Gå til innhold

Vanskelig valg!


Fremhevede innlegg

Skrevet
Jeg kjenner noen som har gjort det samme med sitt husdyr fordi der hvor de flyttet, så kunne de ikke ha dyr.. noe som man ikke vet 8år i forveien når man skaffer seg dyr!!

Jo, i de fleste tilfeller vet man det. Når man anskaffer katt eller hund, skal man først tenke over om man har mulighet til å ha dyret i minst femten år. Da jeg bodde hjemme og liksom fikk min egen hund, var det med full forståelse av at jeg kom til å flytte hjemmefra for å gå på skole en dag, og da skulle mamma ha hunden.

Om en familie skaffer katt fordi barnet har lyst på, så må familien nødvendigvis vite at barnet ikke kommer til å bo hjemme til dyret dør av alderdom, og dermed at de voksne ønsker å ha dyret selv etter at barnet har flyttet. Tar man valget om å skaffe katt når man er litt mer voksen selv, så gjør man det med den viten at man velger bort alle alternativer for bosted der katten ikke vil trives. Jeg har valgt å skaffe meg en svært gammel katt, for jeg har bare mulighet til å forplikte meg til å bo et sted han kan være med i noen år. Og jeg har naturligvis et alternativt hjem klart til ham hvis han likevel skulle leve lengre enn jeg kan ha ham.

Det finnes selvfølgelig situasjoner der man er unnskyldt. For eksempel om min mor hadde blitt kronisk syk slik at hun ikke kunne hatt hund. Da måtte vi forsøkt å omplassere hunden til et godt hjem, eller jeg måtte ha bodd hjemme mens jeg gikk på skole. Et nytt barn som fødes, og som viser seg å være allergisk, mener jeg også er god nok grunn. Men som regel skal man ha rimelig kontroll på hvordan ens livssituasjon vil være i femten år fremover før man velger å skaffe katt eller hund! I det øyeblikket man får dyret i hus, har man forpliktet seg til å forsake en del ting for dyrets beste.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet
Jeg kjenner noen som har gjort det samme med sitt husdyr fordi der hvor de flyttet, så kunne de ikke ha dyr.. noe som man ikke vet 8år i forveien når man skaffer seg dyr!!

Men det er jo nettopp det ansvaret man tar på seg når man tar til seg et dyr, at man ikke flytter en plass man ikke kan ha dyret! Jeg ville ikke drømt om å flytte en plass jeg ikke kan ha med meg katten min. Skulle jeg liksom "glemme" dette når jeg valgte meg nytt bosted, og etterpå tenke "oooops da. Men pytt sann, det finnes jo en sprøyte hos dyrlegen, så er jeg kvitt det problemet." Hadde jeg vært så "distré" at jeg fant meg en plass en ikke kan ha katt, så hadde jeg flyttet igjen. At det går an!

Skrevet
Men det er jo nettopp det ansvaret man tar på seg når man tar til seg et dyr, at man ikke flytter en plass man ikke kan ha dyret! Jeg ville ikke drømt om å flytte en plass jeg ikke kan ha med meg katten min. Skulle jeg liksom "glemme" dette når jeg valgte meg nytt bosted, og etterpå tenke "oooops da. Men pytt sann, det finnes jo en sprøyte hos dyrlegen, så er jeg kvitt det problemet." Hadde jeg vært så "distré" at jeg fant meg en plass en ikke kan ha katt, så hadde jeg flyttet igjen. At det går an!

Jeg ble sparket ut av en jeg var sammen med uten forvarsel. Jeg hadde en liten unge pluss bikkja. Hva skal man da velge? Bo på gata eller ta det første og beste? Jeg måtte omplassere hunden for å få meg bolig. Dette er en situasjon jeg ikke så for meg da jeg anskaffet meg hund.

Snakk om egoistiske mennesker her inne! Uforutsette livsituasjoner KAN oppstå!

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg ble sparket ut av en jeg var sammen med uten forvarsel. Jeg hadde en liten unge pluss bikkja. Hva skal man da velge? Bo på gata eller ta det første og beste? Jeg måtte omplassere hunden for å få meg bolig. Dette er en situasjon jeg ikke så for meg da jeg anskaffet meg hund.

Snakk om egoistiske mennesker her inne! Uforutsette livsituasjoner KAN oppstå!

Nå har tråden utviklet seg litt siden sist jeg sjekket åpenbart (har ikke lest alt), men alle forstår at uforutsette situasjoner kan oppstå og selvfølgelig måtte du ta det du kunne få. Hele poenget der var at du valgte omplassering og ikke avlivning, slik jeg ser det...

Gjest Volven
Skrevet
Takk til dere andre som har gitt meg et seriøst svar.. jeg har tenkt til å prøve å ha henne ute litt, se om det fungerer.. Det som kan være et problem med det, er at hun er veldig skvetten.. så hvis hun blir skremt, kommer hun ikke når jeg roper:S Men jeg skal ta henne med ut sammen med meg, akkurat som man gjør med kattunger for første gang.

Når en flytter bør katten holdes inne ca 1 mnd. før du slipper den ut, ellers kan den rømme og prøve å finne veien hjem. Bare nevner det du vet det kanskje fra før.

Katten min er innekatt og luftes ute i sele, noe som går kjempebra. Tjorer en lang line i bakken i en plugg, i trygge omgivelser. Er alltid i nærheten. Til å begynne med var katten redd, men ble vant etter en tid.

Ellers mener min venninne at det ikke skulle bli noe problem å ha katten som innekatt selv om den var vant til å være ute fra før. Det gikk fint med hennes katt og hun har hørt om flere. Men det tar litt tid å tilvenne pusen til det.

Det å gi katten tid er alfa og omega. Så går det seg nok til skal du se :jepp:

Håper det ordner seg.

Har selv overtatt dyr som andre ikke ville/kunne ha, og det har gått bra. Her har de det godt, så om du føler du ikke greier å ha henne som innekatt, så finnes det snille folk der ute. Kanskje er det noen der ute som kunne gi akkurat din katt et godt hjem om du ga dem sjansen?

Omplassering er alltid vanskelig, men fullt mulig. Du må ikke glemme at det finnes mange gode mennesker der ute. Du kan jo be om at dere holder kontakt og ta en prøvetid evt. og hvis de ikke kan ha henne så går hun tilbake til deg igjen. La det være avtalen så slipper du å miste kontakten og at hun blir sendt fra den ene til den andre...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...