Gå til innhold

Sånn går nu dagan


captiva

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

uff, skjønner deg veldig godt :klem: Mannen min kommer hjem kl 18 hver dag, og to dager i uka trener han etter jobb, og mandager er det noe greier med styret i borettslaget, som han er med i. gruer meg til goffel legger seg tidligere :sjenert: nå legger han seg 22.30, samtidig som oss, men det varer vel ikke så lenge :sjenert: han tar han masse på kveldene, men hva når goffel skal legge seg kl 19-20 :vetikke: må nok ha en alvorsprat snart vi også! han har flexitid, så han styrer det selv...

Ikke sant,gikk fint da snuppa la seg likt med oss,da ble det noen timer.

lurt å være litt i forkant å ta en prat ja!kjekt han har flexitid da,trenger pappaen sin,disse babyen våre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er kjempeflink jeg, som er så mye alene med snuppa og ser ut til å klare deg så fint :klem: Jeg tror ikke jeg hadde taklet det like godt som deg om jeg måtte være så mye alene!

Og jeg håper det ordner seg med jobbsituasjonen til mannen din snart, for det er slitsomt når slike situasjoner varer lenge. Og det er sikkert frustrende for han også ja, jeg kjenner det igjen fra samboeren min - når han føler seg pressa av familien sin blir han utrolig frustrert. Det er ikke kjekt å føle seg skviset fra to hold, men jeg skjønner at du ikke synes synd på han, når han har hatt så lang tid å ordne det på.

En god :klemmer: til deg. Også så deilig med rutiner!! Vi har litt rutiner vi og, men det er ikke helt på slaget enda akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er virkelig ikke noe morsomt å lese at dere sliter sånn om dagen :(

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller skrive, jeg forstår dere liksom litt begge to. Jeg forstår veldig godt deg, for den lille jenta deres trenger virkelig pappaen sin også, det er det ingen tvil om! Han står nok midt mellom barken og veden, og jeg mener selvfølgelig at førsteprioriteten burde være dere! Samtidig så tror jeg ikke det nytter å "true" med å ta henne bort, jeg tror ikke du klarer å gjøre noe godt for forholdet mellom dem ved å gjøre det.. Ja, han innser hvor tomt det blir, og han vil kanskje innse alvoret, men han vil nok også tenke at hun mer tilhører deg siden du da føler at du har retten til å gjøre det.. Jeg formulerer meg sikkert veldig dumt nå, men håper du forstår tankegangen min.. Jeg er ikke ute etter å kjefte eller noe, men bare komme med tips og råd, håper du ser og forstår det! :klemmer:

Du skriver også at du ikke føler noe behov for kos, nærhet, sex osv... og med den tankegangen kan jeg si at da blir det hvertfall ingenting.. man tenkter ofte lett at siden den andre ikke viser noen interesse så skal ikke jeg heller gjøre det, så tenker begge to slik, og avstanden mellom en blir bare større og større.. Et forhold er bygget på å gi og på å ta, man må være villig til å gi og ofre begge deler og begge veier for at det skal fungere, ikke bare stille ultimatum..

Husk at selv om du har blitt mamma, så er du fortsatt *Dream* også, veldig lett å glemme det oppi alt dette nye man går gjennom.. Og selv om man er blitt foreldre, så er det viktig å huske på at man er kjærester også.

Du kan ikke høre med foreldrene dine, om de vil komme hjem til dere og passe snuppa noen timer slik at dere kan komme dere ut og være litt kjærester? Kanskje det kan tenne en liten gnist å bare være dere to igjen for en liten stund?

Håper virkelig det ordner seg for dere, det er ikke morro å være i den situasjonen hvor du er nå hvor alt er så forferdelig usikkert!

Du kan jo nevne for helsesøster på neste kontroll at dere sliter litt i parforholdet så kanskje hun kan anbefale noen dere kan prate med! Dere er ikke de første og garantert ikke de siste som har slike problemer som dette!

STOR klem fra meg og bolla :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal ta Ambriel sitt innlegg og klemme det hardt inn til hjertet ditt, for det hun skriver er kjempeviktig :jepp:

Tenk over hva ønsket ditt egentlig var før dere fikk barn. Ville du ha barn, eller ville du ha barn med samboeren din? Jeg har ikke tenkt å gi deg svaret, men jeg synes at du skal stille deg spørsmålet og tenke godt over svaret du gir deg selv. Hvis du kommer frem til at du ville ha barn med samboeren din så er det viktig som Ambriel sier at dere bruker tid sammen bare du og han og finner tilbake til hverandre. Selv om dere har fått en liten en så betyr ikke det at hele verden dreier seg om bare henne, det dreier seg like mye om dere to selv om hun tar mye plass og tid.

Få dere en barnefri kveld, gå ut og finn tilbake til hverandre igjen!

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare gi deg en klem :klemmer: og si at jeg skjønner hvordan du har det. Vi hadde litt problemer en periode der mannen jobbet 06-00 fem dager i uken, og selv om det ikke var barn i bildet da ble det myyye krangling av det fordi han ikke prioriterte meg og oss i det hele tatt. "Heldigvis" ble han sagt opp pga finanskrisen, og etter det ble alt bedre.

Han har også store problemer med å si nei når familien hans spør om hjelp, noe de gjør veldig ofte! :sukk: Jeg har gitt klar beskjed om at han må begynne å si nei, og det har blitt bedre, men folk blir jo sur fordi han ikke "gidder" å hjelpe dem :kjefte: Nå har han jo sitt eget hus og sin egen familie å tenke på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klemmer: takk for råd og tanker.

ambriel så koselig å se deg igjen! :) har du fortsatt dagbok eller :klø:

ståa er forsåvidt den samme her. vi snakker om ting,men er lei av snakk,vil ha handling!

men vi har hatt :sengekos: da. føste gang siden fødselen,og kan ikke huske sist før det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:strix: for :sengekos::strix:

Det er nemlig et fremskritt mot mer nærhet :hoppe:

og bare fortsett å snakk, kommunikasjon er nøkkelen til alt - handling vil komme :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

svigermor(monster) var her en ettermiddag forrige uke,og jeg nevnte såvidt at jeg synes sambo skulle v¨ære mer hjemme..

etter det har jeg fått x antall mld hvor hun tenker på oss,.kommer med råd,sier hun kan ha snuppa så jeg får tid for meg selv osv. lei,for det er ikke derfor og,jeg vil pappan skal være sammen med snuppa,ikke hu. blir ikke det samme :sukk:

i dag har hun ringt og,tok den ikke for irker ikke at hun kommer. styrer s¨å fælt med snuppa og man kan tydeligcvis ikke prate med henne uten at hun blander seg big time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dumt at svigermor blander seg på den måten da! Og det virker ikke som hun skjønner hva som er problemet heller da.

Men jeg håper at :sengekos: kan hjelpe på veien til å finne tilbake til hverandre på :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hentet rockeringen min i går,prøvde den i går kveld,og isted (ikke lenge :sjenert: ) men synes det ar skikkelig ekkelt ift keisersnittet..fikk sånn rar følelse i det,selvom den ikke var mye nær der.. men vi får prøve videre,sikkert uvant bevegelse eller noe,så det strekker seg :vetikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snuppa mi har oppdaget tv'n..... synes det er utrolig spennende med bevgelsene....

er det helt feil å la henne se litt på barne tv? :sjenert:

koser seg veldig,smiler og snakker med grisene her nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermødre verner om sine egne altså sønnnen, og vil nok prøve å gjøre ting skånsomt for han, det er helt klart at hun ikke skjønner at det er nettopp samboeren din du vil ha og ikke henne.

Men ikke gi opp *Dream*, jeg er sikker på at samboeren din gjør det han kan for å få mer tid til dere. Og det bør han også.. det er frustrerende med ord og lite handling jeg vet.. Og det er frustrerende å måtte gjennta seg selv hele tiden, det er som man står på repeat..

Jeg lar Poppel få se litt på de små einsteins på playhouse disney..

Jeg er ikke fanatisk og er det noe som fenger skal hun få se :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

ja,hun vil nok redde han ved å stille opp som stedfortreder,men det funker ikke altså :nei:

jeg trenger ikke avlasting,men jeg trenger at snuppa får bli kjent med faren sin,men det vil hun ikke skjønne!

godt at det ikke bare er meg som lar henne se litt tv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snuppa mi har oppdaget tv'n..... synes det er utrolig spennende med bevgelsene....

er det helt feil å la henne se litt på barne tv? :sjenert:

koser seg veldig,smiler og snakker med grisene her nå...

Min lille har vært opptatt av TVen en god stund nå, og hvis hun ser på den blir hun sint hvis jeg snur henne vekk :ler: Så jeg lar henne se litt av og til, men om hun feks sitter i vippestolen eller ligger på gulvet prøver jeg å legge henne sånn at hun ikke ser. Jeg tror ikke at de tar skade av å se litt tv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn er hun her og,blir irritert om vi snur henne. og sittter hun på fanget og får øye på tv'n prøver hun å ake og bøye seg fremover for å komme nærmere,rare de små altså :fnise:

prøver å la henne kunne titte på barenprogrammer i det mineste da,og ikke lenge.

tror nok ikke de tar skade av det nei,men er jo pedagog,og tenker at å la min baby på 10 uker ikke akkurat er pedagogisk :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

sånn er hun her og,blir irritert om vi snur henne. og sittter hun på fanget og får øye på tv'n prøver hun å ake og bøye seg fremover for å komme nærmere,rare de små altså :fnise:

prøver å la henne kunne titte på barenprogrammer i det mineste da,og ikke lenge.

tror nok ikke de tar skade av det nei,men er jo pedagog,og tenker at å la min baby på 10 uker ikke akkurat er pedagogisk :fnise:

Hehe, sant det, jeg er jo pedagog jeg og :fnise: Men jeg tenker at det er jo gjerne litt stimulerende å se på farger, lys og bevegelser. Hun syntes det var veeeldig spennende å se på fotball, for der var det spillere i røde drakter og rødt og grønt blir jo en komplementærkontrast. Men hun ser sjelden mer enn et par minutter om gangen, for det blir nok fort litt mange inntrykk på en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! :goodbye: Legger igjen et spor her jeg! :) Synes det er så kjekt å lese om andre nybakte mammaer sin hverdag! :jepp:

Håper det ordner seg det der med mannen, det er litt sånn her og..

Har hørt at hjernen til babyer kan bli overstimulert av å se på tv, men tror ikke det skader om de ser littegrann. Mine gjør hvertfall det, men prøver å unngå at de ser på programmer hvor det er mye lys og blinking. Prøver å bare la de se tegnefilmer o.l. :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer:

TV er nok fascinerende pga fargene og lyset, tror jeg. Jenta mi er ikke så interessert og vi setter henne ikke foran tv så hun får se, men det hender jo at hun vrir hodet den veien. Merker at jeg er litt usikker på hva jeg synes om det, man vil jo ikke at babyen skal bli tv-slave heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...