Mammaliv!

[Mary Poppins]

Var borte for langhelg så fikk ikke oppdatert meg før nå. Så utrolig trist Mirabella! Tydelig at magefølelsen din er til å stole på. Håper alt går bra med deg idag!!

[Mirabella76]

Ja det er noe ordentlig dritt. Har stor medfølelse med deg og har tenkt MYE på deg denne helgen.

Ja, det er det virkelig.

Så god du er, som tenker på meg!

Huff dette er bare så grusomt Jeg får fysisk vondt av å tenke på at du må gjennom dette. Håper virkelig du slipper unna de største fysiske smertene i morgen Mirabella

Sender noen ekstra tanker din vei

Grusomt ja, akkurat sånn følest det! Gruar meg vanvittig til smertene eg må gjennom! Men etter sykehusbesøket i dag, er eg iallfall ganske godt forberedt på det som skal skje. Har ingen smerter enda, det skjer vel først på onsdag.

Sender ein stor klem tilbake til deg også!

Var borte for langhelg så fikk ikke oppdatert meg før nå. Så utrolig trist Mirabella! Tydelig at magefølelsen din er til å stole på. Håper alt går bra med deg idag!!

Dette er veldig trist, ja. Har alltid tenkt at eg håpar eg aldri blir ein av dei som må oppleva å abortera, for det høyrest så fælt ut å mista ein sterkt etterlengta spire. Men no var det dessverre min tur til å oppleva det, og det er minst like ille som eg hadde forestilt meg!

Magefølelsen min er nok til å stola på, ja. Eg visste at det gjekk gale, allerede få dagar etter at eg hadde testa positivt. Men eg kunne jo ikkje gje opp håpet allerede då, sjølv om eg innerst inne visste kva vei det gjekk...

Og så ein klem tilbake til deg!

Endret 14. mars 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag har eg vore på kvinneklinikken, på gynekologisk poliklinikk. I heisen møtte eg ei nybakt mamma, som kom kjørande på ei seng med sin nyfødte lille baby oppi. Då kjente eg at tårene pressa på, og alt føltest veldig urettferdig. For det var jo dette eg også skulle ha fått opplevd i oktober - å bli mamma til ein nydelig liten baby! I staden var eg på sykehuset for å få fjerna det som skulle ha blitt babyen min.

Ellers gjekk det greit på sykehuset i dag. Eg fekk god informasjon + eit detaljert skriv om sjølve gjennomføringa av aborten, kva som er normalt og ikkje normalt, telefonnummer til sykehuset som eg kan ringa viss eg føler behov for det m.m. Så eg føler egentlig at eg er ganske godt forhberedt på det eg skal gjennom, sjølv om det såklart aldri går an å forbereda seg heilt på noko slikt. Det psykiske er nok minst like ille, som dei fysiske smertene ein må gjennom ved ein abort.

Eg prata først ei stund med den kvinnelige legen, og det vart målt blodtrykk (som var høgt!) + temperatur (som også var høgare enn normalt!). Blodtrykket mitt blir ofte litt høgt i situasjonar der eg er stressa, så eg håpar det var grunnen til at blodtrykket mitt var høgare enn det burde vera. Men temperaturen min skjønnar eg iallfall ingenting av. Til vanleg har eg ein kroppstemperatur på ca 36,6 grader, men i dag vart den målt til 37,5! Når eg kjem over 37 grader, så pleier eg å merka med ein gang at eg er varm. Og det skal ikkje høg temperatur til, før eg merkar at eg har feber. Men i dag følte eg meg heilt fin, så eg kan virkelig ikkje skjønna at den høge temperaturen som vart målt kan stemma!

Etterpå trykte legen på magen, og kjente på livmora - og til slutt var det innvendig UL. Då var det ein ung sykepleiar med, som sikkert var med for å læra. For legen forklarte henne kva ein kunne sjå på skjermen, under UL-undersøkelsen. Legen fann akkurat det samme som den andre gynekologen eg var til: Eit dødt embryo, som var altfor lite.

Då UL-undersøkelsen var over, fekk eg tablettane som skulle setja i gang aborten + smertestillande. Desse tablettane skulle eg ta med meg heim, og ta først på onsdag. Men før eg gjekk derfrå, fekk eg ein tablett som eg skulle ta med ein gang. Den var for å modna livmormunnen, sånn at kroppen skulle vera mest mulig klar når eg tar tablettane som skal setja i gang aborten på onsdag. Så eg ventar altså fortsatt på å koma i gang med aborten. Gruar meg veldig, samtidig som det skal bli godt å få det overstått!

Endret 14. mars 2011 av Mirabella76

[dreia]

Viss det er noko du lurer på før onsdag, må du berre spørja, så skal eg prøva å svara så godt eg kan. Du bør iallfall ha nokon hos deg, dette bør du ikkje gå gjennom aleine. (Eg fekk berre lov til å ta aborten heime om mannen var saman med meg, i tilfelle eg skulle blø mykje.) Og eit tips er å eta godt før du set pillene, for appetitten er ikkje noko å skryta av når det står på som verst. Dessutan, blir det så smertefullt at du blir kvalm og kastar opp, er det greitt å ha noko å gå på, synst iallfall eg.

Du har sikkert fått mykje informasjon, men dei hadde gløymt å seia følgjande til meg: Etter du har sett pillene, skal du liggja i omtrent ein time, deretter er det lurt å gå rundt. Eg blei liggjande i senga heile dagen (når eg ikkje var på toalettet), og det førte til at eg måtte ta ny runde dagen etter den andre gongen, sidan alt ikkje hadde komme ut. Å gå rundt skal visst gi fortgang.

Håpar du slepp unna dei verste smertene, for ein har meir enn nok med det psykiske i ein slik situasjon.

[Coxy]

Nei og nei... Det var jo ikke SLIK dette skulle gå!!! Syns så forferdelig synd på deg, Mirabella... Men jeg holder motet og trua oppe om at det SKAL gå for dere igjen snart!! Masse lykke til i morgen!

[pusilus]

[Gjest Ms. Raggsokk]

Hei, titter innom dagboken din, og vil bare legge igjen en klem

[Nótt]

Har ikke fått med meg dette, men nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne. Tenker på deg.

[Mirabella76]

Viss det er noko du lurer på før onsdag, må du berre spørja, så skal eg prøva å svara så godt eg kan. Du bør iallfall ha nokon hos deg, dette bør du ikkje gå gjennom aleine. (Eg fekk berre lov til å ta aborten heime om mannen var saman med meg, i tilfelle eg skulle blø mykje.) Og eit tips er å eta godt før du set pillene, for appetitten er ikkje noko å skryta av når det står på som verst. Dessutan, blir det så smertefullt at du blir kvalm og kastar opp, er det greitt å ha noko å gå på, synst iallfall eg.

Du har sikkert fått mykje informasjon, men dei hadde gløymt å seia følgjande til meg: Etter du har sett pillene, skal du liggja i omtrent ein time, deretter er det lurt å gå rundt. Eg blei liggjande i senga heile dagen (når eg ikkje var på toalettet), og det førte til at eg måtte ta ny runde dagen etter den andre gongen, sidan alt ikkje hadde komme ut. Å gå rundt skal visst gi fortgang.

Håpar du slepp unna dei verste smertene, for ein har meir enn nok med det psykiske i ein slik situasjon.

Takk for tips!

Har hatt nokon med meg i heile dag, for det sa dei også på sykehuset at eg skulle ha.

Eg fekk beskjed om å liggja i ein halv time, etter at eg hadde tatt tablettane. Så skulle eg stå opp, og vera i normal aktivitet. Som du seier, så gjekk det visst fortare når ein var oppe og bevegde seg, fordi tyngdekrafta då fekk virka.

Endret 16. mars 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Nei og nei... Det var jo ikke SLIK dette skulle gå!!! Syns så forferdelig synd på deg, Mirabella... Men jeg holder motet og trua oppe om at det SKAL gå for dere igjen snart!! Masse lykke til i morgen!

Nei, det var absolutt ikkje slik det skulle gå!

Bra at du har tru på at det skal gå bra for oss til slutt!

Hei, titter innom dagboken din, og vil bare legge igjen en klem

Har ikke fått med meg dette, men nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne. Tenker på deg.

Takk for det!

[Mirabella76]

Vil berre advara om at under kjem ein beskrivelse av dagens medisinske abort, med nokre ekle detaljar. Så for dei som ikkje tåler/ønskjer å lesa sånt, så anbefaler eg å hoppa over dette innlegget mitt! Så er dåke iallfall advart...

Ja, då reknar eg med at aborten er overstått! Følest godt å vera ferdig med det, samtidig som det er ufattelig trist at eg har mista den vesle spiren min.

I dag tidleg kl. 09.00 tok eg Cytotec-tablettane, som skulle setja i gang aborten. Samtidig tok eg smertestillande + kvalmestillande tablettar. Skulle liggja i ein halv time, og vera i normal aktivitet etterpå. I informasjonsskrivet eg fekk med meg frå sykehuset, stod det at aborten vanlegvis var overstått 4-6 timar etter at ein hadde tatt Cytotec. Men ingenting skjedde!

Stod opp, og følte meg heilt som normalt. Nokre få gangar kjente eg ei veldig svak stikkande smerte i magen, men det var heilt minimalt. Og timane gjekk... Etter nesten 4 timar, hadde eg fortsatt ikkje hatt abortsmerter, og eg hadde ikkje blødd i det heile tatt! Tenkte at dette ikkje kunne vera normalt, og begynte å bli redd for at eg måtte tilbake på Kvinneklinikken og få nye tablettar i morgon - eller at eg i verste fall måtte ha utskraping!

Men då klokka var 13.00, begynte eg å blø. Blødningen tok seg raskt opp, og etter ei lita stund blødde eg masse! Eit stort nattbind vart fylt opp i løpet av ganske kort tid, og eg blødde mykje meir enn ved ein vanlig menstruasjon. Det kom kun rødt, friskt blod, uten klumpar. Fortsatt hadde eg ingen magesmerter! Kjente berre noko veldig svakt ubehag i magen innimellom. Venta på at magesmertene skulle koma. For eg var sikker på at når embryoet skulle ut, så kom magesmertene. Men det gjorde dei utrulig nok ikkje!

Ca kl. 17.00, kom det for første gang ein middels stor mørk blodklump i do. Før det hadde det kun kome friskt, rødt blod. Og nesten 1 time seinare, då klokka nærma seg 18.00, sat eg på badegolvet og bytta bleie på jenta mi. Då eg var ferdig å bytta bleie, løfta eg henne opp. Og i det eg løfta henne, kjente eg at noko stort kom ut. Då eg gjekk på do etterpå, var det ein stor blodklump i trusa. Eg måtte berre sjekka kva som var inni blodklumpen, for eg var rett og slett nysgjerrig på å få vita om embryoet hadde kome ut. Og jammen fann eg ein liten fostersekk inni blodklumpen! Fostersekken var heilt blank og gjennomsiktig, med væske inni. På eine sida på utsida av fostersekken var det noko kvitt, og det såg ut ut som om det var der fostersekken hadde vore festa til livmora. Eg såg ingenting inni fostersekken. Men embryoet var kanskje så lite, at det ikkje var mulig å sjå noko? Eg prøvde så å laga hol på fostersekken, og eg klarte det etter nokre forsøk. Det kom då ut blank væske, som eg reknar med var fostervatn.

Etter at den siste blodklumpen kom ut, så har eg blødd mykje mindre. Kjenner innimellom litt ømhet i magen, men ikkje noko anna. Sidan eg såg fostersekken, så reknar eg jo med at alt er ute, og at aborten er over. Men eg er veldig overraska over at eg ikkje har hatt kraftige rieliknande menssmerter, slik det stod at var vanlig å få, i informasjonsskrivet eg fekk med meg. Eg var iallfall heilt sikker på at eg kom til å ha smerter når embryoet og blodklumpane kom ut, men det hadde eg ikkje. Og det er jo umulig at dei smertestillande tablettane eg tok i dag tidleg kl 09.00, kan ha virka heilt fram til kl 17-18, når innhaldet i livmora kom ut! Så eg har nok rett og slett hatt ein smertefri abort. Veldig godt å sleppa abortsmerter! Men eg er sjølvsagt utrulig trist og lei meg for at det skulle enda sånn, og at eg har mista den vesle spiren min, som eg hadde venta så lenge på!

Endret 16. mars 2011 av Mirabella76

[dreia]

Godt du iallfall slapp smertene. Det er absolutt nok med det psykiske under ein abort. Og fint at du er ferdig med aborten, og mest sannsynlig slepp fleire rundar eller utskapning. Men du kjenner sikkert den voldsomme tomhetsfølelsen nå etterpå, og den kjem nok til å vara. Det hugsar eg at var det verste etter abortane. Det var som om noko av meg mangla.

Håpar du får til å sjå framover igjen snart, og at du blir raskt gravid igjen.

[Nótt]

[Gjest Blondie65]

[pusilus]

Du har vært mye i tankene mine i dag

Godt at du slapp unna de fysiske smertene, for som dreia sier er det mer enn nok med de psykiske.

[Ilja**]

Huff, for en dag

Krysser fingre for at neste gang du blir gravid varer svangerskapet i ca 40 uker

[*Joyce*]

Jeg må bare si hei her. Så utrolig trist å høre at det gikk galt. Vi skulle jo ha vært i samme terminklubb, og jeg fikk konstatert MA for en uke siden. Så føler at jeg vet litt om hvordan du har det nå. Gode klemmer til deg, så får vi håpe at det går som det skal neste gang for oss begge.

[Mirabella76]

Godt du iallfall slapp smertene. Det er absolutt nok med det psykiske under ein abort. Og fint at du er ferdig med aborten, og mest sannsynlig slepp fleire rundar eller utskapning. Men du kjenner sikkert den voldsomme tomhetsfølelsen nå etterpå, og den kjem nok til å vara. Det hugsar eg at var det verste etter abortane. Det var som om noko av meg mangla.

Håpar du får til å sjå framover igjen snart, og at du blir raskt gravid igjen.

Ja, det er heilt sant! Det psykiske ved ein abort er absolutt det verste. Men eg er veldig overraska at eg slapp unna smertene, for eg trudde ikkje det var mulig.

Det rare er at eg ikkje kjenner nokon tomhetsfølelse enda. Den følelsen hadde eg i dei 2 vekene eg venta på tidleg UL, og innerst inne visste at det ikkje var håp. Og etter at eg på UL fekk bekrefta at eg hadde rett i mistankane mine, så har eg ubevisst stengt ute alle følelsane. Blir berre så trist viss eg begynnar å tenka på det som har skjedd, at eg lar vera å tenka på det. Var heilt sikker på at når aborten var over, så kom tomhetsfølelsen til å koma, og at eg kom til å grina masse og vera kjempedeppa. Men eg har rett og slett ikkje kome så langt enda.

Likevel veit eg at ein dag, så kjem alle følelsane mine og sorga tilbake for fullt! Skulle ønska at det skjedde snart, slik at eg kunne bli ferdig med det, og koma vidare. Men akkurat no føler eg ingenting. Eg berre veit at det kjem til å bli ei veldig vanskelig prøvetid framover: Det sterke ønsket mitt om å bli gravid igjen, kombinert med den vanvittige redselen eg kjem til å ha for at det skal gå gale igjen, om eg blir gravid på nytt!

Endret 18. mars 2011 av Mirabella76

[Mirabella76]

Du har vært mye i tankene mine i dag

Godt at du slapp unna de fysiske smertene, for som dreia sier er det mer enn nok med de psykiske.

Fint at du tenker på meg!

Huff, for en dag

Krysser fingre for at neste gang du blir gravid varer svangerskapet i ca 40 uker

Ja, det vart litt av ein dag! Det å "frivillig" ta tablettar for å abortera den vesle spiren ein så inderlig har ønska seg, følest mildt sagt fullstendig feil.

Jeg må bare si hei her. Så utrolig trist å høre at det gikk galt. Vi skulle jo ha vært i samme terminklubb, og jeg fikk konstatert MA for en uke siden. Så føler at jeg vet litt om hvordan du har det nå. Gode klemmer til deg, så får vi håpe at det går som det skal neste gang for oss begge.

Velkommen hit, Joyce!

Ja, det er kjempetrist! Kan ikkje heilt forstå kvifor eg skulle vera så uheldig å oppleva noko slikt, etter så lang prøvetid. Det er vanskelig å sjå framover, etter å ha opplevd noko sånt!

Uff, eg har ikkje fått med meg at du også har hatt ein MA. Så trist å høyra! Kor langt var du på vei, når det vart oppdaga? Hadde du nokon mistankar, pga manglande symptom eller anna, eller trudde du alt var i orden? Og hadde fosteret vore dødt ei stund, eller vart det oppdaga kort tid etter at det skjedde? Du treng ikkje å svara viss du ikkje vil altså. Men eg berre spør, fordi eg sjølv har opplevd ein MA, og er interessert i å høyra om andre sine opplevelsar omkring dette.

Ja, tenk at me skulle ha vore i samme terminklubb her inne! Men me skal bli gravide igjen begge to - og neste gang skal det gå bra for oss begge, ja! Hadde jo vore kjempekoselig om me kom i samme terminklubb neste gang også, og at me fekk bli der heilt fram til termin. Det satsar me på!

Endret 18. mars 2011 av Mirabella76

[*Joyce*]

Velkommen hit, Joyce!

Ja, det er kjempetrist! Kan ikkje heilt forstå kvifor eg skulle vera så uheldig å oppleva noko slikt, etter så lang prøvetid. Det er vanskelig å sjå framover, etter å ha opplevd noko sånt!

Uff, eg har ikkje fått med meg at du også har hatt ein MA. Så trist å høyra! Kor langt var du på vei, når det vart oppdaga? Hadde du nokon mistankar, pga manglande symptom eller anna, eller trudde du alt var i orden? Og hadde fosteret vore dødt ei stund, eller vart det oppdaga kort tid etter at det skjedde? Du treng ikkje å svara viss du ikkje vil altså. Men eg berre spør, fordi eg sjølv har opplevd ein MA, og er interessert i å høyra om andre sine opplevelsar omkring dette.

Ja, tenk at me skulle ha vore i samme terminklubb her inne! Men me skal bli gravide igjen begge to - og neste gang skal det gå bra for oss begge, ja! Hadde jo vore kjempekoselig om me kom i samme terminklubb neste gang også, og at me fekk bli der heilt fram til termin. Det satsar me på!

Jeg så du hadde skrevet i en tråd på gravidforumet om at du nettopp hadde hatt en MA, og siden jeg jo husket deg fra presentasjonstråden og sånt på september/oktober, måtte jeg inn her og si hei. Jeg husker at jeg syntes det var så hyggelig at du var gravid, for jeg har jo "sett" deg rundt omkring på forumet, og hadde fått med meg at dere har prøvd en stund. Har tatt tid for oss også å få til nummer to, så jeg har nok kanskje sett deg inne på prøverforumet og sånt? Ihvertfall hadde jeg lagt merke til deg.

MAen ble oppdaget da jeg var 12+5. Tja, jeg hadde vel en slags mistanke, men ikke så tydelig som jeg oppfatter at du har hatt. Jeg var ikke kvalm, i motsetning til med lillejenta. Embryoet døde i uke 5-6, og med lillejenta ble jeg kvalm med et smell i slutten av uke 5. Så kanskje rakk jeg aldri så langt denne gangen? Har dog vært enormt trøtt, som sikkert kan henge igjen fra en heftig sykdomsperiode tidligere i år, men som jeg tolket som graviditetsrelatert. Samtidig har vi altså vært mye syke, lillejenta var på sykehus i en snau uke i januar/februar og det har i det hele tatt vært mye annet rundt, så jeg har vel strengt tatt ikke hatt tid til å tenke så mye på graviditet i det hele tatt. Men da det først ble oppdaget (begynte å blø), så ble jeg kanskje ikke så overrasket som jeg "burde" ha vært, om du skjønner hva jeg mener. Det har kjentes annerledes enn med lillejenta, og også annerledes enn i sommer, da jeg hadde en SA. Men jeg har ikke hatt tid og anledning til å reflektere noe særlig over det, rett og slett.

Vi satser på at det går bra neste gang, ja! Og det hadde vært supert å havne i samme terminklubb igjen - ser for meg at de første ukene og månedene kan bli en utfordring mentalt for oss begge, og da ville det jo være helt fantastisk å ha en å støtte seg på som har vært gjennom det samme!

Forøvrig har vi også brukt tid på nummer to. Begynte prøvingen for et drøyt år siden. Ble altså gravid i sommer, da endte det med SA i uke 6, og igjen nå. Jeg har ikke tenkt på det med eggkvalitet, siden det gikk veldig fort og greit å bli gravid med lillejenta (første forsøk etter at jeg sluttet med prevensjon), men jeg har bekymret meg en del for om keisersnittet kan ha "ødelagt meg". Ikke gode tanker, det der.

Ellers må jeg få si at jeg synes du er heldig som slapp unna smertene med aborten!

Gode klemmer til deg, og takk for varm velkomst her. Det er jo tross alt en trøst i å være flere, selv om jeg ikke unner noen å oppleve det vi har gjort de siste ukene.