Barn, bare slit?

[Gjest Gjest]

Det Mim sikkert mener, er at jo lenger man venter med å få barn, jo mer vant er man til å ikke ha andre enn seg selv og ta hensyn til Og da kan det å få barn bli en mye større overgang.

Mim er snill og god og vil ingen noe vondt, så hun mente det sikkert på den måten du skriver, men det var litt klønete skrevet likevel da.

[Gjest Gjest_Merete_*]

Er ikke nødvendig å ta alt så personlig vel...!

Regner med hun mener at: det er _mange_ (ikke nødvendigvis alle) som velger å leve uten barn noen år, som legger til seg en livsstil som er meget fjernt fra det å ha barn. Nettopp fordi man ikke har barn, kan man bruke tid/ressurser på seg selv og _sitt_ eget liv. Ikke dermed sagt at alle uten barna er egoister, men de lever en langt mer egosentrisk (ikke egoistisk) linje enn de med barn; som jo er pine nødt til å måtte legge opp livet med et vesen til i tankene.

Det er jo ikke noe galt idet, det er helt naturlig. Men det kan sikkert være litt vanskelig å snu på det for noen, vanskelig å måtte tenke på hverdagen og livet sitt på en litt annen måte.

Neida, var ikke meningen å ta alt så personlig. Men selv om du og flere prøver å forklare utsagnet forstår jeg helt klart hvor dere vil, men er ikke enig. Høres ut som at livet ikke er verdt å leve uten barn? Man er jo som du skriver "pine nødt til å måtte legge opp livet med et vese til i tankene" - Ja, og hvorfor få barn så fort og hvorfor ikke leve livet uten barn en stund og bruke tid på seg selv og sine venner og familie.

Livet er mer enn å føde barn til denne verden. Om du spør mine venner og familie, er jeg mye mer egosentrisk nå enn før. Meg og min familie før alt annet. Før hadde jeg tid til å følge opp vennene mine, besøke familie fjern og nær etc. etc.

Og ingen aner hva de går til, så overgangen til å få barn tror jeg er like stor uansett om du er 20 år eller 30 år. Når du er 30 er du mer realistisk og haqr kanskje større ro og tiltro til deg selv? Og dermed mer forberedt på å få barn.

Er ikke enig at jo yngre man er jo mer forberedt er man.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Livet er selvsagt verdt å leve enten man har barn eller ikke!

Jeg prøvde igrunnen bare å forklare det jeg forstod av det innlegget du stilte spm tegn ved. Jeg har ikke forsvart det at det er best å få barn fort, for det mener ikke jeg. Folk får få barn når de mener seg klare, eller når de ønsker uansett om de er klare eller ei (jeg var ikke klar i det hele tatt, men slik ble det og det er jeg glad for!).

Det er sikkert fordeler og ulemper både når man er ung eller mer aldersmoden når man får barn. Det ene er nok ikke noe bedre enn det andre i et større perspektiv.

Og jeg ser jo at hvorvidt man mener seg egosentrisk, avhenger av hvordan man forstår begrepet....

Skjønner hva du mener med at du nok er mer egosentrisk nå med familie enn tidliger, men i mine øyne kan du snu på det og si omvendt:

Fordi du nå har andre (dine barn) å ta hensyn til, lever du mindre egosentrisk nå enn tidligere uten barn.

I din barnløse tilværelse tok du nok hensyn til andre enn deg selv, men ut i fra et eget valg om at dette kommer både dem og deg til gode.

Har man barn så har man ikke et slikt valg, man _må_ innbefatte barna sine i tilværelsen; det ligger i oppdrager- og omsorgsmandatet.

[Kanutte]

Klart det er mer arbeid med 3 barn i huset enn med 2 voksne. Men det hadde også vært mer arbeid med 5 voksne i hus.

Jeg tror det er viktig å finne en balanse mellom det barna krever av tid og den tiden man bruker på seg selv. Det er helt klart at jeg ikke kan gjøre hva jeg vil nå som jeg har barn. Jeg må ta hensyn til om mannen er hjemme og kan passe på barna (det samme må han ta hensyn ti) og jeg må også ta hensyn til små og store planer i forhold til barna. Jeg kan ikke uten videre jobbe overtid, med mindre mannen kan hente i barnehagen. Jeg kan ofte ikke på kort varsel bli med ut. Men som jeg pleier å si, gi meg et par dagers varsel så fikser jeg det meste.

Hvor slitsomt det er kommer helt ann på hvor man legger lista. I perioder er det ekstra slitsomt med barn, men andre perioder går det mer på skinner. Jeg har mindre egentid en jeg ville hatt uten barn, samtidig har jeg fått mange venninner gjennom barna som jeg ikke ville vært foruten. Med et barn som går på hockey (= mange treninger i uka), har treningene blitt en sosial arena for meg. Vi mammaene har fått et spesielt samhold, så spesielt at vi har startet opp med mammahockey. :D

[Lucie]

Ja, det er et slit!

Det er jo en fulltidsjobb å være forelder, og jeg innrømmer gjerne at jeg blir drittlei innimellom.

Jeg synes det er helt fantastisk å være hjemme alene en dag eller en helg. Det hender kanskje en gang i året at mannen tar med seg ungene til besteforeldrene, og da koser jeg meg veldig. Men samtidig kommer savnet etter dem utpå søndagen en gang. Heldigvis kan man kanskje si. Som dere andre sier: jeg ville vært uten dem!

[Gjest Gjest]

Det er riktig som du skriver at med barn går dagliglivet i ett, men det er ikke alle som føler det så håpløst og som synes det er så slitsomt. Ja, vaskemaskinen går faktisk hver dag, og man bør tenke på kosthold, og være en god rollemodell, si de riktige tingene, reagere på den riktige måten, være kontrollert hele tiden.

Det som blir viktig når man får barn er å kjenne seg selv, på godt og vondt. Merke når man trenger et kvarter i et rom for seg selv, finne ut hva man henter krefter fra. Gåtur, trening, eller hva som helst. Små pauser når man trenger det. Merke når man nærmer seg en grense. (Det gjelder også i arbeidslivet forresten.)

Finner man ut av de tingene er mye vunnet. Og sørg for gode rutiner. Ikke la det flyte hjemme. Det er så mye man kan gjøre for å unngå klaging og mas og heller la småbarnstiden bli en koselig tid.

[dandy]

Jeg holder meg til å få barn i Sims, jeg

[Gjest Gjest]

Ja det är slitsamt.

Det är tidig morgon varje dag

Det är frukost, lunch och middag som måste lagas, serveras och plockas undan, med smulor, kladd och spilld mjölk

Det är leksaker på golvet

Det är kläder på golvet, och kiss/tiss i sängen natten efter all tvätt är ren...

Det är trötta, sura och gnälliga barn som bråkar med varandra, drar i hår, retas, skriker, bökar och busar.

Barn som inte vill klä på sig och gå till dagis/barnehage.

men,

det är barn som ropar glatt "Mamma!" och kommer springande med världens kram när de hämtas på barnehagen

Det är barn som ropar "mamma" från sängen och som trötta säger: "jag tycker om dig mamma"

Det är pussar

Det är skratt

Det är värme och närhet

Det värker av stolthet i bröstet när du ser nr 1 simma 10 meter, nr 2 kissa på toaletten

Det är härligt att se dem leka med kompisar och säga "Emma är min bästa kompis!"

Det är kul att se ett brinnande intresse fastna och utveckla sig.

Nu för tiden är det mindre spontana saker än tidigare, det är färre pubar, konserter och nattklubbar. Det är färre hangovers. Det är färre shopping weekends i London men det finns tid för sådant om några år igen.

Nu är det lekland, bad, fotboll, pussel och tecknad film. Så är det.

Ja, sånn er det.

Noen ganger er det å ha barn et ork, du kan nesten ikke vente til det er sengetid, slik at du får hentet deg inn igjen...

Men så kommer noen gode, varme barnehender og holder rundt deg, og sier "mamma, du er den søteste i verden"! Da er alt annet glemt...

[Leanne]

Jeg har to barn på 2 og 4 år.. og jeg har nå aldri mistet muligheten for å slappe av på sofaen.. Når de var babyer slappet jeg av når de sov... Etter hvert som de er blitt større har vi vært opptatt av å lære barna å være selvstendige og klare å leke selv uten at vi må være med hele tiden.

Da minsten av rundt 1 år sov han lenge på morgenen, og jenta på 3 klarte å stå opp selv - smøre seg brødskive og helle melk i koppen. Brødet var ferdig skjært og påleggen stod nederst i kjøleskapet...

Nå er vi inne i en periode hvor den minste ikke vil sove lenge om morgenen, men er for liten til å stå opp alene sammen med storesøster.. så da må en av oss stå opp om morgenen. Men om 1 års tid regner jeg med at de klarer seg en liten stund uten oss på morgenen...

Vaskemaskinen, oppvaskmaskinen går jo hver dag - men takk og lov for at vi har de.. slipper å vaske klærne i bekken :gjeiper: Tar jo ikke lange tiden å henge opp og brette sammen... barna rydder selv sitt inn i skapet og da går det fort..

Sunne middager kan jo lages kjapt de og, bare man planlegger litt..

Klart man kan blir mer sliten når man har barn - man må jo stå opp tidligere og gjøre klar barna til barnehage/skole.. Må holde orden på hva som er i barnehagen hva vi må huske å ta med... Våkner om nettene når barna tisser i senga, har mareritt, hoster, kaster opp, falsk krupp, øreverk osv...

Men de er jo helt herlige også da.. Kan ikke tenke meg et liv uten :rødme:

[Gjest Gjest]

Nå har jeg kun vært mamma i 5 mnd. Og jeg elsker det! :D Det er flere klesvaker om dagen, jeg må være på konstant vakt siden han nå har begynt å bevege seg mer omkring. Men allikevel så angrer jeg ikke et sekund. Bare det å få et smil eller latter fra gutten min er lønn nok for strevet. Jeg visste det var mye jobb med en baby før jeg fikk han, men jeg ante ikke halvparten av hva som måtte gjøres, allikevel er alt sammen en vane nå. Og jeg synst ikke det er noe problem i det hele tatt.

Jeg ville ikke vært foruten gutten min nå :D

[Gjest Gjest_Merete_*]

Det er ingen som angrer at man fikk barn, selv hvor slitsomt det er.... Det ville jo i så fall blitt en annen tråd med maaaange reaksjoner tipper jeg

Og det er jo det som er poenget. Uansett om man syntes det er slitsomt eller ei - vi alle elsker barna våre over alt på jord og ville aldri vært de foruten. Tipper jeg

Jeg må med hånden på hjertet at jeg misunner dere som ikke syntes det er slitsomt med barn, og som elsker å være sammen med barna deres hele tiden. Selv så river jeg meg i håret støtt og stadig, må forlate "scenen" for å hente meg inn igjen for ikke å si noe galt. Ikke er jeg særlig glad i planleggingsdager heller

[Gjest Gjest]

Det er herlig med barn,men man blir sliten inn i mellom og når det er ferier ser man frem til skolen starter igjen. Har en liten atte på klatt som jeg koser meg med hver dag Var ikke like mye kos med 5 i løpet av 7,5 år( det var slitsomt det). Elsker alle like mye

[B-)]

Selvfølgelig er det mer klesvask og oppvask og rot og planlegging når man er 4 (eller 5 eller 6 eller 8 eller 12) enn når man er 2. Men få i min omgangskrets klager på dette, det er jo som forventet når man velger å få barn.

Det er veldig meningsfylt å være forelder, og barna gir meg MYE mer glede enn ekstra slit.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg syns det er et stort slit å ha unger. Begge har matallergier og den ene kan ikke spise ditt, og den andre kan ikke spise datt. De går hele tiden gjennom naturlige faser som strekker tålmodigheten til det ytterste, når den ene er gjennom en fase og blir rolig en stund går den andre gjennom en annen fase, før den første begynner på ny fase igjen. Begge er ganske intense i sine væremåter, og det går i ett hele dagen. Om de skulle legge seg litt senere en kveld, er de oppe like forbaska tidlig dagen etter.

Jeg syns det er så slitsomt at jeg har spurt meg selv flere ganger, om jeg angrer på at jeg fikk dem. OG svaret blir jo alltid "NEI". Jeg angrer ikke på at jeg fikk dem. Hva skulle jeg ellers fylt dagen med? Det er sikkert ikke mange årene til jeg kan slenge meg på sofaen med et blad likevel....