Mammaliv!

[Mirabella76]

Jeg så du hadde skrevet i en tråd på gravidforumet om at du nettopp hadde hatt en MA, og siden jeg jo husket deg fra presentasjonstråden og sånt på september/oktober, måtte jeg inn her og si hei. Jeg husker at jeg syntes det var så hyggelig at du var gravid, for jeg har jo "sett" deg rundt omkring på forumet, og hadde fått med meg at dere har prøvd en stund. Har tatt tid for oss også å få til nummer to, så jeg har nok kanskje sett deg inne på prøverforumet og sånt? Ihvertfall hadde jeg lagt merke til deg.

MAen ble oppdaget da jeg var 12+5. Tja, jeg hadde vel en slags mistanke, men ikke så tydelig som jeg oppfatter at du har hatt. Jeg var ikke kvalm, i motsetning til med lillejenta. Embryoet døde i uke 5-6, og med lillejenta ble jeg kvalm med et smell i slutten av uke 5. Så kanskje rakk jeg aldri så langt denne gangen? Har dog vært enormt trøtt, som sikkert kan henge igjen fra en heftig sykdomsperiode tidligere i år, men som jeg tolket som graviditetsrelatert. Samtidig har vi altså vært mye syke, lillejenta var på sykehus i en snau uke i januar/februar og det har i det hele tatt vært mye annet rundt, så jeg har vel strengt tatt ikke hatt tid til å tenke så mye på graviditet i det hele tatt. Men da det først ble oppdaget (begynte å blø), så ble jeg kanskje ikke så overrasket som jeg "burde" ha vært, om du skjønner hva jeg mener. Det har kjentes annerledes enn med lillejenta, og også annerledes enn i sommer, da jeg hadde en SA. Men jeg har ikke hatt tid og anledning til å reflektere noe særlig over det, rett og slett.

Vi satser på at det går bra neste gang, ja! Og det hadde vært supert å havne i samme terminklubb igjen - ser for meg at de første ukene og månedene kan bli en utfordring mentalt for oss begge, og da ville det jo være helt fantastisk å ha en å støtte seg på som har vært gjennom det samme!

Forøvrig har vi også brukt tid på nummer to. Begynte prøvingen for et drøyt år siden. Ble altså gravid i sommer, da endte det med SA i uke 6, og igjen nå. Jeg har ikke tenkt på det med eggkvalitet, siden det gikk veldig fort og greit å bli gravid med lillejenta (første forsøk etter at jeg sluttet med prevensjon), men jeg har bekymret meg en del for om keisersnittet kan ha "ødelagt meg". Ikke gode tanker, det der.

Ellers må jeg få si at jeg synes du er heldig som slapp unna smertene med aborten!

Gode klemmer til deg, og takk for varm velkomst her. Det er jo tross alt en trøst i å være flere, selv om jeg ikke unner noen å oppleve det vi har gjort de siste ukene.

Veldig koselig at du bestemte deg for å ta turen innom prøverdagboka mi! Ja, du har nok sikkert lagt merke til meg inne på prøveforumet tidlegare.

Ja, det vart eit kort opphold i september-/oktoberklubben for oss begge to. Eg hadde ikkje fått med meg at du også har hatt ein MA, før du skreiv her i dagboka mi. Men no har eg vore inne og lest i dagboka di også, og det var veldig trist å lesa. MA er noko dritt!

Så urettferdig at me begge har brukt lang tid på nr 2 - og når me endelig vart gravide, så gjekk det gale! Viss embryoet ditt ikkje var større enn 5-6 veker, så er jo det akkurat det samme som hos meg. Forskjellen er jo at min MA vart oppdaga med ein gang, mens din MA førat vart oppdaga fleire veker seinare. Eg har iallfall bestemt meg for at eg SKAL ha UL rundt veke 7, og også i veke 12, viss eg blir gravid igjen. For det eg jo mange som har graviditetssymptom, sjølv om embryoet er dødt. Var vel det du oplevde, sjølv om symptoma var mildare enn i forrige graviditet? Og som du seier, så kan jo det du trudde var graviditetssymptom ha kome av andre ting - i ein stressande periode med sjukdom. Men uansett, det å plutselig få vita at fosteret er dødt og har vore det ganske lenge, såpass seint i svangerskapet, det orkar eg ikkje å oppleva! Det er ille nok å mista den lille spiren i magen, som ein har lengta sånn etter. Og då vil eg gjera alt eg kan for å sleppa å få ein sånn sjokkbeskjed såpass seint i svangerskapet, etter å ha trudd at alt var normalt. Så same kor mykje symptom eg måtte ha i ein evt. ny graviditet, så skal eg ha tidleg UL! Kva tenker du om dette? Er det viktig for deg også å få tidleg UL neste gang du blir gravid, eller går det greit å venta med UL, viss alt følest normalt?

Ja eg trur nok dei første vekene og månadene vil bli ei stor utfordring å koma gjennom, viss eg er så heldig å bli gravid igjen! Og då er det som du seier, veldig godt å ha nokon å støtta seg til, som har vore gjennom det samme som ein sjølv. Så satsar på at me får følgja kvarandre vidare her inne, ja!

Er veldig glad for at eg slapp unna smertene under den medisinske aborten. Veldig rart egentlig, at det var mulig å abortera uten å kjenna smerter. Hadde du sterke smerter då du aborterte?

Virkar jo ikkje som om problemet ditt er dårlig eggkvalitet, sidan du har blitt gravid 2 gangar i løpet av det siste året. Sannsynligvis er det berre uflaks at du har mista 2 gangar på rad. Men skjer det igjen, så har du jo krav på å bli utreda for habituell abort! Keisersnittet trur eg iallfall ikkje har noko som helst å gjera med at du aborterer, så det synst eg ikkje du skal bekymra deg for.

Heilt enig i det du seier om at det er trøst i å vera fleire som har opplevd det samme! Som du seier, så unner eg ingen andre å oppleva noko slikt. Men det er likevel godt å ikkje føla seg heilt åleine, og vita at det finst andre som har det akkurat like vondt som ein sjølv, som ein kan prata med, og som forstår.

Endret 22. mars 2011 av Mirabella76

[sommerfuglen1982]

Uff, så trist å lese om MA'en du har vært igjennom

Håper dere kan lykkes raskt igjen, jeg har tro på at det går veien igjen for dere denne våren..

Skal følge med hos deg

stor

[*Joyce*]

Ja, UL i uke 7 og 12 må det nok bli her også, neste gang. Selv om jeg kjenner til folk som har hatt MA etter tidlig UL med bankene hjerte også...

Hadde mye smerter, ja. Type svimte av og kastet opp. Det varte i 5-6 timer. Ikke noe særlig.

Gode klemmer til deg. Håper du har det litt bedre etterhvert!

[Mirabella76]

Uff, så trist å lese om MA'en du har vært igjennom

Håper dere kan lykkes raskt igjen, jeg har tro på at det går veien igjen for dere denne våren..

Skal følge med hos deg

stor

Koselig at du vil følgja med her inne! Velkommen skal du vera.

Ja, det var veldig trist at det gjekk gale med spiren min. Får virkelig håpa at eg aldri meir må oppleva noko sånt igjen. Kryssar fingrane for at du har rett i at det vil lykkast for oss i løpet av våren!

Ja, UL i uke 7 og 12 må det nok bli her også, neste gang. Selv om jeg kjenner til folk som har hatt MA etter tidlig UL med bankene hjerte også...

Hadde mye smerter, ja. Type svimte av og kastet opp. Det varte i 5-6 timer. Ikke noe særlig.

Gode klemmer til deg. Håper du har det litt bedre etterhvert!

Ja, eg har også høyrt om folk som mistar etter tidleg UL, sjølv om alt ser fint ut på UL. Men det er heldigvis sjelden at sånt skjer! Har ein sett eit friskt og fint foster med bankande hjerte, så er det veldig store sjansar for at det går bra. Og når ein tar UL både i veke 7, veke 12 + ordinær UL i veke 18 - så slepper ein iallfall å oppleva å koma på ordinær UL i veke 18, og få vita at fosteret har vore dødt sidan veke 5-6, slik enkelte opplever.

Uff, ja då skjønnar eg at du har hatt sterke smerter under aborten. Hadde du tatt mykje smertestillande på forhånd? Det hadde eg, så eg hadde jo sikkert kjent meir om eg ikkje hadde gjort det. Men blødningen starta først 4 timar etter at eg hadde tatt abortpillene + smertestillande, og virkningen av smertestillande varer vel ikkje så lenge?

Håpar eg får det litt bedre etter kvart, ja. Sender ein stor klem tilbake til deg!

Endret 23. mars 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

No har eg endelig fått resultatet av AMH-prøven eg tok for 2 månader sidan! Fekk brev i posten i starten av veka. Men korleis i alle dagar kunne det ta så lang tid å få svar? Har etterlyst prøveresultatet lenge, men det hadde ikkje kome noko svar før - og ingen kunne svara meg på kvifor det tok så lang tid... Ja ja, no har eg iallfall fått resultatet, og det er jo det viktigaste!

Heilt frå i fjor haust har eg hatt veldig rare syklusar. Så derfor ba eg om å få tatt ein AMH-prøve, sidan eg mistenkte at eg hadde kome i for tidleg overgangsalder - for dei som ikkje har fått det med seg. Og eg tok AMH-prøven i januar i år. Sidan august i fjor har eg hatt 2 veldig korte syklusar uten EL. Det har aldri skjedd før. I tillegg har eg begynt å blø mykje mindre og færre dagar enn før, når eg har mensen. Så eg mistenker at eggkvaliteten min ikkje akkurat er på topp lenger. I tillegg har eg prøvd å bli gravid i meir enn 1 1/2 år, før eg no endelig vart gravid no i februar, i pausemånaden etter min 2. doble pergokur. Men det gjekk jo berre gale.

Resultatet av AMH-prøven gjer meg egentlig ganske forvirra, for eg veit ikkje om det er eit bra eller dårlig resultat! I brevet eg har fått frå Volvat, står det at referanseområdet er på (2.2-48.5). Og min AMH-verdi er heilt i øvre del av normalområdet, på 42.7. Etter det eg har lest rundt på nettet, så ser det ut som om det er lavt AMH-nivå som tyder på at ein nærmar seg/har kome i overgangsalderen, mens høgt AMH-nivå tyder på at ein har store eggreservar. Og mitt AMH-nivå er jo veldig høgt - men det kan jo umulig stemma at eg er superfruktbar, med tanke på dei rare syklusane eg har hatt siste halvåret, kombinert med at eg ikkje har blitt gravid (og mista, når eg endelig vart det). Tyder jo ikkje akkurat på at eg har super eggkvalitet! Så eg skjønnar ikkje mykje av det der resultatet, for å seia det sånn.

Leste forresten ein plass på nettet at kvinner med PCO(S) har veldig høg AMH. Kan resultatet tyda på at eg har det då? Men egentlig kan eg ikkje heilt skjønna det heller, for eg har ingen symptom på PCO(S), utenom at eg strevar med å bli gravid! Og eggstokkane mine ser ok ut, sjølv om eg har fått høyra at eg har mange små og umodne egg i eggstokkane, som muligens kan tyda på PCO. Men viss ein har PCO(S), så skulle visst resultatet av AMH-prøven liggja utanfor normalområdet, men eg var jo så vidt innanfor. Hjelp, no er eg berre enda meir forvirra! Veit liksom ikkje om eg skal jubla eller grina over resultatet av AMH-prøven...

[*Joyce*]

Disse tingene har jeg virkelig ikke peiling på, men håper du får kvalifisert hjelp til å tolke prøvesvar, og at du finner ut av om det er noe som kan gjøres for å hjelpe deg!

[Mirabella76]

No har eg funne ut at nivået av FSH kanskje er enda viktigare enn AMH-nivået, for å finna ut om ein har kome i overgangsalderen eller ikkje. Eg har tatt blodprøvar fleire gangar, og har kvar gang fått beskjed om at FSH er innanfor normalen - men eg har ikkje fått visst den nøyaktige verdien. Forstår det sånn ut frå det eg har lest på nettet, at jo lavare FSH, jo bedre. Og då hadde det jo vore interessant å vita kor høg/lav FSH eg har, sidan det kan seia noko om eggkvaliteten. Ein AMH-prøve viser derimot kor mange egg ein har igjen i eggstokkane (eggreservar), men seier ingenting om kvaliteten på egga. Det betyr altså at ei kvinne som har få egg igjen i eggstokkane (lav AMH), likevel kan ha gode sjansar for å bli gravid, viss dei få egga som er igjen er av god kvalitet (lav FSH). Mens ei kvinne som har fått eit bra resultat på AMH-prøven (høg AMH), og derfor har mange egg igjen i eggstokkane, kan likevel streva med å bli gravid, viss ho samtidig har høg FSH - for det hjelper lite med store eggreservar, viss alle egga er av dårlig kvalitet. Snakk om forvirrande greier!

Dette var sikkert veldig rotete forklart. Men poenget mitt er at ein FSH-prøve nok er minst like viktig å leggja vekt på, som ein AMH-prøve - når ein skal finna ut om ein nærmar seg/har kome i overgangsalderen, eller ikkje. For det aller viktigaste er jo at dei egga som er igjen i eggstokkane, er av god kvalitet! Og det er ved å ta ein FSH-prøve, at ein får svar på det. For det er jo ikkje mykje vits med ein haug med egg i eggstokkane, viss ingen av egga er av god nok kvalitet! Så no har eg bestilt ny time hos gynekologen min på Volvat, for å få vita den nøyaktige FSH-verdien min - i tillegg til at eg skal spørja om kva resultatet av AMH-prøven min egentlig betyr. Eg håpar jo sjølvsagt på at eg både har god eggkvalitet og store eggreservar! Men det er vel for mykje å håpa på, med tanke på alt syklustullet eg har hatt i det siste, i tillegg til at eg strevar med å bli gravid. Det skal uansett bli godt å få eit svar på kor store sjansar me egentlig har til å få klaff på eiga hand igjen!

Ja, og så må eg også hugsa å spørja gynekologen min meir om kva forhøya SHBG egentlig kan koma av. Eg har tatt blodprøvar fleire gangar, med nokre månaders mellomrom - og SHBG er alltid forhøya. Stoffskiftet mitt har blitt sjekka fleire gangar, og det er normalt. No har eg tatt leverprøvar også, som eg ikkje har fått resultatet på enda. Har spurt både gynekologar og andre legar om kva som kan vera grunnen til at eg har høg SHBG når stoffskiftet mitt er normalt, men det virkar som om ingen kan svara meg på det. Får berre til svar at SHBG ofte er forhøya, viss andre hormon er det i tillegg. Men at når det kun er SHBG som er forhøya, så betyr det sikkert ikkje så mykje. Men eg tenker at det må jo vera ein grunn til at SHBG alltid er for høgt! Og det plagar meg at ingen finner ut av kva det kjem av, for eg er redd for at forhøya SHBG kan ha noko å gjera med at eg strevar med å bli gravid, og at eg mista når me endelig fekk klaff.

Huff, merkar at eg tenker og bekymrar meg veldig mykje for tida! Eg er så redd for å mista igjen, at eg vil finna ut av mest mulig om kroppen min før eg blir gravid igjen, slik at det ikkje skjer på nytt. Eg veit jo sjølvsagt at det kan vera heilt tilfeldig at eg mista, sidan det ikkje er uvanlig å abortera - og at det derfor er liten grunn for å bekymra seg for at det samme skal skje igjen, neste gang eg blir gravid. Men så tenker eg sånn på alle dei eg veit om/har høyrt om, som mistar gang på gang, uten at legane finner ut av kva som er gale. Og då blir eg så redd og bekymra. For tenk om eg blir ein av dei? Nei, trur eg skal la vera å tenka meir, fram til eg har time hos gynekologen i starten av april. Kjem jo uansett ingenting positivt ut av å tenka og grubla så masse som det eg gjer.

Endret 27. mars 2011 av Mirabella76

[Gjest Blondie65]

Jeg kjenner flere som:

- har fått et barn, mistet flere (noen ganger sent i svangerskapet/dødfødsel) og så har det endelig klaffet og et friskt barn har kommet til verden.

- hatt en rekke aborter (strevd i 5 år med nøyaktig den tiden det tar å bli gravid mellom hver gang og hver gang har man abortert - i 5 år ... ) for så å få et friskt barn.

- mistet første og siden fått flere barn

etc.

En - 1 - abort er ingen statistikk, Mirabella!

Det er bra at du leser deg opp og tar prøver. Men ikke skrem deg selv ut av ditt gode skinn.

Du KAN bli gravid. Du har allerede fått svar på at du har rikelig med egg. Kanskje de trenger hjelp til å modnes siden syklusene er helt på tur. Men gravid blir du, det er jeg overbevist om.

Endret 27. mars 2011 av Blondie65

[Mirabella76]

Disse tingene har jeg virkelig ikke peiling på, men håper du får kvalifisert hjelp til å tolke prøvesvar, og at du finner ut av om det er noe som kan gjøres for å hjelpe deg!

Nei, eg reknar ikkje med at verken du eller andre som leser dagboka mi, har nokon som helst peiling på alt det rare eg lurer på! Men sjølv om ikkje nokon her inne kan svara meg alt det eg spør om og tenker på, så er det uansett godt å få det ut ein plass! Merkar at det faktisk hjelper berre å få skriva ned ting som eg tenker på og bekymrar meg for. Det er egentlig litt terapi i seg sjølv, og det følest bedre etterpå. Så får heller utdanna fagpersonar innanfor området ta på seg jobben med å svara meg på alle dei kompliserte spørsmåla mine!

[Mirabella76]

Jeg kjenner flere som:

- har fått et barn, mistet flere (noen ganger sent i svangerskapet/dødfødsel) og så har det endelig klaffet og et friskt barn har kommet til verden.

- hatt en rekke aborter (strevd i 5 år med nøyaktig den tiden det tar å bli gravid mellom hver gang og hver gang har man abortert - i 5 år ... ) for så å få et friskt barn.

- mistet første og siden fått flere barn

etc.

En - 1 - abort er ingen statistikk, Mirabella!

Det er bra at du leser deg opp og tar prøver. Men ikke skrem deg selv ut av ditt gode skinn.

Du KAN bli gravid. Du har allerede fått svar på at du har rikelig med egg. Kanskje de trenger hjelp til å modnes siden syklusene er helt på tur. Men gravid blir du, det er jeg overbevist om.

Takk for oppmuntrande statistikk! Og ja, du har heilt rett: Kun ein abort er ingen statistikk, og eg veit at eg kan bli gravid! Men det er berre så altfor lett å fokusera på alle dei skumle historiane eg har høyrt og lest om. Og sidan eg er pessimistisk av natur, så har eg litt for lett for å gløyma alle solskinnshistoriane - og berre hugsa på alle dei triste historiane eg har høyrt.

Men når det er sagt, så anar eg faktisk ikkje om resultatet av AMH-prøven min er bra eller dårlig. For det finst visst forskjellige verdiar, som blir brukt når ein måler AMH. Og dei verdiane som er brukt i mitt tilfelle, er visst heilt nye - og dei verdiane står det ingenting om på nettet. Det einaste eg har funne ut, er at det virkar som om høg AMH er bra, så lenge den ikkje er utanfor normalområdet. Og sidan eg er såvidt innanfor normalområdet, så tolkar eg det slik at eg enten har veldig få eller veldig mange egg igjen i eggstokkane. Og det synst eg er skummelt - for eg trur jo at det er mykje større sjanse for at eg har veldig få egg igjen, enn veldig mange - pga dei rare syklusane mine i det siste, med lite blødning når eg har mensen + eit par korte syklusar uten EL. Men no skal eg ikkje ta bekymringane på forskudd. Får heller berre venta til eg har time hos gynekologen, så får eg forhåpentligvis eit svar då!

Sender ein stor klem til deg, og ønskjer deg ei riktig god natt!

Endret 27. mars 2011 av Mirabella76

[Gjest Ms. Raggsokk]

Bare innom og ønsker deg en fin dag

[Gjest Alabama]

Så lenge du er innenfor referansevinduet, så er du innenfor "normalen" og dermed "frisk". Noen befinner seg i øvre del av sjiktet og noen i nedre. Sånn er det med alt. Tviler på at det tyder på at du er "superfruktbar", for du kan nok ikke tolke det sånn. Men tenk på at du har klart å bli gravid og at du forhåpentlig klarer det igjen. Du er fruktbar fortsatt! Abortrisikoen er jo dessverre litt større jo eldre man blir, men sånn er det bare.

[Mirabella76]

Bare innom og ønsker deg en fin dag

Takk for det! Ønskjer deg ein riktig fin kveld!

Så lenge du er innenfor referansevinduet, så er du innenfor "normalen" og dermed "frisk". Noen befinner seg i øvre del av sjiktet og noen i nedre. Sånn er det med alt. Tviler på at det tyder på at du er "superfruktbar", for du kan nok ikke tolke det sånn. Men tenk på at du har klart å bli gravid og at du forhåpentlig klarer det igjen. Du er fruktbar fortsatt! Abortrisikoen er jo dessverre litt større jo eldre man blir, men sånn er det bare.

Joda, men eg er berre såvidt innanfor normalområdet, sidan eg ligg heilt i øvre del. Og faktisk så har det stor betydning om ein er i nedre eller øvre del av normalområdet, når det gjeld AMH-prøven. For eg veit, etter å ha lest rundt omkring på nettet, at ved den vanligaste måten å måla AMH på, så er det bra å ha høg AMH-verdi, mens lav AMH-verdi ikkje er bra. Jo høgare verdiar, jo bedre - så lenge verdiane ikkje kjem over øvre del av normalområdet. For har verdiar som er høgare enn øvre del av normalområdet, så tyder det på at ein har PCO(S). Og motsatt: Verdiar lavare enn nedre del av normalområdet, tyder på at ein har kome i overgangsalderen. Så akkurat når det gjeld denne AMH-prøven, så så har det mykje å seia om verdiane er høge eller lave.

Grunnen til at eg ikkje veit om mitt resultat enten er veldig bra, eller veldig dårlig - er fordi det nettopp er innført ein ny måte å måla AMH på. Og sidan det er desse nye verdiane som er brukt i mitt tilfelle, så veit eg ikkje kva som er bra og dårlig. På nettet finst det berre informasjon om dei AMH-verdiane som har blitt brukt fram til no, og det hjelper meg jo lite...

Ja, eg er nok fortsatt fruktbar. Men eg er berre så redd for at eg nærmar meg overgangsalderen, sidan resultatet mitt berre såvidt er innanfor normalområdet. Men eg vil helst ikkje tenka på og bekymra meg over det, før eg har fått eit svar, og veit om det er grunn til bekymring, eller ikkje. I starten av neste veke har eg time hos gynekolog, og då får eg nok vita om resultatet av AMH-prøven er bra eller dårlig. Fram til då får eg berre prøva å tenka minst mulig!

Får berre håpa at eg klarar å bli gravid igjen, og at det går bra neste gang! Eg veit jo at det er litt større risiko for abort, etter kvart som ein blir eldre. Ikkje noko kjekt å tenka på det, men me får berre kryssa fingrane for at det går bra likevel. Kan jo ikkje berre gi opp min store draum om å få fleire barn, og å gi jenta mi søsken!

Endret 29. mars 2011 av Mirabella76

[dreia]

Eg kan absolutt ingenting om desse hormonverdiane, så eg nøyer meg med å leggja igjen ein

[Mirabella76]

Eg kan absolutt ingenting om desse hormonverdiane, så eg nøyer meg med å leggja igjen ein

Takk for det, dreia! Sender ein stor klem tilbake til deg!

[Mirabella76]

I dag hadde eg time hos gynekologen min på Volvat, og her kjem ei oppdatering!

Eg må vel egentlig seia meg fornøyd etter gynekologtimen i dag - og eg er ganske mykje meir optimistisk no, enn eg var på forhånd.

Gynekologen tok først ein innvendig UL, for å sjekka at det ikkje var restar igjen i livmora, etter den medisinske aborten 16. mars. Og alt såg heldigvis kjempefint ut! Ingen restar igjen i livmora, og både livmor og eggstokkar såg veldig fine ut. Etter aborten har eg blødd heilt fram til for 3 dagar sidan (lørdag 2. april). Men dei siste dagane blødde eg minimalt. Blødningen varte altså i 18 dagar, og det trur eg er ganske gjennomsnittlig. Utrulig godt å få bekrefta at alt ser fint ut etter aborten, og at kroppen min forhåpentligvis er klar for ein ny graviditet igjen!

Etter UL-undersøkelsen, spurte eg gynekologen om kva resultatet av AMH-prøven min egentlig betyr, og om resultatet var bra eller dårlig. Og gynekologen svarte at resultatet av AMH-prøven min var bra! For det er heldigvis slik som eg håpa på, at høg AMH betyr at ein har mange egg igjen i eggstokkane. Og eg hadde jo høg AMH, sjølv om eg synst det virkar rart at eg skal ha store eggreservar, med tanke på alt syklustullet eg har hatt sidan august i fjor. Men gynekologen sa samtidig at AMH-prøven var heilt ny her i landet, og ellers i verden også. Så det er ganske stor usikkerhet om kor mykje det egentlig har å seia om AMH er høg eller lav. Det einaste ein visste sikkert, var at veldig lav AMH (lavare enn nedre del av referanseområdet) ikkje var bra - for det tyder på at ein er på vei inn i eller har kome i overgangsalderen. Resultatet av AMH-prøven min betyr iallfall at eg ikkje nærmar meg overgangsalderen enda, og det er jo uansett kjempegode nyheter!

Eg ba også om å få vita det nøyaktige resultatet av FSH-prøvane eg har tatt tidlegare. For FSH seier noko om kor god eggkvalitet ein har - og jo lavare FSH, jo bedre. Min FSH var på 3, og normalområdet er [2-12]. Det må vel bety at eg har veldig bra eggkvalitet, sidan eg har så lav FSH. Gynekologen var her også opptatt av at ein ikkje skulle henga seg opp i kor høg eller lav FSH var - for så lenge FSH var innanfor normalområdet, så var det greit. Men når eg spurte på nytt, og ba om å få eit klart svar - så innrømte ho at det stemte at jo lavare FSH ein hadde, jo bedre var det.

Det eg ikkje heilt kan forstå, er at AMH- og FSH- prøvane mine tyder på at eg både har store eggreservar, og god eggkvalitet. For då burde eg jo ha vore superfertil! Men det er eg jo absolutt ikkje, og syklusane mine sidan august i fjor har jo vore heilt på bærtur. Så sjølv om eg er veldig glad for det positive resultatet, så må eg likevel seia at eg ikkje skjønnar så mykje. For kva er då grunnen til at det skal vera så vanskelig for meg å bli gravid?

Når det gjeld AMH-prøven, har eg funne ut at eg tok prøven minst ei veke etter EL, i den syklusen eg vart gravid. Det betyr altså at eg var veldig tidleg gravid då eg tok AMH-prøven, og eg nevnte det for gynekologen. Ho sa at det hadde ingenting å seia for resultatet av AMH-prøven. Eg tenkte kanskje at graviditeten kunne vera forklaringa på at eg hadde så høg AMH, men det var det tydeligvis ikkje.

Eg spurte også gynekologen om forhøya SHBG gjer at ein mistar lettare, når ein blir gravid - sidan eg har hatt forhøya nivå av dette hormonet kvar gang det har blitt målt, mens dei andre hormonprøvane har vore normale. Det var heldigvis ingen samanheng mellom forhøya SHBG, og MA/SA.

Noko anna eg har lurt på, er om bruk av Pergo kan gjera at eit egg som egentlig er av for dårlig kvalitet, blir modna, befrukta og festar seg i livmora. Og at eg derfor mista når eg endelig vart gravid, fordi egget var av for dårlig kvalitet. Eg fekk ikkje noko heilt klart svar på det, men eg forstod det sånn at det sannsynlegvis ikkje var nokon samanheng mellom bruk av Pergo og risiko for abort.

Til slutt ba eg om å få målt blodtrykket, fordi det var så høgt då eg fekk målt det på sykehuset i forbindelse med den medisinske aborten. Blodtrykket var fortsatt høgt. Eg pleier alltid å bli stressa og nervøs, når eg veit at blodtrykket blir målt - så det virkar nok sikkert litt inn på resultatet. Men blodtrykket mitt har aldri vore så høgt som no, så eg likar det ikkje heilt. Gynekologen anbefalte at eg fekk målt blodtrykket på nytt fleire gangar hos fastlegen min. Så eg får vel gjera det, og kryssa fingrane for at blodtrykket er normalt igjen neste gang.

Ellers anbefalte gynekologen min meg å venta i 2 syklusar med å starta prøvinga igjen! Eg sa at eg hadde fått beskjed av gynekologen eg var til i forbindelse med aborten, at det var nok å venta til eg fekk mensen igjen, før me starta prøvinga på nytt. Men ho påstod at i tillegg til at slimhinnene var tynne etter ein abort, så tok det også tid for alle hormona å stabilisera seg og koma tilbake til normalen. Og det tok meir enn 4 veker! Så ho meinte altså at eg skulle venta i 2 syklusar før me begynte å prøva igjen, og at eg då kunne ta ein ny pergokur. Men alvorlig talt! Det er ikkje aktuelt å venta så lenge med å starta prøvinga igjen. Då må det i så fall vera viss mannen min tilfeldigvis er på jobb når eg får EL, og at me derfor går glipp av ein prøveperiode av den grunn. Eg har fått med meg at veldig mange startar prøvinga igjen allerede før mensen kjem tilbake etter aborten. Og då giddar iallfall ikkje eg å venta 2 heile syklusar! Dessuten sa jo den andre gynekologen eg var til, at det var heilt i orden å starta prøvinga igjen, når eg fekk mensen tilbake etter aborten - så det så!

Ja ja, alt i alt var det som sagt ein oppløftande gynekologtime! Eg fekk nytt håp om at eg skal få bli mamma igjen til slutt, sidan det ikkje er noko som tyder på at eg har kome i overgangsalderen enda.

Endret 5. april 2011 av Mirabella76

[Knøttet]

Hei, Mirabella!

Har ikke sett at du var aktiv i denne igjen før nå, jeg...

Må bare få gi deg en god for alt det urettferdige du har vært gjennom. Skulle ikke vært lov!

Samtidig er det jo bra at det var en oppløftende gynekologtime! Merkelig at du har så vanskelig for å bli gravid, når ikke noen finner noe galt... Men det ordner seg nok, du har jo klart det før!

Ha en fortsatt fin kveld!

[Gjest Alabama]

Godt å høre litt gode nyheter !

Tror ikke pergoen modner dårligere egg, men tror det er en økt risiko for spontanabort med pergobruk som henger sammen med hormonene som pergoen tilfører kroppen.

[Mirabella76]

Hei, Mirabella!

Har ikke sett at du var aktiv i denne igjen før nå, jeg...

Må bare få gi deg en god for alt det urettferdige du har vært gjennom. Skulle ikke vært lov!

Samtidig er det jo bra at det var en oppløftende gynekologtime! Merkelig at du har så vanskelig for å bli gravid, når ikke noen finner noe galt... Men det ordner seg nok, du har jo klart det før!

Ha en fortsatt fin kveld!

Kjekt at du tittar innom dagboka mi, Knøttet!

Nei, det skulle ikkje ha vore lov å oppleva slike ting. Men livet er ikkje rettferdig, har eg fått erfara. Får berre prøva å halda motet oppe så godt eg kan, og kryssa fingrane for at lykka snart smiler til meg igjen!

Veldig bra at alle prøvar og alt var fine, så det var ein oppløftande gynekologtime, ja! Men samtidig plagar det meg at ingen klarar å finna ut kva som er gale. For eitt eller anna er det jo, sidan eg strevar sånn med å bli gravid...

Ønskjer deg også ein riktig fin kveld!

[Mirabella76]

Godt å høre litt gode nyheter !

Tror ikke pergoen modner dårligere egg, men tror det er en økt risiko for spontanabort med pergobruk som henger sammen med hormonene som pergoen tilfører kroppen.

Ja, det hjelper med litt gode nyhetar, innimellom alt det triste!

Kan du forklara litt meir detaljert kva du meinar med at hormona som pergoen tilfører kroppen, gir ein auka risiko for spontanabort? Har ikkje høyrt om det før, og eg skjønte heller ikkje heilt kva du meinte. Kva er i så fall grunnen til at "kunstige" hormon gir auka abortrisiko? Er det fordi desse hormona ikkje er like bra som dei hormona kroppen produserer naturlig?

Endret 8. april 2011 av Mirabella76