Gå til innhold

Soon


Soon

Anbefalte innlegg

Har vært uten nett siden fredag, men gratulerer så utrolig masse :)

Godt å høre ting er bra med dere, og at ks gikk bra.

Gleder meg til å høre mer :jepp::klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da er vi hjemme igjen - kom hjem igår etter en natt på barselhotellet med kjæresten og baby.

Har som nevnt hatt såre brystvorter, som endte i at jeg valgte å pumpe meg i ett og et halvt døgn og gi lillegutt melka med sprøyte.

Var derfor litt lenger på sykehuset/barselhotellet for å se an hvordan det gikk.

Nå ammer jeg og pumer/gir mat med sprøyte sånn ca annenhver mating, for å ikke bli mer sår - det ser ut som det går bra - men er fortsatt litt ømt - og til de grader melkespreng innimellom!!!

Kosen og fordelen med sprøytemating er jo at da kan kjæresten ta litt del i den biten også, og han stortrives :hjerte:

Litt skummelt å komme hjem, men det første døgnet har gått kjempebra egentlig.

Han spiser endel, og sover ganske lenge av gangen, slik at vi får litt alenetid også :)

Koser oss veldig masse!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Velkommen hjem!

Så bra at melka har kommet og amming fungerer, tross sårhet. Spent på å høre din opplevelse av keisersnittet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hjem!! Håper sårheten går over, prøv å smør med morsmelk og la de lufttørke, det funka kjempebra for meg :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjalp for meg også. Ei venninne av meg måtte ty til Purelansalven fra apoteket, og det reddet hele amminga hennes. Hun hadde blødende brystknopper, stakkars.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hjem!

Så bra at melka har kommet og amming fungerer, tross sårhet. Spent på å høre din opplevelse av keisersnittet!

Ja, har masse melk - idag har jeg bare ammet og ikke pumpet - er ikke direkte sår lenger, men syns ikke akkurat amming er så godt...er det riktig eller?

Er de første takene som er skikkelig vonde, og så blir det jo bedre etterhvert, men sitter liksom på nåler idet han tar brystvorta ordentlig.

Vet at han tar puppen riktig også, så er litt bekymret ettersom det gjør ganske vondt....

Velkommen hjem!! Håper sårheten går over, prøv å smør med morsmelk og la de lufttørke, det funka kjempebra for meg :jepp:

Ja, har smørt med morsmelk og lufttørket, dessuten fikk jeg hydrokortisonsalve på sykehuset som har hjulpet masse, så nå har jeg ikke lenger sår! :)

Det hjalp for meg også. Ei venninne av meg måtte ty til Purelansalven fra apoteket, og det reddet hele amminga hennes. Hun hadde blødende brystknopper, stakkars.

Hadde småsår som blødde litt jeg også, derfor jeg valgte å pumpe. Som sagt har jeg bare ammet idag, og ikke pumpet, men lillegutt har spurt om pupp nesten hver eneste time idag, så jeg kjenner jeg er øm, men får bare holde ut...man blir vel kanskje mer "hardfør" etterhvert??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man blir mer herdet, ja. Allikevel kjenner jeg også at det er ømt når han hogger tak, særlig hvis brystet er hardt og sprengt. Det er heller ikke uvanlig at en merker en litt sviende følelse i det utrdrivningsrefleksen setter i gang.

Ellers merker jeg omtrent ikke no når han ammer. Det tok litt tid å komme dit da, og nå merker jeg det hvis han har feil tak, kan man si. :eeeh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man blir mer herdet, ja. Allikevel kjenner jeg også at det er ømt når han hogger tak, særlig hvis brystet er hardt og sprengt. Det er heller ikke uvanlig at en merker en litt sviende følelse i det utrdrivningsrefleksen setter i gang.

Ellers merker jeg omtrent ikke no når han ammer. Det tok litt tid å komme dit da, og nå merker jeg det hvis han har feil tak, kan man si. :eeeh:

Skal ikke være lett iallefall...begynte å sprekke igjen idag tidlig, så nå bare pumper jeg igjen...prøve å pumpe annenhver time så han får nok melk . han spiser som en ulv :ler:

Skal på ammepoliklinikken på torsdag - fikk et tips om at han kanskje kan ha for kort tungebånd og at det derfor blir så fort sårt... blir temmelig sliten av dette - tårene er ikke langt unna, og så vil man jo ikke gi opp så fort heller liksom.

Har kjøpt mme nå i tilfelle det skulle bli for galt og jeg ikke makter å pumpe så ofte. Heldigvis er ikke pumpinga vond da - det er da enda godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 dager siden ks - og allerede nede på 62,5kg - var 72 dagen før inngrepet.

2,5 kg igjen til startvekta :hoppe:

Deilig å se at kroppen er tilnærmet normal igjen, og såret er kjempefint - syns knapt - men kjennes litt da :)

Klarer meg stort sett uten smertestillende, men er fortsatt litt vanskelig å gjøre enkelte bevegelser - men bare siden lørdag har jeg blitt MYE mer mobil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 dager siden ks - og allerede nede på 62,5kg - var 72 dagen før inngrepet.

2,5 kg igjen til startvekta :hoppe:

Deilig å se at kroppen er tilnærmet normal igjen, og såret er kjempefint - syns knapt - men kjennes litt da :)

Klarer meg stort sett uten smertestillende, men er fortsatt litt vanskelig å gjøre enkelte bevegelser - men bare siden lørdag har jeg blitt MYE mer mobil :)

Så flott! :jepp:

Herregud, veier mer enn det du gjorde før inngrepet jeg :sukk: 12kg mer :fnise:

Høres så mye ut da! Men jeg er jo ikke feit, er 172 høy også, men det er bare fordelt på mage og lår :ler:

Virker som om det går bra med deg hvert fall! :) Ha en flott kveld :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott! :jepp:

Herregud, veier mer enn det du gjorde før inngrepet jeg :sukk: 12kg mer :fnise:

Høres så mye ut da! Men jeg er jo ikke feit, er 172 høy også, men det er bare fordelt på mage og lår :ler:

Virker som om det går bra med deg hvert fall! :) Ha en flott kveld :klem:

Alle er forskjellig vet du - og jeg er litt lavere enn deg også...

Går mye bedre med meg - har hatt to vellykkede amminger idag, og det er godt.

Men skal ikke bli for overivrig igjen, så skal pumpe meg neste gang, slik at puppa ikke blir såre igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIN FØDSELSHISTORIE - PLANLAGT KEISERSNITT

Ble lagt inn søndag 16.august, tok en ny ultralyd for å sjekke at knøttet fortsatt lå med rumpa ned - og det gjorde han jo :fnise:

Hadde samtale med en barnepleier og en anestesilege ang hva som kom til å skje påfølgende dag. Tok en blodprøve og målte trykket, og alt var bra.

Kan ikke si jeg sov mye den natta - kjæresten dro hjem for å sove der, jeg kunne også reist hjem, men for å få litt hvile og å slippe å stresse på mandagen valgte jeg å bli på sykehuset.

Jeg delte rom med ei til som skulle ha ks samme dag som meg, og hun skulle være førstemann ut - personalet var fortsatt litt usikre på nøyaktig tidspunkt for inngrepet.

Mandag 17.august - min romvenninne ble kjørt ned kvart på ni på morgenen, og vi fikk beskjed om at det var vår tur mellom 11 og 12 ca.

Fikk klyster og etterpå tok jeg en dusj.

Så var det bare å vente...var jo fortsatt litt uvisst når det skulle skje.

Halv elleve kom en jordmorstudent og skulle klargjøre meg. Hun strevde fælt med å få satt en veneflon på meg, og jeg ble litt stresset og det gjorde vondt.

Så kom jordmora som skulle være med på inngrepet, tok saken i egne hender, fikk satt veneflonen og satt inn kateter.

Så begynte vi å trille ned til operasjonssalen - jeg ble skikkelig "redd" og skalv og gren hele veien ned - hadde kavet meg litt opp pga veneflonen og så var jeg jo selvfølgelig så spent!!!

Jordmor tok med seg kjæresten min og han fikk på seg grønne klær fra topp til tå.

Jeg kom inn på operasjonsstuen, fikk nye venefloner stukket i meg, oksygenslange i nesa, blodtrykksmåler på armen, pulsmåler på fingeren og til slutt spinalbedøvelsen i ryggen.

De vasket magen min, mens jeg ble mer og mer lammet i underkroppen.

Kjæresten kom inn og de satte igang.

Var en merkelig følsels å kjenne at de "rotet rundt" med kroppen min, og visste at de skar i den uten at jeg kjente smerter.

Etter knappe 5 minutter, kjente jeg et sug i magen og hørte lillegull som gråt av full hals.

Jeg fikk han opp på brystet mitt og han var det nydeligste jeg noensinne har sett :rødme: - kjenner jeg får tårer i øynene nå bare av å skrive dette!

Så tok jm han med ut for å vaske han litt, og kirurgene begynte å sy meg sammen igjen.

Lillegutt kom tilbake på brystet mitt etter få minutter, og han fikk lov å ligge der nesten hele stunden det tok å lappe meg sammen.

Så forsvant han sammen med pappa`n sin - så de fikk stelt han og målt og veid han.

Jeg ble kjørt på overvåkning, fikk litt smertestillende og lå og ventet på guttene mine.

De kom etter en times tid - lillegutt var 3040g og 47,8cm lang - bitteliten pjokk. :hjerte:

Han fant puppen med engang og så lå vi der og koste oss ett par timer før vi kom opp på barsel igjen.

Syns det var en fantastisk opplevelse, men samtidig har såret hemmet meg endel den første uken. Var vanskelig å legge han til på natta, måtte plinge på hjelp hver gang han gråt for å få han opp til meg, og personalet på sykehuset og pappa`n tok stell og bading de første 3-4 døgnene.

Men alt i alt er det jo verdt det, og heldigvis begynner jeg å kunne bevege meg som normalt igjen. Såret er kjempefint og synes knapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:trist:

Jeg synes det er så koselig å lese alle historiene, spesielt de en har følgt med på. Åhh, jeg gråter her jeg sitter, husker så godt min egen og gleder meg til nestegang :rødme:

Nestegang håper jeg at jeg også kan få den lille opp til brystet med en gang, fikk han ikke opp før 4 timer etter, kanskje det er derfor vi trøblet litt med amminga??? Vet ikke jeg.

Så lenge vi får det til nå så er det jo greit, til tross skjoldet.

L er fælt til å fylle det helt fullt, for så å snu seg kjapt vekk, da blir genseren til mamma god å våt :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...