er deppa..

[Gjest oppgitt..]

Hei. Trenger å få ut lit av følelsene jeg bærer på akkurat nå.Høres nok litt sytete ut, men pytt pytt..

Er nettopp blitt slutt med kjæresten, vi kjøpte oss hus for ikke lenge siden, eller rettere han kjøpte hus pga av at jeg ikke har jobb for øyeblikket..så han blir sittende igjen med det..

Jeg er 21 år, venter på svar på yrkesrettet attføring, usikker på utfall der.. Har ingen jobb, ingen skolegang annet enn allmenne fag, ingen sted å bo.. Er nødt til å gå på sosialkontoret for å få hjelp, men de dekker ikke mer enn 4500 pr mnd i husleie inkl.strøm..Er nødt til å flytte hjem hos foreldrene mine, da jeg ikke har særlig mye valg..:s Trodde jeg hadde fått en løsning på boproblemet i dag, men da hun som skulle leie ut ikke ønsket i ha hund i leiligheten(som jeg har), fikk jeg ikke leie allikevel.. og det fins ikke flere leiligheter rundt om der jeg bor til den prisen..

Nå er jeg skikkelig oppgitt, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg rett og slett..oppi alt dette har jeg kjærlighetssorg, og eksen er på ferie og koser seg..og her sitter jeg alene og syns synd på meg selv..

Trenger virkelig noen gode råd hvordan jeg skal komme meg opp av denne knipa..

Hilsen oppgitt og motløs

[Gjest Gjest]

Hei. Trenger å få ut lit av følelsene jeg bærer på akkurat nå.Høres nok litt sytete ut, men pytt pytt..

Er nettopp blitt slutt med kjæresten, vi kjøpte oss hus for ikke lenge siden, eller rettere han kjøpte hus pga av at jeg ikke har jobb for øyeblikket..så han blir sittende igjen med det..

Jeg er 21 år, venter på svar på yrkesrettet attføring, usikker på utfall der.. Har ingen jobb, ingen skolegang annet enn allmenne fag, ingen sted å bo.. Er nødt til å gå på sosialkontoret for å få hjelp, men de dekker ikke mer enn 4500 pr mnd i husleie inkl.strøm..Er nødt til å flytte hjem hos foreldrene mine, da jeg ikke har særlig mye valg..:s Trodde jeg hadde fått en løsning på boproblemet i dag, men da hun som skulle leie ut ikke ønsket i ha hund i leiligheten(som jeg har), fikk jeg ikke leie allikevel.. og det fins ikke flere leiligheter rundt om der jeg bor til den prisen..

Nå er jeg skikkelig oppgitt, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg rett og slett..oppi alt dette har jeg kjærlighetssorg, og eksen er på ferie og koser seg..og her sitter jeg alene og syns synd på meg selv..

Trenger virkelig noen gode råd hvordan jeg skal komme meg opp av denne knipa..

Hilsen oppgitt og motløs

Begynn å studere!

[Gjest Steinar]

Begynn å studere!

En bra idé og det er vel ikke for sent allerede nå til høsten kanskje heller.

Bruker vel i hvert fall å være noen restplasser her og der.

[Gjest Gjest]

Begynn å studere!

seriøst. Gjør det! Du vil få nye venner, penger ( 8 tusen fra lånekassen pr mnd), noe interessant å gjøre pluss en fremtid i arb.markedet. Det er litt for seint nå, men du kan starte et eller annet sted og så bytte til noe neste år. BI praktiserer opptak helt fremtil skolestart (tar 2 minutter å fylle ut søknad på bi.no). Resten av skolene har sikkert noen plasser igjen på resttorget. 21 er ingenting! Og sosialkontoret er ikke the way to go!

[Sheherasade]

Begynn å studere!

Ha! Akkurat det jeg skulle si også!

Og du kan registrere deg hos Lånekassen og søke om lån og stipend fremdeles.

Muligens for sent å sende inn søknad til Samordna opptak for offentlige skoler, universitet og høgskoler, men private skoler (BI er nevnt allerede) har opptak til semesterstart. Og Lånekassen dekker som regel de ekstra kostnadene det er å studere privat også.

Endret 7. juli 2009 av Sheherasade

[Mr.Guy]

Studier og aktiviteter hjelper utrolig mye. Det kan være vanskelig å komme inn i det etter en liten pause, men det hjelper og er verdt det! Ellers må du huske at du aldri er alene. Vi er mange som sliter med kjerlighetssorg.

Og husk, trenger du noen å chatte med, få ut litt osv, så bare PM. Jeg husker at jeg chattet mye med en fra dette forumet når jeg og kjæresten slo opp og problemene drasset på.

Det å kunne være "åpen" (så klart ikke 100%) med en ukjent kan ofte hjelpe. Bare være forsiktig med hvem og hva man sier. Og huske å være anonym Det hjalp vertfall meg, og jeg snakker med hun ofte enda. Er greit å ha slike "nett venner" som man ikke føler noe press overnfor.

Lykke til!