Folk som ikke skjønner ironi

[Gjest Gjest]

Hvordan reagerer dere når dere møter folk som ikke skjønner ironi i det hele tatt? For å ta et eksempel, man introduserer to stk Hansen for hverandre og sier med en liten latter at de jo sikkert er i slekt. Hvorpå den ene ser storøyd på deg og sier Halloooo? Hansen?? Det er jo tusenvis av folk som heter det!

Har faktisk opplevd lignende eksempler med flere. Og må innrømme at jeg sliter med å forholde meg til folk som aldri skjønner når man fleiper. Selv ikke i de aller enkleste tilfeller.

[Gjest Stjernedryss]

Hvordan reagerer dere når dere møter folk som ikke skjønner ironi i det hele tatt? For å ta et eksempel, man introduserer to stk Hansen for hverandre og sier med en liten latter at de jo sikkert er i slekt. Hvorpå den ene ser storøyd på deg og sier Halloooo? Hansen?? Det er jo tusenvis av folk som heter det!

Har faktisk opplevd lignende eksempler med flere. Og må innrømme at jeg sliter med å forholde meg til folk som aldri skjønner når man fleiper. Selv ikke i de aller enkleste tilfeller.

Hvis jeg kjenner personen godt og dette skjer jevnlig ville jeg kanskje mistenke personen for å ha aspergers. Hvis dette skjer bare av og til, eller med folk jeg ikke kjenner, ville jeg bare regnet med at de ikke var så veldig oppmerksomme på det. Slike misforstålser oppstår jo også lett dersom du omgås folk som ikke vet hva slag meninger og holdninger du har.

[Gjest Gjest]

Et annet eksempel var da Espen Eckbo sa han håpet Michael Jacksons obduksjon ville vise at han ikke var død. Rett nok en grotesk spøk, men kommentarfeltet svømte over med folk som skulle forklare at halllooo, man blir jo ikke obdusert før man allerede er død, liksom :gjeiper:

[Gjest Blondie65]

Man må vel bare innse at folk har forskjellig form for humor. Og ja, det finnes folk som ikke forstår ironi. Jeg må selv tilstå at jeg kanskje ikke alltid skjønner at folk er morsom dersom jeg ikke kjenner vedkommende.

[Tusselabb]

Den typen spøk du refererer til er jo ganske oppbrukte. Det kan være de hører denne typen spøker veldig ofte og rett og slett er litt lei?

[Gjest Gjest]

Nei dette er ikke folk som er lei, men som ikke skjønner hva som menes i det hele tatt.

[Gjest gjestdeluxe]

Hvordan reagerer dere når dere møter folk som ikke skjønner ironi i det hele tatt? For å ta et eksempel, man introduserer to stk Hansen for hverandre og sier med en liten latter at de jo sikkert er i slekt. Hvorpå den ene ser storøyd på deg og sier Halloooo? Hansen?? Det er jo tusenvis av folk som heter det!

Kan godt hende at de forsto det, men at de syntes det var bare teit, og at de derfor ikke gadd å le.

Slik er det med meg...om noen tuller og/eller bruker ironi, og jeg synes det de sier er skikkelig tamt, så gidder jeg ikke le. Såfremt det ikke er sjefen som sier det da. Da må jeg le for å være høflig.

[Gjest emmeline]

Jeg synes det kan være vanskelig å forstå om en person jeg ikke kjenner så godt er ironisk eller ikke. Man må liksom kjenne til personligheten litt først synes jeg.

[Gjest Miley]

Kan godt hende at de forsto det, men at de syntes det var bare teit, og at de derfor ikke gadd å le.

Slik er det med meg...om noen tuller og/eller bruker ironi, og jeg synes det de sier er skikkelig tamt, så gidder jeg ikke le. Såfremt det ikke er sjefen som sier det da. Da må jeg le for å være høflig.

Det gjør jeg og. Når noen kommer med så platte spøker at det nesten stikker så svarer jeg bare tørt som om jeg ikke skulle forstå spøken. Når den andre blir forfjamset så ler jeg inni meg. Jeg kan ikke fordra slik dårlig humor som den Hansen-"vitsen" nevnt over.

[Gjest Purple Haze]

Kanskje de Hansen`e bare var ironiske tilbake, men du skjønte det ikke...

Tog du an?

[Gjest Gjest]

Kanskje de Hansen`e bare var ironiske tilbake, men du skjønte det ikke...

Tog du an?

Den ene forsto det, men ikke den andre

[kristian82]

Hvordan reagerer dere når dere møter folk som ikke skjønner ironi i det hele tatt? For å ta et eksempel, man introduserer to stk Hansen for hverandre og sier med en liten latter at de jo sikkert er i slekt. Hvorpå den ene ser storøyd på deg og sier Halloooo? Hansen?? Det er jo tusenvis av folk som heter det!

Har faktisk opplevd lignende eksempler med flere. Og må innrømme at jeg sliter med å forholde meg til folk som aldri skjønner når man fleiper. Selv ikke i de aller enkleste tilfeller.

Hehe, sant det. Blir jo også pinlig når man i det vide og det brede må legge ut om at man mente det ironisk, dvs. en spøk...Påfølgt av en tørr latter . Men alle kan jo bomme i blant da...

Endret 3. juli 2009 av kristian82

[Gjest Miley]

Den ene forsto det, men ikke den andre

Kanskje han ene har såpass dum humor at han syntes vitsen var morsom, mens han andre bare syntes du var kjedelig?

[Ethereal]

Jeg ler bare enda mer hvis personen ikke skjønner at jeg er ironisk.

[Gjest gjestdeluxe]

Et annet eksempel var da Espen Eckbo sa han håpet Michael Jacksons obduksjon ville vise at han ikke var død. Rett nok en grotesk spøk, men kommentarfeltet svømte over med folk som skulle forklare at halllooo, man blir jo ikke obdusert før man allerede er død, liksom :gjeiper:

Drøyt at de ikke forsto at det var tull...

[Gjest gjestdeluxe]

Har faktisk opplevd lignende eksempler med flere. Og må innrømme at jeg sliter med å forholde meg til folk som aldri skjønner når man fleiper. Selv ikke i de aller enkleste tilfeller.

Det går jo begge veier: en kollega av meg forstår ikke min humor, og jeg forstår ingenting av hennes. Skulle tro vi begge er rimelig oppgitt.

[Gjest Gjest_dolly_*]

Som nevnt her, så betyr det jo en del om man kjenner personene eller ikke.

Da jeg skulle flytte inn i ny leilighet, bar jeg inn to innrammede, gamle plakater av Munchs "Skrik" og "Madonna".

På vei inn møtte jeg to damer som stirret på bildene mine og jeg sa følgende:

"Ja, det er altså meg som har stukket av med disse berømte bildene, da- ikke si det til noen"- etterfulgt av en liten latter.

Damene trakk ikke på smilebåndet i det hele tatt og bare gikk.

Uhæ- følte meg teit da, gitt.

[Gjest gjestdeluxe]

På vei inn møtte jeg to damer som stirret på bildene mine og jeg sa følgende:

"Ja, det er altså meg som har stukket av med disse berømte bildene, da- ikke si det til noen"- etterfulgt av en liten latter.

Det ville ikke jeg ha ledd av heller, bare sett rart på personen og gått videre.

[Gjest Gjest_dolly_*]

Det ville ikke jeg ha ledd av heller, bare sett rart på personen og gått videre.

Ja, der ser man, hvor forskjellig humor vi har.

[Gjest Gjest]

Som nevnt her, så betyr det jo en del om man kjenner personene eller ikke.

Da jeg skulle flytte inn i ny leilighet, bar jeg inn to innrammede, gamle plakater av Munchs "Skrik" og "Madonna".

På vei inn møtte jeg to damer som stirret på bildene mine og jeg sa følgende:

"Ja, det er altså meg som har stukket av med disse berømte bildene, da- ikke si det til noen"- etterfulgt av en liten latter.

Damene trakk ikke på smilebåndet i det hele tatt og bare gikk.

Uhæ- følte meg teit da, gitt.

Haha, onkel politi kom ikke på døra di like etter?