Gjest Gjest Skrevet 13. juli 2009 #1 Skrevet 13. juli 2009 Jeg bare lurer på om det er mulig å få nedturer mens man går på Cipralex også? Jeg har nå gått på Cipralex i halvannen mnd, og hatt det veldig bra helt siden jeg begynte på de. I helgen fikk jeg imidlertid en nedtur og følte meg sliten og tiltaksløs. Hadde ikke lyst til noen ting og sleit med å komme meg opp av senga. Men så på søndag kveld, var vi i et selskap, og da var jeg plutselig helt i hundre. Kjempeglad og energisk og nærmest helt hyper. I dag føler jeg meg helt bra igjen. Er det normalt å oppleve sånt når man går på Cipralex?
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 13. juli 2009 #2 Skrevet 13. juli 2009 Nei ikke akkurat men jeg opplever at jeg hele tiden må øke dosen. Virker som det hjelper en stund men så blei jeg værre. Er oppe i 20mg pr døgn nå.
Morrille Skrevet 14. juli 2009 #3 Skrevet 14. juli 2009 Hvilken dose går du på? Kan jo være nødvendig å øke til 15 eller 20 mg
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2009 #4 Skrevet 17. juli 2009 Jeg går på Cipralex og Wellbutrin. Min lege sa at det var helt normalt med små nedturer innimellom, selv om man på det jevne følte at ting gikk bedre.
Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2009 #5 Skrevet 17. juli 2009 Jeg går på Cipralex og Wellbutrin. Min lege sa at det var helt normalt med små nedturer innimellom, selv om man på det jevne følte at ting gikk bedre. Hvilken forskjell er det på cipralex og wellbutrin? jeg går på cipralex ,men synes jeg er litt likegyldig,glemsom og lite sexlyst. hadde lyst å gå over til wellbutrin på grunn av de skulle hjelpe på det har jeg lest pluu de er like noen røykeslutt tab.
Gjest sukkerot Skrevet 9. august 2009 #6 Skrevet 9. august 2009 Jeg startet på Cipralex for 14 dager siden, startet med 5 mg, og økte til 10 mg etter 1 uke. Fikk tablettene for panikkangst/depresjon. Har opplevd sterk økning av angst/uro, kvalme, trøtthet etc., og sliter virklelig nå. Skal det være sånn da?? Får beskjed om å "holde ut" og "holde ut", men ingen forteller meg hvordan jeg skal klare å holde ut....Min erfaring er at det er altfor lettvint å dytte en slik resept i hånden til noen som er langt nede, uten skikkelig oppfølging. Hadde det ikke vært for gode venner som stiller opp, hadde det ikke gått i det hele tatt. Undrer meg på om det er fler som har erfaringer med så mye og vonde bivirkninger i startfasen, og om det har blitt bedre av at man "holder ut" det umulige? Helgene er jo det verste, da er ikke legen tilgjengelig, og på legevakta fikk jeg bare beskjed om å kontate fastlegen i morgen. Men det er lenge til, når jeg sitter her og ikke vet verken ut eller inn...
Gjest Gjest_Theman_* Skrevet 21. august 2009 #7 Skrevet 21. august 2009 Fikk bare lyst til å svare. Det tar ca 1- 3 måneder før du føler deg bra. Det er et helvete før dette. Det er riktig som legen sier at du må holde ut. Mitt råd er å forsøke å jobbe eller gjøre noe som får deg til å føle deg nyttig. For meg var kveldene bedre og klarte og puste litt lettet ut da. Jeg har vært igjennom de bivirkningene 2 ganger og det er ikke lett å gå igjennom. Men vit at det er normale ting du føler og legg skylden på medisinene. Det er de som gjør det. Trøsten er også at de som får disse bivirkningne har bedre virkning av medisinene etterhvert. Lykke til å hold ut.
Gjest Gjest Skrevet 7. september 2009 #8 Skrevet 7. september 2009 Fikk bare lyst til å svare. Det tar ca 1- 3 måneder før du føler deg bra. Det er et helvete før dette. Det er riktig som legen sier at du må holde ut. Mitt råd er å forsøke å jobbe eller gjøre noe som får deg til å føle deg nyttig. For meg var kveldene bedre og klarte og puste litt lettet ut da. Jeg har vært igjennom de bivirkningene 2 ganger og det er ikke lett å gå igjennom. Men vit at det er normale ting du føler og legg skylden på medisinene. Det er de som gjør det. Trøsten er også at de som får disse bivirkningne har bedre virkning av medisinene etterhvert. Lykke til å hold ut. Takk for svar. Hjelper litt å vite at "det kan bli sånn" en stund. Syntes legen kunne foreredt meg på dette, men du gjorda det du Takk!
Gjest Gjest Skrevet 7. september 2009 #9 Skrevet 7. september 2009 Ja, humøret mitt svingte bare mer og mer på cipralex. Fikk senere diagnosen Bipolar og det er visst vanlig at bipolare reagerer slik hvis de kun bruker antidepressiva uten stemningsstabiliserende i tillegg. Har du blitt utredet for det?
Gjest sukkerot Skrevet 7. september 2009 #10 Skrevet 7. september 2009 Ja, humøret mitt svingte bare mer og mer på cipralex. Fikk senere diagnosen Bipolar og det er visst vanlig at bipolare reagerer slik hvis de kun bruker antidepressiva uten stemningsstabiliserende i tillegg. Har du blitt utredet for det? Nei, det tror jeg ikke? Hmm...men legen min hadde kanskje fanget det opp? Ikke vet jeg. Han satt panikkangst/depresjon som min "status". Men bipolare er opp og ned, er det ikke sånn? Jeg er bare redd og ned....
Gjest Gjest_Theman_* Skrevet 11. september 2009 #11 Skrevet 11. september 2009 Nei, det tror jeg ikke? Hmm...men legen min hadde kanskje fanget det opp? Ikke vet jeg. Han satt panikkangst/depresjon som min "status". Men bipolare er opp og ned, er det ikke sånn? Jeg er bare redd og ned.... Må ikke bruke Cipralex da nei. Men legen din bør vite forskjell her, er enkle metoder for å skille vanlig depresjon og manisk depresive ( som også er mye mer skjeldent ) Problemet med SSRI og manisk depresive er at de maniske fasene kan forsterkes.
Gjest Gjest Skrevet 13. september 2009 #12 Skrevet 13. september 2009 Takk for svar. Hjelper litt å vite at "det kan bli sånn" en stund. Syntes legen kunne foreredt meg på dette, men du gjorda det du Takk! Jeg har også slitt som du gjør. Men jeg ba om å få en pakke valium, for de verste dagene.. Dette er ikke en medisin du skal bruke mer enn nødvendig. Men den dagen du har det som verst, så er det godt å kunne senke skuldrene og få pusta..! For det er det Valiumen gjør.. Noen leger kan være veldig forsiktige med å skrive ut dette preparatet. Men stå på ditt. Og hvor mye skade kan en pk på 25 tabl egenlitg gjøre.. Lykke til
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2009 #13 Skrevet 17. september 2009 Jeg har også slitt som du gjør. Men jeg ba om å få en pakke valium, for de verste dagene.. Dette er ikke en medisin du skal bruke mer enn nødvendig. Men den dagen du har det som verst, så er det godt å kunne senke skuldrene og få pusta..! For det er det Valiumen gjør.. Noen leger kan være veldig forsiktige med å skrive ut dette preparatet. Men stå på ditt. Og hvor mye skade kan en pk på 25 tabl egenlitg gjøre.. Lykke til Helt klart, uten Vivalen ved siden av hadde det ALDRI gått...Tar bare 2 mg da, men vurderer å be om 5 mg. Nå har de verste bivirkningen gitt seg (tror jeg), vanskelig å skille på angst/depresjon og bivirkninger syntes jeg, Hva er hva? Er litt skuffet at cipralexen ikke har gitt meg mer effekt etter 7 uker, men håper enda, for sliter enormt.....Føler meg så utrolig slapp, og da kommer disse idiotiske tankene om at "dette kan umulig være angst, det må være noe alvorlig galt med meg som ingen klarer å finne eller forstå" Legen sier jo at alle prøver er fine, men slappelsen er så enorm og tung at jeg enda har vanskelig å forstå...Uff, det er riktig som jeg engang har lest "Angst er ikke for pyser". Det er søren meg så sant som det er sagt... Prøvde å øke til 15 mg , men da fikk jeg sånn kløe og utslett at legen bad meg gå ned til 10 mg igjen.
Gjest The Man Skrevet 21. september 2009 #14 Skrevet 21. september 2009 Helt klart, uten Vivalen ved siden av hadde det ALDRI gått...Tar bare 2 mg da, men vurderer å be om 5 mg. Nå har de verste bivirkningen gitt seg (tror jeg), vanskelig å skille på angst/depresjon og bivirkninger syntes jeg, Hva er hva? Er litt skuffet at cipralexen ikke har gitt meg mer effekt etter 7 uker, men håper enda, for sliter enormt.....Føler meg så utrolig slapp, og da kommer disse idiotiske tankene om at "dette kan umulig være angst, det må være noe alvorlig galt med meg som ingen klarer å finne eller forstå" Legen sier jo at alle prøver er fine, men slappelsen er så enorm og tung at jeg enda har vanskelig å forstå...Uff, det er riktig som jeg engang har lest "Angst er ikke for pyser". Det er søren meg så sant som det er sagt... Prøvde å øke til 15 mg , men da fikk jeg sånn kløe og utslett at legen bad meg gå ned til 10 mg igjen. Jeg brukte Sobril. Sikkert samme greia. 12 uker tok det før jeg virkelig kom meg opp av dalen. Så se positivt på det. om 1 mnd er du sansynligvis et annet menneske. Husk igjen at medisinene gir deg mye angst og mer effektiv depresjon. Trøsten er at den ser ut til å fungere på deg. Virker som de som ikke hart bivirkninger osv i starten ikke får like god effekt av cipralexen. Angst og depresjon går jo ofte jhånd i hånd. Og det er helt riktig dette er ikke for pyser.
Becka Skrevet 22. september 2009 #15 Skrevet 22. september 2009 Helt klart, uten Vivalen ved siden av hadde det ALDRI gått...Tar bare 2 mg da, men vurderer å be om 5 mg. Nå har de verste bivirkningen gitt seg (tror jeg), vanskelig å skille på angst/depresjon og bivirkninger syntes jeg, Hva er hva? Er litt skuffet at cipralexen ikke har gitt meg mer effekt etter 7 uker, men håper enda, for sliter enormt.....Føler meg så utrolig slapp, og da kommer disse idiotiske tankene om at "dette kan umulig være angst, det må være noe alvorlig galt med meg som ingen klarer å finne eller forstå" Legen sier jo at alle prøver er fine, men slappelsen er så enorm og tung at jeg enda har vanskelig å forstå...Uff, det er riktig som jeg engang har lest "Angst er ikke for pyser". Det er søren meg så sant som det er sagt... Prøvde å øke til 15 mg , men da fikk jeg sånn kløe og utslett at legen bad meg gå ned til 10 mg igjen. Kjenner meg veldig igjen! Men det er jo det som er angst. Man kan ikke slå seg til ro med at det ikke feiler enn noe. Man er på hugget hele tiden. Men, etterhvert kan man lære seg å takle det. Man kjenner igjen symtomene. Jeg lærte meg noe så enkelt som at når angst tankene kommer, så bare la dem komme. Ikke kjemp i mot dem. Vel...Sier jeg som sitter her å skjelver ( men skjelvingen vet jeg i allefall hva er ) men jeg skjelver fordi jeg er redd. Jeg kjenner noe som jeg ikke aner hva er. Så problemet mitt vil jo alltid være, at når jeg kjenner noe, som er "ukjent", så vil jeg alltid bli hysterisk redd. Jeg klarer ikke la vær å bli det! Som nå..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå