Barnevernet

[Gjest Blondie65]

Jeg tror egentlig ikke faren har lyst til å ha den daglige omsorgen eller ha mer samvær. Han har allerede mer samvær på papiret enn det som blir praktisert selv i gode perioder. Tror også barnet ville valgt mindre smvær enn samværsavtalen og det ville betydd høyere bidrag og mindre fritid for han. Han reiser mye og har også ny familie. Er derfor ikke så bekymret for det.

Jeg mente ikke for å øke samværet. Jeg mente for å redusere samværet fordi barnet ikke trives så godt med faren. Farens økonomi oppe i dette er ikke egentlig ditt problem, men barnets velferd er.

[Gjest Gjest]

Oi, jeg leste innlegget ditt litt fort Blondie65. Enig i at barnet burde slippe samvær når det er redd. Var derfor jeg stilte spørsmål ved det på møtet. Men vi skulle komme tilbake til det senere. Vi vil jo få tett oppfølging fremover nå. Jeg kommer ikke til å presse barnet til samvær selv om det står som et tiltak. Da får jeg heller ta de konsekvensene som kommer hvis de kommer. Jeg kan ikke være mer lojal mot faren og mot barnevernet enn mot barnet mitt.

[Gjest Gjest]

Det har jeg faktisk ikke tenkt på. At det kan oppfattes som jeg mener at det ikke er noen problemer mellom foreldrene.

Det var ikke det jeg mente. det saksbehandleren din har skrevet nå, er at du er uenig i at det er foreldrekonflikten som har skapt barnets problemer. Da har du jo akseptert at det ER en konflikt mellom dere. Det er ikke det du sier til oss, det du sier er at det ligger ingen konflikt her, men en voldsbakgrunn. Og det må barnevernet få med i papirene! La gjerne advokaten se denne tråden når du har kommet i dialog.

[Gjest Gjest]

Jeg mente ikke for å øke samværet. Jeg mente for å redusere samværet fordi barnet ikke trives så godt med faren. Farens økonomi oppe i dette er ikke egentlig ditt problem, men barnets velferd er.

Jeg tror egentlig det beste hadde vært å beholde den avtalen vi har, men at barnet kunne slippe samvær i dårlige perioder. Det har stort sett vært slik helt frem til i vinter. Og det har funket bra. Barnet kommer hver gang med ulike grunner for å slippe samvær og noen ganger vet ikke barnet hvorfor det ikke vil ha samvær. Det bare gruer seg og er fortvilet, lei seg, får ikke sove og føler seg dårlig. Men etter noen uker eller måneder pleier det å gå over og da er alt bra igjen inntil neste gang det skjer.

[Gjest troverdighet]

Det bare gruer seg og er fortvilet, lei seg, får ikke sove og føler seg dårlig. Men etter noen uker eller måneder pleier det å gå over og da er alt bra igjen inntil neste gang det skjer.

her får jeg problemer med å tro på det du sier. sier du at det etter hvert samvær går uker og måneder før barnet blir trygt igjen? Det er ikke helt troverdig... men jeg misforstår kanskje.

[Gjest Gjest]

Det var ikke det jeg mente. det saksbehandleren din har skrevet nå, er at du er uenig i at det er foreldrekonflikten som har skapt barnets problemer. Da har du jo akseptert at det ER en konflikt mellom dere. Det er ikke det du sier til oss, det du sier er at det ligger ingen konflikt her, men en voldsbakgrunn. Og det må barnevernet få med i papirene! La gjerne advokaten se denne tråden når du har kommet i dialog.

Å ja! Det kan jo forstås slik også. Helt enig i at det burde stått noe om volden i vedtaket, men sånn jeg forsto det så var det taushetsbelagte opplysninger. Kanskje barnevernet ikke har lov til å skrive noe om det i dokukmenter som kan utleveres? Hun kunne jo heller ikke si noe til meg om det var kommet frem i de opplysningene som var innhentet.

[Gjest Gjest]

her får jeg problemer med å tro på det du sier. sier du at det etter hvert samvær går uker og måneder før barnet blir trygt igjen? Det er ikke helt troverdig... men jeg misforstår kanskje.

Ikke etter hvert samvær. Men av og til skjer det. Og da kan det ta lang tid før barnet vil dit igjen. Og barnet gruer seg når samværet nærmer seg og vil heller ikke prate med faren på tlf. Barnet får liksom en sperre på all samhandling med faren inntil det går over igjen.

[Gjest Gjest]

Vi hadde en time på familievernkontoret i den perioden barnet nektet å dra til faren. Jeg følte meg følelsesmessig slaktet etter den timen. Jeg satt og forsvarte meg i en hel time. Hun skulle ringe og gi oss ny time men hun ringte aldri. Jeg har heller ikke ringt dit. Det fristet ikke med flere slike timer.

Må bare føye til noe mer her. Det var jeg som kontaktet familievernkontoret for å få time. Jeg hadde kontaktet en advokat fordi faren presset på og barnet ble dårligere og dårligere. Jeg var redd for at jeg kunne få problemer siden jeg tok hensyn til barnet og ikke overholdt samværsavtalen, siden faren krevde det av meg. Advokaten anbefalte meg å ta kontakt med familievernkontoret.

Jeg er så redd for å gjøre noe feil, eller at det skal skje feil i saksbehandlingen. Har så mange dårlige erfaringer.

[Gjest Gjest]

Jeg tror egentlig det beste hadde vært å beholde den avtalen vi har, men at barnet kunne slippe samvær i dårlige perioder. Det har stort sett vært slik helt frem til i vinter. Og det har funket bra. Barnet kommer hver gang med ulike grunner for å slippe samvær og noen ganger vet ikke barnet hvorfor det ikke vil ha samvær. Det bare gruer seg og er fortvilet, lei seg, får ikke sove og føler seg dårlig. Men etter noen uker eller måneder pleier det å gå over og da er alt bra igjen inntil neste gang det skjer.

Hodet er så fullt av tanker i dag. Må legge til noe her også. Jeg har litt blandede følelser i forhold til samvær. På den ene siden mener jeg at faren ikke burde hatt samvær. Fordi det kan være skadelig for barnet. På den andre siden vet jeg at barna er glad i han selv om de også i perioder er såret, redde, skuffet. Jeg vet også at det hadde blitt bråk hvis jeg hadde fått et skriftlig dokument som sa at han ikke skulle ha samvær (bråk pga økonomi). Og før en evt. rettsak ville barnet opplevd mye press. Jeg har kommet frem til at det minste ondet er at barnet har samvær når det vil det selv. Så kan de selv finne ut av ting underveis. Eldste barnet og faren har pr. i dag ingen kontakt. Men det har skjedd gjennom en lang prossess. Det er ikke noe som jeg eller rettsvesenet eller barnevernet har bestemt. Det har blitt mange psykiske sår underveis, men jeg tror likevel det var viktig å erfare det selv. Ellers ville hun kankje trodd at hun ble frarøvet gode opplevelser. Hun prøvde å gjenoppta kontakten selv om det var faren som såret henne, men faren avviste henne.

Det er forresten ny saksbehandler ved barnevernet. Siden det er noen år siden sist bruker de ikke noen opplysninger fra forrige gang fordi situasjonen kan ha forandret seg siden sist. Det var den begrunnelsen jeg fikk ihvertfall. Synes det er litt rart men...

[Gjest Gjest]

Hodet er så fullt av tanker i dag. Må legge til noe her også. Jeg har litt blandede følelser i forhold til samvær. På den ene siden mener jeg at faren ikke burde hatt samvær. Fordi det kan være skadelig for barnet. På den andre siden vet jeg at barna er glad i han selv om de også i perioder er såret, redde, skuffet. Jeg vet også at det hadde blitt bråk hvis jeg hadde fått et skriftlig dokument som sa at han ikke skulle ha samvær (bråk pga økonomi). Og før en evt. rettsak ville barnet opplevd mye press. Jeg har kommet frem til at det minste ondet er at barnet har samvær når det vil det selv. Så kan de selv finne ut av ting underveis.

Glemte en viktig ting. Det er også et utrolig press fra hjelpeapparatet i forhold til samvær. Da barnet ikke ville ha samvær opplevde jeg at terapeuten på BUP trodde det var meg som nektet samvær og at det var årsaken til barnets problemer. Det er utrolig mange fordommer mot mødre i en slik situasjon.

(Beklager at jeg skriver så mye. Nå skriver jeg fordi det føles lettere når jeg får skrevet ned takene. Det er også greit å skrive ned noen notater.)

[Gjest Gjest]

Avtaler om samvær mellom foreldrene hører til ved familievernkontoret. Hvis samværet er problematisk må du be om ny megling, og ny samværsavtale. Det er viktig åv ise at du har prøvd å begrense samværet hvis du mener det er skaldelig. Barnet kan også gå på familievernkontoret alene hvis det er "stort" nok, og si sin mening om hvordan det ønsker det. Barnevernet har ikke noe påvirkning på samvær mellom foreldrene hvis det finnes en avtale om det.

Man hvis barnet utsettes for vold, overgrep eller annen risiko hos den som har samvær med barnet kan barnevernet ta omsorgen fra omsorgspersonen fordi den ikke tar ansvar for å skjerme barnet fra dette. Dette kan høres rart ut men det er fordi samværsavtaler er lagt til en annen rett enn barnevernet. De har ingen påvirkning der.

Men tar barnevernet omsorgen så blir samvær en sak i retten rundt omsorgsspørsmålet. både for omsorgsforelder og samværsforelder.

Det er veldig sjelden barnevernet velger å gjøre dette, da må det være helt klare bevis for at barnet lever i helt klar risiko for videre helse (psykisk og fysisk) hos samværs forelderen.

Ellers kan det være lurt å sende mailer for å få skriftelige svar fra barnevernet, og spør gjerne om deres råd slik at du har de dokumentert i svarene for senere.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Avtaler om samvær mellom foreldrene hører til ved familievernkontoret. Hvis samværet er problematisk må du be om ny megling, og ny samværsavtale. Det er viktig åv ise at du har prøvd å begrense samværet hvis du mener det er skaldelig. Barnet kan også gå på familievernkontoret alene hvis det er "stort" nok, og si sin mening om hvordan det ønsker det. Barnevernet har ikke noe påvirkning på samvær mellom foreldrene hvis det finnes en avtale om det.

Man hvis barnet utsettes for vold, overgrep eller annen risiko hos den som har samvær med barnet kan barnevernet ta omsorgen fra omsorgspersonen fordi den ikke tar ansvar for å skjerme barnet fra dette. Dette kan høres rart ut men det er fordi samværsavtaler er lagt til en annen rett enn barnevernet. De har ingen påvirkning der.

Men tar barnevernet omsorgen så blir samvær en sak i retten rundt omsorgsspørsmålet. både for omsorgsforelder og samværsforelder.

Det er veldig sjelden barnevernet velger å gjøre dette, da må det være helt klare bevis for at barnet lever i helt klar risiko for videre helse (psykisk og fysisk) hos samværs forelderen.

Ellers kan det være lurt å sende mailer for å få skriftelige svar fra barnevernet, og spør gjerne om deres råd slik at du har de dokumentert i svarene for senere.

Lykke til.

Takk for informativt svar!

Du har rett i at det sikkert er lurest å skrive brev til barnevernet. For å få skriftlig svar.

Samværet går greit igjen nå. Som jeg skrev tidligere så går det i perioder. I vinter var det ca et halvt år barnet ikke ville ha samvær. Faren er nok sikkert også ekstra grei nå når hjelpeapparatet har så mye fokus på barnet. Vi får heller kontakte familievernkontoret hvis det blir et problem igjen. Hvis barnevernet mente at barnet ikke skulle ha samvær hadde de vel informert meg om det? Og de hadde vel ihvertfall ikke fulgt farens ønske om at "barnet skal ha samvær" skulle stå som et tiltak i vedtaket?

Faren har så vidt jeg vet aldri vært fysisk voldelig mot barnet. Men noen fagpersoner sier jo at vold mot mor er vold mot barnet. Barnet har flere ganger sett at han har mishandlet meg (da vi bodde sammen). De fleste gangene sto barnet opp uten at vi merket det. (Mishandlingen skjedde oftest om natten.) Husker at jeg lå på gulvet i stua og så barnet sto og så på. Husker ikke om barnet gråt. Husker ikke ansiktsuttrykket til barnet. Husker bare at han fulgte barnet rolig inn på rommet og kom tilbake for å fortsette med mishandlingen. Det skjedde flere ganger. Jeg våget ikke å stikke av. Husker også en gang barnet sov i vår seng. Da satt barnet og så på mens han satt oppå meg med en kniv mot halsen sin. Han holdt min hånd på kniven for å få mine fingeravtrykk. På en måte klarte jeg å få tak i kniven og dro den ned men da skjærte jeg meg på fingrene og begynte å blø. Dette fortalte barnet til moren min. Barnet sa at pappa hadde skjært mamma på fingern. Tror barnet var ca 2 år da. Moren min visste ikke om mishandlingen så jeg bortforklarte det på en eller annen måte. Jeg mener at alle disse opplevelsene kan være årsaken til de plagene barnet har hatt. I perioden barnets plager oppsto (november) hadde barnet fått ny mannlig lærer som hadde et temperamentproblem. Jeg tror dette kan ha utløst noen traumereaksjoer hos barnet. At redde følelser som lå i dvale kom frem uten at barnet skjønte hva det var. For de plagene barnet hadde kan jo være symptomer på traumeskader. Barnet hadde mareritt blant annet om en mann som kler seg ut som meg for å lure barnet til å sette seg på fanget hans, men som forandrer seg til et monster når barnet setter seg på fanget. Noen ganger skalv barnet i opptil en halvtime etter disse marerittene. Dette marerittet fortalte barnet om på BUP. I lekeobserbasjon i sandkassa på BUP skulle barnet finne en figur i en hylle full av figurer som skulle representere det han var redd for - da fant han en mann. Likevel mener BUP at hans plager ikke er traumerealtert. Men de finner heller ikke noen annen årsak - bortsett fra "konflikten mellom foreldrene".

Jeg ringte advokaten, men hun har ferie. Hun jeg snakket med ville likevel gi beskjed til advokaten. Hun sa at advokaten kanskje kunne prate med meg på tlf selv om hun hadde ferie. Det er jo veldig snilt gjort av henne.

[Gjest Gjest]

Det er typisk barnevernet. De registrerer bare at foreldrene er uenige, og tør ikke ta en vurdering av hvor ansvaret ligger.

Sørg for å få kopier av absolutt alt de skriver. Legg så en plan sammen med advokaten din om hva dere skal gjøre videre.

Noen støtte fra barnevernet i forhold til reduksjon av samvær kan du ikke regne med. Den veien må du gå alene.

[Gjest Gjest]

Det er typisk barnevernet. De registrerer bare at foreldrene er uenige, og tør ikke ta en vurdering av hvor ansvaret ligger.

Sørg for å få kopier av absolutt alt de skriver. Legg så en plan sammen med advokaten din om hva dere skal gjøre videre.

Noen støtte fra barnevernet i forhold til reduksjon av samvær kan du ikke regne med. Den veien må du gå alene.

Jeg ringte barnevernet igjen og det viste seg at det er ikke hos barnevernet feilen ligger. De hadde ikke fått opplysninger om at faren hadde innrømmet at han hadde vært voldelig. Både i dokumentene fra ATV og fra politiet sto det at han hadde benektet volden. Jeg vet han benektet det overfor politiet (statsadvokaten henla saken fordi han benektet volden og de kunne ikke bevise at det var han som hadde skadet meg) Men jeg trodde han gikk på ATV for å få behandling for sine voldsproblemer. Det var jo derfor vi ikke skulle snakke om hans voldsproblem i timene på familievernkontoret. Han har altså lurt både meg og terapeutene på familievernkontoret. I uttalelsen fra familievernkontoret hadde det ikke kommet frem at han hadde innrømmet at han mishandlet meg og at han derfor skulle jobbe med sitt voldsproblem på ATV. Det må være en feil at de ikke har opplyst om det for det står jo i journalen. Tror også det er dokumentert at jeg hadde et blåmerke i den timen det kom frem at han var voldelig. Han innrømmet det jo den gangen. Nå lurer jeg på hvorfor de ikke har tatt det med. Om personen som svarte på henvendelsen fra barnevernet ikke har lest journalen godt nok? Eller om det er eksen min som har kontaktet dem og overtalt dem til å ikke ta med de opplysningene? Det var ihvertfall bra jeg fikk oppklart det.

Heldigvis får barnet rett oppfølging uansett. Det er det aller viktigste. Men jeg har bestemt meg for å prøve å innhente de opplysningene fra familievernkontoret selv. Må bare vente til jeg får kopi av uttalelsen fra dem. Selv om det ikke står noe om hans voldsproblemer i noe vedtak så er det viktig for meg at det blir et vedlegg i barnets saksmappe hos barnevernet. Man vet jo aldri hva som kan skje i fremtiden...

[Gjest Gjest]

Heldigvis får barnet rett oppfølging uansett. Det er det aller viktigste. Men jeg har bestemt meg for å prøve å innhente de opplysningene fra familievernkontoret selv. Må bare vente til jeg får kopi av uttalelsen fra dem. Selv om det ikke står noe om hans voldsproblemer i noe vedtak så er det viktig for meg at det blir et vedlegg i barnets saksmappe hos barnevernet. Man vet jo aldri hva som kan skje i fremtiden...

Fornuftig.

Her gjelder det å dokumentere så mye som du bare kan. Holde hodet kaldt og følge alle reglene.

Men selv jeg, som faktisk til syvende og sist fikk støtte av barnevernet i retten, anbefaler ingen å støtte seg til dem som hjelp for å begrense samvær. Det er en forferdelig vanskelig prosess, der man underveis blir sittende igjen med en følelse av at man har skyld i det meste selv.

Barnevernet tør ganske enkelt ikke å ta parti for en av foreldrene. Derimot risikerer man, som det er nevnt ovenfor, at de vurderer konflikten som så tøff for barnet at de overtar omsorgen.

Advokaten min fortalte om en klient som bodde på sperret adresse pga ekstrem vold fra eksen. Barnevernet tok barnet fordi en tilværelse på sperret adresse ikke var egnet for et barn. Noe man forsåvidt kan være enig i, men det oppleves ikke godt for den som hele tiden forsøker å verge seg selv og barnet mot en voldelig eks.

Vi er skremmende mange. Nå husker jeg ikke alt du har skrevet i tråden, men har du fått hjelp på krisesenteret? Jeg anbefaler heller dem enn barnevernet.

[Gjest Gjest_Jente30_*]

Jeg får helt vondt av å høre om hvordan barnet ditt har det. Veldig reflekterte innlegg du skriver, synes det er godt gjort å virke så klartenkt i denne situasjonen! Bra.

Er selv utdannet barnevernspedagog og har fortsatt troen på at barnevernet ønsker å bidra til at barnet får det best mulig, men det er klart at det forutsetter jo at de har all informasjon - fra begge parter.

Hadde jeg vært deg så tror jeg at jeg ville bedt om en samtale med saksbehandleren etter du har fått dokumentasjonen på at han har innrømmet volden, rett og slett for å få forklare din side av saken uten å bli hemmet av at eksen din sitter i samme rom. På en så saklig måte som mulig og samtidig vise tydelig at du ikke er ute etter å skape ytterligere konflikter eller å sabotere noe for far, men at du rett og slett anser det som ditt barns beste. Har skole/barnehage (vet ikke barnets alder) noen mulighet til å gi en beskrivelse av barnets symptomer som du har beskrevet? Finnes det andre fagpersoner i barnets liv som kan si noe om hvordan de opplever barnet?

Ønsker deg all lykke til videre med samarbeidet og tida framover, og ikke minst en stor bamseklem til barnet ditt! H*n har opplevd mye et barn ikke bør oppleve, og jeg håper dere klarer å hjelpe barnet til å håndtere dette på en god måte.

Forresten...Kan det være en tanke å ta kontakt med Barnas Hus? De har lokaler på Hamar og i Bergen, jobber med traumatiserte barn. Litt usikker på om de kun jobber i forhold til seksuelle overgrep, men det kan jo være verdt tellerskrittene å ringe og undersøke og kanskje iallefall få noen råd for hvordan du kan hjelpe barnet ditt videre.

[Gjest Gjest]

I forhold til det du beskriver barnet ditt har opplevd er jeg av den oppfatning at barnet ditt er traumatisert i en eller annen grad av de voldsopplevelsene hun/han har vært vitne til.

Fra barnets side er det å se på at den som skal være sikkerheten og beskyttelsen din (mor) bli skadet og ikke har mulighet til å forsvare seg selv eller barnet en sterk opplevelse.

Det er sjelden det er reaksjonen der og da som avgjør hvordan barnet opplever situasjonen, de aller fleste barn vil at sine foreldre skal være fornøyde og vil derfor ikke plage sine foreldre med at de er bekymret eller redde. Da blir ikke de voksne lenger glade.

Barn i alderen 3-7,8 år tror at det meste som skjer i verden er for dems skyld eller er dems feil. De som er litt eldre kan forstå at ting kan skje uten at de har noe ansvar i det.

Det kan hende barnet ditt er redd for å la deg være alene, eller gå ifra deg fordi det er bekymret for hva som kan skje hvis det ikke er der for å passe på.

Eller det kan virke overveldene å bli overlatt alene til den som er voldelig.

Be om konkret veiledning i forhold til at barnet ditt har vært vitne til vold i hjemmet pr. mail (dokumenter at du ber konkret om dette). Har ikke barnevernet den kompetansen selv så må de skaffe den.

Håper du og barnet ditt får den hjelpen dere har behov for.

[Gjest Gjest]

Kjære dere som har svart. Dette er verre enn jeg trodde. Jeg fikk kopier av uttalelsene i dag. Her er det nok en som har vært veldig aktiv i forhold til å ugyldiggjøre og tåkelegge sannheten. Familievernkontoret har utelatt å ta med at han har innrømmet at han voldelig mot meg og derfor ble henvist til videre forbehandling. Grunnen til det er deres regler for oppbevaring av journaler. Det som er fra 2002 er derfor ikke tatt med. Politiet har også utelatt viktige opplysninger, blant annet at jeg hadde voldsalarm. I tillegg fikk jeg vite at han hadde anmeldt meg for falsk forklaring. Jeg har aldri ikke fått beskjed fra politiet om dette. Dette blir bare verre og verre.

Jeg skal prøve å oppdatere etterhvert hvis noen er interessert. Jeg setter stor pris på innleggene over men jeg er så tom og trist nå at jeg orker ikke å skrive mer nå.

Jeg ringte forresten krisesenteret som en av dere foreslo. Skal ha en samtae der senere i dag. Trenger både trøst og gode råd nå. Takk for tipset!

[Far til 2]

Jeg har dessverre ikke lov å si så mye i saker som denne ettersom jeg har sagt enkelte ting noen ganger tidligere, men jeg er glad på deres vegne at du har funnet ut hva som synes å skje i denne saken. Det arbeidet du legger ned i saken nå kan bli viktig i tiden fremover.

Pass samtidig på at du ikke kommer i konflikt med etaten. Det kan få følger etterhvert ettersom etaten selv er den viktigste bidragsyteren mht lovverket. Noen ønsker ikke å se egne feil eller mangler når lovverket ble ratifisert, og skyver derfor problemet over på den svakeste part (som i dette tilfellet er deg). Vis isteden samarbeidsvilje med behov for presiseringer av realitetene utifra det du faktisk kan bevise utifra historien. Men det er som sagt veldig viktig at du ikke "trår noen på tærne".

I mediene er det forholdsvis ofte beskrivelser av ting som kan ha skjedd. Ofte er det kritiske holdninger. Få med deg det som skrives og påse at du ikke går i samme felle selv.

Lykke til for barnet og deg.

[Gjest Gjest]

Pust rolig nå.

Det blir sånne tilbakeslag fremover. Skal du fungere som mor, kan du ikke la dem sende deg i kjelleren.

At man blir anmeldt for falsk anmeldelse er helt vanlig. Grunnen til at politiet ikke har informert deg, er at de ikke tar sånt seriøst. Det sier mer om ham enn om deg.

Så må du rolig og saklig forsøke å rette opp feil som er gjort, dokumentere det som kan dokumenteres, og hele tiden passe på å holde din egen sti ren.

Det var jeg som anbefalte krisesenteret. Jeg har fått mye hjelp der.

Når alt virker uoverkommelig, pleier jeg å huske på hvordan man spiser en elefant. Én bit av gangen. Ikke se på hvor mye du må takle, se på hvordan du skal takle neste dag. Og så neste, og neste. Du kommer i mål.