Jenter i forhold

[Gjest Gjest_anonym_*]

Med fare for å genralisere, siden dette er en generaliseringstråd så har jeg bemerket meg følgende;

mange av jentene som er i et forhold / får seg kjæreste er de jentene som i stor grad er de søte, kjeitete, og unskyldatjegsierdet; kjedelige jentene, som gjerne ikke sier så mye (da mener jeg ikke at de er kledelige sjenerte), men at de stort sett sier hihi, ok, fnis osv når gutten og andre snakker til dem. De er i tillegg tøffelaktige og helst ikke typisk morsomme jenter. Jeg og flere av mine venninner som er single har pratet mye om dette, vi sliter big time med å etablere et forhold, og ser på mange av de jentene som lykkes med dette, at de er sånne typer vi ikke er eller på noen som helst måte har lyst til å være. Altså skikklig jentete på en veldig jentete måte. Eksempelvis sutrete og higene etter oppmerksomhet og trøst i alle mulige situasjoner og kan være noe stakkarslige og til tider uselsvtendige.

Stemmer dette? Og hvorfor er det slik? Vil ikke guttene ha jenter som er fornøyde, morsomme, selvstendige? Blir man for kompisaktig når man ikke er svak?

[Gjest Gjest]

Med fare for å genralisere, siden dette er en generaliseringstråd så har jeg bemerket meg følgende;

mange av jentene som er i et forhold / får seg kjæreste er de jentene som i stor grad er de søte, kjeitete, og unskyldatjegsierdet; kjedelige jentene, som gjerne ikke sier så mye (da mener jeg ikke at de er kledelige sjenerte), men at de stort sett sier hihi, ok, fnis osv når gutten og andre snakker til dem. De er i tillegg tøffelaktige og helst ikke typisk morsomme jenter. Jeg og flere av mine venninner som er single har pratet mye om dette, vi sliter big time med å etablere et forhold, og ser på mange av de jentene som lykkes med dette, at de er sånne typer vi ikke er eller på noen som helst måte har lyst til å være. Altså skikklig jentete på en veldig jentete måte. Eksempelvis sutrete og higene etter oppmerksomhet og trøst i alle mulige situasjoner og kan være noe stakkarslige og til tider uselsvtendige.

Stemmer dette? Og hvorfor er det slik? Vil ikke guttene ha jenter som er fornøyde, morsomme, selvstendige? Blir man for kompisaktig når man ikke er svak?

Kansje gutter liker typisk jente-jenter, og sutringa er bare noe man uheldigvis får med på kjøpet.

[Gjest Gjest]

Lurer på om gutter går for slike jenter fordi de er litt "stakkarslig og må passes litt på" og at gutta da kan fremstå som store sterke beskyttende menn...

[Gjest Gjest_jente_*]

Kansje gutter liker typisk jente-jenter, og sutringa er bare noe man uheldigvis får med på kjøpet.

Jeg ser på jenter som bare sutrer og klager til kjæresten sin og trenger hjelp til å bære veska og i det hele tatt, og alltid er lei seg for noe (type veeeldig deppa fordi tv3 ikke virker i dag:( ), og tenker at gud forby om jeg ville oppført meg og behandla kjæresten min slik! Og så ser jeg med forakt på at guttene syns dette er helt grei oppførsel. Vil de virkelig ikke ha en jente de kan samtidig være bestevenn med og få noe mer utav enn det nevnte?

Jeg skjønner jo at jeg bare må begynne å klage og blunke med øya for å lykkes. Selv om man skulle tro at en blid, livlig og morsom/intellegent fremtoning er mer sjarmerende enn et sminkebefengt tryne som trenger hjelp til alt.

[Strix]

Hmm, jeg har litt motsatt intrykk. Men vil tippe at jeg kanskje er noen år eldre enn TS??

Jeg har noen venninner som er fnisete og fjasete og i festlige sammenkomster og delvis ellers også har de aldri noe saklig å tilføre en samtale.

De er kjekke jenter, ser bra ut, er i jobb.

Og jeg er den tøffere typen, fniser lite, ler med gutta og kommer godt overens med de som venner, er ikke utpreget sjenert. Jeg sutrer ikke, krever ikke oppmerksomhet, jordnær. Sminker meg lite, men tar vare på utseendet mitt.

Jeg er på ingen måte noe mer vellykket enn mine venninner når det gjelder jobb, utdanning ol. Men jeg er veldig annerledes som person.

Samtidig så har de vært single så lenge nå at de får noia etter en one-night-stand omtrent, for da har mannen vært tett på for lenge..

Jeg trivs sammen med mennesker, vet kanskje mer hva jeg vil. Har inntrykk av at de stiller høyere og høyere krav til en mulig mann.

[Gjest Gjest]

Jeg er selvstendig og intelligent, og jeg har type (på 6. året btw)

[Gjest ts]

Jeg er selvstendig og intelligent, og jeg har type (på 6. året btw)

Selvfølgelig, men som en generalisering så har jeg inntrykk av at de jentene som er beskrevet i første innlegget må gjøre mye mindre for å bare få seg en kjæreste da.

Til Strix; så er jeg ikke så veldig ung, og jeg trodde også at det var slik du skriver og jeg er sånn type som deg; og har veldig lett for å få god kontakt med gutter, og de liker meg lett, MEN, stadig vekk så ser jeg rundt meg at de har mye lettere for å bare bli kjæreste med dissa andre typene jenter. Selv om man har aldri så god kjemi med sånne som deg og meg.

Det er det jeg syns er litt rart.

[Gjest strykebrett]

Jeg har en teori:

Hvis du ikke en gang greier å smøre brødskiva di sjøl MÅ du jo ha en kjæreste. Da sulter man jo ihel foran brødboksen om man er singel. Derfor senker de lista og blir sammen med den førsta mannen innen rekkevidde for å overleve. Mannen føler seg også veldig mannete og tøff om han får bytte dekk/bære ting/fikse og ordne opp. På denne måten blir det en fin symbiose mellom manne-mannen og jente-jenta.

Du som klarerå smøre på brødskiva du sjøl trenger ikke en mann og venter derfor til du finner en om er perfekt. Derfor er du singel mye lengre enn de "typeiske jente-jentene" som det ble kalt her

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har i hvertfall inntrykk av at det er en del dramaqueens blandt jenter i forhold. Spesiellt de som stadig bytter kjæreste eller går ut og inn av samme forholdet.

[Gjest LanaLane]

Jeg har i hvertfall inntrykk av at det er en del dramaqueens blandt jenter i forhold. Spesiellt de som stadig bytter kjæreste eller går ut og inn av samme forholdet.

Det kan også gjelde de naive av oss som tror at en fyr kommer til å forandre seg etter lovnad om bot og bedring en 10-20 ganger.

[Gjest Stjernedryss]

Det kan også gjelde de naive av oss som tror at en fyr kommer til å forandre seg etter lovnad om bot og bedring en 10-20 ganger.

Tja drama og naivitet går vel i grunn hånd i hånd. Problemer er vel at de jentene er for svake til å sette foten ned og bare sette en strek over fyren. De som griner hver gang fyren har vært dust for så å komme tilbake hver gang han er snill igjen er som regel dramaqueens.

[PeeWee]

Kanskje den typen du beskriver rett og slett er mindre kresne? Eventuelt at de foretrekker en type som er mindre tilbøyelige til å danne fast partforhold?

[Gjest D-shol]

Synes ikke det stemmer i det hele tatt, jeg. Ja, noen slike jenter har kjærester, men noen jenter som ikke er slik har også kjæreste. Jeg er nok en av dem som prater mest, ler høyest, tar ansvar og organiserer. Når dagen ikke er så bra, "sutrer" jeg litt til kjæresten, ja, men absolutt ikke blant folk og det går veldig fort over.

De venninene mine som har kjærester er kjempeselvsendige, har bodd for seg selv og klart seg selv i flere år, er morsomme og er nok noen av de minste kjedelige menneskene i verden.

Dumt at du har et slikt inntrykk, for det stemmer ikke der jeg kommer fra ihvertfall.

En teori kan være at mange jenter blir sånn når de får kjæreste, fordi de innbiller seg at når de er "trengende" og svak kvinne", føler kjæresten seg mer mannlig og nyttig.

[kristian82]

Med fare for å genralisere, siden dette er en generaliseringstråd så har jeg bemerket meg følgende;

mange av jentene som er i et forhold / får seg kjæreste er de jentene som i stor grad er de søte, kjeitete, og unskyldatjegsierdet; kjedelige jentene, som gjerne ikke sier så mye (da mener jeg ikke at de er kledelige sjenerte), men at de stort sett sier hihi, ok, fnis osv når gutten og andre snakker til dem. De er i tillegg tøffelaktige og helst ikke typisk morsomme jenter. Jeg og flere av mine venninner som er single har pratet mye om dette, vi sliter big time med å etablere et forhold, og ser på mange av de jentene som lykkes med dette, at de er sånne typer vi ikke er eller på noen som helst måte har lyst til å være. Altså skikklig jentete på en veldig jentete måte. Eksempelvis sutrete og higene etter oppmerksomhet og trøst i alle mulige situasjoner og kan være noe stakkarslige og til tider uselsvtendige.

Stemmer dette? Og hvorfor er det slik? Vil ikke guttene ha jenter som er fornøyde, morsomme, selvstendige? Blir man for kompisaktig når man ikke er svak?

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du sier. Har ikke noe problem med at jenter er fornøyde, morsomme og selvstendige. Tror egentlig ikke noen gutter - i alle fall ikke flertallet - har problemer med det. Tror det heller er andre ting som gjør så gutter ikke faller for deg. Generelt så faller jeg for jenter som er sjarmerende og feminine, oppegående og morsomme....kanskje du er for uavhengig? Altså, at du fremstår på en måte som gjør at gutter ikke føler noen kjemi/ føler noen interesse fra din side...Sagt på en annen måte kan en veldig "tøff" jente, går jo på personlighet og hva som appelerer, muligens ikke tiltrekke meg. Men da snakker jeg ikke om at jeg må ha en klyngete og sutrete og svak jente, men tviler på jeg hadde fått noen kjemie med en jente som fra A-Å tok alt på strak arm, null problemer med ting og tang og litt "verdensmester syndrom". Men nå appelerer sistnevnte mennesker ikke til meg verken som kamerat/kjæreste.

[Gjest Gjest]

Damer sutrer som regel ikke i begynnelsen. Det kommer etterhvert, dvs. når typen har innstilt seg på at det er henne han skal være sammen med.

Menn er altfor lojale og setter alt for lave krav til damene sine. Derfor kan de oppføre seg som jentunger i forhold.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt må jeg si at jeg syntes dette høres ut som en unskyldning single jenter finner for hvorfor de er single. Det er lett å finne mønstre som man leter etter i forhold rundt oss og veldig lett å overse de tilfellene som ikke er slik.

Jeg er blitt beskrevet som ei jente med "bein i nasen" (til tross for at jeg ikke liker det uttrykket), jeg har lang utdanning og er på ingen måte ei nikkedukke. Jeg er ikke kjempe utadvent, men på ingen måte sjenert, søt og bare nikker og smiler. Jeg er ei jente som på ingen måte er konfliktsky, og som ofte er den første til å si min mening selv om sensitive temaer. Jeg har mange meninger, og er engasjert flere samfunnsmessige tema rundt meg. Jeg er en naturlig og likeverdig del av min vennegjeng som består av både gutter og jenter som er lik meg. Mine venner er på samme måte som meg, mange mer utadvente enn meg også. Hverken jeg eller disse jentene har noen gang hatt problemer med å få oss kjærester, og jeg vet som et faktum at min selvstendighet, min humor og mint egnasjement er mye av det som gjør at jeg har blitt ansett som mer interessant og tiltrekkende enn jenter som kanskje er både penere, søtere og snillere enn meg.

Det finnes mange menn som liker oppegående, selvstendige jenter som de kan være en likeverdig partner med, samtidig som det finnes mange menn som foretrekker mer klassisk feminine og søte jenter som ikke nødvendigvis gjør det meste ut av seg i sosiale og samfunsmessige settinger. Det finnes noen for de fleste, så jeg vil tro at både du og dine venner bør se på om det kan være andre grunner til at dere er single. Eller rett og slett har dere ikke møtt rett mann. Det blir veldig feil å skylde deres singelhet på at menn ønsker søtere og stillere jenter som ikke gjør noe ut av seg, for det er på inte måte sant. Ikke en gang som en grov generalisering er dette sant.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt må jeg si at jeg syntes dette høres ut som en unskyldning single jenter finner for hvorfor de er single. Det er lett å finne mønstre som man leter etter i forhold rundt oss og veldig lett å overse de tilfellene som ikke er slik.

...

Jeg er btw gift og har vært sammen med mannen min i ti år, vennene mine er de fleste i stabile forhold som har gått over mange år.

[Nuith]

Jeg har inntrykk av at disse jentene får seg kjæreste langt OFTERE, ja.

Men hva foretrekker du, langvarige forhold eller ny kjæreste annenhver måned?

[Anglofil]

Jeg er nok en av de jentene som kan kalles relativt uskyldig og sjenert, kjedelig vil sikkert også noen karakterisere meg, blant folk jeg ikke kjenner så godt er jeg rimelig stille av meg. Ikke akkurat et naturlig midtpunkt heller. Men sutrete? Tja, jeg har vel mine stunder jeg også, som alle andre, men personlig liker jeg å ta tak i ting selv, i stedet for å sutre over dem.

I følge min kjære er jeg derimot langt fra kjedelig, selv om kanskje folk som ikke kjenner meg vil synes jeg er det. Men så er jeg sjeldent langt fra så åpen med dem som med kjæresten min. Kjæresten min derimot synes jeg er noe for meg selv, for faktisk synes jeg er ganske så morsom når vi er sammen, vi har mye moro, og jeg tror jeg sutrer sjelden, for han gjør at jeg føler meg trygg. Da har jeg liksom ingen grunn til å verken være sjenert eller sutrete for den saks skyld. Det er øyet som ser antar jeg.

Mvh Yvonne

Endret 29. juni 2009 av Yvonne

[Ethereal]

I fare for å virke helt idiot, så begir jeg meg ut på en teori her nå:

Mitt inntrykk er at mange jenter er selvstendige og morsomme og ofte har bein i nesa i begynnelsen av et forhold, og når man dater. Men etter en tid dabber dette av. Man tilbringer mer tid med kjæresten, og blir også mer avhengig av han. Det at han velger å tilbringe en lørsdags kveld ute på byen med kompisene, i stedet for å sitte hjemme i sofaen med jenta, virker lett som verdens undergang, og et tegn på at han ikke bryr seg om jenta.

Eller hvis mannen går på bar med en kollega etter jobb på onsdags kveld. Jenta er vant til at mannen kan kontates etter kl. 5, og får litt noia når han ikke svarer på meldinger osv.

Med andre ord blir det lett drama fordi man lar den andre personen komme inn under huden, og det er lett å bli ''avhengig''.

Jeg har selv vært slik, og jeg har lagt merke til at en del venninner av meg blir sånn. Feks. pratet jeg med en venninne for en tid tilbake, som var i grusomt dårlig humør fordi hun bare hadde fått x antall meldinger av typen i løpet av dagen (typen var opptatt med noe, og dette visste hu), mens vanligvis fikk hun mange fler meldinger. Nå gikk hun altså rundt og var i dritthumør fordi han ikke ville prate med hu. Dette er forøvring en jente som ikke har noe problem med å få seg type.