Er singel, men har så lyst på barn at det gjør vondt :'(

[Ungjenta]

Takk for svar, dere.

Dette gav meg mye å tenke om, alt det dere sier.

Jeg er jo enig i at det overhodet ikke er lurt å bli gravid med random mennesker bare for å bli det, herregud, stakkars ungen som vokser opp uten å ane hvem pappa'n er.

Jeg takker for alle svar, og jeg synes det er fint å få så mange forskjellige meninger. Tross alt så har jo ikke jeg barn, og vet jo som noen sa ikke hvordan det er å plutselig være alene med et.

Men som noen av dere foreslo, så skal jeg faktisk flytte. Ikke fordi dere foreslo det, vel og merke

Jeg skal flytte til et større sted, med andre og med... "meg" type mennesker.

Kanskje dere har rett i at jeg bare må ta det rolig og skaffe meg en hund?

Det er jo sikkert en fin måte å få trappet ansvarsfølelsen litt opp på, og sikker også hyggelig å ha, så man ikke føler se ensom i ny leilighet?

Jeg har jo katter, men de krever ikke stort med stell sammenlignet med hunder..

Og DA kommer vi til et litt irrelevant spørsmål: Hvilken hunderase er snill, smart, rolig, litt lat, og ikke for stor?

[Gjest SmallTalk]

Og DA kommer vi til et litt irrelevant spørsmål: Hvilken hunderase er snill, smart, rolig, litt lat, og ikke for stor?

Kosehunden du får kjøpt i lekebutikken.

Nei, for å gi et seriøst svar: De aller fleste hunderaser er snille, det går mer på individet enn rasen. De aller fleste raser er smarte, men det finnes noen individer som er mer "tunglærte" enn andre. Rolig, lat og ikke for stor: Den er vrien. Selv små hunder krever mosjon og hjernetrim.

Anbefaler deg å inn på Canis, og teste ut rasevelgeren der.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt hvordan du føler det. Hadde det sånn selv da jeg var 20 år. Det virker så urettferdig når alt man ønsker seg er barn, men fordi man er fornuftig så får man heller stå på sidelinjen og se på alle de "ikke-så-smarte" jentene få det istedet.

Til dere andre som skriver "voks opp" osv. har jeg en ting å si: Følelsen er lik enten om du er 20 eller 26. Om det endrer seg når man blir enda eldre vet jeg ikke for jeg er ikke eldre selv, men jeg tviler på det.

For min del har lengselen vært der konstant i 6 år. Det er frustrerende og vondt å ønske seg noe så sterkt.

Fordeler med denne ventingen:

Livserfaring (man blir faktisk klokere, hehe) og har mer å by på i forhold til materielle goder

Ulemper:

Det tærer på psyken å leve med denne lengselen

Dette ble en kort liste (om det i det hele tatt kan kalles det), men jeg føler den dekker det viktigste. Nå har jo ikke du mannen i ditt liv og jeg vil absolutt anbefale deg å holde ut litt til for å møte den rette. Plutselig dukker han opp. I mellomtiden så finn på masse å gjøre hele tiden. Da rekker du ikke tenke like mye på savnet. Jobb mye og tren eller finn en annen hobby. Jeg har faktisk svangerskap som en motivasjon både i forhold til jobb og trening. Jeg jobber mye for å tjene mest mulig slik at jeg kan sikre fremtiden for familien. Et svangerskap er hardt for kroppen. Dersom man er i god form før et svangerskap, så er det også mer sannsynlig at man greier å vedlikeholde det under svangerskapet. Det igjen kan føre til at man får mindre plager og man kommer seg lettere etter fødsel. Man har jo ingen garantier, men likevel er det nok lurt å tenke sånn.

Jeg har hele tiden vært sammen med han jeg vil ha barn med. Om jeg hadde fått barn da jeg var 20 år, så tror jeg nok det hadde gått bra og spart meg for mange vonde stunder. Samtidig så er det en så stor opplevelse å få barn som man ikke får oppleve så altfor mange ganger, så sånn sett så er jeg glad for at jeg har dette forann meg. Jeg sliter med å få samboern min klar til babylaging og DET er ganske frustrende. Jeg har troen og er optimist, så snart blir det nok min tur også.

[Gjest Gjest]

Du er nå litt søt også da Det er enklere å oppdra en valp enn et menneskebarn. Velg den hunden som tiltaler deg mest og les deg opp på emnet og oppsøk hundklubben. Da får du hjelp og veiledning. Dessuten er dette en glimrende måte å komme i kontakt med nye mennesker. Lykke til igjen

[NorthFace]

Mine favoritter er Pomeranian Liten og kjempesøt og har så små bein at den ikke orker å gå så langt. Bare husk å ta den på dressutkurs sånn at det ikke blir en "gneldrebikkje".

[Gjest womenwomen]

Dette er vanskelig for meg å få formulert riktig, men jeg skal prøve.

Jeg er singel. Kronisk, omtrent.

Tingen er at jeg er 20 år gammel nå. Alle jentene rundt meg får barn. Selv jenter som er yngre enn meg gjør det nå.

Det er som om gutta her i byen er så fertile at de kan smelle jenter på tjukka bare av å si dem navnet sitt, omtrent.

Jeg får helt vondt inni meg hver gang jeg hører en av de mange gravide vennene mine, eller en av de som allerede har barn prate om dette.

Jeg er visstnok, ifølge en blodprøve, "hyperandrogen".

Jeg er ikke sikker på hva dette innebærer helt, for jeg har ikke fått snakket med legen om det, men jeg er så redd for at dette kan være sterilitet.

Noen av dere har jo sikkert lest det andre innlegget jeg skreiv her, det om at jeg lurer på hvor stor sjangse jeg har for å bli gravid, etc...

Jeg er likevel redd...

Dette er ikke en sånn fjortiss-følelse som ungjentene får, denne "jeg er såååå voksen ass! og bebier er såååå shøøøte!"

Nei.

Dette er the real deal.

Jeg har lyst på et barn. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og jeg vet at utdannelsen min ikke er ferdig, men jeg har hatt denne følelsen i 2 år nå, og føler at jeg må snakke med noen om den.

Jeg skammer meg jo også av å innrømme at jeg har disse følelsene, for hver gang jeg har prøvd å ta det opp med noen har jeg fått bare sårende kommetarer tilbake: "Jammen du er jo singel", "Jammen du har jo bare vikarjobb, hvordan skal du forsørge barnet?", eller "ja, da får du finne noen til å ha sex med deg først da vettu!"

Ja, jeg er KLAR over dette, men det gjør det ikke mindre vondt at 6/10 ut av vennene mine har babyer og baby-relaterte ting som msn/facebook/nettby-status pluss eneste samtaleemne. Og jeg VET jo at det er dumt av meg å ha lyst på barn når jeg hverken har kjæreste eller høytlønnet jobb, men alle har lov å drømme, og jeg har da sett flerbarnsfamilier klare seg på mindre enn det jeg tjener.

Jeg har et barnerelatert yrke, og jeg merker at jeg smelter litt, men også får litt vondt hver gang jeg ser en av de søte små krabatane... *grine*

Jeg har så lyst å bli mamma, og jeg har så lyst å være gravid, jeg har lyst på alt moderskapet innebærer, jeg føler meg KLAR!

Jeg vet ikke hva jeg forventer at dere skal si, om jeg forventer at dere skal trøste meg eller gi meg råd...

Men har dere noen gode råd, så værsåsnill kom med dem, jeg må få gjort noe med disse følelsene, enten det er å få dem ut av systemet eller fremgang.

Hjelp meg, noen!

REDIGERT:

En ting jeg glemte å skrive, som også plager meg utrolig mye, er når jeg ser disse jentene som er dummere, mer umodne, og mer "horete" enn meg bli gravide. Disse som tar speed- røyker 20 om dagen, og har nye kjærester som de "elsker mer enn noooooen andreeee" hver 3. måned. Hvorfor, hvis det finnes noen form for gud eller rettferdighet der ute, hvorfor får de barn og ikke jeg, jeg som vet hva det innebærer, passer på kroppen min, og IKKE er en løstøs?

Det er så urettferdig, jeg er så sinna at jeg kan grine!

Eh .... du har det med å se litt ned på andre som lever litt annerledes enn deg selv ?

Hadde du vært litt mer " løstøs " selv som du kaller de andre for - så hadde du sikkert blitt gravid du også ! He he

Kjønnsdriften - er ment fra naturens side - at folk skal forplante seg .Gjelder også for KVINNER !

Så hvorfor ser du så ned på de såkalte løstøs da ?

[mca]

Eh .... du har det med å se litt ned på andre som lever litt annerledes enn deg selv ?

Hadde du vært litt mer " løstøs " selv som du kaller de andre for - så hadde du sikkert blitt gravid du også ! He he

Kjønnsdriften - er ment fra naturens side - at folk skal forplante seg .Gjelder også for KVINNER !

Så hvorfor ser du så ned på de såkalte løstøs da ?

Leste noen av de andre innleggene til TS, TS er nå usikker på om hun er gravid etter ons. Mistenksomt... Kanskje hun går for å være litt "løstøs" nå?

[Ungjenta]

Leste noen av de andre innleggene til TS, TS er nå usikker på om hun er gravid etter ons. Mistenksomt... Kanskje hun går for å være litt "løstøs" nå?

Nei, jeg gjør ikke det.

Ja, jeg lurer på om jeg kan være gravid. Men jeg og legen snakket om dette i går, og kom fram til at det uansett er for tidlig å se det på tester nå, og at jeg sikkert bare har jaget meg selv opp, altså vært litt besatt. Som jeg jo også beklagelig nok ser på trådene jeg har laget her.

Jge skjønner at det er små, svært små sjangser for at jeg faktisk er blitt gravid, og jeg skjønner at jeg håper alt for høyt.

Og som jeg sa i den ANDRE tråden du kommenterte dette i, så ville jeg aldri ha ubeskyttet sex med noen i det formål å bli gravid. Det er sykt at folk gjør sånnt, og jeg er ikke syk.

Jeg har kanskje lyst på barn, men ikke SÅ lyst at jeg er villig til å lure folk, det blir jo feil.

Jeg var full da vi hadde ONS. Jeg var så full at jeg knapt visste hvor jeg var.

[Gjest vip]

Leste noen av de andre innleggene til TS, TS er nå usikker på om hun er gravid etter ons. Mistenksomt... Kanskje hun går for å være litt "løstøs" nå?

[Gjest Gjest]

Alle jentene rundt meg får barn.

Feil. Iflg. degselv har 4/10 IKKE barn. Det er nesten halvparten det!

Jeg er visstnok, ifølge en blodprøve, "hyperandrogen".

Er det pga diagnosen- og at du dermed er redd for å aldri kunne få barn- at du er så "besatt" av dette?

Dette er ikke en sånn fjortiss-følelse som ungjentene får, denne "jeg er såååå voksen ass! og bebier er såååå shøøøte!"

Nei.

Dette er the real deal.

Jeg har lyst på et barn. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og jeg vet at utdannelsen min ikke er ferdig, men jeg har hatt denne følelsen i 2 år nå, og føler at jeg må snakke med noen om den.

OK. Har du lyst på barn må du i norge ha sex. Barnet må ha en far- er ikke det en rett ende å starte? Å finne en man ønsker skal være far til barnet sitt? Og man trenger ikke (rettelse: BØR OVERHODET IKKE) se på seg selv som PERFEKT før man blir mor.. hvem er vel perfekt???? At utdannelsen ikke er ferdig trenger overhodet ikke være en grunn til ikke å bli mor. Hvis man er tyve år og ønsket om barn er større enn ønsket om kjæreste å få barn med, så er det nok lurt å snakke med noen ja. Kanskje i første omgang fastlegen din, om dette føles som en besettelse, noe det kan virke som iht. innlegget ditt.

Jeg skammer meg jo også av å innrømme at jeg har disse følelsene,

Å ønske å bli mor er da virkelig ikke noe å skamme seg over! Det er helt normalt, og mange ønsker seg barn før forholdene ligger til rette for det. Til og med barn har -på sitt vis- lov til å ønske seg barn! Ønsket om barn er en nødvendighet for å følge slekten videre! Men hvis du derimot tenker å lure noen til å gjøre deg gravid- uten at han vet det, så kan du godt skamme deg!

Og jeg VET jo at det er dumt av meg å ha lyst på barn når jeg hverken har kjæreste eller høytlønnet jobb, men alle har lov å drømme, og jeg har da sett flerbarnsfamilier klare seg på mindre enn det jeg tjener.

Ja.. og hvordan har du tenkt å få til det? Få barn uten kjæreste? Å få barn uten HØYTLØNNET jobb er derimot fult mulig, ikke noe hinder der. Alle har lov å drømme om barn, helt riktig. Også du. Og det er helt normalt. Men hvis det er så viktig for deg at det overskygger det å først finne en far - en du er glad i- til ditt eller dine barn, og det føles som en besettelse og setter ned livskvaliteten din veldig- så bør du søke profesjonell hjelp. Hvis ikke så får du bare vente til du finner en du blir glad i som ønsker barn sammen med deg- Jeg har kun erfaring med nettop dette- men tror jeg kan påstå at det at faren til mitt barn deler det å få barn med meg gjøre det hele ikke bare enklere rent praktis, økonomisk osv.- men til en større opplevelse- fordi å dele det å få barn sammen er fantastisk! Nå mener jeg ikke å rakke ned på alenemødre, men poenget er at å planlegge baby før kjæreste er å begynne i feil ende-av mange grunner. Men det vet du vel.

Jeg har så lyst å bli mamma, og jeg har så lyst å være gravid, jeg har lyst på alt moderskapet innebærer, jeg føler meg KLAR!

Det samme er det mange andre på din alder som gjør. Det man da gjør er å se seg om etter en kjæreste, kose seg med andres barn i mellomtiden og tenke- og håpe at man blir mor selv en gang. Hvis lysten er så sterk at du tenker på det omtrent hele tiden- noe innlegget ditt KAN tolkes som-så trenger du som sagt hjelp. Profesjonell. Og..

Er du klar for at barnet også skal ha en far? Det er en stor del av det å være mor. Han har sine rettigheter også. Og kommer til å ville ha et forhold til deg på en eller annen måte pga dette barnet resten av livet ditt. Hvis du da ikke vil ha et farløst barn, har du i så fall tenkt over konsekvensene av det?

REDIGERT:

En ting jeg glemte å skrive, som også plager meg utrolig mye, er når jeg ser disse jentene som er dummere, mer umodne, og mer "horete" enn meg bli gravide. Disse som tar speed- røyker 20 om dagen, og har nye kjærester som de "elsker mer enn noooooen andreeee" hver 3. måned. Hvorfor, hvis det finnes noen form for gud eller rettferdighet der ute, hvorfor får de barn og ikke jeg, jeg som vet hva det innebærer, passer på kroppen min, og IKKE er en løstøs?

Det er så urettferdig, jeg er så sinna at jeg kan grine!

Unnskyld meg- men - om ikke før, så virker det utfra dette avsnittet som om du er altfor umoden til å sette barn til verden, på den ene eller andre måten (ikke at det finnes så mange måter å gjøre det på--) For eksempe........;

Så du sier at du har venninnder som er mere horete enn deg? Så du er litt horete du også da, eller er det bare dårlig formulert det du skriver? Og jeg tør påstå at finnes vel mange flere og bedre eksemper på at det kan se ut som om det ikke finnes rettferdighet i verden- eller en Gud- enn at horete dumme røykende flyfiller får unger... Det der er i tillegg å dømme folk veldig- og se ned på folk som du oppfatter som annerledes enn deg selv-- Ser forøvrig i annen tråd at du er REDD du er gravid etter ons- men samtidig skriver du - hvis jeg ikke tar feil- at du også kanskje er så gira på å få en baby-og ønsket er så stort- at du derfor er så spent etter denne ons? henger ikke med jeg..

Kjære deg-det er lov å ønske seg barn, men ta imot alle gode råd her og vent til det dukker opp en mann i livet ditt- du er ung som de andre sier- du klarer fint å vente! Hvis det føles som du overhodet ikke klarer å vente på at kjærligheten dukker opp, men vil ha barn før den tid- og dette styrer mye av tankene dine og er plagsomt- så bør du søke hjelp-Kontakt din fastlege eller helsestasjonen eller sånn helse-stasjon for unge, de kan hjelpe deg videre.

[Gjest Gjest]

Alle jentene rundt meg får barn.

Feil. Iflg. degselv har 4/10 IKKE barn. Det er nesten halvparten det!

Jeg er visstnok, ifølge en blodprøve, "hyperandrogen".

Er det pga diagnosen- og at du dermed er redd for å aldri kunne få barn- at du er så "besatt" av dette?

Dette er ikke en sånn fjortiss-følelse som ungjentene får, denne "jeg er såååå voksen ass! og bebier er såååå shøøøte!"

Nei.

Dette er the real deal.

Jeg har lyst på et barn. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og jeg vet at utdannelsen min ikke er ferdig, men jeg har hatt denne følelsen i 2 år nå, og føler at jeg må snakke med noen om den.

OK. Har du lyst på barn må du i norge ha sex. Barnet må ha en far- er ikke det en rett ende å starte? Å finne en man ønsker skal være far til barnet sitt? Og man trenger ikke (rettelse: BØR OVERHODET IKKE) se på seg selv som PERFEKT før man blir mor.. hvem er vel perfekt???? At utdannelsen ikke er ferdig trenger overhodet ikke være en grunn til ikke å bli mor. Hvis man er tyve år og ønsket om barn er større enn ønsket om kjæreste å få barn med, så er det nok lurt å snakke med noen ja. Kanskje i første omgang fastlegen din, om dette føles som en besettelse, noe det kan virke som iht. innlegget ditt.

Jeg skammer meg jo også av å innrømme at jeg har disse følelsene,

Å ønske å bli mor er da virkelig ikke noe å skamme seg over! Det er helt normalt, og mange ønsker seg barn før forholdene ligger til rette for det. Til og med barn har -på sitt vis- lov til å ønske seg barn! Ønsket om barn er en nødvendighet for å følge slekten videre! Men hvis du derimot tenker å lure noen til å gjøre deg gravid- uten at han vet det, så kan du godt skamme deg!

Og jeg VET jo at det er dumt av meg å ha lyst på barn når jeg hverken har kjæreste eller høytlønnet jobb, men alle har lov å drømme, og jeg har da sett flerbarnsfamilier klare seg på mindre enn det jeg tjener.

Ja.. og hvordan har du tenkt å få til det? Få barn uten kjæreste? Å få barn uten HØYTLØNNET jobb er derimot fult mulig, ikke noe hinder der. Alle har lov å drømme om barn, helt riktig. Også du. Og det er helt normalt. Men hvis det er så viktig for deg at det overskygger det å først finne en far - en du er glad i- til ditt eller dine barn, og det føles som en besettelse og setter ned livskvaliteten din veldig- så bør du søke profesjonell hjelp. Hvis ikke så får du bare vente til du finner en du blir glad i som ønsker barn sammen med deg- Jeg har kun erfaring med nettop dette- men tror jeg kan påstå at det at faren til mitt barn deler det å få barn med meg gjøre det hele ikke bare enklere rent praktis, økonomisk osv.- men til en større opplevelse- fordi å dele det å få barn sammen er fantastisk! Nå mener jeg ikke å rakke ned på alenemødre, men poenget er at å planlegge baby før kjæreste er å begynne i feil ende-av mange grunner. Men det vet du vel.

Jeg har så lyst å bli mamma, og jeg har så lyst å være gravid, jeg har lyst på alt moderskapet innebærer, jeg føler meg KLAR!

Det samme er det mange andre på din alder som gjør. Det man da gjør er å se seg om etter en kjæreste, kose seg med andres barn i mellomtiden og tenke- og håpe at man blir mor selv en gang. Hvis lysten er så sterk at du tenker på det omtrent hele tiden- noe innlegget ditt KAN tolkes som-så trenger du som sagt hjelp. Profesjonell. Og..

Er du klar for at barnet også skal ha en far? Det er en stor del av det å være mor. Han har sine rettigheter også. Og kommer til å ville ha et forhold til deg på en eller annen måte pga dette barnet resten av livet ditt. Hvis du da ikke vil ha et farløst barn, har du i så fall tenkt over konsekvensene av det?

REDIGERT:

En ting jeg glemte å skrive, som også plager meg utrolig mye, er når jeg ser disse jentene som er dummere, mer umodne, og mer "horete" enn meg bli gravide. Disse som tar speed- røyker 20 om dagen, og har nye kjærester som de "elsker mer enn noooooen andreeee" hver 3. måned. Hvorfor, hvis det finnes noen form for gud eller rettferdighet der ute, hvorfor får de barn og ikke jeg, jeg som vet hva det innebærer, passer på kroppen min, og IKKE er en løstøs?

Det er så urettferdig, jeg er så sinna at jeg kan grine!

Unnskyld meg- men - om ikke før, så virker det utfra dette avsnittet som om du er altfor umoden til å sette barn til verden, på den ene eller andre måten (ikke at det finnes så mange måter å gjøre det på--) For eksempe........;

Så du sier at du har venninnder som er mere horete enn deg? Så du er litt horete du også da, eller er det bare dårlig formulert det du skriver? Og jeg tør påstå at finnes vel mange flere og bedre eksemper på at det kan se ut som om det ikke finnes rettferdighet i verden- eller en Gud- enn at horete dumme røykende flyfiller får unger... Det der er i tillegg å dømme folk veldig- og se ned på folk som du oppfatter som annerledes enn deg selv-- Ser forøvrig i annen tråd at du er REDD du er gravid etter ons- men samtidig skriver du - hvis jeg ikke tar feil- at du også kanskje er så gira på å få en baby-og ønsket er så stort- at du derfor er så spent etter denne ons? henger ikke med jeg..

Kjære deg-det er lov å ønske seg barn, men ta imot alle gode råd her og vent til det dukker opp en mann i livet ditt- du er ung som de andre sier- du klarer fint å vente! Hvis det føles som du overhodet ikke klarer å vente på at kjærligheten dukker opp, men vil ha barn før den tid- og dette styrer mye av tankene dine og er plagsomt- så bør du søke hjelp-Kontakt din fastlege eller helsestasjonen eller sånn helse-stasjon for unge, de kan hjelpe deg videre.

[Gjest Lisa 28]

Jeg ble gravid som 17åring og fødte da jeg var litt over 18. Var så verpesyk. Kastet pillene og knulla i vei med 2 gutter. Ble fort gravid uten å vite hvem av dem ville bli pappa. Fant det ut senere da.

Har aldri angret på det.

Nå har jeg 3 barn med 3 fedre og nyter livet selv om det er dårleg økonomisk

[Littlebird]

Jeg ble gravid som 17åring og fødte da jeg var litt over 18. Var så verpesyk. Kastet pillene og knulla i vei med 2 gutter. Ble fort gravid uten å vite hvem av dem ville bli pappa. Fant det ut senere da.

Har aldri angret på det.

Nå har jeg 3 barn med 3 fedre og nyter livet selv om det er dårleg økonomisk

Jeg syns ikke akkurat at dette burde anbefales for TS likevel da. Dette høres ekstremt umodent ut for meg... Jeg syns man bør ha litt respekt for barna som skal settes til verden også.. Når du ikke engang brød deg om å vite hvem som ble faren.. det sier vel sitt... Jeg regner med at det hender det kan være litt komplisert innimellom å forholde seg til 3 fedre. For barna også vil jeg tro? Selv om det sikkert kan gå helt fint, er det vel ikke den mest ideelle løsningen spør du meg...

[Teriyaki]

Jeg ble gravid som 17åring og fødte da jeg var litt over 18. Var så verpesyk. Kastet pillene og knulla i vei med 2 gutter. Ble fort gravid uten å vite hvem av dem ville bli pappa. Fant det ut senere da.

Har aldri angret på det.

Nå har jeg 3 barn med 3 fedre og nyter livet selv om det er dårleg økonomisk

Det hørtes ikke helt ideelt ut, da. Ikke for trådstarter, eller for noen. Men at sånt kan gå greit, og at det gjør det for deg, er en annen sak. Likevel ikke noe man bør råde andre til, uten at det er noen form for kritikk mot deg, eller andre som har valgt den "veien"..

[NorthFace]

Jeg ble gravid som 17åring og fødte da jeg var litt over 18. Var så verpesyk. Kastet pillene og knulla i vei med 2 gutter. Ble fort gravid uten å vite hvem av dem ville bli pappa. Fant det ut senere da.

Har aldri angret på det.

Nå har jeg 3 barn med 3 fedre og nyter livet selv om det er dårleg økonomisk

Håper du bare tuller?! Hvis ikke synes jeg du er meget dårlig person som setter alle kvinner i et dårlig lys. Tenkte du aldri på mannen som kanskje ikke var klar for barn?? Nei, tenk på deg selv først, og så på deg selv. HURRA!

[Gjest imli]

Det kan jo gå helt fint å bli gravid som fjortenåring også, men det betyr jo ikke at det er å anbefale... Dessuten er det stor forskjell på uplanlagte og planlagte graviditeter...

[kristian82]

Dette er vanskelig for meg å få formulert riktig, men jeg skal prøve.

Jeg er singel. Kronisk, omtrent.

Tingen er at jeg er 20 år gammel nå. Alle jentene rundt meg får barn. Selv jenter som er yngre enn meg gjør det nå.

Det er som om gutta her i byen er så fertile at de kan smelle jenter på tjukka bare av å si dem navnet sitt, omtrent.

Jeg får helt vondt inni meg hver gang jeg hører en av de mange gravide vennene mine, eller en av de som allerede har barn prate om dette.

Jeg er visstnok, ifølge en blodprøve, "hyperandrogen".

Jeg er ikke sikker på hva dette innebærer helt, for jeg har ikke fått snakket med legen om det, men jeg er så redd for at dette kan være sterilitet.

Noen av dere har jo sikkert lest det andre innlegget jeg skreiv her, det om at jeg lurer på hvor stor sjangse jeg har for å bli gravid, etc...

Jeg er likevel redd...

Dette er ikke en sånn fjortiss-følelse som ungjentene får, denne "jeg er såååå voksen ass! og bebier er såååå shøøøte!"

Nei.

Dette er the real deal.

Jeg har lyst på et barn. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og jeg vet at utdannelsen min ikke er ferdig, men jeg har hatt denne følelsen i 2 år nå, og føler at jeg må snakke med noen om den.

Jeg skammer meg jo også av å innrømme at jeg har disse følelsene, for hver gang jeg har prøvd å ta det opp med noen har jeg fått bare sårende kommetarer tilbake: "Jammen du er jo singel", "Jammen du har jo bare vikarjobb, hvordan skal du forsørge barnet?", eller "ja, da får du finne noen til å ha sex med deg først da vettu!"

Ja, jeg er KLAR over dette, men det gjør det ikke mindre vondt at 6/10 ut av vennene mine har babyer og baby-relaterte ting som msn/facebook/nettby-status pluss eneste samtaleemne. Og jeg VET jo at det er dumt av meg å ha lyst på barn når jeg hverken har kjæreste eller høytlønnet jobb, men alle har lov å drømme, og jeg har da sett flerbarnsfamilier klare seg på mindre enn det jeg tjener.

Jeg har et barnerelatert yrke, og jeg merker at jeg smelter litt, men også får litt vondt hver gang jeg ser en av de søte små krabatane... *grine*

Jeg har så lyst å bli mamma, og jeg har så lyst å være gravid, jeg har lyst på alt moderskapet innebærer, jeg føler meg KLAR!

Jeg vet ikke hva jeg forventer at dere skal si, om jeg forventer at dere skal trøste meg eller gi meg råd...

Men har dere noen gode råd, så værsåsnill kom med dem, jeg må få gjort noe med disse følelsene, enten det er å få dem ut av systemet eller fremgang.

Hjelp meg, noen!

REDIGERT:

En ting jeg glemte å skrive, som også plager meg utrolig mye, er når jeg ser disse jentene som er dummere, mer umodne, og mer "horete" enn meg bli gravide. Disse som tar speed- røyker 20 om dagen, og har nye kjærester som de "elsker mer enn noooooen andreeee" hver 3. måned. Hvorfor, hvis det finnes noen form for gud eller rettferdighet der ute, hvorfor får de barn og ikke jeg, jeg som vet hva det innebærer, passer på kroppen min, og IKKE er en løstøs?

Det er så urettferdig, jeg er så sinna at jeg kan grine!

Hmm..Er jo trist å være singel og føle at alle andre får barn osv. - ting som en gjerne selv vil ha. Men du er jo ung, så sånn sett er det jo ingen grunn til panikk. Altså, man har mer "grunn" til panikk hvis man f.eks. er 34 og føler det på akkurat samme måte - f.eks. vært singel i 15 år. Men er kanskje en liten trøst, siden du ønsker dette så sterkt NÅ. Men de andre du snakker om som får barn med gud og hvermann og nye kjærester støtt og stadig syns jeg du ikke bør bli misunnelig på. Du er jo tydeligvis langt mer oppegående, og da er det jo naturlig at du heller ikke ønsker å få et barn med en slask av en kar som du kun har et 1 one night stand med. Tipset må vel være å prøve å få deg en kjæreste da. Være aktiv og ta initiativ overfor menn som du syns virker interessante, og når kjæresten faller på plass så faller nok de andre tingene også på plass skal du se. Prøv å finn glede i andre ting, og prøv å husk at selv om det ikke skjer akkurat i morgen - kjæreste og barn - så skjer det før du aner ordet av det.

[tsaint]

som du sier er det mange rundt deg som har fått barn nå; sitt barnevakt for disse så ser du fort hvor slitsomt det kan være med unger, det er ikke bare lek og kos... Nyt tiden du har nå både som singel og ikke gravid og lev livet; mindre forpliktelser og hele livet foran deg! mann og barn kommer den dagen du minst aner det!

[Gjest farger]

hva så om noen har en lengsel? det er da ikke barnets oppgave å tilfredsstile den lengselen?

det er helt grunnleggende feil å få barn for at det skal ha en oppgave: det være seg å bedre et ekteskap, stille lengsel osv.

jeg har selv vært i et forhold i 9 år, nærmer meg 30 år - og har alltid hatt lyst på barn.

men jeg stiller min egen lengsel til side fordi jeg ønsker å tilby mine fremtidige barn stabile oppvekstvilkår - hvor jeg og samboeren min kan konsentere oss om dem istedetfor konstante økonomiske problemer.

jeg har nettopp gjort ferdig utdannelsen min, og planlegger å få meg en stabil jobb før jeg planlegger å sette barn til verden.

kanskje det vil bli mer vanskelig for meg å bli gravid, men det er faktisk ikke min oppgave å føde et barn til verden for å stille mine lyster og behov.

jeg skjønner at ts mener alvor, og føler på denne lengselen. men det betyr ikke at du er moden nok!

du kan jo ikke sammenlikne deg med de "talentløse" småbarnsmødrene som har ligget rundt med halve byen - hvem som helst er jo et glansbilde sett ved siden av dem.

hva om denne lengselen ikke handler om barnet i seg selv? har du tenkt på det?

hva om du får barn - og innser at lengselen din handler om noe helt annet?

hva da?

dette er å sette barn til verden med den intensjon at barnet skal utfylle en oppgave. det er veldig urettferdig ovenfor barnet.

tenk deg om: hvem sine behov er det som oppfylles? barnets? neppe.

[Gancider]

Dytt. Hvordan gikk dette?!!