Date en alenemor?

[Gjest brutal_mann]

kjemi er har med reagensrør og formler å gjøre.. er det rart jeg er singel ??

Du droppet naturfagene?

[Nynaeve]

Du droppet naturfagene?

nope, men gjorde det fryktelig dårlig i kjemi. Fryktelig.. starta brann og greier. Om jeg måtte tatt opp igjen kjemien tror jeg at jeg hadde gjort det en gang til, ble da liv i leiren og kjekke brannmenn

[Steinar40]

kjemi er har med reagensrør og formler å gjøre.. er det rart jeg er singel ??

hehe Tviler på at reagensrør og formler har noe å gjøre med at du er singel da men

[Snill]

Si man da snubler over en interessant alenemor på Rimi, 30-årsdag, punktering, hjelpe med barnevogn...og hun har en eller to unger et sted mellom 5 og 10. Altså at de er over babystadiet.

Jeg ser for meg at det blir litt krampeaktig å bli kjent med noen som ikke har ledige ettermiddager og kvelder på samme måte som andre uten barn. Det samme gjelder helger også. Man må liksom tvinge seg til å ha en effektiv bli-kjent-periode, siden hun er ganske mye låst.

Jeg ser det ikke som negativt i den forstand, men heller som et hinder som man må klatre over. Jeg for min del ville i alle fall satt mer pris på å bli kjent på to-mannshånd, fremfor å ende opp på samme fest eller treffes ute, noe jeg nesten ser på som "vanlig".

[Gjest brutal_mann]

Si man da snubler over en interessant alenemor på Rimi, 30-årsdag, punktering, hjelpe med barnevogn...og hun har en eller to unger et sted mellom 5 og 10. Altså at de er over babystadiet.

Nesten identisk scenario for en kompis. De giftes neste år. Største forskjellen er at det dreier seg om ett barn i den ene leiren og tre i den andre.

[Snill]

Nesten identisk scenario for en kompis. De giftes neste år. Største forskjellen er at det dreier seg om ett barn i den ene leiren og tre i den andre.

Okej...men kanskje det er "lettere" når begge er i båt (altså har unge), siden de da gjerne har mer forståelse for hverandre på akkurat det området?

Selvsagt godt mulig at de vil slite ekstra mye med å finne alenetid i bli-kjent-fasen, men det er i så fall gjensidig om ikke annet.

[Fjesingen]

Var veldig anti-date-alenemødre for ikke mange mnd siden, men har etter at et par venner av meg har datet og blitt sammen med et par, samt at jeg har truffet et par skiftet mening. Jeg merker at disse damene har mye livserfaring og er mer omsorgsfulle og snille enn barnløse single damer som er 30+ (med kjempestor hund/mange katter). Nei, jeg tar heller en god "ferdigpakke" enn "crazy cat lady"

[Polly Ester]

Jeg har vært alenemor i flere perioder av livet mitt, og jeg har ikke opplevd at det å være alene med barn har utelukket dating og kjærester... verken nå eller for mange år siden...

[Gjest Don Giovanni]

Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

Var flere ting jeg syntes var litt "feil" i det innlegget der.....For det første; Ingen skal overtal rollen som pappa med mindre pappaen er død, og du ber dem om å adoptere ungene, evt. ha et bevisst forhold til det å følge barna til de blir voksne. Å være "stefar/stemor" (fryktelig ord) er noe helt annet.

For det andre, det kan umulig kalles forhold når det eneste du beskriver dem som er kåte, og for det tredje; hvordan går det ann å bli generelt skeptisk til menn på bakgrunn av at du har møtt noen som har lyst på sex med deg? (for jeg håper ikke du har byttet sex mot papparollen og blitt skuffet for å si det slik)

Det finnes drøssevis av menn som er glad i barn. Sine egne barn vel og merke. Disse kan selvfølgelig bli glade i dine barn også, over tid. Men det blir aldri som sine egne såklart. Det ville vært unaturlig. Og siden du spør, for en alenepappa er det kanskje bare en fordel å date en alenemor. Da vet iallefall begge to hva det vil si å ha noen i livet sitt som går foran alt, inklusiv seg selv.

[Stillest vann]

Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

Egentlig ikke... men hvis vi snakker nettdating, hvor man ikke kjenner hverandre fra før i det hele tatt, så er den enkle sannheten at det virker lettere å møte noen som ikke har barn fra før, i hvert fall hvis man ikke selv har barn.

[Gjest kjekk]

Er selv alenemor og kunne faktisk ikke tenkt meg å date noen som ikke har barn. Rett og slett fordi en mann som har egne barn vet hva det går i, og er klar over at man ikke kan bli førsteprioritet.

Jeg har møtt en kjempe-kjekk man(på jobben av alle plasser) som jeg er sammen med. Han har et barn fra før som han bruker mye tid med, og det har jeg full forståelse for. Og han har forståelse for at jeg vil bruke tid sammen med mine barn.

Vi har ikke kommet så langt at vi har presentert barna for hverandre for vi vil være sikre på at det er oss to før vi gjør det. Så langt så koser vi oss sammen bare vi to:)

TS: Det finnes flere som ønsker å date en alenemor, men du må nok se mennene litt an først. Viss du er redd de bare er ute etter en ting så kan det være lurt å ikke hoppe til sengs med en gang. Da finner du fort ut det;)

Lykke til:)

[Gjest Shelob]

For all del, jeg er mann(gutt) på kun 20, men jeg fikk lyst til å svare med mine tanker og synspunkter.

Jeg har ikke noe mot å treffe en alenemor. Men her må en ting være klart; jeg er ikke ute etter å etablere meg, og det må hun forstå. Jeg har fortsatt planer om å studere, bo noen år i utlandet og så videre, og dette passer jo trolig ikke for de fleste med et lite barn eller to. Et forhold vil aldri fungere når man går inn i det med to forskjellige "mål" - den ene er ute etter "ekteskap, volvo og stakittgjerde" mens den andre har lyst på et forhold fordi h*n liker vedkommende. Dette må gå skeis. Og det å dermed ikke bare finne en partner som matcher deg (noe som er vanskelig nok i utgangspunktet for de fleste/alle?) rent mentalt, må også hvor man er i livet og hva man vil de neste fem årene matche. Jeg vil tro at dette blir lettere jo høyere opp på aldersstigen man går, det er færre 20-åringer som er ute etter hus og bil enn det er 35-åringer. Vil jeg anta.

Helt enig! Helt korrekte observasjoner for en 20-åring. (Etter min mening i alle fall.) Utland osv rakk jeg innen jeg var 26, etter det ble det barn, nå er hun 10 og jeg ser ny frihet i andre enden av tunnellen, sikkert mye gøy å finne på i 40 og 50 åra også, men det har vært noen år hvor jeg har følt meg bastet og bundet.

[Steinar40]

Helt enig! Helt korrekte observasjoner for en 20-åring. (Etter min mening i alle fall.) Utland osv rakk jeg innen jeg var 26, etter det ble det barn, nå er hun 10 og jeg ser ny frihet i andre enden av tunnellen, sikkert mye gøy å finne på i 40 og 50 åra også, men det har vært noen år hvor jeg har følt meg bastet og bundet.

Du må ikke være så egoistisk hehe

[Gjest 34]

Nei, jeg tar heller en god "ferdigpakke" enn "crazy cat lady"

Det er noe mine single jevnaldrende klager over. (Ingen av dem har dyr.) At det faktum at de er over 30 og ikke har barn, pr definisjon betyr at de er desperate og verpesjuke. Jeg er alene med ett barn, og da slipper jeg å bli stemplet som desperat. Jeg kunne tenkt meg et barn til, men det er ikke sikkert det klaffer. Kan ikke legge seg ned og grine av den grunn.

(...) sikkert mye gøy å finne på i 40 og 50 åra også, men det har vært noen år hvor jeg har følt meg bastet og bundet.

Klart de har det gøy i den alderen og! Se bare på hvem som oppfører seg mest tåpelig på byen, på lik linje med nybegynnerne. Da jeg var 18 trodde jeg at 30-åringer ikke hadde det gøy. Og det har jeg grundig motbevist nå, selv om det ikke betyr "fly på byen og bli drita" som det gjorde den gangen. Så jeg er overbevist om at jeg får det gøy om 8-15 år også, selv om preferansene kanskje forandrer seg litt.

Største forskjellen blir vel at alle småripsene synes du er en gammel gris.

[Gjest Shelob]

Det er noe mine single jevnaldrende klager over. (Ingen av dem har dyr.) At det faktum at de er over 30 og ikke har barn, pr definisjon betyr at de er desperate og verpesjuke. Jeg er alene med ett barn, og da slipper jeg å bli stemplet som desperat. Jeg kunne tenkt meg et barn til, men det er ikke sikkert det klaffer. Kan ikke legge seg ned og grine av den grunn.

Klart de har det gøy i den alderen og! Se bare på hvem som oppfører seg mest tåpelig på byen, på lik linje med nybegynnerne. Da jeg var 18 trodde jeg at 30-åringer ikke hadde det gøy. Og det har jeg grundig motbevist nå, selv om det ikke betyr "fly på byen og bli drita" som det gjorde den gangen. Så jeg er overbevist om at jeg får det gøy om 8-15 år også, selv om preferansene kanskje forandrer seg litt.

Største forskjellen blir vel at alle småripsene synes du er en gammel gris.

Hæ? Er jeg en gammel gris? Men jeg er jo dame? Og ikke henger jeg etter 20 åringer... neida, jeg bare tuller, skjønte hva du mente.

Jeg har sjøl alltid hengt i en gjeng med ganske vidt aldersspekter, og har venner som er eldre enn meg. De morsomste er ofte de som er en del eldre. Typen min derimot er 5 år yngre, men det er en tilfeldighet. Fok helt ned til 20 dukker opp på festene, det går helt fint. Mulig det er bygdefenomne. De kjedeligste er folk (både damer og menn!) med småbarn. De er mellom 25 og 30 og skal alltid hjem og legge seg!

[Cuckold]

Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

Jeg har alltid ønsket meg en familie der vi begge har det samme forhold til barna. Lover og rettspraksis vil likevel bidra til at mor nok vil stå litt sterkere om det skulle bli samlivsbrudd, men når det er felles barn har man i hvert fall en større trygghet på å få være nær dem uansett hva som skjer.

Jeg ønsker ikke å komme som innflytter i et allerede etablert hjem, jeg vil være en av to likeverdige parter og vil at vi skal bygge et hjem fra scratch. Har hun barn fra før er det en skjevhet der som jeg vil ha problemer med.

Når det er sagt kan jeg være villig til å kompromisse med det meste hvis jeg bare er tilstrekkelig forelsket. Så man skal aldri si aldri.

[Gjest Shelob]

Du må ikke være så egoistisk hehe

Hm... noen er nok enda bedre egnet for familieliv enn andre. Jeg liker det, men ikke hele tiden, selv om jeg salvsagt elsker datteren min.

Jeg blir veldig snill og grei av å ha en del frihet til å trene, reise, feste, gå ut med venner, ri, lese, sitte og glo. Frihet betyr ikke å være utro hvis det høres slik ut. Et liv med 90% regninger, matpakkesmøring og sokkevaskin var ikke noe for meg. Men 20-30% går greit

[Steinar40]

Hm... noen er nok enda bedre egnet for familieliv enn andre. Jeg liker det, men ikke hele tiden, selv om jeg salvsagt elsker datteren min.

Jeg blir veldig snill og grei av å ha en del frihet til å trene, reise, feste, gå ut med venner, ri, lese, sitte og glo. Frihet betyr ikke å være utro hvis det høres slik ut. Et liv med 90% regninger, matpakkesmøring og sokkevaskin var ikke noe for meg. Men 20-30% går greit

Jojo, så lenge du oppfører deg bra.

Folk man ikke kan stole på har ingen verdi.

[stx]

Har ikke hatt noen problem med å date en alenemor. Har nok vurdert det sterkere med tanke på at det er flere som blir "vikla" inn i forholdet. Men ikke noe problem med å inlede et forhold, men har nok brukt litt mere tid.

[Gjest Shelob]

Jojo, så lenge du oppfører deg bra.

Folk man ikke kan stole på har ingen verdi.

Enig.