unnlater dere å døpe barna deres

[Gjest Starya]

synes det er lidt morsomt at tænke på at alle jer som er meldt ud af statskirken faktisk kommer i viet jord når i dør for alle kommer på kirkegården på den ene eller den anden måde har i tænk over det ?

Akkurat det har ingen betydning for meg som ikke-kristen. Etter mitt syn er jord bare jord, kun ulik med tanke på innhold av mineraler og næringsstoffer. De kan gravlegge meg hvor de vil, hva enn som er mest praktisk for mine etterlatte.

[manji]

Om man velger å døpe barna sine er en person sak. Og det er ikke noe større eller mindre sak, om man velger og ikke døpe barna, enn om man velger og gjøre det. Selv er jeg døpt, men ble meldt ut like etter. Var mer for tradisjonen sin del at jeg ble døpt. Men min mor ville at jeg skulle få ta valget selv når jeg ble stor. Og det er jeg gla for. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å stått i et register hvor jeg hadde bidratt med at kristendommen hadde fått brukt meg som statistikk. Av alle de som er kristene på papiret her i norge (også i alle andre land) så er det bare en brøkdel som faktis er kristen. Og da er det for meg rimelig irriterende og høre på prester som skryter av at kristendommen er det religionen i verden som har størst oppsluttning. Antallsmessig så er vel hinduismen den største religionen som finnes. Men de er på ingen måte like utbrett. Poenget er at der i verden de finnes, er kulturen anderledes, og de er langt mer religiøse enn oss vestlige mennesker. Dreper du ei ku i en gate i india, så er du neste offer.

Nå skal det egentlig legges til at jeg ikke har noe til overs for kristene mennesker da de gang etter gang viser og være en av de mest fordomsfulle og bedømmende grupperingene i samfundet vårt.

[shoeless]

...Vel' date=' jeg tror det er lettere å melde seg ut av statskirken enn å la seg døpe senere. [/quote']

Er helt enig med deg i dette, men hvis man senere finner ut at statkirken er "stedet for deg", og føler for å bli døpt og konfirmert, så burde det vel ikke være noe problem. Da gjør man i det minste noe aktivt for sin tro.

Bare å stå i kirkebøkene og aldri gå i kirken, borsett fra begravelser og bryllup, er jo ikke spesielt aktivt. Så det blir vel heller til at man ikke melder seg ut av statkirken, selv om man ikke er enig/troende, uansett hvor enkelt det er.

[shoeless]

synes det er lidt morsomt at tænke på at alle jer som er meldt ud af statskirken faktisk kommer i viet jord når i dør for alle kommer på kirkegården på den ene eller den anden måde har i tænk over det ?

Her hvor jeg bor har vi kirkegårder, og uavhengige gravplasser, hvor de som ikke ønsker å bli begravet i kirkelig jord kan begraves, så vidt jeg har forstått...

[tuji]

Nå skal det egentlig legges til at jeg ikke har noe til overs for kristene mennesker da de gang etter gang viser og være en av de mest fordomsfulle og bedømmende grupperingene i samfundet vårt.

Og hva viser du om deg selv med denne setningen?

Nøyaktig det samme som du beskylder kristne for.

[Gjest Zirine]

Vel' date=' jeg tror det er lettere å melde seg ut av statskirken enn å la seg døpe senere. Det å ikke døpe barnet er da i høyeste grad også et valg.[/quote']

Selvfølgelig er det et valg. Et valg hvor man, som foreldre, sier at en tro er noe personlig, ergo vil man tilhøre noen spesiell retning så må man velge dette selv.

Et merkelig ressonement "man tar ikke skade av". Man tar sikkert heller ikke skade av å konvertere til Islam eller katolismen, men det er ikke det som er poenget her. Hva er vitsen med å døpe barna, love å oppdra dem i en kristen tro når dette ikke er ens intensjon?

Sant nok. Men å døpe barna betyr at du tar noen valg for barna. Å selv gifte seg i kirken ... vel, man tar noen valg på vegne av seg selv, ikke andre.

[manji]

Og hva viser du om deg selv med denne setningen?

At jeg har fordommer mot fordommer og de som fremmer dem (?)

Jeg har kommer til daglig i kontakt med mange mennesker og har fra tidligere år hatt god kontakt med 2 kristene menigheter her i Trondheim. Av det jeg har oppservert så er de bland de værste når det kommer til det og tråkke på andre grupperinger i samfundet vårt. Og for å si det på en litt illustrativ måte så virker det som de har en tilnermet doktorgrad når det kommer til å stemple andre mennesker som ikke følger "normalen/normene" deres. Også sine egene.

[Gjest Anonymous]

Og da er det for meg rimelig irriterende og høre på prester som skryter av at kristendommen er det religionen i verden som har størst oppsluttning. Antallsmessig så er vel hinduismen den største religionen som finnes. Men de er på ingen måte like utbrett. Poenget er at der i verden de finnes, er kulturen anderledes, og de er langt mer religiøse enn oss vestlige mennesker. Dreper du ei ku i en gate i india, så er du neste offer.

Nå skal det egentlig legges til at jeg ikke har noe til overs for kristene mennesker da de gang etter gang viser og være en av de mest fordomsfulle og bedømmende grupperingene i samfundet vårt.

Kjære Manji.

Jeg vil kommentere to ting som du sa.

Nr. 1. Religionsstatistikk kan leses på flere måter.

Det finnes en statistikk for praktiserende kristne og en for kirkemedlemmer i verden. Kristendommen er likevel størst. Det du sier med at en brøkdel av kirkemedlemmene er kristne kan stemme for Nord Europa og noen andre land. De store aktive kirkene finnes i Afrika, Amerika og nå også i enkelte land i Østen. I mange slike land er antall kommunikanter (nattverddeltakere) på 80-90 % av antall medlemmer.

Nr 2. Jeg blir faktisk litt lei meg når jeg stadig får hørt om de fordømmende kristne. Jeg er kristen og er aktiv deltaker i en menighet. Jeg synes fordømmende er et helt galt ord å bruke om vennene mine der. Det samme gjelder andre menigheter jeg har gått i. Er det avisenes skriverier som får deg til å kalle oss fordømmende? I tilfelle er det viktig å merke seg at det er ganske perifere saker avisene skriver om.

I min menighet er det stor takhøyde. Større takhøyde enn noe annen organisasjon jeg har vært med i. Slik er det også i ganske mange menigheter.

Jeg lurer også på om det å kalle kristne fordømmende har blitt en trend. Vi kristne blir ofte møtt av fordommer fra sånne som tror at vi er så fordømmende. Jeg sier ikke at ikke det er fordommer i kristne miljøer, men jeg synes det er trist at vi alltid skal få det stempelet av mennesker som ikke kjenner oss. På arbeidsplassen til sambo ville det være fryktelig vanskelig å komme som homse. Det ville det ikke være i kirka vår.

Det er et eksempel.

Hilsen Anita

[manji]

Hei Anita,

Jeg mener og ha lest en plass der det står det motsatte. Har nettopp brukt 20 minutter på og prøve å finne tilbake til den siden/eventuelt en annen side hvor det står om religionenes oppslutning, men uten hell. Har du en link jeg kan gå til hvor du har hentet opplysningene dine?

Uansett, flott og høre at de menighetene du har kontakt med holder gresset grønt. Jeg ble selv møtt med store hvite smil, åpne armer og hundre håndspåleggelser når jeg første gangen dukket opp i den menigheten jeg hadde mest kontakt med. Men, og dette er tydeligvis noe som varierer fra menighet til menighet, men i en menighet med over 800 medlemmer så fant jeg bare en håndfull som kunne akseptere homofile og lesbiske. Samt, til tross for godt førstegangsinntrykk, merket jeg meg en del baksnakking innad i menigheten. Noe som forteller meg at de ikke bare har vansker for å akseptere andre menneskers alternative seksuelle legninger, men også bedømmer andre med samme tro ved å si at dem er hjernevasket.

Mitt inntrykk av kristennorge er ikke basert på hva som står i avisene, men heller egenerfaringer og generelle observasjoner jeg har gjort meg igjennom årene. Jeg har sett mye som er tilnærmet heksejakter når det kommer til homofile og lesbiske i ekteskap og adopsjon saker. Har fremdeles noen kristene venner, og de står fremdeles hardt på at homofile og lesbiske er syndere. Enkelte har problemer med skjønne konseptet med aleneforeldre og tyr nesten til barneværnet når ei eller en får unge og må oppdra den alene. De kjenner selvfølgelig til konseptet, men vil bare understreke at de ikke fult ut skjønner det, da de mener at det ikke er en bra nok oppdragelse for barnet.

Annet enn diverse fordommer, lett bedømmende mennesker, råtteres og stempler så synes jeg religioner er den fin ting. Alle de store religionene baserer seg ganske mye på de samme verdiene, og fungerer som en bra mal for og bli et bedre menneske. Dette synes jeg er helt topp, og et bra tiltak for de menneskene som virkelig får det til uten og bli revet med. Vet det finnes straighte menigheter her i landet og jeg er sikker på at de gjør en bra jobb.

Sender en stor og fin sen-sommers klem til hvor henn du måtte befinne deg i landet.

[Lisemor]

Jeg har ikke døpt barnet mitt-det kan an velge selv når an blir eldre.

Jeg er kristen men uenig med ting og tang statkirken står for og gjør.

Hadde tenkt å melde meg ut men hvis jeg forsatt står regisrert alikevell er det jo ingen vits i det.

Liker statkirken mindre og mindre :evil:

[Gjest Anonymous]

Hei Manji.

Jeg har dessverre ingen link til statisikken. Jeg leste denne undersøkelsen i en blad for noen år siden. Jeg lurer på om det har vært i Time. Statistikk på religion er vanskelig stoff.

Hvordan regner vi antall hinduer? Er det hvorvidt de spiser ku eller ikke?

Er det kunnskapsnivå om Shiva, Vishnu og Krishna? Er det hvor ofte de besøker templer?

Slik kan man også spør om kristne. Jeg skrev om nattverddeltakere. Det er en måte å regne på. Det som er problemet med denne måten er at det i de aller fleste land ekskluderer barn. Det ekskluderer også de kristne som er med i menigheter hvor nattverden har liten og ingen betydning.

Antall på gudstjeneste går an å regne. Det kan også bli feil fordi ikke alle som er til gudstjeneste er kristne. Heller ikke er alle kristne til gudstjeneste.

Den statistikken jeg leste tok hensyn til en rekke faktorer, men langt fra alle.

Som jeg sa så er det få steder i verden at kirkemedlemmene er så passive som i Norge.

Likevel viser noen undersøkelser at 50 % tror på Gud (Vårt land). Dette er heller ingen god målestokk.

Det er trist at du har møtt så mye fordømmelse. Jeg har dessverre sluppet billig unna med slike opplevelser. Hvis det var i en menighet hvor håndspåleggelse var vanlig, var det vel ikke i statskirken?

Kirkene og menighetene varierer. Kirkens bymisjon, de fleste domkirkemenighetene og en del andre har stor takhøyde.

Det som likevel jeg synes er viktigst med å være kristen er det som er innholdet. Jesus sa "døm ikke" . Han fordømte ingen. Han var nærmest de menneskene som ikke var de perfekte religiøse.

Jeg vet ingenting om menigheter i Trondheim. Det blir feil kant av landet.

Jeg vil likevel tro at ikke alle er like gale.

Anita