Å vente på vårt Lille Mirakel

[honning]

Håper UL gikk bra i dag, det gjorde den helt sikkert!! Tenk, du er nesten 12 uker nå

Ha en kjempefin påske!!

[dreia]

Håpar alt såg bra ut på UL i dag og at du kan senka skuldrene.

God påske!

[Devilina]

Gleder meg til en oppdatering her

Og ikke minst... god påske!!!!

[^^Sunny^^]

Får håpe alt er bra med deg SøsterLiten ?

[^^Sunny^^]

Hvor er du ? Blir bekymret for deg jeg

[Devilina]

Hun er på påskeferie på fjellet

[SøsterLiten]

Heia!

Da er jeg tilbake fra fjellet.

takk for alle lykke ønsker, men vi må fortsatt holde pusten her i Litenheimen...

Kan begynne på begynnelsen...

Vi dro på ul på fredag kl 13 med planer om å reise direkte til fjellet. Så jeg hadde på meg swix bukse, super undertøy, ull og allværsjakke når jeg kom til volvat, positive som få!!

ultralyden begynner og hun ser på lengden som var fin, viser ryggraden, beina og hode. Så skulle hun se etter nakkefold, hun slutter å småpludre og vi ser alle samtidig at det er en veskeansamling i nakken til Knøttet... Hun måler og klikker og titter og så stopper hun opp drar ut proben og sier at hun har sett en fold og at hun må hente en annen for å se om hun ser det samme. Vi sitter da og venter, jeg med beina i den deilige stillingen og LilleMann ved siden av meg...

Hun andre kommer inn, bekrefter funnet og svisj svosj bang bong, skiklær på og vi er ute av kontoret og på vei opp mot Riksen for å få en spesialist til å se på Knøttet.

Vi kommer opp til Riksen og der er det jo påske ferie/fredags stemning så vi kjenner litt på uvilligheten til å ta en ekstra pasient. Etter 3 timer venting (i skiklær og ull... følte meg ikke særlig smart) får vi komme inn til spesialisten.

Jeg får legge meg på en benk og får min første utvendige ul (yay ikke mer oppi høna) legen sier fra at han jobber stille og ikke snakker. Han jobber og titter i flere minutter og vi får se vår lille krabat ta seg i ansiktet, snu seg, sprelle med beina og det ser ut som h*n har det bra. Og da ser vi væske. I mine øyne masse væske, men legen er rolig og jobber og LilleMann og jeg ser på hverandre og vet...

Jeg får kle på meg og legen sier at det er hva vi tror. det er ikke mye men det er. Han gjorde et anslag på alderen min, fold størrelse og anslo at det var ca 3%sjanse for at det er Downs. Det var andre tall på om det var alvorlig downs og om det var Turner syndrom, men det var lave tall.

Vi fikk så beskjed om at vi kunne velge hva vi ville gjøre.

Vi sa at når man har ønsket seg et barn så lenge som oss og gått igjennom alt det vi har for å få til dette er det uaktuelt å ta abort bare fordi det finnes 3% sjanse for at det er "vanlig" Downs. Vi fikk da 3 valg muligheter: fostervannsprøve, morkake prøve og doubletest.

De 2 første øker spontan abort riskioen (altså uaktuelt for meg) og den siste er en blodprøve som sjekker hormoner. Vi valgte det siste. Derfor måtte vi reise fra fjellet 2 dager tidligere enn planlagt fordi labben kun hadde åpent til onsdag, men som LilleMann sa: Det begynner allerede nå med planforandringer pga Knøttet! ( ) Like så greit å venne seg til det først som sist!

På vei til fjellet snakket vi masse og ble enige om at vi skulle si alle tanker vi hadde snille som "slemme". Bli helt tomme, sørge hvis vi trengte det og forbanne det vi trengte.

Vi har virkelig snakket! Det vi har blitt enige om så langt er at hvis det er høye sjanser for Downs på testen jeg tok så tar vi fostervannsprøve for å vite sikkert. Hvis det er Trisomi 18 (som er en alvorlig type Downs) vil vi vurdere abort, men er det trisomi 21 ("vanlig" Downs) vil vi beholde barnet og gi barnet og oss den familen vi ønsker å bli.

Jeg fordømmer ikke andre som ville valgt abort, men for oss så blir det feil. Vi føler vi har muligheten, orket og nettverket for å beholde en liten spesiell en. Jeg tror det viktigste her er at man er ærlig med seg selv og at man ikke rosemaler noenting. Vil man ikke så burde man ikke. Det er viktig å vite hva man går inn i.

Vi har kanskje en fordel (eller ulempe) med at vi begge er sykepleiere og at vi derfor vet litt mer hva dette innebærer. Jeg har jobbet med barn med Downs, jeg kan tegnspråk og tegn til tale og vi vet litt om de fysiologiske utfordringene som er vanlige hos barn med Downs.

Det som jeg synes er det vanskeligste å tenke på et at vi vet ikke hvor hardt rammet barnet blir og derfor ikke hvor lenge vi vil kunne få beholde barnet vårt. Tenk om Knøttet blir veldig belastet med hjerteproblemer og livet blir bestående av å være mye på sykehus med slanger og smerter og... Eller tenk om vi får ha vårt lille Knøtt kun i 4 år og så dør det fra oss pga et eller annet fysiologisk? Er Knøttet helt friskt er sjansene der for at ting skal skje, men de er så veldig mye mindre at det ikke er realistisk eller sundt å tenke på sånne ting. Men har Knøttet Downs så er dette noe vi må leve med å engste oss for. Tanken på å miste vårt elskede barn for tidlig...

huff... Dette ble langt, men det er sånn det er hos meg nå.

Jeg har fått ny ul 13.4 og får da også svar på duotesten vi tok igår.

Håper dere alle får en fantastisk påske videre!

[DDuck]

Wow... det er liksom alt jeg har å si..

[SøsterLiten]

Klemmer hjelper alltid! tilbake!

[pusilus]

Innom med en jeg også.

Dette var mye å ta innover seg ja, godt at dere har fått snakket mye sammen.

[Devilina]

Oj.... det var det som smalt ut av meg høyt nå.

Jeg vet selv at hadde jeg fått samme beskjeden hadde jeg også valgt å beholde, hvis det ikke hadde vist seg at det er en alvorlig type da.

De er jo så skjønne, spesielle og herlige mennesker de med downs syndrom

Sender deg masse tanker og en

Håper dere får en ønsket svar.

[SøsterLiten]

Sunny har blitt 2 barns mamma!!!

Oh happy day!!!

Huurra huuuuurrra hurrraaaaa!!!

[naerin]

Innom med en "snart-slutt-på-påskefri"- .

Håper det går bra med deg og mannen.

[LineGourmet]

Ååh..

All respekt til deg for hvordan dere håndterer dette

[honning]

Hei SøsterLiten!

Så godt å høre fra deg igjen, og gratulerer med 13 uker overstått

Dere fikk litt av et sjokk på UL kan jeg tro, og jeg må også si at jeg er imponert over hvordan dere takler det. Det hjelper nok veldig at dere begge er sykepleiere og er en del kjent med downs, og det var jo liten sjanse for at det blir en unge med downs uansett. Selv er jeg usikker på hvordan jeg hadde takla det, og kjenner vel ingen med downs heller, men de ser jo veldig søte ut. Håper uansett at alt går bra, og det gjør det nok

Stor

[Lucky?]

Uff da...det var jo litt av en start på påskeferien deres da

Men virker som om dere har tatt dere god tid til å tenke gjennom dette Krysser alt jeg har for at det ikke feiler knøttet noe som helst, men om det så er downs ser det ut som om dere har veldig gode forutsetninger for å takle det Det er jo ikke verdens undergang, selvom man selvfølgelig ønsker seg et friskt barn... Jeg jobber med fire barn med downs og ja, det er stadige utfordringer, men de har jo et utrolig læringspotensiale og er lykkelige barn

Tenker på dere

[^^Belle^^]

Vil bare gi deg en skikkelig god . Jeg er kjempeimponert over hvor fint dere ser ut til å håndtere dette.

[SøsterLiten]

Er lite her inne for tiden...

Vet ikke hvorfor, men jeg er lite på pc'en generelt. Ligger og ser på Greys anatomy (fått alle sesongene frem til sesong 6 episode 12)og bare slapper av for det meste når jeg ikke er på jobb.

Er på etterskudd på vennefronten også gitt... Siden jeg lå og sov de første 12 ukene og den 13 var påskeuken så har det liksom blitt litt vanskelig. Møtte en venninne idag som også er gravid og snakket masse med henne! Er så godt å orke å være sosial igjen!

Jeg skal på ny ul på tirsdag og da skal jeg antageligvis også få svar på duobletesten jeg tok i påsken.

Vi har bestemt oss for å ta fostervannsprøve om ikke resultatene på duotesten er bra. Vi vil vite for å kunne forberede oss.

Håper dere alle har det bra. Takk for gode ord!

[Nilla]

Hei SøsterLiten!

Litt av en beskjed å starte påskeferien med! Det er jo ikke noe sånt en ser for seg. Men det virker som om dere er reflekterte midt i det hele. Blir veldig spennende med den testen nå da.

Tror nok jeg hadde tenkt som deg at når man har strevd så lenge for å få bli en familie, så er ikke 3% sjanse noe som en vil la stanse det. Men uansett hva man bestemmer seg for, så gir det en støkk, og en blir plutselig veldig klar over at mye kan skje i et svangerskap.

Vil bare ønske deg lykke til videre, og jeg krysser fingrene for at prøvene er fine, eller så fine som de kan være.

Klem fra Nilla.

[pusilus]

Jeg har kommet til episode 18 i sesong 6 jeg Har noen raptuser der jeg har sett en sesong på en uke , det går hardt utover nattesøvnen.

Så herlig at du har litt energi til å være sosial igjen , det er godt å treffe venner for litt skravling.

Håper du får en god helg