kjære pappa

[tinaliten]

Kjære Pappa!

Hvorfor måtte du forlate meg??

Det har er litt over 4 år siden du døde nå..

Og føler at alle forventer at jeg skal være HELT over det..

Men jeg føler ikke at jeg kommer noen vei.

Tenker mye på tiden du var syk, og lurer fælt

på hva du tenkte.Det gikk 10mnd fra du fikk

diagnosen kreft, og til du døde.

Jeg synes så synd på deg.. Du prøvde å være sterk

og det klarte du! Jeg er utrolig stolt av deg Pappa!

Tenker på alt du ikke får oppleve sammen med oss;

du får aldri oppleve å bli bestefar, eller å se meg og søstern gifte oss! Husker vi snakket om det en gang..

Vi skulle danse den siste dansen sammen, du og jeg!

Til sangen vår!!! (save the last dance for me)

Du hadde mange planer du.. Du skulle til Liverpool

og se fotball på anfield road, men du ble for syk,

og måtte avlyse turen! Du hadde jo gledet deg sånn..

jeg husker hvor skuffa du var.

Jeg hater tanken på at vi aldri mer skal vi være

sammen. Aldri mer skal du trøste meg i armkroken din.

Aldri mer skal du kalle meg lille jenta di.

Jeg har forandret meg. Jeg tenker og gjør ting jeg

ellers ikke ville gjort. Jeg føler at alt dette

på en måte har gjort meg sterkere..

Jeg klarer ikke å glemme de tankene jeg hadde

da du lå der på rommet ditt og ble sykere og sykere.

Jeg er utrolig lei for det pappa!

Jeg tenkte ikke klart!

Jeg er så lei for det!

Jeg er så lei for alt. For hvordan livet ditt bare sakte men sikkert ble borte. Du var verdens beste, pappa.. og du var ikke bare som en pappa for meg, men også en venn! Positiv, snill, rettferdig , morsom, og omsorgsfull! Ingen kan noen gang ersatte deg!

Jeg holdt løftet mitt pappa.. Sangen din ble spillt i begravelsen.. Det var en fin begravelse..

Jeg hadde virkelig gjort alt for å se deg igjen,

om så bare for et lite minutt!

Savner deg fryktelig pappa...

Håper du vet at jeg elsker deg...?!

Klem fra velse jenta di*

[Gjest sørgende]

Kjære Pappa!

Hvorfor måtte du forlate meg??

Det har er litt over 4 år siden du døde nå..

Og føler at alle forventer at jeg skal være HELT over det..

Men jeg føler ikke at jeg kommer noen vei.

Tenker mye på tiden du var syk, og lurer fælt

på hva du tenkte.Det gikk 10mnd fra du fikk

diagnosen kreft, og til du døde.

Jeg synes så synd på deg.. Du prøvde å være sterk

og det klarte du! Jeg er utrolig stolt av deg Pappa!

Tenker på alt du ikke får oppleve sammen med oss;

du får aldri oppleve å bli bestefar, eller å se meg og søstern gifte oss! Husker vi snakket om det en gang..

Vi skulle danse den siste dansen sammen, du og jeg!

Til sangen vår!!! (save the last dance for me)

Du hadde mange planer du.. Du skulle til Liverpool

og se fotball på anfield road, men du ble for syk,

og måtte avlyse turen! Du hadde jo gledet deg sånn..

jeg husker hvor skuffa du var.

Jeg hater tanken på at vi aldri mer skal vi være

sammen. Aldri mer skal du trøste meg i armkroken din.

Aldri mer skal du kalle meg lille jenta di.

Jeg har forandret meg. Jeg tenker og gjør ting jeg

ellers ikke ville gjort. Jeg føler at alt dette

på en måte har gjort meg sterkere..

Jeg klarer ikke å glemme de tankene jeg hadde

da du lå der på rommet ditt og ble sykere og sykere.

Jeg er utrolig lei for det pappa!

Jeg tenkte ikke klart!

Jeg er så lei for det!

Jeg er så lei for alt. For hvordan livet ditt bare sakte men sikkert ble borte. Du var verdens beste, pappa.. og du var ikke bare som en pappa for meg, men også en venn! Positiv, snill, rettferdig , morsom, og omsorgsfull! Ingen kan noen gang ersatte deg!

Jeg holdt løftet mitt pappa.. Sangen din ble spillt i begravelsen.. Det var en fin begravelse..

Jeg hadde virkelig gjort alt for å se deg igjen,

om så bare for et lite minutt!

Savner deg fryktelig pappa...

Håper du vet at jeg elsker deg...?!

Klem fra velse jenta di*

Kjenner sorgen din veldig godt, og synest at dette er veldig beskrivende for min egen sorg:

Lepper kan smile munnen kan le, men sorgen i hjerte kan ingen se.

Når munnen er stille og leppene tier, da er det utrolig hva øynene sier.

Klem til deg

[Bernardette]

Veldig bra skrevet.. Håper du har det bra

[Gjest Gjest]

det er som jeg skulle skrevet det selv.

pappaen min ligger for døden nå med kreft gjennomsyret i hele kroppen.. de tror det bare er dager igjen.. tryggheten min er i ferd med å forsvinne og alt forran meg er utrolig skremmende og trist.. jeg er redd! livredd!

nå ligger han å sover i sykehussenger sin med sin kjære ved sin side, og de holder hender mens de ligger å sover..

ingen vet om det blir en ny dag for han...

jeg håper han ikke har noen smerter lenger og at han vet hvor mye jeg elsker han!

han har vært verdens beste pappa, og han har gjort sitt beste for oss.

vi barna er alt for han. og det er så hjerteskjærende å se at han kun våkner av ordet "pappa" før han sovner igjen, ingen andre ord vekker han..

han ligger kun å sover, og et par ord kan komme i løpet av et helt døgn.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg. rastløheten, uroligheten, sorgen, skremmselen og alle forferdelige følelser er der, sammtidig.

jeg føler at hjertet mitt stopper snart.. for det gjør så ubeskrivelig vondt!!

jeg har snart ingen pappa mer. han dør så ung, så alt for ung!

han hadde så mange planer for livet sitt. men mest av alt gledet han seg til å bli bestefar. noe han aldri får oppleve!

jeg håper han kan sovne inn og vite at han har vært verdens beste pappa, og at jeg er evig takknemlig for at nettopp han har gjort meg til den jeg er. og at jeg har fått lov til å ha han i livet mitt.

sorgen er vond og ensom.. jeg gruer meg så utrolig til å få høre at han nå er borte.

da vil hele min verden kollapse!

så jeg føler virkelig med deg i sin sorg. du har kun en pappa, og han er uerstattelig!

[Gjest Gjest]

det er som jeg skulle skrevet det selv.

pappaen min ligger for døden nå med kreft gjennomsyret i hele kroppen.. de tror det bare er dager igjen.. tryggheten min er i ferd med å forsvinne og alt forran meg er utrolig skremmende og trist.. jeg er redd! livredd!

nå ligger han å sover i sykehussenger sin med sin kjære ved sin side, og de holder hender mens de ligger å sover..

ingen vet om det blir en ny dag for han...

jeg håper han ikke har noen smerter lenger og at han vet hvor mye jeg elsker han!

han har vært verdens beste pappa, og han har gjort sitt beste for oss.

vi barna er alt for han. og det er så hjerteskjærende å se at han kun våkner av ordet "pappa" før han sovner igjen, ingen andre ord vekker han..

han ligger kun å sover, og et par ord kan komme i løpet av et helt døgn.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg. rastløheten, uroligheten, sorgen, skremmselen og alle forferdelige følelser er der, sammtidig.

jeg føler at hjertet mitt stopper snart.. for det gjør så ubeskrivelig vondt!!

jeg har snart ingen pappa mer. han dør så ung, så alt for ung!

han hadde så mange planer for livet sitt. men mest av alt gledet han seg til å bli bestefar. noe han aldri får oppleve!

jeg håper han kan sovne inn og vite at han har vært verdens beste pappa, og at jeg er evig takknemlig for at nettopp han har gjort meg til den jeg er. og at jeg har fått lov til å ha han i livet mitt.

sorgen er vond og ensom.. jeg gruer meg så utrolig til å få høre at han nå er borte.

da vil hele min verden kollapse!

så jeg føler virkelig med deg i sin sorg. du har kun en pappa, og han er uerstattelig!

Uff så trist.

Men du? Kan du ikke fortelle ham hvor glad du er i ham, hvor stor pris du har satt på alt han har gjort for deg, og at du kommer til å klare deg fint videre i livet fordi han har gitt deg så god ballast.

Hørselen er en av de siste sansene som forsvinner, så selv om noen ikke orker å svare, så kan det hende de hører.

[Gjest Gjest]

Uff så trist.

Men du? Kan du ikke fortelle ham hvor glad du er i ham, hvor stor pris du har satt på alt han har gjort for deg, og at du kommer til å klare deg fint videre i livet fordi han har gitt deg så god ballast.

Hørselen er en av de siste sansene som forsvinner, så selv om noen ikke orker å svare, så kan det hende de hører.

har gjort det, men tror ikke han hørte. fortalte han hvor mye han har betydd for meg og at jeg elsker han. at jeg er stolt over å ha hatt en så flott pappa som alltid har stilit opp og gjort alt for oss. vi barna har vært nummer 1 for han.

han har lagt i en dyp søvn den siste uka så jeg tror ikke han har fått det med seg.

kun våknet når han har hatt smerter. han våknet et kort øyeblikk i går, tok rundt hver og en av barna, gråt noen tårer forran oss (første gang vi har sett)

idag sovnet han stille inn...

jeg er lettet over at han nå slipper mer smerte, men jeg har en sorg jeg ikke kan sette ord på. det er bare for jævlig vondt!!! jeg føler et så enormt savn at jeg føler meg tom. jeg vet ikke hvordan jeg skal finne styrken i alt dette, for å klare meg.

jeg har egentlig lyst å forsvinne selv.. jeg savner deg så for jævlig ille pappa!!! jeg er så utømmelig for tårer..

jeg ser bare for meg han, sykdommen og smertene han har hatt det siste året. hvordan han har slitt for å holde maska, aldri klaga men vi har sett det på ansiktet hans. vi har hørt at han har vridd seg i et smertehelvete når han har trodd vi ikke har vært der. han har stabba seg opp på krykkene, 4 brudd i kroppen pga skjellet kreften, som ikke har grodd igjen, nyrer som har sviktet, magesekken ødelagt, tarmene som sluttet å fungerer, daglig kastet opp. allikevel, ikke klaget. men som sagt vi har sett og forstått hans kroppspråk av smerter. han har lidd i stillhet.

det har vært et smertehelvete som vi har vært vitne til, han slipper dette mer nå.

jeg er glad for det, men det har vært så for jævlig vondt å se på hele veien. han har vært så for stolt og skulle ikke ha klaga, så hjelpen har vært så alt for sen å få.

han har vært så utrolig tapper, hele veien! han er og forblir helten min, til evig tid!!