Er vi Nordmenn arogante og innesluttet?

[Gjest Gjest]

Mulig det bare er jeg som syntes dette er rart og som har denne oppfatningen, men jeg føler at man nærmest må være på steder hvor det er forventet at man kommer til å "sosialisere" seg med andre for å ta seg brye til å snakke med personer man ikkje kjenner. Feks, hvor ofte begynner man å snakke med noen man ikkje kjenner på et treningsenter?, kjøpesenter?, strand? osv. Kontra steder hvor man "naturlig" kommer i kontakt med nye folk, feks: Fest, byn, aktiviteter, skole og jobb (og naboer xD), svaret er uansett sjeldent. Jeg lurer på om det kommer av et ønske om å ikkje bli kjent med nye folk, eller om vi Nordmenn er så asosiale og innesluttet at vi trenger "spesielle steder" for å kunne sosialisere oss med hverandre. Det er nesten en samfunns norm i Norge om at man ikkje snakker med ukjente på steder hvor det ikke er foventet. Kanskje en merkelig tråd dette, uansett så poster jeg den på singelforumet fordi jeg tenker at hvis jeg hadde prøvd å bli kjent med noen jentar utenfor disse stedene hvor det ikke er "natulig", hadde jeg med engang gått i katogorien for boys who's checking me/us out. Håper på gode svar :D

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg lurer på om det kommer av et ønske om å ikkje bli kjent med nye folk, eller om vi Nordmenn er så asosiale og innesluttet at vi trenger "spesielle steder" for å kunne sosialisere oss med hverandre. Det er nesten en samfunns norm i Norge om at man ikkje snakker med ukjente på steder hvor det ikke er foventet. Kanskje en merkelig tråd dette, uansett så poster jeg den på singelforumet fordi jeg tenker at hvis jeg hadde prøvd å bli kjent med noen jentar utenfor disse stedene hvor det ikke er "natulig", hadde jeg med engang gått i katogorien for boys who's checking me/us out. Håper på gode svar :D

Norge er et lite landområde der folk er vant til å eie hver sin skog. I Oslo er det omtrent aldri folkemylder i gatene utenom på Karl Johan. Spredtbygde strøk og hvordan topografien og klimaet er gjør at mange nordmenn holder seg mye hjemme i stuene sine.

Selv de som bor i små bygder ved øde fjell og vidder reiser på hytta, som ligger ennå mer øde til enn der de bor fra før..alle skal ha hver sin hytte, det er visst viktig.

Det er ikke så typisk for nordmenn å ta initiativ til smalltalk med fremmede, tror jeg, men det bedres muligens av at stadig flere nordmenn studerer utenlands, vi reiser mye og kanskje også bor og jobber i utlandet. På sikt kan det gi virkninger.

[kristian82]

Verken arrogante eller innesluttede syns jeg. Men litt forsiktige og reserverte av oss i daglidagse settinger kanskje. Men når det gjelder ukjente folk og kontakt, er det et fenomen i europa - og store deler av verden - at det ikke er i alle settinger man opplever det naturlig å bli pratet til/tatt initiativ overfor. Handler nok om kultur og sosiale normer. Men hadde jo vært kult om folk var mer åpne og tok kontakt, men føler jo at det er folk som gjør det å .

[Konservativ Mann]

Feks, hvor ofte begynner man å snakke med noen man ikkje kjenner på et treningsenter?,

Jeg snakket med en fremmed jente på et treningssenter på tirsdag, men det var litt fordi hun ikke var mer en middels utseendemessig og følgelig ikke hadde noen grunn til å være arrogant og vrang (de fleste jenter som er mer enn en 5er er som regel fryktelig innbilske og overlegne).

Pratet med et par grisedeilige ungjenter uka før også, men det var fordi det bød seg frem en anledning.

Dessverre ble det med praten.....

Selv er jeg ikke spesielt sosial og går så og si aldri ut på byen. Ikke drikker jeg heller. Det går i jobb, løfting av vekter, filmer med kompiser og spilling av Xbox. Kanskje det er derfor jeg er evig singel?

[Gjest Gjest_sara_*]

Jeg kan gjerne bedrive litt smalltalk med folk på butikken etc, ikke like ofte som på byn, jobb eller fest såklart, men det skjer. Men dette er jo bare smalltalk og, man blir ikke "kjent" med dem. Smalltalk er bare smalltalk, ikke et forsøk på å få en ny venn.

Har bodd i USA og det er samme greia der. Man kan til og med sitte på en 5timers togtur og prate om meget interessante ting med han/hun i nabosetet, men det er bare underholdning der og da. Man utveksler sjelden nummeret etterpå eller møtes igjen, med mindre det er en backpacker som jo er übersosiale uansett hvilket land de er i og skal ha mailadressen og komme på besøk til alle de snubler over.

Så det er bare å kjøre på og prate med folkene i butikken, men med en gang du slutter å snakke om det relevante ("fy faen så lang kø") og går over til sjekking ("du er søt, kan jeg få nr ditt?") så får du nok et litt rart blikk tilbake.

Jeg synes det er greit at det er slik, jeg er ikke interessert i å finne en venn i ALLE jeg møter, og jeg er i hvert fall ikke interessert i å bli utsatt for mer sjekking enn hva jeg må tåle når folk er fulle. Men jeg kan godt utveksle typisk norsk klaging over været med en gjennomvåt person ved siden av meg på bussen.

[Gjest brutal_mann]

Arrogante, innesluttet og ekstremt materialistiske.

[Gjest gjestdeluxe]

De fleste jenter som er mer enn en 5er er som regel fryktelig innbilske og overlegne).

Selv er jeg ikke spesielt sosial og går så og si aldri ut på byen. Ikke drikker jeg heller. Det går i jobb, løfting av vekter, filmer med kompiser og spilling av Xbox. Kanskje det er derfor jeg er evig singel?

Så de er innbilske og arrogante de altså, mener du?

Bare fordi de ikke ser på deg da?

Du burde helt klart komme deg ut på et utested og fest en gang i blant, og se om du finner en type vin eller øl du kan like å ta et glass av, det kan utvide sjekkehorisonten din! Det er ikke så mange damer på vektløfting og Xbox, hva er det?

[Caracal]

Har selv tenkt mye på dette og tror nok vi Norske er litt mer innesluttet og tilbakeholdene en mange andre nasjonaliteter. Og det ligger ok dypt begravet i den Norske arven. Se feks i Tyskland. Hvordan bebyggelsen på l "landet" er bygget opp. Man kjører bil fra små tettsteder til små tettsteder (typiske "dorfer"). Mellom disse tettstedene er det ikke hus i det hele tatt. De ser styrken og det sosiale i sammhold. Hvordan er det her? Jo her bygger vi på hver vår kant og holder naboen mistenksomt under oppsikt.

Når det gjelder det å ta kontakt med ander mennesker så ser jeg det slik: Hva har man å tape. Hvis den andre personen ikke vil konversere med meg så er det jo dumt av dem. Jeg kunne kanskje kunnet si noe som kan berike livet deres.. Man vet aldri. (ikke selvgodt ment/sagt)

Personlig så er jeg ikke på sjekkeren men jeg tror nok mye ligger i overgangen fra vær til spørsmål om telefonnr. Jeg har aldri vært en jakter, men har blitt jaktet på og det skaper en helt annen situasjon. Jeg vet ikke hvorfor det er slik men det har alltid vært sånn. (heller ikke selvgodt ment)

Men det er nå en gang sånn at vil man finne noen da må man gjøre noe med det selv. Venter man til i morra er det mange timer tapt da man kunne vært i noen andres kjærlige omfavnelse...

Caracal