Innlede et forhold med noen som har synlige ”skavanker”

[Virgo35]

Det er jo så mange tråder om vekt, utseende, penisstørrelser, vaginastørrelser og gud vet hva…. Ikke alle er perfekte selv om noen tilsynelatende kan fremstå som det, både her inne og irl.

Tenk deg følgende scenario: Du har nettopp møtt en mann/kvinne og vedkommende ser ut til å være ”perfekt” på alle mulige måter. Du er veldig betatt og det er på tide å ta ”steget videre” (altså ha sex).

Da sier h*n: ”Du det er noe jeg må fortelle deg først….Jeg har utlagt tarm/psoriasis/har forbrent overkropp/klumpfot/fjernet et bryst pga kreft/har protese fra kneet og ned” (eller noe i den duren…du skjønner hvor jeg vil).

Din reaksjon? Klarer du å se forbi slike ting eller ville den glødende interessen dale umiddelbart og bli erstattet av noe annet (avsky?)?

[Miss X]

Det er et interessant spørsmål.

Det er mange faktorer som spiller inn her, men siden du sier "nettopp har møtt hverandre" vil jeg ikke tro de elsker hverandre.

Uansett hvor mye jeg hadde ønsket det, tror jeg jeg hadde fått mindre lyst så lenge det ikke var en jeg virkelig elsket. Det er det grufulle sannheten, dessverre..

[Amalie_85]

Tror nok jeg kunne ha trekt meg litt tilbake igjen, men tror nok ikke at jeg hadde trekt meg helt ut hvis jeg følte at dette virkelig kunne bli noe. Da hadde jeg nok heller bare latt det gå litt mer tid så jeg kunne blitt vant til tanken. For først tror jeg nok at jeg hadde følt det litt rart/ikke tiltrekkende. Men det hadde ikke vært i veien for å kunne elske personen

[Gjest Gjest]

Det er ikke så mange gutter jeg virkelig kan falle for, så jeg tror at hvis det er en jeg virkelig liker, er det en sjanse for at jeg kunne sett bort fra et handicap...

[Gjest heo]

Jeg ville følt en form for avsky/skuffelse i det første øyeblikket man får se/høre det,Desverre. MEN jeg tror om du absolutt liker denne personen og du kan se for deg en fremtid med h*n bør du rett å slett være ærlig og si at dette kom litt som en overreskelse på deg og at du kanskje trenger litt tid til å venne deg til tanken.. vente med sex

Men samtidig fortsette å møtes for å finne ut om du virkelig liker denne personen,om du gjør det er brannskader,psoaris osv osv ingen hindring. Les litt om skaden/sykdommen så vet du litt hva det går ut på.

Man er heldig om man finner noen man liker utrolig godt,og som gjengjelder den følelsen.

Dette er i hvertfall hva jeg ville gjort,men alle er forskjellige:)

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg hadde følt meg overfladisk dersom jeg hadde reagert på noe sånt.

Det endrer ikke hvem personen er, og det er ikke noe personen kan gjøre noe med.

[Carlize]

Jeg hadde følt meg overfladisk dersom jeg hadde reagert på noe sånt.

Det endrer ikke hvem personen er, og det er ikke noe personen kan gjøre noe med.

Enig, jeg hadde følt meg overflatisk, og som en mindre bra person..

Men om jeg skal være helt ærlig, så tror jeg faktisk at enkelte "skavanker" kunne ha gjort det vanskeligere for meg å gå videre, med mindre jeg allerede var oppover ørene forelsket. Jeg hadde nok ikke sluttet å like vedkommende, men kan hende jeg hadde slitt litt med å bli tent på personen.. Kanskje? Vet ikke? Håper ikke det! Huff, vanskelig spørsmål, men viktig!

Endret 22. juli 2009 av Carlize

[mariab]

Umulig å si.

Man kan jo på forhånd si at man vil være komfortabel med det, men det er ikke mulig å vite før man er i situasjonen selv. Tror det har med personlighet, kjemi og andre kvaliteter å gjøre også.

[Carlize]

Umulig å si.

Man kan jo på forhånd si at man vil være komfortabel med det, men det er ikke mulig å vite før man er i situasjonen selv. Tror det har med personlighet, kjemi og andre kvaliteter å gjøre også.

Enig med deg mariab!

[Gjest gjestdeluxe]

Din reaksjon? Klarer du å se forbi slike ting eller ville den glødende interessen dale umiddelbart og bli erstattet av noe annet (avsky?)?

Jeg takler det i utgangspunktet ikke.

Hadde det vært meg, ville jeg ha vært glad om andre kunne overse det og se bort fra det...så forstår at det er det korrekte svaret. Men i og med at du spør, så takler jeg det i utgangspunktet ikke.

Kanskje, litt avhengig av mannen! Er han alt jeg vil ha, men han har en pose på magen, så ville jeg nok ha kunnet leve med det.

[Gjest Gjest_lady_*]

Vanskelig å si egentlig... Jeg jobber i helsevesenet og har sett endel skavanker, og noe er jo av sånn art at jeg ikke vil ha det i "senga" for å si det sånn.

Deriblandt kommer stomier og åpne, væskende sår. Deformerte lemmer, manglende lemmer, arr, midre hudsykdommer ol er helt greit.

Men det er jo like mange "vanlige" fysiske trekk som kan virke avtennede, så dette var egentlig veldig hypotetisk...

[Steinar40]

Når man er i sine beste år - dvs 25 - 50 år - så vil det være veldig vanskelig å akseptere alvorlige eller store fysiske (eller psykiske for den delen) "skavanker".

Jeg liker ikke (store/mange) tatoveringer engang.

[kristian82]

Det er jo så mange tråder om vekt, utseende, penisstørrelser, vaginastørrelser og gud vet hva…. Ikke alle er perfekte selv om noen tilsynelatende kan fremstå som det, både her inne og irl.

Tenk deg følgende scenario: Du har nettopp møtt en mann/kvinne og vedkommende ser ut til å være ”perfekt” på alle mulige måter. Du er veldig betatt og det er på tide å ta ”steget videre” (altså ha sex).

Da sier h*n: ”Du det er noe jeg må fortelle deg først….Jeg har utlagt tarm/psoriasis/har forbrent overkropp/klumpfot/fjernet et bryst pga kreft/har protese fra kneet og ned” (eller noe i den duren…du skjønner hvor jeg vil).

Din reaksjon? Klarer du å se forbi slike ting eller ville den glødende interessen dale umiddelbart og bli erstattet av noe annet (avsky?)?

Må være såpass ærlig å si at det avhenger veldig av hva slags "skavank"....

[Gjest Gjest]

Har skavanker sjæl, så det ville jo vært usedvanlig dumt av meg...

[kristian82]

Når man er i sine beste år - dvs 25 - 50 år - så vil det være veldig vanskelig å akseptere alvorlige eller store fysiske (eller psykiske for den delen) "skavanker".

Jeg liker ikke (store/mange) tatoveringer engang.

Tja, tror ikke det er aldersbestemt. Da mener jeg i alle fall du må anse det som "uaktuelt" for folk fra 14- si 60 pluss, men at man nærmere 70 åra er mer opptatt av andre ting enn utseende. Tror det uansett er feil å si generelt. Veldig stor forskjell - helt uavhengig av alder - på hvordan folk vurderer andre sine "skavanker". Men uansett veldig trist for personene det gjelder. For egen del er det en del ting jeg ikke hadde hatt problem med og noen ting jeg hadde hatt problemer med. Om ting hadde skjedd med partneren når man først var glad i henne, så er jeg sikker på at det ikke hadde gjort så jeg hadde endret syn på henne.

Endret 23. juli 2009 av kristian82

[Gjest annemor30]

Har skavanker sjæl, så det ville jo vært usedvanlig dumt av meg...

Alle har vi vel en skavank;-) dog ikke verre enn at vi lever sammen med den hihi

[Gjest girliegirl]

Jeg prøver å sette meg inn i situasjonen, og ser for meg den personen jeg er forelsket i nå som jeg desverre ikke får.

Hadde vi havnet på soverommet, og han fortalte med at han har forbrent overkropp, utlagt tarm eller lignende tror jeg ikke det ville betydd noen ting for meg. Mine følelser for han er så sterke, jeg synes han er "Gudommelig" og ville trolig vært gal etter han uansett.

Han ville uansett skavanke vært den personen jeg ble kjent med og falt for, og skavanken ville ikke vært synlig med klær på heller.

Konklusjonen er: mine følelser ville bestått.

Jeg falt for han for hans sjarm, hans smil, hans øyne, hans hår, hans personlighet som er helt fantastisk, hans stil, humor... og med klærne av ville det fortsatt vært der.

Hva betyr vel den ene skavanken? Ville heller blitt bekymret for han ang. hva som hadde skjedd han tidligere (ved brannsår, utlagt tarm osv).

[Steinar40]

Tja, tror ikke det er aldersbestemt. Da mener jeg i alle fall du må anse det som "uaktuelt" for folk fra 14- si 60 pluss, men at man nærmere 70 åra er mer opptatt av andre ting enn utseende. Tror det uansett er feil å si generelt. Veldig stor forskjell - helt uavhengig av alder - på hvordan folk vurderer andre sine "skavanker". Men uansett veldig trist for personene det gjelder. For egen del er det en del ting jeg ikke hadde hatt problem med og noen ting jeg hadde hatt problemer med. Om ting hadde skjedd med partneren når man først var glad i henne, så er jeg sikker på at det ikke hadde gjort så jeg hadde endret syn på henne.

Nei, noe fasitsvar finnes ikke. Og er man allerede et par i sammen så blir det jo annerledes. Man må også regne med at sannsynligheten øker for "skavanker" med årene. Sånn er livet.

[Gjest AnnaLinnea]

Jeg er 21 år, skal få hofteprotese. Jeg tør ikke si det til noen, utenom familien- og arbeidsgiver. Tror dere dette kan vær med å hindre meg i å få kjæreste? Du kan jo ikke se på noen at de har hofteprotese....?

[Gjest AnnaLinnea]

Jeg er 21 år, skal få hofteprotese. Jeg tør ikke si det til noen, utenom familien- og arbeidsgiver. Tror dere dette kan vær med å hindre meg i å få kjæreste? Du kan jo ikke se på noen at de har hofteprotese....?

Beklager at jeg sporet litt av. Det er jo ikke noe synlig...