Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #1 Skrevet 9. juli 2009 Jeg har gått til utredning hos psykiater i flere mnd. Vi klarer ikke helt å komme til en konklusjon om hva som feiler meg. Vi har vært innom depresjon, tvangstanker, adhd og bipolar lidelse. Jeg har prøvd ritalin, og det var rett og slett en ubehagelig opplevelse. Jeg har nå gått på Cipralex, og hatt det supert i flere uker. I dag fikk jeg imidlertid en liten nedtur, og følte meg litt deppa. Noe jeg ikke har gjort på LENGE. For å forklare litt hva jeg opplever... Jeg har vært litt deppa, det er det ikke tvil om. Spes siden jeg fikk såpass mye energi av cipralex. Jeg er en persjon som blir veldig engasjert i ting. Og i den perioden leser jeg alt om dette og bruker mye tid på dette. Prater mye om det i den perioden. Folk blir litt lei av at jeg prater så mye om det har jeg merket. Og så er det noe nytt noen uker seinere. Alt fra ting som skal gjøres, kjøpes, interesser, bilkjøp o.l. Og da skal det helst skje med en gang. Jeg handler vanvittig mye. Jeg nishopper på nettet i perioder. Det tar helt av. Og jeg klarer ikke skjerpe meg!! Jeg har hatt noen fakter hele livet. Foreldrene mine og leger lurte på om jeg hadde epilepsi som liten. Det går ut på å spenne kjeven når den er åpen og gni hendene sammen. Jeg anspenner meg helt og ser nok litt gærn ut. (dette gjør jeg ikke in public...) Jeg er i perioder tiltaksløs og føler meg tom og lei. Jeg sliter med å holde tidspunkter, å komme meg opp om morgenen og være på jobb til en fast tid. Jeg er flink i perioder. Jeg er dårlig til å styre egen økonomi, og betale regninger i tide. Jeg er dårlig til å fullføre prosjekter, er ustrukturert og blir fort motløs. Men jeg har alltid vært flink på skolen og er også veldig flink på jobb. Jeg er veldig analytisk og lærer raskt! Er også veldig effektiv og jobber best når det er mye å gjøre og helst når jeg har faste rammer. Er det noen som har en idé om hva som kan feile meg? Vi sliter med å finne ut av dette... Min oldemor og en annen i hennes familie var manisk depressive. Hvor arvelig er sånt? Jeg må vel i så fall ha en mild variant? (har aldri vært dypt deprimert, hatt selvmordstanker e.l. er stort sett glad i livet)
Gjest Gjest_mia_* Skrevet 9. juli 2009 #2 Skrevet 9. juli 2009 Hei på deg, for meg høres dette ut som en "mild" tilstand av bipolar lidelse. Jeg hadde en venninne som slet med denne sykdommen, og hun kunne handle MYE i de "høye" periodene. Du nevner bil og klær, dette er ting jeg kan huske fra hennes pengeforbruk. Det tok helt av, og kontoen var til slutt tømt. Også det med å være opphengt i visse ting er kjent for meg, da hun snakket om det konstant og kunne ringe når som helst på døgnet for å fortelle om det. Det hadde seg slik at vi jobbet sammen om et prosjekt, og hun jobbet med dette 24 timer i døgnet. Sov lite/aldri, og boblet over av ideer! Mye energi er også noe som kjennetegner sykdommen. Jeg kunne sikkert skrevet flere sider om henne, men det har ingen hensikt. Rådet mitt må være å få skikkelig profesjonell hjelp. Du skriver at du har kontakt med psykologer, og for meg virker det mystisk at ingen finner ut hva du plages av. Men viktigst av alt; få støtte av folk rundt deg. Ikke la det gå for langt, hvis du får dårlige perioder. Da merker du ikke hva som skjer selv, og da er det utrolig viktig at de rundt deg vet hva de har å forholde seg til. Jeg vet så altfor godt at ting kan gå galt. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ikke bli innlagt på hvilken som helst klinikk hvis ting skulle gå så galt, finn en som har et godt rykte. Venninnen min får jeg aldri tilbake, men jeg håper hennes minne kan hjelpe andre i samme situasjon. Lykke til videre, jeg tror du kommer til å klare deg fint - slik som det ser ut for meg så har du jo innsett at det er "noe" som ikke er helt riktig, og det er det viktigste.
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #3 Skrevet 9. juli 2009 huff, jeg fikk litt noia nå. Jeg er også sånn, sender meldinger til folk midt på natta fordi jeg bare må fortelle noe med en gang. Som regel er det om den tingen jeg har engasjert meg i i siste periode. Men jeg har vært veldig bra nå siden jeg begynte på anti depressiva. Skal følge med fremover. Det er litt vanskelig, fordi kombinasjonen adhd og depresjon er jo ganske likt bipolar. og dessuten synes jeg det er vanskelig å snakke om dette og. Jeg prøver å åpne meg skikkelig, men jeg sliter med det, og forteller nok ikke alt. Men det er diffust for meg også, og jeg vet ikke alltid hva jeg skal si...
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #4 Skrevet 9. juli 2009 PS. jeg bestilte 15 cder fra cdon.com her... Bare jeg logger meg inn i en nettbutikk så hiver jeg liksom usakelig mye i den handlekurven. Mens en annen kanskje ville nøyd seg med et par-3 cd'er:/
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #5 Skrevet 9. juli 2009 jeg kjenner meg VELDIG igjen i alt du skriver.. jeg har adhd + depresjon, og som nevnt tidligere, det kan ligne veldig mye på bipolar lidelse, så jeg ville tatt en ny tur til fastlegen din og bli henvist til kanskje noen spesialister innenfor disse områdene
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #6 Skrevet 9. juli 2009 Jeg har gått til utredning hos psykiater i flere mnd. Vi klarer ikke helt å komme til en konklusjon om hva som feiler meg. Vi har vært innom depresjon, tvangstanker, adhd og bipolar lidelse. Jeg har prøvd ritalin, og det var rett og slett en ubehagelig opplevelse. Jeg har nå gått på Cipralex, og hatt det supert i flere uker. I dag fikk jeg imidlertid en liten nedtur, og følte meg litt deppa. Noe jeg ikke har gjort på LENGE. For å forklare litt hva jeg opplever... Jeg har vært litt deppa, det er det ikke tvil om. Spes siden jeg fikk såpass mye energi av cipralex. Jeg er en persjon som blir veldig engasjert i ting. Og i den perioden leser jeg alt om dette og bruker mye tid på dette. Prater mye om det i den perioden. Folk blir litt lei av at jeg prater så mye om det har jeg merket. Og så er det noe nytt noen uker seinere. Alt fra ting som skal gjøres, kjøpes, interesser, bilkjøp o.l. Og da skal det helst skje med en gang. Jeg handler vanvittig mye. Jeg nishopper på nettet i perioder. Det tar helt av. Og jeg klarer ikke skjerpe meg!! Jeg har hatt noen fakter hele livet. Foreldrene mine og leger lurte på om jeg hadde epilepsi som liten. Det går ut på å spenne kjeven når den er åpen og gni hendene sammen. Jeg anspenner meg helt og ser nok litt gærn ut. (dette gjør jeg ikke in public...) Jeg er i perioder tiltaksløs og føler meg tom og lei. Jeg sliter med å holde tidspunkter, å komme meg opp om morgenen og være på jobb til en fast tid. Jeg er flink i perioder. Jeg er dårlig til å styre egen økonomi, og betale regninger i tide. Jeg er dårlig til å fullføre prosjekter, er ustrukturert og blir fort motløs. Men jeg har alltid vært flink på skolen og er også veldig flink på jobb. Jeg er veldig analytisk og lærer raskt! Er også veldig effektiv og jobber best når det er mye å gjøre og helst når jeg har faste rammer. Er det noen som har en idé om hva som kan feile meg? Vi sliter med å finne ut av dette... Min oldemor og en annen i hennes familie var manisk depressive. Hvor arvelig er sånt? Jeg må vel i så fall ha en mild variant? (har aldri vært dypt deprimert, hatt selvmordstanker e.l. er stort sett glad i livet) Det aller meste som du beskriver er jo trekk som finnes hos alle i større eller mindre grad. Spørsmålet er i hvor stor grad du har dem og hvor stor innflytelse de har på livet ditt.
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #7 Skrevet 9. juli 2009 jeg kjenner meg VELDIG igjen i alt du skriver.. jeg har adhd + depresjon, og som nevnt tidligere, det kan ligne veldig mye på bipolar lidelse, så jeg ville tatt en ny tur til fastlegen din og bli henvist til kanskje noen spesialister innenfor disse områdene åh! Hva slags medisiner går du på? Går det an å kombinere adhd-medisiner med anti depressiva? jeg går på cipralex nå, og har fått godkjent strattera akkurat. Går det an å gå på begge 2?
Gjest strykebrett Skrevet 9. juli 2009 #8 Skrevet 9. juli 2009 Vil ikke si noe om hva du har eller ikke, men bipolar er den nest mest arvelige psykiske lidelsen. Oddsen for å overføre til neste ledd er 20-25% etter hva jeg husker. Den mest arvelige lidelsen er ADHD.
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #9 Skrevet 9. juli 2009 Vil ikke si noe om hva du har eller ikke, men bipolar er den nest mest arvelige psykiske lidelsen. Oddsen for å overføre til neste ledd er 20-25% etter hva jeg husker. Den mest arvelige lidelsen er ADHD. hm. det er altså min oldemor som hadde det. Ingen av foreldrene eller besteforeldrene mine har det såvidt jeg vet. Heller ikke noen av søsknene eller kusinene mine. Jeg lurer jo på hvorfor jeg plutselig har fått en nedtur nå mens jeg går på anti depressiva når jeg har hatt det bra helt siden jeg begynte på pillene? Men det går kanskje an?
Gjest strykebrett Skrevet 10. juli 2009 #10 Skrevet 10. juli 2009 Bipolar kan lett hoppe over ledd i alle fall. en psykiateren din vet nok mer om dette
Gjest Reli Skrevet 10. juli 2009 #11 Skrevet 10. juli 2009 Jeg har gått til utredning hos psykiater i flere mnd. Vi klarer ikke helt å komme til en konklusjon om hva som feiler meg. Vi har vært innom depresjon, tvangstanker, adhd og bipolar lidelse. Jeg har prøvd ritalin, og det var rett og slett en ubehagelig opplevelse. Jeg har nå gått på Cipralex, og hatt det supert i flere uker. I dag fikk jeg imidlertid en liten nedtur, og følte meg litt deppa. Noe jeg ikke har gjort på LENGE. For å forklare litt hva jeg opplever... Jeg har vært litt deppa, det er det ikke tvil om. Spes siden jeg fikk såpass mye energi av cipralex. Jeg er en persjon som blir veldig engasjert i ting. Og i den perioden leser jeg alt om dette og bruker mye tid på dette. Prater mye om det i den perioden. Folk blir litt lei av at jeg prater så mye om det har jeg merket. Og så er det noe nytt noen uker seinere. Alt fra ting som skal gjøres, kjøpes, interesser, bilkjøp o.l. Og da skal det helst skje med en gang. Jeg handler vanvittig mye. Jeg nishopper på nettet i perioder. Det tar helt av. Og jeg klarer ikke skjerpe meg!! Jeg har hatt noen fakter hele livet. Foreldrene mine og leger lurte på om jeg hadde epilepsi som liten. Det går ut på å spenne kjeven når den er åpen og gni hendene sammen. Jeg anspenner meg helt og ser nok litt gærn ut. (dette gjør jeg ikke in public...) Jeg er i perioder tiltaksløs og føler meg tom og lei. Jeg sliter med å holde tidspunkter, å komme meg opp om morgenen og være på jobb til en fast tid. Jeg er flink i perioder. Jeg er dårlig til å styre egen økonomi, og betale regninger i tide. Jeg er dårlig til å fullføre prosjekter, er ustrukturert og blir fort motløs. Men jeg har alltid vært flink på skolen og er også veldig flink på jobb. Jeg er veldig analytisk og lærer raskt! Er også veldig effektiv og jobber best når det er mye å gjøre og helst når jeg har faste rammer. Er det noen som har en idé om hva som kan feile meg? Vi sliter med å finne ut av dette... Min oldemor og en annen i hennes familie var manisk depressive. Hvor arvelig er sånt? Jeg må vel i så fall ha en mild variant? (har aldri vært dypt deprimert, hatt selvmordstanker e.l. er stort sett glad i livet) Er bipolar selv og gått på ett helt apotek av medisiner, ingen av de hjelpte meg, det eneste som faktisk hjalp var trening. (gikk fra en 108kg til en 78kg på seks måneder) Det hjalp meg mer med lidelsen og selvfølelsen enn 1.5 år på diverse medisin. Snakket også med Stephen Fry som lider av bipolar lidelse, han hadde også shopping sprees m.m. Etter han begynte å trene nå sier han også at han føler seg mye bedre, så det er noe jeg vil anbefale deg på det sterkeste. Jeg er ikke kvitt problemet/tankene, men de kommer ikke så ofte lengre, og de er ikke så sterke som de engang var.
Gjest fra_bergen Skrevet 17. juli 2009 #12 Skrevet 17. juli 2009 Er bipolar selv og gått på ett helt apotek av medisiner, ingen av de hjelpte meg, det eneste som faktisk hjalp var trening. (gikk fra en 108kg til en 78kg på seks måneder) Det hjalp meg mer med lidelsen og selvfølelsen enn 1.5 år på diverse medisin. Snakket også med Stephen Fry som lider av bipolar lidelse, han hadde også shopping sprees m.m. Etter han begynte å trene nå sier han også at han føler seg mye bedre, så det er noe jeg vil anbefale deg på det sterkeste. Jeg er ikke kvitt problemet/tankene, men de kommer ikke så ofte lengre, og de er ikke så sterke som de engang var.
Gjest fra_bergen Skrevet 17. juli 2009 #13 Skrevet 17. juli 2009 Hei, Eg også prøver å finne ut hva jeg har med hjelp av psykiateren, men tror det er ikke lett når lidelse er ikke sterk nok at andre merker det. men det betyr ikke at livet blir fint (den lidelse forhindrer man å bli glad i livet, self har jeg skiftet jobb og bosted flere ganger (nå vet jeg ikke hvorfor jer bor flyttet til bergen (jeg er fransk og hadde en kjempefint jobb der, masse venner og alt..., også forlatt kjæresten min (til tross for at jeg elsket henne veldig mye)) Men jeg leser veldig mye om det (er over aktiv å kjøpe boker og leser alt mulig på nett) - tror du har rett at treining er det mest effektiv måte å føle seg bedre (det er mange boker som anbefaler det først) - nest er å slutte å drikke kaffe!!! (får man sove mye bedre og angst reduseres massevis) - å sove 7 til 8 timer hver natt - spise masse mat som forhindrer depression: - banana, avocado, kylling .... (det finnes en bok som heter "the self healing kokebok) - å ikke høre på tenkene sine når de er "depresjon" eller urealistisk (den siste er vanskelig fordi tenkene er så flott!!! - drikke camomille tea på kvelden hjelper å sove (det faktisk er kjempeeffektivt) Det er det mest jeg husker fra alt jeg leste. Håper at det kan hjelpe noen andre. kjempefint kveld til
Gjest fra_bergen Skrevet 18. juli 2009 #14 Skrevet 18. juli 2009 Hei, Eg også prøver å finne ut hva jeg har med hjelp av psykiateren, men tror det er ikke lett når lidelse er ikke sterk nok at andre merker det. men det betyr ikke at livet blir fint (den lidelse forhindrer man å bli glad i livet, self har jeg skiftet jobb og bosted flere ganger (nå vet jeg ikke hvorfor jer bor flyttet til bergen (jeg er fransk og hadde en kjempefint jobb der, masse venner og alt..., også forlatt kjæresten min (til tross for at jeg elsket henne veldig mye)) Men jeg leser veldig mye om det (er over aktiv å kjøpe boker og leser alt mulig på nett) - tror du har rett at treining er det mest effektiv måte å føle seg bedre (det er mange boker som anbefaler det først) - nest er å slutte å drikke kaffe!!! (får man sove mye bedre og angst reduseres massevis) - å sove 7 til 8 timer hver natt - spise masse mat som forhindrer depression: - banana, avocado, kylling .... (det finnes en bok som heter "the self healing kokebok) - å ikke høre på tenkene sine når de er "depresjon" eller urealistisk (den siste er vanskelig fordi tenkene er så flott!!! - drikke camomille tea på kvelden hjelper å sove (det faktisk er kjempeeffektivt) Det er det mest jeg husker fra alt jeg leste. Håper at det kan hjelpe noen andre. kjempefint kveld til Jeg glemte å si (og veldig viktig) ... alt jeg snakker om er bare ting man kan gjøre i tillegg til behandling med en god psykiater!! på nesten alle bokene jeg leste står medisin behandling viktigst!! god natt
Gjest Silje Vanlije Skrevet 30. juli 2009 #15 Skrevet 30. juli 2009 Jeg vil si til dere som tror dere har Bipolar lidelse; legg om livene deres! Jeg hadde alle disse symptomene for noen år tilbake, og fikk muligheten til å leve om igjen.. DVS. jeg ble opplyst av en svært alternativ mann,- og flyttet inn i et kollektiv med økologisk mat, vaskemidler, renset vann i kranene og saltlamper. I det heletatt endret hele miljøet rundt meg seg- og jeg likte opplevelsen av dette. Etterhvert begynte jeg skifte ut alle shampooene, balsamene, kremene, sminke etc - og idag har jeg 95% økologiske hygieneprodukter (inklusive santitetsbind, tampax inneholder asbest-rester..! Valgte den fantastiske MOONCUP) og et kosthold som er 80% ca. med økologisk mat. Forsøker velge "glade dyr/ frittgående" når alternativet ikke er øko. JEG LOVER det er stor forskjell i humør! Og i energinivå! Eksempel på frokost?? To tykke brødskiver med KVELDE brød, Røros smør, ett speilegg (flytende plomme med sprøstekt under) på hver skive og litt grønt som alfalfa spirer eller ruccola/tomat/sild til. Svært glass juice/vadsølille hindbær(bringebær)drikk eller masse vann. 1-2 spiseskjeer UDO`s Choice og jeg er mett til lunsj. Svær middag - masse ost på skivene, koser meg hele tiden,- og forsøker være jevnt over sunn. Jeg LOVER bare så VILL forskjell i humøret! En annen ting er økologisk øl og vin! GAnske annerledes "hang over" og helt klart - alt som heter dårlig hud/kviser har jeg rett og slett sluttet få. Nå har jeg hatt stabil vekt i 2 år, null hudproblemer og nada humørsvigninger. Mat er medisin. TEnk over hva dere putter i dere, jenter! Lykke til. NB: En annen ting: jeg gikk til utredning for bipolar lidelse (egentlig ADHD faktisk) , men de fant "rusrelatert Bipolar 1/2". Dette fordi jeg i yngre år var glad i å røyke meg en joint isteden for å drikke på fest. Etter flere år med denne "psykiske lidelsen" på papiret har utrolig mange dører blitt stengt for meg, førekort-muligheter fratatt meg og ubehagelige situasjoner med jobb/utdannelse og lege. Jeg anbefaler INGEN å få en slik diagnose før en drastisk livsstils-endring/ kostholds-raid er tatt først. Vi er blandt verdens lettest diagnostiserte mennesker- og vi har det altfor bra. Vi er flittige og smarte og skjønner ikke hvorfor vi blir syke. Les dere opp på drikkevannet vårt, på tungmetaller og drit i mat og ikke minst- forgiftninger i alkholer og medisiner. MAT ER MEDISIN. Du blir hva du spiser. MVH
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå