Dere som har vokst opp med alkoholiserte foreldre,

[AnonymBruker]

Faren min er også alkoholiker. Likevel har jeg sluppet lettere unna enn de andre i denne tråden, for min mor forlot han når jeg var for liten til å huske noe. Min far ønsket ikke eller klarte ikke å opprettholde kontakt med meg. Han kom aldri når han skulle, holdt aldri løfter. I ettertid tenker jeg at det er like greit, men jeg husker godt følelsen av å bli avvist. Jeg visste også at faren min hadde kontakt med mine to halvsøstre, noe som gjorde følelsen verre. Jeg visste ikke at han var alkoholiker på den tiden. Moren min nevnte han aldri med et ord. I dag skulle jeg ønske at noen hadde forklart meg at faren min ikke kunne ha kontakt med meg fordi han var syk, alkoholisme er jo faktisk en sykdom. Det var halvsøsteren min om fortalte meg at faren min var alkoholiker da jeg var i tenårene, og hun sa også at han ikke alltid var snill. Jeg har i dag ingen kontakt med faren min. Jeg har i dag et normalt forhold til alkohol, men er bevisst litt forsiktig fordi jeg liker å ta et glass vin eller to.