Mammaliv!

[Mirabella76]

Denne syklusen har eg som sagt tatt ein enkel pergokur. Var spent på om ein enkel kur ville gi nokon virkning, sidan eg berre har tatt doble pergokurar før. Og heldigvis så har den gjort det!

For det første har eg ikkje sett ein einaste bloddråpe denne syklusen, utenom mensen. I alle dei forrige syklusane sidan aborten i mars, har eg blødd litt i ei vekes tid i strekk, etter at mensen har vore over. Gynekologen min sa at det kunne henda at eg slapp slike mellomblødningar, viss eg starta på ein ny pergokur - og heldigvis stemte det! Så det er tydelig at mellomblødningane kjem av hormonkluss etter aborten. Alt såg jo kjempefint ut på UL, då eg var hos gynekologen forrige gang.

Noko anna positivt denne pergokuren har ført til, er at eg har fått første positiv EL-test så seint som CD15 denne syklusen. I dag tidleg (19. juli) vart EL-testen positiv, og den var negativ i går på CD14. Det er berre heilt supert! Det er evighetar sidan eg har fått positiv EL-test så seint som CD15, så eg begynte seriøst å frykta at eg hadde enda ein syklus uten EL, sidan eg i går fortsatt ikkje hadde fått positiv EL-test. Sjølv om eg ikkje kan jubla over å vera gravid, så blir eg likevel veldig glad og letta over å oppleva at pergo faktisk har ein positiv virkning på meg - enten eg blir gravid denne syklusen, eller ikkje. For no føler eg iallfall at det er håp om at eg kan bli gravid igjen, enten ved hjelp av Pergo, Femar eller IVF. Egga mine får berre sjå til å halda seg friske og fine i mange år enda, for eg skal nemlig bli gravid igjen!

Endret 19. juli 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Eg trur forresten sjansane er små for at eg blir gravid denne syklusen, til tross for perfekt syklus uten mellomblødningar, med positiv EL-test på CD15. Mannen min har nemlig blitt sjuk!

Vart ingen prøving i går, sidan mannen min følte seg dårlig. Han har blitt veldig forkjølt, og han hadde nok litt feber i går. Er det nokon som veit om svømmmarane dør av det, eller må det meir feber til før dei går dukken? Eg er så redd for at det ikkje er liv i svømmarane lenger, for då er jo alt håp ute for klaff både denne syklusen, og i dei neste syklusane. Det er berre så typisk at det alltid skal vera noko som ødelegger for prøvinga vår. No når mannen min endelig skulle vera heime når eg hadde EL, etter fleire månader på rad der han har vore på jobb i Nordsjøen under EL, så blir han sjuk. Og eg har til og med tatt ein pergokur, kanskje til ingen nytte? Får håpa mannen min føler seg bra nok til ein runde i kveld. Så får eg berre kryssa alt som kryssast kan, for at det fortsatt er liv i svømmarane hans!

Endret 19. juli 2011 av Mirabella76

[Nótt]

Jeg mener at det skal høy feber over et par dager til for å ødelegge svømmerene, men er ikke 100% sikker.

[Quakka]

Tenkte jeg skulle stikke innom og si hallo. Så deg i IKM August tråden da jeg skrev under deg og syntes det var litt morsomt for det var så mye som var likt. Eneste forskjell var at dere har prøvd for nummer to mye lengre enn oss. Kan se av dagboken din at dere har hatt en litt humpete vei så langt.

Jeg har mange av de samme bekymringene som deg da jeg er 34 og syklusene mine har endret seg veldig etter en MA i fjor høst. Jeg var en stund bekymret for at jeg var kommet i overgangsalder men etter å ha sett natropath og gynekogolog (har ikke tatt noen blodtester som deg enda) så er jeg litt beroliget med at det kun har vært hormonene som har vært ute av balanse etter MA. Blir spennende nå som vi har startet å prøvingen for fullt (dette er vår tredje måned med aktiv prøving da vi har hatt prøve forbud etter MA). Etter MAen i fjor fikk vi konstatert at jeg har en kromsom translokasjon som var årsak og det er derfor 80% sjanse for at vi aborterer i første semester. Så hvis vi ikke er gravid i slutten av desember så kommer vi til å starte prosessen med IVF og Pre Genetic Diagnostic. Håper veldig at vi slipper dette, men vil jo veldig gjerne ha et søsken til gutten min på 2 år og ønsker ikke at det skal være alt for stor alderforskjell mellom dem.

Nå ble det mye om meg her. Kommer til å holde et øye på dagboken din fremover og krysser fingrene for at vi begge har en liten baby i armene i løpet av våren/sommeren 2012.

Jeg har dessverre ingen aning i forhold til feber og sædkvalitet.

Lykke til!

[Mirabella76]

Jeg mener at det skal høy feber over et par dager til for å ødelegge svømmerene, men er ikke 100% sikker.

Håpar du har rett, for då er forhåpentligvis svømmarane i live fortsatt!

[Mirabella76]

Tenkte jeg skulle stikke innom og si hallo. Så deg i IKM August tråden da jeg skrev under deg og syntes det var litt morsomt for det var så mye som var likt. Eneste forskjell var at dere har prøvd for nummer to mye lengre enn oss. Kan se av dagboken din at dere har hatt en litt humpete vei så langt.

Jeg har mange av de samme bekymringene som deg da jeg er 34 og syklusene mine har endret seg veldig etter en MA i fjor høst. Jeg var en stund bekymret for at jeg var kommet i overgangsalder men etter å ha sett natropath og gynekogolog (har ikke tatt noen blodtester som deg enda) så er jeg litt beroliget med at det kun har vært hormonene som har vært ute av balanse etter MA. Blir spennende nå som vi har startet å prøvingen for fullt (dette er vår tredje måned med aktiv prøving da vi har hatt prøve forbud etter MA). Etter MAen i fjor fikk vi konstatert at jeg har en kromsom translokasjon som var årsak og det er derfor 80% sjanse for at vi aborterer i første semester. Så hvis vi ikke er gravid i slutten av desember så kommer vi til å starte prosessen med IVF og Pre Genetic Diagnostic. Håper veldig at vi slipper dette, men vil jo veldig gjerne ha et søsken til gutten min på 2 år og ønsker ikke at det skal være alt for stor alderforskjell mellom dem.

Nå ble det mye om meg her. Kommer til å holde et øye på dagboken din fremover og krysser fingrene for at vi begge har en liten baby i armene i løpet av våren/sommeren 2012.

Jeg har dessverre ingen aning i forhold til feber og sædkvalitet.

Lykke til!

Så kjekt at du tok turen innom dagboka mi, Quakka!

Så artig at det er mange likhetstrekk mellom oss! Har du dagbok forresten, slik at eg kan følgja deg også vidare?

Ikkje noko kjekt å ha kome i den alderen at ein mistenker overgangsalder når ein opplever sykluskluss, nei. Eg har hatt mange bekymringar rundet det. Men etter utallige blodprøvar, testar og gynekologiske undersøkelsar, så har eg klart å slappa litt meir av, og tør å tru på at eg ikkje har kome i overgangsalderen enda.

For det er ingenting som tyder på at eg nærmar meg overgangsalderen, utenom at eg har begynt å få korte syklusar oftare og oftare, enten med altfor tidleg eller ingen EL. Akkurat det bekymrar meg fortsatt mykje, for det må jo vera ein grunn til at det er slik. Aldri før har eg hatt slike korte syklusar, og eg blør også mindre når eg har mensen, enn eg gjorde før. Så av den grunn klarar eg ikkje heilt å slå meg til ro med at eg er langt unna overgangsalderen enda, sjølv om gynekologen seier at alt ser bra ut. Eg mistenker at eg pga alderen min har dårligare eggmodning enn før. Så sjølv om eg ikkje har kome i overgangsalderen enda, så er nok ikkje egga mine av like god kvalitet som før - og det stressar meg. For då er det jo vanskeligare for meg å bli gravid enn før. Eg er iallfall glad for at pergo ser ut til å virka positivt på eggmodninga, for då er det iallfall håp!

Trist å høyra at du også har hatt ein MA, og at dåke har hatt så lang tids prøveforbud. Då er det jo ganske lenge sidan dåke starta prøvinga på nr 2, sjølv om dåke ikkje har hatt så mange aktive prøveperiodar. Kva var forresten grunnen til at det gjekk så lang tid før dåke fekk starta prøvinga igjen etter MAen?

Så kjipt at dåke har fått vita at det er 80% sjanse for at du kjem til å abortera i forste trimester. Må vera veldig vondt å få ein slik beskjed. Korleis fann legane ut av det forresten? Og er det noko du har hatt alltid (uten at eg veit kva det er), eller er det noko som har oppstått etter at du fekk gutten din?

Kan eg spørja om kva natropath og gynekolog er for noko?

Eg ønskjer også så veldig at jenta mi skal få søsken! Planen var å få 2 tette, men sånn gjekk det altså ikkje. No kjem uansett aldersforskjellen til å bli mykje større enn me hadde sett for oss, om me er så heldige å få ein liten til. Og det synst eg er dumt, sjølv om det aller viktigaste sjøvsagt er at jenta vår ikkje må veksa opp som enebarn, enten aldersforskjellen blir stor eller liten. Og så ønskjer eg meg sjølv så intenst ein liten baby til! Eg synst det er heilt fantastisk å vera mamma, og har alltid sett for meg at eg skulle få ein stor familie. Eg har sjølv vakse opp i ein familie der me var 5 søsken, tett i alder - og har berre positive ting å seia om det! Det å ha søsken betyr veldig mykje for meg, og eg ønskjer at jenta mi også skal få oppleva det.

Får jammen håpa at me snart får kvar vår lille baby i armane våre ja, både eg og du! Det fortener me virkelig!

Masse lykke til, til deg også!

Endret 20. juli 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag var EL-testen negativ igjen. Så då vart det altså kun ein dag med positiv EL-test denne syklusen, på CD15. Nøyaktig slik det var, då eg vart gravid med jenta mi i 2008. Håpar det er eit positivt tegn!

[Quakka]

Høres ut som et postiv tegn! Jeg hadde to dager med postiv denne måneden. Dag 12 og 13. Vet ikke helt om det er normalt eller ikke. Har i allefall gjort vår innsats når det kommer til denne måneden så det skal i allefall ikke stå på det.

Akkurat samme årsaker som deg at jeg mistenkte tidlig overgansalder. Etter MA gikk syklusene mine fra 28 til 25 dager og jeg blødde nesten ikke i det hele tatt. Heldigvis er dette litt bedre nå så jeg håper det kun var hormoner. Men har fått henvisning til blodprøver gjennom en hel syklus for å se progreston nivåer og kommer til å gjøre det mest sannsynlig i oktober hvis vi ikke er gravide før det. Jeg bor i Australia og skal nå på 5 ukers ferietur til England og Norge så det er første mulighet etter vi er tilbake.

Jeg har ikke dagbok. Det ironiske i det hele er at vi prøvde ikke å bli gravid da jeg ble gravid i fjor vår. Det var ikke helt planlagt å få to så tette (ville blitt 19 måneder mellom) men jeg hadde jo vent meg til tanken og startet og glede meg da vi mistet. Siden jeg bor i Australia og har oppfølging av privat fødselslege ønsket han gjøre noen tester etter første abort. I Norge må man ha tre aborter før man blir testet mener jeg å ha lest. Vi fikk så vite at årsaken til MA var at fosteret hadde kromsom feil. Både jeg og sambo tok da blodprøver og de fant at jeg har en balansert kromosom translokasjon. Kort fortalt har noen gener byttet plass mellom to av mine kromosomer. Siden jeg har alt gen-materiale jeg trenger er jeg frisk. Årsaken til at risikoen er så stor for abort er fordi det er stor risiko for at fosteret får det/de kromosonene fra meg som ikke er fullstendige. Dette kan lede til at fosteret ikke er levedyktig eller at en baby blir født med fysiske og/eller psykiske handikapp. Hvis vi er så heldige at vi kommer lengre enn 12 uker får vi tilbud om CVS hvor de kan teste for disse genfeilene. Så i uke 15 vil vi vite om fosteret er friskt eller ikke. Hvis vi går igjennom IVF kan de teste eggene for genfeil før de implementeres.

Vi ble anbefalt å ikke starte prøvingen før de hadde fått svar på testene og vi hadde sett en genetisk spesialist. Siden vi ikke hadde noen problem med første graviditet så anbefaler spesialistene at vi skal prøve naturlig før vi prøver IVF. Her er alt privat så IVF er veldig dyrt. Vil koste oss rundt 60 000 kroner for et forsøk så vi håper jo veldig at vi slipper å gå den veien.

Natropath er litt tilsvarende som Homopath. Bortsett fra at de baserer alt på urter og tilskudd. Jeg er nå på urter for lavt stoffskifte og det virker som dette fasktisk har hjulpet meg litt. Nivåene mine er ikke høye nok til at legene anser det som et stoffskifte problem men natropathen mener at dette kan ha innvirking på hormonene mine. Også anbefaler de å holde seg unna melkeprodukter, mel, sukker og kaffe. Kan ikke si at jeg har lyktes helt på den fronten.

Dette ble jommen en lang post. La oss håpe at det blir noen på oss snart.

[Mirabella76]

Høres ut som et postiv tegn! Jeg hadde to dager med postiv denne måneden. Dag 12 og 13. Vet ikke helt om det er normalt eller ikke. Har i allefall gjort vår innsats når det kommer til denne måneden så det skal i allefall ikke stå på det.

Akkurat samme årsaker som deg at jeg mistenkte tidlig overgansalder. Etter MA gikk syklusene mine fra 28 til 25 dager og jeg blødde nesten ikke i det hele tatt. Heldigvis er dette litt bedre nå så jeg håper det kun var hormoner. Men har fått henvisning til blodprøver gjennom en hel syklus for å se progreston nivåer og kommer til å gjøre det mest sannsynlig i oktober hvis vi ikke er gravide før det. Jeg bor i Australia og skal nå på 5 ukers ferietur til England og Norge så det er første mulighet etter vi er tilbake.

Jeg har ikke dagbok. Det ironiske i det hele er at vi prøvde ikke å bli gravid da jeg ble gravid i fjor vår. Det var ikke helt planlagt å få to så tette (ville blitt 19 måneder mellom) men jeg hadde jo vent meg til tanken og startet og glede meg da vi mistet. Siden jeg bor i Australia og har oppfølging av privat fødselslege ønsket han gjøre noen tester etter første abort. I Norge må man ha tre aborter før man blir testet mener jeg å ha lest. Vi fikk så vite at årsaken til MA var at fosteret hadde kromsom feil. Både jeg og sambo tok da blodprøver og de fant at jeg har en balansert kromosom translokasjon. Kort fortalt har noen gener byttet plass mellom to av mine kromosomer. Siden jeg har alt gen-materiale jeg trenger er jeg frisk. Årsaken til at risikoen er så stor for abort er fordi det er stor risiko for at fosteret får det/de kromosonene fra meg som ikke er fullstendige. Dette kan lede til at fosteret ikke er levedyktig eller at en baby blir født med fysiske og/eller psykiske handikapp. Hvis vi er så heldige at vi kommer lengre enn 12 uker får vi tilbud om CVS hvor de kan teste for disse genfeilene. Så i uke 15 vil vi vite om fosteret er friskt eller ikke. Hvis vi går igjennom IVF kan de teste eggene for genfeil før de implementeres.

Vi ble anbefalt å ikke starte prøvingen før de hadde fått svar på testene og vi hadde sett en genetisk spesialist. Siden vi ikke hadde noen problem med første graviditet så anbefaler spesialistene at vi skal prøve naturlig før vi prøver IVF. Her er alt privat så IVF er veldig dyrt. Vil koste oss rundt 60 000 kroner for et forsøk så vi håper jo veldig at vi slipper å gå den veien.

Natropath er litt tilsvarende som Homopath. Bortsett fra at de baserer alt på urter og tilskudd. Jeg er nå på urter for lavt stoffskifte og det virker som dette fasktisk har hjulpet meg litt. Nivåene mine er ikke høye nok til at legene anser det som et stoffskifte problem men natropathen mener at dette kan ha innvirking på hormonene mine. Også anbefaler de å holde seg unna melkeprodukter, mel, sukker og kaffe. Kan ikke si at jeg har lyktes helt på den fronten.

Dette ble jommen en lang post. La oss håpe at det blir noen på oss snart.

Det er nok veldig individuelt frå person til person, kva tid i syklusen ein har EL. Og viss du før også har pleid å ha EL så tidleg som CD 12/13, så er det heilt sikkert normalt. Men for min del, er det ikkje noko positivt å ha EL så tidleg i syklusen, då har eg ein syklus med dårlig eggmodning. Forrige gang me var prøvarar (i 2007/2008), hadde eg aldri EL tidlegare enn CD 14, og det hendte at EL kom så seint som CD 19. Denne prøverunden har det vore annleis. Sidan august i fjor har eg begynt å ofte få positive EL-testar så tidleg som på CD 12/13, og eg har hatt fleire veldig korte syklusar heilt uten EL. Og sidan det ikkje var slik før, så tyder det nok på at eggmodninga mi ikkje er like bra som før, sannsynlegvis pga alderen min. Kryssar fingrane for at du alltid har hatt tidleg EL, og at dette ikkje er noko som har forandra seg med alderen!

Kryssar også fingrane for at dåke får full klaff denne syklusen! Det går nok ikkje veien for vår del - sjølv om eg har tatt enkel pergokur denne syklusen, og fekk positiv EL-test på perfekt tid i syklusen (CD 15). Eg har nemlig ikkje kjent det berømte stikket i livmorområdet 5 DPO, som eg har kjent begge gangane eg har blitt gravid. I løpet av desse 2 åra med prøving, har eg også kjent eit slikt stikk 5 DPO 2-3 gangar, der eg ikkje har blitt gravid. Men eg er sikker på at egget då har blitt befrukta, og har prøvd å festa seg. For eg trur faktisk ikkje det er tilfeldig at eg kjenner eit slikt stikk akkurat 5 DPO, og ingen andre dagar mellom EL og IKM, dei gangane eg kjenner det! Så min kropp fungerer nok slik, at eit befrukta egg alltid prøver å festa seg 5 DPO, sjølv om det kan høyrast litt merkelig ut. Ein finner ut litt av kvart om kroppen sin, etter så lang prøvetid!

Håpar det berre er hormonkluss du har opplevd, og at du ikkje har kome i overgangsalderen enda! Det er jo veldig sannsynlig at det er årsaken, sidan du har hatt ein MA. Eg har hatt mykje hormonkluss etter min MA i mars, med mellomblødningar kvar syklus (utenom denne syklusen, der eg har tatt Pergo). Ser at du har hatt dei samme bekymringane som meg, så eg veit korleis det følest. Håpar og trur prøvane du skal ta, viser at alt er normalt!

Ja, i Norge må ein ha 3 abortar på rad, før ein får utredning for habituell abort. Synst det er dårlig at det er sånn. Spesielt for dei som sliter med å bli gravide, for då vil det jo ta ein heil evighet å bli gravid på nytt. Og då kan det fort ta veldig lang tid, før ein får noko utredning!

Så kjedelig at det er så stor sjanse for at fosteret har kromosomfeil, viss du blir gravid igjen. Men det er vel uansett godt å vita grunnen til at du mista då du vart gravid forrige gang. Me anar jo ingenting om kvifor det gjekk gale i vårt tilfelle!

60 000 for eit forsøk, var veldig dyrt ja. Eg veit ikkje kor mykje ein må betala for IVF gjennom det offentlige, men eg trur ikkje det er så mykje. Og tar ein IVF ved ein privat klinikk, har eg høyrt at det kostar 50 000 for 3 forsøk. Og viss ein blir gravid, men mistar barnet, så mistar ein ikkje resten av forsøka, om ein f.eks fekk klaff på første forsøk. Det er kun når ein får eit levandefødt barn, at ein mistar resten av forsøka, viss ein ikkje allerede har brukt opp alle 3 forsøka. Sjølv ved ein seinabort eller dødfødsel, så får ein bruka det/dei resterande forsøka sine uten å måtte betala noko meir, om ein har fått klaff på 1. eller 2. forsøk.

Takk for forklaringa på kva ein Natropath er for noko! Får håpa at du får positivt resultat av det.

Ja, la oss virkelig håpa at det snart blir baby på oss begge to!

Endret 26. juli 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag (26. juli 2011) har eg vore hos gynekologen min - og me har fått henvisning til IVF! Jammen på tide synst eg, etter nøyaktig 2 års prøving. Men eg vart skikkelig skuffa over kor lang ventetid det var. Først sa gynekologen at det var ca 2 månaders ventetid på å koma til forsamtale, og eg tenkte då at det var jo ikkje gale i det heile tatt. For eg rekna jo med at ein fekk koma i gang med forsøk kort tid etter forsamtalen. Men dengang ei! Gynekologen min sa at etter forsamtalen var det ca 4 månaders ventetid, før ein kom i gang med forsøk. Altså ca 6 månader frå no av! Me som har vore prøvarar i 2 år allerede, og så må me venta enda eit halvt år til, før me kjem i gang med IVF. Det synst eg ikkje var noko gøy. Såklart er eg veldig glad for at me endelig har blitt henvist til IVF. Eg hadde berre rekna med at det var litt kortare ventetid. No kjem me jo ikkje i gang med noko forsøk før etter nyttår.

Noko anna eg ikkje likte, var at eg hadde fått 2 vanncystar på høgre eggstokk. Då eg var til gynekolog i forbindelse med mellomblødningane eg har hatt etter aborten, såg alt fint ut, og eg hadde ingen cystar. Derfor eg synst det er rart at eg no har fått 2 cystar på så kort tid, sjølv om gynekologen sa at den type cystar var heilt ufarlige.

Gynekologen fylte ut henvisningsskjemaet mens eg var der, og ho lovte å få sendt henvisningen i dag - så eg håpar virkelig at det blir gjort! Diagnosen min som ho fylte ut på skjemaet var "Uforklarlig barnløs / ovulasjonssvikt". Vart litt skremt over at gynekologen min faktisk mistenkte eggstokksvikt pga alderen min, og ho snakka også om at det var vanlig i min alder. Og med tanke på at eg har begynt å få korte syklusar innimellom uten EL, og blør mindre og færre dagar når eg har mensen enn eg gjorde før, så er det jo akkurat det eg har mistenkt sjølv! Men alle prøvar eg har tatt har vore normale, så det har ikkje vore noko som tyder på det. I tillegg har alle andre gynekologar eg har vore til, sagt at eg ikkje nærmar meg overgangsalderen enda. Men no fryktar eg at det er det som er problemet likevel - nemlig at egga mine ikkje modnast like bra som før, og at eg innimellom ikkje får eggløysing i det heile tatt, fordi eggstokkane mine ikkje fungerer optimalt lenger, pga alderen min. Noko dritt i så fall, for då hastar det jo enda meir med å koma i gang med IVF!

Alt i alt er eg glad for at me endelig har blitt henvist til IVF, men oppgitt over at det er så lang ventetid! Hadde eg berre klart å overtala mannen min til å reisa til Hauskenklinikken i Haugesund. Men det nyttar dessverre ikkje! Han er sta som eit esel, og nektar å betala 50 000 for 3 forsøk, når me kan få det mykje billigare gjennom det offentlige. Argumentet mitt med at me har vore prøvarar lenge nok, og at me ikkje har all verdens tid på oss pga alderen min, bryr han seg visst ikkje om. Ja ja, eg får vel prøva å sjå positivt på at me no iallfall står i IVF-kø, så får eg prøva å halda ut det halvåret det vil ta, før me forhåpentligvis endelig kjem i gang med første forsøk!

Endret 26. juli 2011 av Mirabella76

[pusilus]

Godt dere endelig er henvist

[Mirabella76]

Når gynekologen min sa kor lang ventetid det var på IVF, så tenkte at eg kunne jo sikkert ta fleire Pergokurar (evt Femar), mens me venta på IVF. Men gynekologen sa at eg ikkje skulle gjera det, fordi på fertilitetsklinikken ville dei ikkje at ein skulle ta noko slikt i månadene før ein kom dit, fordi det kunne forstyrra bildet når dei skulle gjera undersøkelsar o.l. Men skal eg berre gå i 6 månader då, uten Pergo, Femar eller nokon ting? Då kjem eg berre til å få sånne korte tullesyklusar uten EL, fryktar eg. Så det eg lurer på, er om gynekologen min egentlig har meint at det var før forsamtalen eg ikkje skulle bruka Pergo e.l. Men når forsamtalen er over om eit par månader, er det då greit at eg tar enten Pergo eller Femar, i løpet av dei 4 månadene me då må venta etterpå, før me kjem i gang med første forsøk? Er det nokon her inne som har peiling på det? Hadde vore fint om eg kunne ha gjort det, for ellers føler eg ikkje at det er noko håp om at me skal få klaff på eiga hand, mens me ventar på IVF ut på nyåret. Og kva med AIH - er det ein tilbud dei har på fertilitetsklinikken på Haukeland sykehus? Eg veit at ved mange fertilitetsklinikkar får ein tilbud om AIH, mens ein ventar på IVF. Så eg håpar veldig på at Haukeland også har det tilbudet, slik at me slepper å gå i ca 6 månader, uten å kunne gjera noko som helst for å auka sjansane for å bli gravid!

Endret 26. juli 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Godt dere endelig er henvist

Ja, det var jammen på tide, synst eg! Var jo meininga at me skulle bli henvist rett etter påske, så det er ikkje ein dag for tidleg...

[Marikke]

Så bra at dere endelig er henvist til IVF! Seks måneder var jammen lenge, men nå er mølla i gang.

Hva er AIH?

[pusilus]

Fra vår forsamtale gikk det 6 måneder før jeg begynte på medisiner, men vi valgte å få unnagjort lap´en før vi satt i gang med forsøkene. Vi måtte i tillegg vente på noen blodprøver som måtte bli ferdig også, kjære var litt treigt ute med å ta dem. Hvis vi bare skulle vært i gang med vanlig IVF, ingen lap og ingen blodprøver det tok lang tid å få svar på, hadde vi kunne begynt nok så raskt etter samtalen. Jeg tror de hadde plass måneden etter..

Håper på at det ikke tar så alt for lang tid.

[Mirabella76]

Så bra at dere endelig er henvist til IVF! Seks måneder var jammen lenge, men nå er mølla i gang.

Hva er AIH?

Ja, 6 månader er lang ventetid. Får berre håpa at det likevel går litt fortare enn gynekologen min sa, viss me er heldige!

Du spør vanskelig! Eg veit nemlig ikkje sikkert kva AIH er, for å vera heilt ærlig! Har berre fått med meg at par som ventar på IVF, ofte får tilbud om AIH i mellomtida. Eg trur ein får nokre medisinar som skal føra til bedre eggmodning, og at en får ei eggløysingssprøyte rett før eller etter at sæd frå mannen er sprøyta inn. Eller så er det kanskje slik at ein skal ha samleie rett etter at eggløysingssprøyta er sett. Godt mulig at det eg seier no, er heilt feil. Eg veit egentlig berre sikkert at AIH skjer i naturlig syklus - så det er altså ikkje snakk om å ta ut egg og befrukta egga utanfor kroppen, slik som ved vanlig IVF.

Kanskje nokon andre som har meir peiling enn meg, kan svara deg på dette spørsmålet! F.eks pusilus?

Endret 27. juli 2011 av Mirabella76

[pusilus]

AIH

Medicus har gode sider som forklarer det meste

[pusilus]

Her er forrsten linken til avdelingen på Haukeland.

[Mirabella76]

Fra vår forsamtale gikk det 6 måneder før jeg begynte på medisiner, men vi valgte å få unnagjort lap´en før vi satt i gang med forsøkene. Vi måtte i tillegg vente på noen blodprøver som måtte bli ferdig også, kjære var litt treigt ute med å ta dem. Hvis vi bare skulle vært i gang med vanlig IVF, ingen lap og ingen blodprøver det tok lang tid å få svar på, hadde vi kunne begynt nok så raskt etter samtalen. Jeg tror de hadde plass måneden etter..

Håper på at det ikke tar så alt for lang tid.

Ja, det var det eg trudde, at det var vanlig å koma i gang med forsøk kort tid etter forsamtalen - så lenge ein ikkje har tatt forskjellige prøvar etter forsamtalen, som ein må venta på resultatet på. Derfor synst eg det virkar så rart at me skal måtte venta i 4 månader etter forsamtalen! For gynekologen min sa at sædprøven til mannen min ikkje var for gammal, så han treng ikkje å ta ein ny prøve. Eg har også tatt HSG-røntgen før, så eg trengte ikkje nokon ny slik undersøkelse. Og alle slags blodprøvar og slikt, har eg jo tatt mange gangar allerede. Til og med ein AMH-prøve har eg tatt, og den er det få som får tilbud om. LAP har eg heilt angst for, sidan eg er livredd for narkose. Men etter det eg har forstått, er det ikkje nødvendig med LAP før IVF. Gynekologen min sa heller ikkje noko om at eg måtte ta LAP, før me fekk koma i gang med forsøk. Ønskte du sjølv å ta LAP før dåke starta med IVF, eller var du nødt til det for at dåke skulle få koma i gang med forsøk? Kva slags blodprøvar var det forresten du/mannen din måtte ta, som det tok så lang tid å få svar på?

Endret 27. juli 2011 av Mirabella76

[pusilus]

Blodprøvene der svarene lot vente på seg var kromosomtester. Jeg ble anbefalt en lap pga mistanke om endometriose ut fra det jeg fortalte om syklusene mine på forsamtalen, så det var ikke noe jeg nevnte selv men hadde gjort det hvis legen ikke hadde kommet med det, men jeg kunne selv bestemme om vi evt ville kjøre en ICSI først så lenge blodprøvesvarene var kommet. Jeg valgte som sagt å ha lap før vi satt i gang med forsøkene, da jeg ikke ville "kaste bort" et forsøk hvis det stod riktig ille til der inne.