal det legges til at jeg er svært herdet da.. Off topic: Store psykiske problemer ville jeg derimot ha vegret meg mot.

Har det vel egentlig på akkurat samme måten selv, du satte ord på mine tanker. Takk.

[yggdrasil]

Det er jo så mange tråder om vekt, utseende, penisstørrelser, vaginastørrelser og gud vet hva…. Ikke alle er perfekte selv om noen tilsynelatende kan fremstå som det, både her inne og irl.

Tenk deg følgende scenario: Du har nettopp møtt en mann/kvinne og vedkommende ser ut til å være ”perfekt” på alle mulige måter. Du er veldig betatt og det er på tide å ta ”steget videre” (altså ha sex).

Da sier h*n: ”Du det er noe jeg må fortelle deg først….Jeg har utlagt tarm/psoriasis/har forbrent overkropp/klumpfot/fjernet et bryst pga kreft/har protese fra kneet og ned” (eller noe i den duren…du skjønner hvor jeg vil).

Din reaksjon? Klarer du å se forbi slike ting eller ville den glødende interessen dale umiddelbart og bli erstattet av noe annet (avsky?)?

Er vanskelig å si hordan jeg hadde reagert, tror nok at utlagt tarm hadde vært en skikkelig deal-breaker. Hadde vel fått litt hetta hvis det var snakk om en kraftig psoriasis over hele kroppen. Det andre du nevner hadde ikke vært noe stort problem -fjernet bryst er en uaktuell problemstilling, da jeg foretrekker å ha sex med personer uten pupper (les: menn) . Protese-bein hadde nok vært rart, men tror det er noe man venner seg til etter et par ganger - kanskje, tror jeg, hadde iallefall ikke vært nok til at interessen ble borte.

[Gjest Supermimz]

Min bror mangler noen fingre og har arr på hånda pga et stygt uhell. Han har snakket om at flere damer blir usikkre med en gang de ser hånda hans, og skyer unna. Han har forøvrig funnet seg en flott dame nå, og har flere ekser enn noen andre jeg kjenner, så jeg tror det kan være noe han bare inbiller seg, men jeg vet ikke.

Min sambo mangler en finger og har arr pga en sykdom han nå er frisk fra, og den hånda får mange kyss, det kan jeg love. Jeg ble ikke skremt av hånda hans når jeg møtte ham.

[Gjest aake]

Interessant tråd. Jeg tror at det er en balanse i det hele. Skulle liksom [post=http://www.invafit21.com/Chrissy-Dateien/INVAFIT21%20Christiane%20PFX233%20-%20copyrighted.JPG]Christiane være uattraktiv fordi hun ikke har to bein? Er det noen som mener det?

Aa

[Gjest Aake]

http://www.invafit21.com/Chrissy-Dateien/I...copyrighted.JPG

Aa