Fornye meg...

[Gjest Jente17år]

Hei igjen! (Nå føler jeg at jeg begynner å bli i stor grad irriterende med mine lange og mange innlegg, huff )

Som noen kanskje har lest, er jeg fanget i en ond sirkel med tvangstanker angående mat og trening, og det å være perfekt (for å dømme meg selv fra et utenforstående perspektiv uten innblikk i hva som faktisk foregår i hodet; miss overfladisk). Og for noen timer siden slo det meg. Stadig får jeg sånne "bølger" av irritasjon og oppgitthet, og i hodet mitt ser jeg ordet "lei" blinke. Lei lei lei! Jeg er lei så mye, jeg er lei av fokuseringen på mat og trening, jeg er lei av å alltid ende opp på sider med kostholdstips, jeg er lei av sure mennesker på jobben min, lei av de samme tankene 24/7, lei av sangene på ipoden, lei av å automatisk stille meg sidelengs mot et speil på morgenen for å se om gårsdagens kalorier tyter igjennom magen, lei av rommet mitt, lei av å klandre meg selv for alt som ikke er min feil og la det gå utover kroppen min, lei av å føle at vennene mine har begynt å ta avstand fra meg (noe jeg forstår godt ettersom jeg, i forsøket på å være perfekt har blitt et uutholdelig kontrollfrik som ikke lenger vil høre ordet "moro", og ikke minst: lei av å være lei!

Og jeg har den erfaringen, at når man kommer bort fra det som er vanlig, kommer man også bort fra det vanlige som foregåe i hodet. Derfor tror jeg det er en bra ting at det er i sommerferien begeret rant over. Jeg skal bare være hjemme litt til, og så skal jeg ut og reise. Det tror jeg blir veldig deilig. Komme meg bort fra megselv, mine tanker, mine stadige gråteanfall.

Derfor lurte jeg på om dere hadde noen tips til flere ting jeg kunne gjøre bedre for å ikke være stuck i samme gamle rutiner, som (kanskje så gode som de enn er) bare fører meg dypere og dypere inn i sirkelen min, tvangsforestillingene mine om kropp og perfeksjonisme og de uendelige forventningene til megselv. Det kan være hva som helst - skriv noen sanger jeg kan høre på, en film jeg kan se, hva som helst - det er antageligvis nytt nok for meg.

[Gjest Gjest_Styx_*]

Hei! Jeg har opplevd det akkurat slik!

Vel, jeg kan ikke si jeg har løsningen på alt sammen, men forandring fryder alltid. Likevel skal jeg ikke si at det er dårlig og teit å fokusere på kropp og trening, det kan jo rett og slett være sundt. Men er det sånn at du spiser kalorier og angrer dagen derpå? Hvorfor ikke skrive en dagbok? Mål for dagen og premier til en selv dersom en når dem? Hvorfor ikke skrive ned alt en spiser den ene dagen og hva det vil koste (utenom mat fra mamma og pappa eller fornuftig mat) og så regne sammen prisen på alt det du ikke kjøpte. Premie kan være frisørtime hos stylist!

Et annet alternativ er å finne noen interesser, noe man faktisk brenner for og gleder seg til... Har du venner? Hva går tiden til?

[kristian82]

Når du skal ut å reise kommer du deg jo vekk, og får nye impulser - det tror jeg bestandig er bra når en har det tungt. På ferieturen kan du jo prøve å gjøre litt ting som er "utypisk" deg, legge perfeksjonen litt på hylla. Ellers tror jeg den beste måten å "fornye" seg på, er å begynne å tenke annereldes. Altså i psykologiens verden er det jo en egen "behandlingsgren" som kalles kognitiv terapi/ kognitiv atferdsterapi, som kort sagt går ut på at tankene dine styrer følelsene dine. Tenker du at du er tykk, kjedelig, uinteressant, så blir du deprimert, innesluttet og urolig. Så tror det kan lønne seg å ( i alle fall prøve) begynne i det små, men ta tak i 1 og 1 av de negative tankene du sier til deg selv - av typen jeg må være perfekt. Så tenker du igjennom hvorfor må jeg egentlig være perfekt? Er det noen andre som egentlig er perfekte? Er jeg fornøyd så lenge jeg klarer å være perfekt, eller er det egentlig bare et slit å prøve å være så perfekt hele tiden? Ødelegger perfeksjonismen min for venner/kjærester osv? Gjør perfeksjonismen min så jeg skiller meg ut i negativ retning fra andre "vanlige" folk? Hvordan har jeg lyst til å være? Er det egentlig noe som hindrer meg i å bli slik - få et mer normalt forhold til ting?

De fleste tankene du har skyldes nok en eller flere "tankefeller" altså forvrengte sanheter som er logiske for deg, men som reelt sett er usanne. Om du setter opp ting på et ark, svarer på spørsmålene f.eks. kan du lettere se at mye av tankene dine rett og slett bare lurer deg.

Uansett lykke til!

Endret 6. juli 2009 av kristian82

[Cashpink]

Hei Jente17år!

Husker tilbake til din alder at jeg kunne ha det på samme måte som deg. Det kan være fryktelig vondt og ikke minst engerikrevende å gå rundt å fokusere på det negative hos deg selv. Mest sannsynlig så ser ikke vi andre deg på samme måte som du ser deg selv.

Du kan ikke fornye eller forandre andre mennesker enn deg selv, så du er jo inne på noe der. Det er mye opp til hvordan du velger å tenke.

Kanskje at du er nødt til å se deg i speilet å si til deg selv at du er fornøyd. Se deg selv på en annen måte, fokusere på de gode tingene ved deg selv.

Når det gjelder å angre på kalorier man har spist, så kan det være en idè å tenke igjennom hvilke følelser det bringer med seg før man setter til livs mat som man ikke trenger å spise. For du har ikke dårlig samvittighet for mat som er innenfor de daglige inntak? Dette handler om selvdisiplin, men man kan ikke alltid være så hard mot seg selv. Du legger ikke på deg av de små utskeielser. Som det blir sagt "det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår du blir tjukk av, det er det du spiser mellom nyttår og jul." Så med andre ord det er ikke det du gjør en gang i blandt, men det i det daglige.

Selv får jeg veldig dårlig samvittighet for det jeg spiser og fører dagbok og en "streng" diett. Måler opp maten min, og har en nogenlunde god peiling på hva jeg putter i meg. Har ca 1 dag i uken hvor jeg kan skeie litt ut med snop/snacks eller hva enn det måtte være jeg blir fysen på. Det gjør det lettere å holde fokuset på søtsuget de andre dagene i uka. (hender også at når den dagen jeg kan spise det jeg har lyst på kommer, at jeg ikke har lyst på noe som helst.)

Når du føler det som værst med deg selv og kroppen din, hvorfor ikke ta deg en tur ut og gå. Ta med deg musikkspiller. Da får du kanskje koblet litt av, samtidig som du forbrenner noen kalorier. Lag deg ei runde i nabolaget ditt som du kan gå av deg litt personlig frustrasjon.

Det kan hjelpe. Men den eneste som kan endre situasjonen for deg, er nettopp deg selv. Endre dine negative vaner og tilfør noe positivt i dem

[bente_i]

Hei!

Du har fått gode tips over her, og jeg er spesielt enig i det kristian82 sier: ubevisste tanker og tankesett legger grunnlaget for humør, psyke og adferd - altså hvem vi er.

Jeg vil anbefale deg å lese denne bloggen: http://whatcan1lifedo.blogspot.com

Bloggen skrives av Allan, en venn av kjæresten min. Jeg kjenner han ikke personlig, men har likevel fått mye ut av å lese bloggen hans. Han skriver om noe av det kristian82 nevner: tankens makt. Det er så lett å tenke de samme negative tankene om og om igjen, nesten uten av vi er besvisste på det selv. Hva kan man gjøre for å bryte ut av negative tanker og oppførsel? Det er lange innlegg, men jeg anbefaler å begynne med det første ("Hva snakker jeg om?") og lese alle i kronologisk rekkefølge.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Likevel skal jeg ikke si at det er dårlig og teit å fokusere på kropp og trening, det kan jo rett og slett være sundt. Men er det sånn at du spiser kalorier og angrer dagen derpå? Hvorfor ikke skrive en dagbok? Mål for dagen og premier til en selv dersom en når dem? Hvorfor ikke skrive ned alt en spiser den ene dagen og hva det vil koste (utenom mat fra mamma og pappa eller fornuftig mat) og så regne sammen prisen på alt det du ikke kjøpte.

For oss som hele tiden, hele døgnet tenker på mat.."hva har jeg spist, kan jeg da spise litt til, jeg har så lyst på sjokolade, jeg er feit, jeg har spist for mye i dag, hvordan kan jeg gjøre middagen misnt mulig kalorifattig, i morgen skal jeg ikke spise noen ting siden jeg har spist for mye i dag, er jeg feit, pokker jeg kjenner lårene dingle, sulten, hva kan jeg spise til kveldsmat som ikke har stort med kalorier, hvor mye må jeg trene for å veie opp for den isen jeg spiste i dag?". Slike tanker kan kverne hele dagen, mange ganger i minuttet. TS snakker om overfokusering på kropp og mat, ikke bare et ønske om å leve sunt.

Det å skrive ned hva man spiser og hvor mye man kan spare på det man ikke kjøpte blir da bare å belønne seg selv for å spiese enda mindre enn det man allerede gjør. Dette er tanker og metoder en anorektikere kunne brukt for å spise enda mindre. Vær forsiktig med hvilke råd som gis her. Jeg skjønner at du mener godt, men når man har overfokus på sunnhet, kalorier og mat (jeg kjenner meg veldig godt igjen i TS og tankene hennes, så jeg leser lett at hun har anorektiske tendenser) så gjelder ikke rådene for personer som normalt har godt av å slanke seg.

TS: Jeg har nok ikke så mange råd å gi deg. Jeg selv har kommet til den konklusjon at jeg må lære meg å leve med disse tankene, OG overse dem. Jeg vet tankene er gale, jeg vet jeg ikke er feit og jeg vet at mitt syn på min egen kropp når jeg ser meg i speilet er galt. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal komme under en BMI på 19, til tross for at jeg personlig gjerne skulle tatt av meg et par kilo ekstra. Jeg vet at jeg må lytte til vekta og bruke den som objektivt mål og ikke høre på tankene mine som sier at jeg burde ta av meg noen kilo til, og at det ene kiloet jeg gikk opp den ene dagen gjør meg feit.

Jeg har lært meg å skille meg selv fra disse tankene. Jeg ser for meg at tankene er fra den onde siden av meg som ønsker å ødelegge for meg og at jeg må bekjempe dem så godt jeg kan ved å ikke lytte til dem. Hos meg tror jeg aldri dem kommer til å forsvinne, men jeg lar dem likevel ikke styre livet mitt. Jeg tenker at om jeg tenker denne tanken nok ganger så vil jeg kanskje til slutt få disse vonde tankene til å holde kjeft. Kanskje jeg kan overvinne dem ved å ikke lytte til dem og vet å motsi dem hver gang de kommer?

Jeg forsøker også å belønne meg selv hver gang jeg lykkes med å overse tankene og ikke lytte til dem. Jeg belønner meg selv og tenker at jeg er flink når jeg går på kino og koser meg med en pakke snop, uten å få dårlig sanvittighet. Jeg passer på å legge merke til de gangene jeg lykkes med å overse dem. Det er viktig for meg å legge merke til de gangene jeg er bare meg, uten tankene, og nyte disse øyeblikkene. Med litt trening i å overse tankene og ikke lytte til dem så kommer disse lykkelige, tankefrie, øyeblikkene også.

Angående fornying;

tipset om frisør var bra.

Rydd på rommet ditt, ommøbler litt og kjøp inn noe litt nytt pynt, luft ut og få inn sommerslig frisk luft, tenn gjerne noen telys (når temperaturen er under 25 grader, haha) og lær deg å kose deg på rommet ditt. Hva kan du gjøre med det for å gjøre det koselig for deg? Gå gjerne på bruktbutikker for å finne billige ting som kan pynte litt opp. En lysestake hjelper fort på

Se filmen "Garden State", gå på Platekompaniet (om du er så heldig å ha det i nærheten) eller bruktbutikker og finn billige salgsfilmer, plukk gankse annerledes enn det du normalt ville gjort. De fleste biblioteker har også utlån av filmer. Noen har gjerne også utlån av musikk. Kanskje du finner noe kjekkt nytt til ipoden din også? Utfordr deg selv til å finne noe annet enn du vanligvis ville valgt.

Finn bruktbokbutikker og se om du kan finne bøker der. Vet du hvilken sjanger du liker av bøker? Prøv deg litt frem. "Feel good" bøker er kjekke nå om sommeren, lettleste og har ofte humor samtidig som de har undertoner av å være seriøse. Spørr gjerne på biblioteket om de kan anbfale noen til deg. Ikke vær redd for å spørre. Utfordre deg selv til å finne noe nytt.

Hva er du redd for å gjøre? Jeg merker at alt jeg gruer meg til å gjøre er ting jeg så absoludt bør gjøre. Om jeg ikke egentlig har lyst å gå på den festen, fordi jeg ikke kjenner noen, så vet jeg at jeg bør ta den utfordringa feks. Jeg lytter ikke til det jeg gruer meg til, men tenker at dette er noe jeg da MÅ gjøre i stedet for å flykte som jeg ønsker.

Det var de tipsene jeg hadde, håper noe var til nytte.

[aline]

Du har fått mange gode tips allerede, og jeg har ikke så mye å komme med tror jeg, men en tanke som slo meg, som jeg så på ett program her for en stund siden.

Still deg i speilet og studer deg selv, skriv ned fem ting ved kroppen din som du ER fornøyd med! Ikke fokuser eller skriv noe om hva du vil endre eller hva du ikke er fornøyd med, men KUN se etter positive ting. Det MÅ ikke være utseendemessig, det kan være, men det kan også være positive ting ved kroppen din ang funksjon eller hva du kan bruke de til.

Som det har vært inne på før her, så er det viktig å endre tankemønster. Slik jeg forstår deg idag, tenker du KUN kritisk når du ser deg i speilet, du SER etter negative endringer og det er klart det gjør deg fanatisk! Det ville gjort hvem som helst fanatisk eller desperat etter endring. Det letteste er da å tenke at man må endre på selve kroppen, mens det i utgangspunktet er hodet som må endres, tanken.

Dersom du først klarer å få ett sunt forhold og syn på deg selv og kroppen din, SÅ kan du finne ut om det er noe du trenger å endre, dersom du f.eks er overvektig og av helsemessige grunner trenger å endre kosthold og trening.

Det er ikke usunt å ha fokus på kosthold og trening, det som er usunt, er din fanatiske leting etter feil ved deg selv.

Det å tvinge deg til å faktisk se etter noe positivt, kan kanskje hjelpe deg til å se litt utenfor bare den onde sirkelen du er inne i? Verd ett forsøk kanskje?

Sett deg en tidsfrist, innen lørdag skal du ha skrevet ned MINST fem positive sider ved kroppen din! Det kan være en god start, sett så nye mål etter det, enda fem positive sider ved kroppen din og hvordan den fungerer. Fokus på positivt.

[Gjest Jente17år]

Tusen takk for mange fine svar

Jeg er klar over at selve det å være sunn og trene er positivt og bare positivt. Men som en her nevner, det er overfokuset som er negativt, og jeg merker at jeg er en mye, mye mindre energisk, glad og livlig person enn jeg var før disse tankene bosatte seg i kroppen min.

Jeg blir frustrert fordi jeg egentlig ikke vet hva målet mitt er lenger. Målet i utgangspunktet var å få en flat og fin mage, og bare dette, og det har ført med seg så mange unødvendige tanker, og det virker helt umulig å komme meg ut av det jeg har rota meg opp i. Det hjelper å skrive og snakke om det, kanskje lettere å skrive her, ettersom folk ikke vet hvem jeg er, og jeg kan virkelig skrive ALT jeg føler. Selv om jeg har folk som støtter meg, blir det ikke det samme å snakke med de, jeg tør ikke å fortelle alt jeg tenker og snakke om det så mye som jeg trenger, fordi jeg er redd det skal bli litt for mye for dem. Jeg prøver hele tiden å stille meg spørsmål, tenkte en stund gjennom de spørsmålene nevnt nedenfor, men selv om jeg klarer å svare på de og innser at jeg egentlig er patetisk, så klarer jeg ikke å endre tankemønsteret mitt. Hjernen og hjertet samarbeider ikke, de to har ikke snakket med hverandre siden nyttårsaften. Jeg vet hva som er fornuftig, men dette blir reflektert i handlingene mine. Jeg vet f. eks. at jeg har godt av å drikke det ene glasset med melk som jeg har helt oppi glasset som står foran meg, men jeg heller fortsatt melka ut i vasken og blir fornøyd med meg selv selv om jeg VET at det burde framkalle helt andre følelser enn stolthet. Også tenker jeg; Få bort litt fett nederst på magen, virkelig? Er jeg virkelig dum nok til å øvelegget hverdagen min, slite på forholdene med vennene og kjæresten min, bare for å få bort noen gram fett? Det er slettes ikke sikekrt at dette er et problem som bare forsvinner etter hvert (som jeg har regnet med) og ikke vil forfølge meg resten av livet, og enda verre - utvikle seg i en enda mer negativ retning. Hvis jeg begynte med å bare ville spise sunt, og tenkte at "aldri i verden om jeg kommer til å bli en av de som tenker gjennom kalorier og nekter megselv mer mat", og det er nettopp det som skjedde, hva mer kan skje? Jeg er redd for meg selv rett og slett. På dette stadiet virker å kaste opp mat helt ute på jordet, men hvem vet hva tankene kan finne på å gjøre? Fornuften min er svak, den klarer ikke å vinne over denne besettelsen, tvangstankene.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, uansett hvor hardt jeg prøver å la være, finner jeg alltid ut at det beste er å sjekke næringsinnholdet i maten på matvaretabellen.no, og lese kostholdsartikler endeløst.

Jeg burde skjønt for lenge siden at det er ikke på grunn av de ekstra grammene fett jeg hadde på magen at kroppen min ser ut som den gjør. Jeg veide jo 50 kg og var 160 høy, det er helt passe. (Ikke det at jeg noen gang har fokusert på vekt, men bare sånn at dere vet hvor landet ligger.). Kroppsbygningen min bare er sånn, grunnen til at magen ikke er en perfekt barbiemage er blandt annet det at ribbeina stikker ut, og hvor dum er jeg egentlig da som prøver å slanke meg for at magen skal bli perfekt?? Jeg blir oppgitt over megselv, men uansett hvor mye jeg tenker eller skriver eller sier det, så er det de samme gamle tankene i hodet. "Ikke legge på seg. Ikke spise for mange kalorier." And so on. Og ofte glemmer jeg å se på helheten, men tenker bare på en enkel ting. Hvis jeg f. eks. tar en liten sjokoladebit på en tirsdag, så tenker jeg at nå har jeg brukt opp usunndagen min. Jeg klarer faktisk skjønne selv at jeg ikke legger på meg noen verdens ting av sjokoladen, men det er tanken på at jeg har spist noe usunt som ligger og gnager. Det samme er det med dette ekstra glasset melk f. eks.. Eller; la oss ta situasjonen jeg er i i dette øyeblikk. Jeg har skikkelig lyst på en youghurt som står i kjøleskapet, men jeg har spist for litt under 2 timer siden, og da jeg spiste, tenkte jeg: Nå skal jeg ikke spise før litt etter 5, og det skal være en ordentlig middag og før det skal jeg finne ut hva jeg skal lage og eventuelt gå på butikken og kjøpe inn varer. Derfor er det noe inni meg som ikke tillater meg å spise den youghurten, for den sto ikke på programmet. Jeg kan klare å spise den, men da blir jeg skikkelig skuffet over megselv, og tenker at i dag har vært en dårlig dag når det gjelder selvkontroll.

Jeg sporer så utrolig mye av hele tiden, innleggene mine går i ett, jeg klarer jo ikke å holde meg innenfor temaet jeg selv bestemmer Jeg skriver jo rett og slett dagbok her inne på kvinneguiden Men uansett, takk for dere som leser og svarer, for jeg føler at kanskje dette er nettopp tingen som vil få meg ut på en riktig vei igjen.

[bente_i]

Har du vurdert å nevne dette til fastlegen din? Han/hun kan kanskje henvise deg til noen som kan hjelpe deg å endre tankemønstret ditt, og forhåpentligvis gi deg ditt "gamle jeg" tilbake. Jeg skjønner at det er veldig vanskelig å endre slike vaner og tankesett på egen hånd, men med litt hjelp er det slettes ikke umulig Synes du det er vanskelig å ta opp slike ting med legen, kan du kanskje skrive det ned slik som du har gjort her?

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men i Bergen er det et ekstremt billig tilbud for salsakurs. www.salsaklubben.com.

Det heter Salsaverkstedet og innebærer en gratis introduksjonstime, 20 kr for neste time og 10 kr for siste timen. Velger du å danse i 3 timer(på samme kveld, ørlite mer avansert etter hver time) så koster det bare 30 kr. Du trenger ikke partner eller erfaring. Det er utrolig artig, du møter andre mennesker, du får noe helt annet å konsentrere deg om(jeg lover deg, du danser i søvne når du først er hekta!) og du har det gøy! Pluss at det er krevende trening, siden du allerede er interessert i dette:)

Hvis dette er langt fra hvor du bor, så anbefaler jeg deg å se på andre tilbud som finnes innen sjangeren. Jeg begynte å danse salsa da jeg var 17 år og drittlei alt. Hadde selv spiseforstyrrelser, depresjon, var lei alle de gamle vennene mine som ikke forstod meg og den samme forferdelige hverdagen. Gikk helt alene på kurs, kjente ingen og best av alt: ingen kjente meg! Så da kunne jeg fint starte på nytt i livet, og gradvis ble jeg et mye bedre menneske. Anbefaler deg å prøve noe sånn. Det hjalp meg ut av knipen, det kan hjelpe deg også