Beholde min ex sitt etternavn?

[Vera Vinge]

Dette er jeg helt enig i.

Folk får gjøre som de vil, men jeg har i grunnen aldri forstått behovet for å skifte navn fordi man gifter seg.

Det trenger ikke nødvendigvis handle om at man har et personlig og brennende ønske om å hete det samme som mannen. Det kan handle om familieplanlegging, og at man ønsker at hele familien skal hete det samme hvis man har barn eller man planlegger å få det. Samtidig som man syns to etternavn blir for mye, eller man har to etternavn som bare ikke passer sammen.

Andre er opptatt av tradisjoner, og det syns jeg også må være greit. (Selv om jeg selvsagt skulle ønske at flere menn kunne ta sine koners etternavn, framfor at det motsatte fortsatt er mest vanlig.)

[Gjest Gjest_Olsen_*]

Det trenger ikke nødvendigvis handle om at man har et personlig og brennende ønske om å hete det samme som mannen. Det kan handle om familieplanlegging, og at man ønsker at hele familien skal hete det samme hvis man har barn eller man planlegger å få det. Samtidig som man syns to etternavn blir for mye, eller man har to etternavn som bare ikke passer sammen.

Andre er opptatt av tradisjoner, og det syns jeg også må være greit. (Selv om jeg selvsagt skulle ønske at flere menn kunne ta sine koners etternavn, framfor at det motsatte fortsatt er mest vanlig.)

Hvis man vil ha et felles familienavn kan jo begge skifte navn til et etternavn man blir enige om.

Jeg skjønner i og for seg ønsket om å ha et felles navn i familien, men med dagens skilsmissestatistikk blir det egentlig mer forvirrende med denne navneskiftingen hver gang man gifter seg.

[Gjest Gjest]

Min tante beholdt sin eksmanns navn, og begrunnelsen var at hun ville ha samme etternavn som sin sønn (min fetter). Han har i hovedsak bodd hos henne. Hun er dog den eneste jeg vet om som har beholdt.

Det må selvsagt være opp til deg hva du gjør, men jeg personlig hadde følt at det navnet var noe som hørte det ekteskapet til. Når ekteskapet så er over, ville navnet også vært det for min del.

[Furstina]

Jag tycker du ska göra precis som du vill och att alla kommentarer kring om du byter eller inte är ganska dumma egentligen.

Det finns skäl både för att byta och behålla.

När mina föräldrar skilde sig behöll mamma pappas efternamn, de hade då varit gifta i 27 år och hon VAR Mamma Nilsen (fiktivt), inte Mamma Ungmö. Hon funderade ett tag på att byta namn men tog aldrig steget.

Andra jag känner byter tillbaka men då har de oftare varit gifta en kortare stund eller så vill de absolut inte vara förknippade med ex-mannen ens genom namnet.

[Gjest Gjest]

Kvinners etternavn er ordentlige etternavn, ikke "pikenavn".

Når kvinnen gifter seg, er det ingen grunn til at hennes etternavn ikke er bra nok lenger, for henne, eller for dem begge, eller for barna paret får.

Når en kvinne velger å bytte til mannens etternavn, er det nye etternavnet _hennes_ etternavn også, like mye som hans.

Når hun skiller seg, er det valgfritt å bytte tilbake eller beholde. Bytter hun tilbake, markerer hun egen slektidentitet bakover, beholder hun markerer hun tilhørigheten til barna som ble produktet av ekteskapet. Begge deler er like greit, og jeg ser ikke på å beholde som et tegn på at kvinnen ikke ønsker å bli og forbli skilt.

Selv vil jeg ikke vurdere å bytte etternavn om jeg gifter meg, det er en tradisjon med tvilsom bakgrunn som jeg ikke vil videreføre.

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg er separert og har ikke byttet etternavn selvom vi ikke lenger er gift. Synes det er greit, vårt barn har hans etternavn (har alltid hatt dette)Barnet er 7 år. Men andre har reagert på at jeg ikke har byttet til mitt gamle etternavn. Jeg synes det er så mye pes med papirer (pass, bankort og alt annet)og jeg synes etternavnet passer meg godt:)

Ex mann synes ikke det er noe problem for han at jeg har beholdt etternavnet hans. Hva mener dere? Hvor uvanlig er det egentlig å beholde etternavnet som man hadde som gift?

En ting til, hva skal man egentlig kalle seg når man er separert? Frøken? Høres litt feil ut for meg, jeg ser jo på frøken som noen som er unge og ugifte..men er det slik det er i dag?På forehand takk for svar alle sammen.

Jeg krevde at exen bytta navn, for noe tull å beholde det.

[Gjest Gjest]

Jeg krevde at exen bytta navn, for noe tull å beholde det.

Med hvilken rett?

[Gjest Gjest_Elisa_*]

Jeg ville hatt samme etternavn som mine barn

[stjernekyss]

Da vi giftet oss brukte vi etternavnet hans som mellomnavn, og mitt som etternavn. Da vi ble separert fjernet jeg navnet hans, og nå har jeg hørt at han endelig har fjernet navnet mitt. Det synes jeg er bra, for jeg har ikke satt pris på at han har gått rundt og forsøplet familienavnet mitt i så lang tid.

Det er ett skjema som skal fylles ut. Det er virkelig ikke mer styr enn hva man gjør det til i sitt eget hode.

Ellers er jeg enig i dem som sier at man får gjøre det som føles rett for en selv. I mitt tilfelle var det et stygt brudd, og jeg ville ikke ha noe med hans familienavn å gjøre. Ikke at han skulle ha noe med mitt å gjøre heller. I det store bildet betyr jo et navn selvfølgelig ingenting, men det er mer symbolikken i det som betydde noe for meg.

Gå deg en tur du, og luk ut alle de gode rådene, og finne et stille sted i deg selv hvor du finner svaret på det du ønsker

[Guinevere]

Hvis det er i orden for din eksmann og du selv føler deg bekvem med å ha hans navn, synes jeg ikke du trenger å ta hensyn til hva alle andre synes. Det er en privatsak, og du er ikke forpliktet til å forklare valget ditt overfor utenforstående.

[Gjest brutal_mann]

Du beholder det navnet DU vil ha,og ber alle andre forståsegpåere om å holde kjeft. Det er dit navn, ditt liv. Hva alle andre mener er feil får de holde for seg selv.

[Gjest Gjest]

Med hvilken rett?

advokat hjelp, hvorfor skulle hun ha mitt etternavn etter brudd.

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg er separert og har ikke byttet etternavn selvom vi ikke lenger er gift. Synes det er greit, vårt barn har hans etternavn (har alltid hatt dette)Barnet er 7 år. Men andre har reagert på at jeg ikke har byttet til mitt gamle etternavn. Jeg synes det er så mye pes med papirer (pass, bankort og alt annet)og jeg synes etternavnet passer meg godt:)

Ex mann synes ikke det er noe problem for han at jeg har beholdt etternavnet hans. Hva mener dere? Hvor uvanlig er det egentlig å beholde etternavnet som man hadde som gift?

En ting til, hva skal man egentlig kalle seg når man er separert? Frøken? Høres litt feil ut for meg, jeg ser jo på frøken som noen som er unge og ugifte..men er det slik det er i dag?På forehand takk for svar alle sammen.

min mamma beholt min pappas etternavn til jeg som var yngst av tre var 18. så tok hun pikenavnet sitt. hun ville hete det barna hette.

alle over 20 heter fru, selv om de ikke er gift. tror det en gang kom i fra likestilingsloven. høres rart ut, men har lest det en gang.

[Gjest Gjest]

advokat hjelp, hvorfor skulle hun ha mitt etternavn etter brudd.

Nå skrøner du, ingen kan fremtvinge navneskifte hos sin tidligere ektefelle.

[Kamikatze]

Ditt liv, TS. Du får bestemme.

Men jeg vet at om jeg skulle finne på å beile ei som var skilt, ville nok det at hun klynget seg til eksens etternavn for meg sende sterke signaler om at det lå noe uavklart der. At det kanskje var han som gikk fra henne, og at hun til tross for å bedyre annet har et håp om forsoning.

Det setter meg i en litt mer sårbar situasjon, fordi par som går fra hverandre tenderer å ombestemme seg noen ganger, og da er det kjipt å havne i "skuddlinjen".

Jeg ville hørt ordene om likt etternavn som ungene, og stress å fylle ut et skjema. Men jeg ville nok heller oppfattet det som at du velger å ha en annen manns bumerke. Det blir omtrent som ei som fremdeles går med gifteringen "fordi den er så fin".

Men det er nå meg...

[Vera Vinge]

Det er ett skjema som skal fylles ut. Det er virkelig ikke mer styr enn hva man gjør det til i sitt eget hode.

Ett skjema, ja. I tillegg til nytt bankkort, pass, sertifikat, samt å informere diverse om at man har skiftet. Jeg syns det er en del styr, jeg da.

Jeg syns også det er litt rart å tenke at eksen går og "stjeler" ens eget navn. Jeg mener at en hver har eierskap til sitt eget navn (også et man gifter seg til), og at det ikke er noe man låner til man en dag blir bitre fiender. Jeg syns dermed ikke den som opprinnelig hadde navnet har noe med hva eksen velger å gjøre.

[Gjest Miley]

Dersom jeg tar mannens etternavn er det ikke hans etternavn, men mitt. Om jeg plutselig bestemmer meg for å hete Hansen er det også mitt. Hva jeg velger å gjøre med mitt etternavn ved en eventuelt skilsmisse får bli opp til meg og ingen andre, da de ikke har noen rett til å bestemme over mitt navn.

[Gjest Gjest]

Nå skrøner du, ingen kan fremtvinge navneskifte hos sin tidligere ektefelle.

Ikke helt umulig om det er et skjeldent navn (under 200 personer som har det). Men jeg tviler litt på at det hadde funket i retten. Sannsynligvis en skrøne, eller at han bare har raslet med advokaten.

[stjernekyss]

Dersom man gifter seg på nytt har man i følge norsk lov ikke lov til å videreføre navnet til tidligere ektefelle.

Ser ingen her som klager over hvor mye styr det var å skifte navn i utgangspunktet. Det er like lite styr å skifte tilbake igjen. Det finnes virkelig tøffere tak i verden enn å skifte navn.

Men igjen. Folk må gjøre det som føles riktig for seg selv.

[feuerstein]

Dersom man gifter seg på nytt har man i følge norsk lov ikke lov til å videreføre navnet til tidligere ektefelle.

Fullt så enkelt er det da ikke? Det nærmeste jeg finner et slikt forbud er §4-4, som sier at man kan omgå begrensningene i §3 for å ta ektefellens navn såfremt denne ikke har ervervet det gjennom tidligere ekteskap. §3 rommer blant annet den velkjente grensen på 200 personer. Man kan da videreføre tidligere ektefelles etternavn såfremt minst 200 personer har dette etternavnet, eller man får samtykke fra samtlige som har det (hvis færre enn 200 personer).