Er singel, men har så lyst på barn at det gjør vondt :'(

[Ungjenta]

Dette er vanskelig for meg å få formulert riktig, men jeg skal prøve.

Jeg er singel. Kronisk, omtrent.

Tingen er at jeg er 20 år gammel nå. Alle jentene rundt meg får barn. Selv jenter som er yngre enn meg gjør det nå.

Det er som om gutta her i byen er så fertile at de kan smelle jenter på tjukka bare av å si dem navnet sitt, omtrent.

Jeg får helt vondt inni meg hver gang jeg hører en av de mange gravide vennene mine, eller en av de som allerede har barn prate om dette.

Jeg er visstnok, ifølge en blodprøve, "hyperandrogen".

Jeg er ikke sikker på hva dette innebærer helt, for jeg har ikke fått snakket med legen om det, men jeg er så redd for at dette kan være sterilitet.

Noen av dere har jo sikkert lest det andre innlegget jeg skreiv her, det om at jeg lurer på hvor stor sjangse jeg har for å bli gravid, etc...

Jeg er likevel redd...

Dette er ikke en sånn fjortiss-følelse som ungjentene får, denne "jeg er såååå voksen ass! og bebier er såååå shøøøte!"

Nei.

Dette er the real deal.

Jeg har lyst på et barn. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og jeg vet at utdannelsen min ikke er ferdig, men jeg har hatt denne følelsen i 2 år nå, og føler at jeg må snakke med noen om den.

Jeg skammer meg jo også av å innrømme at jeg har disse følelsene, for hver gang jeg har prøvd å ta det opp med noen har jeg fått bare sårende kommetarer tilbake: "Jammen du er jo singel", "Jammen du har jo bare vikarjobb, hvordan skal du forsørge barnet?", eller "ja, da får du finne noen til å ha sex med deg først da vettu!"

Ja, jeg er KLAR over dette, men det gjør det ikke mindre vondt at 6/10 ut av vennene mine har babyer og baby-relaterte ting som msn/facebook/nettby-status pluss eneste samtaleemne. Og jeg VET jo at det er dumt av meg å ha lyst på barn når jeg hverken har kjæreste eller høytlønnet jobb, men alle har lov å drømme, og jeg har da sett flerbarnsfamilier klare seg på mindre enn det jeg tjener.

Jeg har et barnerelatert yrke, og jeg merker at jeg smelter litt, men også får litt vondt hver gang jeg ser en av de søte små krabatane... *grine*

Jeg har så lyst å bli mamma, og jeg har så lyst å være gravid, jeg har lyst på alt moderskapet innebærer, jeg føler meg KLAR!

Jeg vet ikke hva jeg forventer at dere skal si, om jeg forventer at dere skal trøste meg eller gi meg råd...

Men har dere noen gode råd, så værsåsnill kom med dem, jeg må få gjort noe med disse følelsene, enten det er å få dem ut av systemet eller fremgang.

Hjelp meg, noen!

REDIGERT:

En ting jeg glemte å skrive, som også plager meg utrolig mye, er når jeg ser disse jentene som er dummere, mer umodne, og mer "horete" enn meg bli gravide. Disse som tar speed- røyker 20 om dagen, og har nye kjærester som de "elsker mer enn noooooen andreeee" hver 3. måned. Hvorfor, hvis det finnes noen form for gud eller rettferdighet der ute, hvorfor får de barn og ikke jeg, jeg som vet hva det innebærer, passer på kroppen min, og IKKE er en løstøs?

Det er så urettferdig, jeg er så sinna at jeg kan grine!

Endret 6. juli 2009 av Ungjenta

[Gjest imli]

Du må bare prøve å finne deg en kjæreste da?

Har du prøvd alternative måter (kontaktannonse, nettdating osv) å finne deg en kjæreste på? For du vil vel ha en kjæreste før du får barn?

[Ungjenta]

Du må bare prøve å finne deg en kjæreste da?

Har du prøvd alternative måter (kontaktannonse, nettdating osv) å finne deg en kjæreste på? For du vil vel ha en kjæreste før du får barn?

Nei.

Jeg har også lyst på kjæreste, men jeg har ikke lyst å få meg kjæreste hvis det bare er for å få barn, jeg tror ikke det gjør noen noe godt...

[Gjest imli]

Nei.

Jeg har også lyst på kjæreste, men jeg har ikke lyst å få meg kjæreste hvis det bare er for å få barn, jeg tror ikke det gjør noen noe godt...

Så du har lyst på barn, men ikke kjæreste?

Beklager, men da tror jeg ikke du er helt inneforstått med hva det faktisk vil si å ha barn... Det er som du sikkert vet, slitsomt å ha barn, og alene er det mye verre. Å velge å få barn når man er enslig, som et bevisst valg, når man bare er 20 år, er etter min mening veldig dumt. At noen gjør det når de er 35 og "klokka tikker" - javel, men du er ung og har masse tid på deg. Hvorfor i all verden vil du ikke ha en mann å få barnet sammen med? Det er da ikke sannsynlig at du vil være enslig resten av livet?

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er singel. Tingen er at jeg er 20 år gammel nå. Alle jentene rundt meg får barn. Selv jenter som er yngre enn meg gjør det nå.

Det er som om gutta her i byen er så fertile at de kan smelle jenter på tjukka bare av å si dem navnet sitt, omtrent.

Jeg har så lyst å bli mamma, og jeg har så lyst å være gravid, jeg har lyst på alt moderskapet innebærer, jeg føler meg KLAR!

Hm...det var litt av en vending der; "smelle jenter på tjukken"?! Romantisk.

Du har jobb og etablert som 20-åring, det var jo ikke dårlig.

Du har inntekt og sikkerhet til å stå alene for ansvaret også, dersom det skulle bli nødvendig?

I og med at du bare er 20 år har du kanskje litt tid til å vente til du har fått deg en mann, som ønsker å bli far?

Da er det verre med oss på 35 - som ennå ikke har fått barn.

Lykke til.

[Aradia]

Tror du skal vente til du er klar for å få barn med en kjæreste og ikke bare få barn for å få barn, 20 år ung, du har god tid

[Gjest Gjest_Ida_*]

Hmm... tror kanskje du vil endre litt syn på dette om noen år, jeg vil råde deg til å slå fra deg tanken en stund og se det an om noen år. Det er mange ungjenter som har et noe glorifisert syn på det å være mor - å få barn, å være mor - spesielt alenemor - oppleves nok for mange som ganske annerledes enn man tror på forhånd.

[NorthFace]

Kjære deg, det hørtes ut som mange vonde tanker på en gang.. Jeg mener ikke å være stygg med deg, men vil bare si at dersom du skal tenke litt på barnet og ikke bare din egen lengsel så bør du vente med å få barn til du er i et etablert forhold med en far til barnet.

Det er mange ting man kan lengte etter; jobb, penger, mann, at man skal være frisk. Men det er noe som også heter alt til sin tid.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å tilbringe mer tid med venner som ikke har barn og som har interesser som gjør at du kan tenke på noe annet enn babysnakk 24/7.

Kanskje du bør flytte til et annet sted? Jeg er fra et lite sted der de som blir igjen får barn, mens de som reiser ut bruker lengre tid på å få barn fordi man studerer og bruker litt tid på å finne den rette. Ikke bare den rette akkurat der man bor..

Lykke til med å prøve å få tankene over på litt andre ting

[Mirabella76]

Hadde du passert 30, så hadde eg forstått deg. Men du er berre 20 år gammal, og har god tid på deg til å få barn! Eg vil faktisk ikkje anbefala å få barn så tidleg, for det er slitsomt og veldig krevande å ha barn. Bruk heller dei neste åra på å gjera ting som ikkje blir like lett når du får barn, som å reisa og oppleva nye ting.

Du får deg sikkert ein kjæreste etter kvart, men eg synst ikkje det hastar. Eg har sjølv alltid elska barn, og har ønska meg stor familie. Først no har eg endelig fått mitt første barn, i ein alder av 32 år. Det var hardt å fylla 30 år, og fortsatt ikkje ha fått blitt mamma. Eg jobbar sjølv med barn, og var veldig godt forberedt på å bli mamma. Likevel vart det mykje meir travelt og slitsomt enn eg hadde trudd. Eg elskar veslejenta mi over alt på jord, men det er mykje meir krevande å vera mamma enn eg hadde sett for meg. Så eg er veldig glad for at eg ikkje fekk barn då eg var 20 år gammal!

Berre ikkje stress, så får du deg nok ein kjæreste om nokre år. Og skulle det skje at du ikkje får deg kjæreste, så ikkje stress for mykje før du har passert 30 iallfall. Du kan jo bestemma deg for å ikkje stressa, og berre kosa deg og nyta livet dei neste åra. Og viss du ikkje har fått deg kjæreste når du har passert 30, så kan du heller gå meir aktivt inn for å få barn. Enten ved å prøva å finna ein kjæreste gjennom internett, ved å vurdera kunstig befruktning e.l. Berre eit forslag altså, men det er synd viss du skal kasta vekk 20-åra på å gå rundt og deppa over at du ikkje har blitt mamma - for du er enda veldig ung, og har mange år på deg til å finna deg ein kjæreste og få deg barn, før du trenger å begynna å stressa. Lykke til!

Endret 6. juli 2009 av Mirabella76

[Malama]

Du er ikke i nærheten av å kunne klassifiseres som "kronisk singel" når du er 20...

(Jeg var også "kronsik singel" da jeg var 20, fikk min første kjæreste da jeg var 21, traff mannen i mitt liv da jeg var 22, nå er jeg 29, gift og mamma...)

[LindaL]

Uansett hvordan har du tenkt og få barn uten en mann...lurer jeg..Regner med at du ikke bare vil finne deg en tilfeldig og "bli smelt på tjukka"?

Utem en mann så er det ikke så lett.Jeg har en 2 åring og hadde jeg ikke hatt mannen min så hadde jeg løpt på veggen..enda vi har ikke hatt en spesielt urolig unge,

Tenk på økonomi..bare det er hardt når man er 2..pengene flyr avgårde.Klær,mat,barnehage og div.

Du er 20 og du burde vært og kost deg med venninner(ikke alle har vel fått barn)

Vært på byen,ute og spist og KOSA DEG :-)

Nei,mitt råd er:gled deg til den dagen du skal bli mor,men nyt tiden nå før det skjer

Lykke til :-)

[mca]

Endret 6. juli 2009 av mca

[Gjest imli]

Du er ikke i nærheten av å kunne klassifiseres som "kronisk singel" når du er 20...

(Jeg var også "kronsik singel" da jeg var 20, fikk min første kjæreste da jeg var 21, traff mannen i mitt liv da jeg var 22, nå er jeg 29, gift og mamma...)

Hehe, kronisk singel ja - mye kan skje på få år

Da jeg var 20 hadde jeg aldri hatt en kjæreste og var fortsatt jomfru. Da jeg var 22 var jeg gift og hadde et barn

[Gjest SmallTalk]

En ting jeg glemte å skrive, som også plager meg utrolig mye, er når jeg ser disse jentene som er dummere, mer umodne, og mer "horete" enn meg bli gravide. Disse som tar speed- røyker 20 om dagen, og har nye kjærester som de "elsker mer enn noooooen andreeee" hver 3. måned. Hvorfor, hvis det finnes noen form for gud eller rettferdighet der ute, hvorfor får de barn og ikke jeg, jeg som vet hva det innebærer, passer på kroppen min, og IKKE er en løstøs?

Det er så urettferdig, jeg er så sinna at jeg kan grine!

Kanskje fordi de er uforsiktige og utrolig lite smarte? Antakeligvis så var ikke de barna særlig godt planlagt.

Herregud, voks opp! Jeg er 20 år, og kan med hånda på hjertet si at å ville ha barn fordi alle andre har barn, høres veldig lite smart og gjennomtenkt ut. Du er ung, hvorfor i all vide verden få barn nå? Hadde det ikke vært en idé å finne en du faktisk vil ha barn sammen med først? Bo sammen med den personen en stund, og lære hverandre å kjenne?

[Guinevere]

Det er fullstendig i orden å ha lyst på barn, selv om man er 20 og ikke har noen kjæreste, men jeg synes du skal la det bli med fantasien inntil du har et stabilt forhold. Ja, mange får barn når de er 20, og det kan gå helt fint, men jeg synes en 20 år gammel jente fortjener å få gjøre andre ting enn å være mor enda noen år. Jeg skjønner at du virkelig VIL dette, men tro meg, det er ikke mindre fantastisk å få barn når man er 25 eller 30 enn når man er 20. Er det virkelig ingen ting annet i hele verden du vil gjøre enn å få barn akkurat nå? Det synes jeg isåfall er litt trist - en 20-åring bør ha flere drømmer i livet. Mange får barn alene, og det kan også gå fint, men jeg synes det er helt feil å planlegge å bli enslig mor, både for deg og for barnet. Og du er bare 20 år! For alt du vet kan du finne drømmemannen når som helst og få barn fortere enn du aner, men vær så snill, husk at denne tiden du har som ung og singel er dyrebar, så ikke kast den bort på å lengte etter noe som du høyst sannsynlig vil få om noen få år uansett!

[Gjest Gjest]

Hmm... tror kanskje du vil endre litt syn på dette om noen år, jeg vil råde deg til å slå fra deg tanken en stund og se det an om noen år. Det er mange ungjenter som har et noe glorifisert syn på det å være mor - å få barn, å være mor - spesielt alenemor - oppleves nok for mange som ganske annerledes enn man tror på forhånd.

Mette-Marit har jo stått i bresjen for det.

[ViljaH]

Kanskje du skal finne deg noen andre/flere interesser enn bare facebook, nettby og baby? Det er en hel verden der ute som kan utforskes av en 20-åring..

Tror også du kan vurdere om du er i et miljø som er bra for deg, hvis alle vennene dine er løstøser som smelles på tjukka og røyker speed til stadighet. Et litt mer stimulerende miljø, kanskje. Husk at du velger selv hvordan du vil leve ditt liv. Du må ikke bo der du ble født.

Det blir iallefall alltids tid til barn, og jeg vil sterkt anbefale deg å prøve andre ting i livet først. Prøve kjærligheten litt også. Jeg skjønner ikke dette hastverket med å få barn som 20-åringer iblandt gir uttrykk for, er det mangel på fantasi for hva man kan finne på i livet? Hva når man sitter der som rett over 35 og ungene har flyttet ut, hva skal man så fylle livet med? Det er viktig å ha et rikt liv med seg selv først, og ikke bruke barn til å ta oppmerksomheten bort fra at man kanskje er ensom og kjeder seg.

[Gjest Gjest]

Hei du. Forstår deg godt jeg fordi jeg hadde det på akkurat samme måte da jeg var på din alder. Det er lett for oss som har barn å vifte med pekefingeren og lekse opp for deg hvor slitsomt det er med barn,hvor mye ansvar det innebærer osv. Jeg tror ikke du dveler så veldig ved noe av det fordi du har ditt eget syn på hvordan alt skal bli og være. Sannheten er at alle de som har barn som advarer deg om hvor slitsomt det er og hvor lurt det er å vente litt har helt rett.

Jeg fikk barn tidlig. Jeg hadde som deg ønsket meg det av hele mitt hjerte. Nå er barnet 10 år og det er kanskje først nå det går opp for meg hvorfor jeg ønsket så inderlig å bli gravid. Gå litt i deg selv og spør deg selv hvorfor du føler det sånn. Hos meg var det en reaksjon på en ganske kjølig oppvekst,mangel på kontakt med min egen mor og en voldsom følelse av å være aleine. Barnet tok ikke bort noen av disse følelsene hos meg. Hun er verdens skjønneste men jeg ser nå at jeg ikke hadde så mye å tilby henne da som jeg trodde.

Liker du hunder? Jeg sitter med min lille baby labrador på fanget nå og må si den dekker behovet for ny baby inntil videre :rødme:

Lykke til ts jeg vet hvordan du har det. Alle de som får barn rundt deg misunner deg som ikke har barn like mye som du misunner dem,- tenk på det du

[Gjest Gjest_ragnhild_*]

Er det noen av dere som vet hvor altoppslukende det blir når man har lyst på barn, men ikke kan av en eller annen grunn? At hun er 20 gjør ikke dette mindre i det hele tatt. Det er ikke bare å ta det med ro du er så ung osv. Tankene og lysten er like stor hos en som er 20 som hos en som er 35, men muligheten for at hun på 20 skal få barn er mye større.

Ok, det var delen som er på din side.

Men om det er lurt er jo en annen ting. For å bli gravid må du ha sex. Og ha sex med en tilfeldig for å bli gravid er ikke særlig lurt.

Prøv å vent i ett par år til og se om ikke ting kanskje har endret seg til da, hvis ikke så får du prøve inseminasjon i Danmark.

Lykke til!

[Gjest me]

Hei!

Ville bare si at jeg hadde det på akkurat samme måte som deg da jeg var 20. Jeg hadde samboer da, men skjønte fort at det var en grunn til at jeg var sammen med han hvis du skjønner. Det er ikke lurt å bli sammen med noen bare fordi man vil ha barn. I tillegg er dette den beste tida i livet ditt. Lev livet og ha det gøy! Tiden fra jeg var 20-25 er en tid jeg ikke ville gått glipp av. Nå er jeg 26, har samboer og venter vårt første barn i november. Livet forandrer seg fort. Men jeg er veldig glad jeg hadde den "hurra-tiden" i begynnelsen av 20-årene.

Lykke til!