Så var det vist noe der likevel..

[Gjest Gjest_Cilla_*]

Sitter nå å lurer på hvorfor hodet ikke vil gi slipp på han jeg plutselig ble oppmerksom på for et par mnds tid tilbake...

Vi skulle være på samme arbeidsplass i litt over en mnd bare, og jeg hadde egentlig ikke noe spesielt godt øye til han før blikkene møttes og det ble til en "vane " å se i hverandres retning, se i hverandres øyne leeeenge..

Jeg kjente det var noe der, men kunne ikke helt beskrive det, så jeg lot det egentlig bli med det, og tenkte at vi skal uansett ikke jobbe lenge sammen og bli så godt kjent..

Selv om jeg fortsatt merket blikkene fra han, prøvde jeg å la være å se i hans retning, og la være å møte blikkene hans den siste uken, for å "skåne" meg fra å evt bli forelsket i noe jeg anså som uaktuelt..

Jeg trodde jeg hadde "glemt" han og "det vi hadde" helt til jeg av alle ting, drømte om han ei natt...en koslig drøm faktisk og i natt igjen kom han trippende i drømmen min...

Det har jo selvsagt gjort det mitt allerede forrvirra hode mitt enda mer forrvirret..

Kanskje har jeg bae fått solstikk etter all den varmen og sola, hvem vet...men det var ihvertfall godt å lufte tankene sine :-)

[fuerza]

Jeg har det på NØYAKTIG samme måte og aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Stjålne blikk og en god følelse, men jeg flytter herifra snart, så vil ikke gjøre noe med det. Men akk så herlig frustrerende

[Gjest Gjest_Cilla_*]

Så godt å lese at jeg ikke er alene med dette

Vi damer er jo så ultrakompliserte og skal overanalysere alt, så det er jo egentlig ikke noen overraskelse at vi er flere

The man in my dreams skal jeg ta godt vare på i min neste drøm,så får jeg heller ta stilling til hva jeg skal gjøre hvis jeg en gang treffer han igjen

[Gjest svanungen]

Kjenner meg veldig godt igjen!

Vil så gjerne se i hans retning, vise han at jeg er interessert, klare å flørte litt.. Men så blir jeg bare sjenert og teit, og sier fort hei, før jeg blir skrekkelig opptatt med noe annet. Så utrolig frustrerende... Aner ikke om han har det snev av interesse, men jeg får han uansett ikke ut av systemet...

[Gjest sukk]

Jeg har det likedan, og skulle ønske det var en sommerjobb dette. Men, vi er begge fast ansatt og godt voksne, og han er gift.... sukk.

[Gjest Gjest_Cilla_*]

Kjenner meg veldig godt igjen!

Vil så gjerne se i hans retning, vise han at jeg er interessert, klare å flørte litt.. Men så blir jeg bare sjenert og teit, og sier fort hei, før jeg blir skrekkelig opptatt med noe annet. Så utrolig frustrerende... Aner ikke om han har det snev av interesse, men jeg får han uansett ikke ut av systemet...

Jeg kan gi det et lite og faktisk effektivt råd: Neste gang du ser han, prøv og få øyekontakt. Du trenger ikke å si noe, men se om og evt hvor lenge han holder blikket sitt mot ditt...(gjør det gjerne på litt avstand)

Det er ikke sikkert han har "sett" deg selv om dere er på hils..kanskje er han litt usikker fordi du raskt trekker deg unna når dere treffes...

I mitt tilfelle var det han som så i min retning og på meg, men jeg skjønte det bare ikke.. helt til jeg møtte blikket hans en dag...

Den følelsen jeg fikk da kan nesten ikke beskrives...jeg ble nesten slått i gulvet (heldigvis satt jeg på stol ) og alt rundt meg sto stille...det var en så intens øyekontakt som jeg sent vil glemme og det var dèt som gjorde til at jeg fattet interesse for han...for egentlig var han ikke en jeg hadde sett to ganger etter på gata...så øyekontakt kan gjøre en stor del av jobben, bare du tør!

lykke til

[Gjest Gjest_smil_*]

Fantastisk følelse ja, og også ganske skremmende.

Hvordan holder man fattniga, og hvordan tør man stole på at man ikke blir brent igjen.

Hvis gjengjeldelsen er der så er verden det mest fantastiske sted man vet om, og hvis ikke, er det et møkka sted, for en liten stund ihvertfall. :-)

Men man tåler jo en runde til, for hvis det funker blir man sannsynligvis så lykkelig at man eksploderer av glede.