Forundringsboka

[Britt Banditt]

Og er man faktisk alenemor i teorien så tror jeg det er bedre å være det i praksis også (beklager hvis jeg er for direkte altså).

[Spatula]

[Devilina]

Altså vi er ikke helt på felgen da, men til tider så er bare alt håpløst, i alle fall synes jeg det. Jeg ser jo ting på en annen måte enn han og.

Jeg har jobbet to jobber i et år, så det er ikke pga av at han mistet sin jobb, men nå må jeg jobbe litt ekstra siden vi har gått ned i inntekt.

Jeg har har sagt ut flere ganger at jeg ikke finner meg i det, og ikke vil ha det sånn resten av livet. Har sagt både det ene og andre jeg mener...

Men tror han nok er inni i en liten depressiv fase, han har i grunn vært sånn i et år. Han ble jo først permitert 50 % etter sommerferien i fjor og så gikk det bra rundt juletider for så å få beskjed i april i år om at han mistet jobben 1 mai....

MEN det er ingen unnskyldning for å ikke gidde å gjøre noe hjemme eller ta initiativ til noe.

Er så lei av at han sitter på den jævla iphonen og trykker eller på pc innimellom... han forsvinner helt fra omverdenen når han gjør det.

Nå tror jeg det faktisk er mer han som er alenefar det er jo jeg som ikke er hjemme, siden jeg jobber hele tiden og når jeg har litt fri så trener jeg eller kanskje har tatt meg en fortjent pause hos ei venninne. Sitter da å scrapper, noe som skjer 1-2 ggr i måneden.

Foresten.... trenger jeg å si at jeg sitter alene nå på en lørdag

Vi har vært sammen i dag og kost oss på båttur, grillet hos svigerinnen min med familie etc... men så fikk han en tlf og noen mld om han ville komme å ta noen øl.

Så når vi dro hjem for å legge W så lurte han på om han kunne stikke ut.

Sa hva jeg mente om den saken, at det ikke bare var å hive alt man hadde i hendene og stikke ut.

Jeg hadde jo lyst til å være med han etc og det er jo lørdag.

Vi satt oss ned og så en film, merket at han satt og surmulet i sofaen, så jeg ba han om å dra ut og ta seg noen øl da... da ble han smørblid vettu...

Nei makan til klaging på mannen.... men jeg må bare få det ut.

Han har jo sine fine og gode sider og, men lenge siden de har vært sett noe til. For han er generelt bare sur og grinete for alt mulig for tiden.... og da tenker jeg det nok er en depresjon eller noe.

[Devilina]

Og er man faktisk alenemor i teorien så tror jeg det er bedre å være det i praksis også (beklager hvis jeg er for direkte altså).

Jeg ser den, og er enig med deg.

Men nå er det ikke jeg som er alenemor for tiden, heller han som er alenepappa... siden jeg jobber så mye.

Og du vet, ærlighet varer lengst, så bare å si hva du mener.

Er det ikke derfor vi er her inne?

For synspunkter og meninger?

[Neytiri]

Ærlighet fra meg....

Hva føler du blir en løsning på det? altså hva trenger dere to å gjøre for å få ting bedre sammen?

It takes to to tango

Bare så det er sagt, når jeg er "alenemor"/gressenke......ja da må jeg ta meg av mer en bare snuppa......jeg må holde huset i orden, jobber, skole, og har ikke antydelse til sosialt liv på kvelden.............DET må jeg si er å være aleneforelder.....ansvar! Du må ha en som tar ansvaret som trengs når du da jobber så mye. Håper virkelig gubben skjønner det snart!

[Devilina]

Ja du har helt rett i det.

Stilte han til veggs på søndagen og da sa han at han ikke hadde det bra med seg selv, var deprimert og lurte på om han trengte hjelp etc....

[Neytiri]

Bra du tar det opp, blir ikke bedre uten. Hvis han ønsker hjelp med deprisjon så er det jo positivt...han vil gjøre noe med det! Håper dere finner noe som funker ikke bare nå men i lengden!

[Disco Biscuit]

Forstår godt at du blir frustrert... Det er ikke rosenrødt hos oss om dagene heller.

Håper han klarer å komme seg ut av gropa han nå er i og får seg en ny jobb. Det er utrolig hvor viktig det er med stabile rutiner når det kommer til generell trivsel.

[Gjest Azalea]

så trist å lese at dere sliter.. håper det ordner seg og at han skjønner at han må hjelpe mer til!

[Devilina]

Jepp.... da er det mest sannsynlig et faktum... alenemor tilværelsen here I come....

Og jeg kjenner at dette er hardt for meg. VELDIG!!

Jeg elsker jo fortsatt mannen til tross for at ting har vært opp og ned, men trodde vi hadde ordnet opp I det...

Men syntes han hadde vært så rar den siste tiden... (September) så jeg begynte å spørre og grave om ting. Da kom det fram at han det var noe som ikke stemte, som han sa. Han han var usikker på seg selv og da usikker på hva han følte for meg etc. Han er glad I meg, men som han sier... gnisten er liksom ikke der. Jeg ser jo den, vi har glemt å være kjærester

Og han ville veldig fikse opp I dette, for han respekterer ekteskap og synes at alt for mange tar for let på ting når det gjelder å gå fra hverandre etc. Kjempe flott... jeg har kontaktet familievernkontoret, men får ikke time før i starten av desember....

På søndag pratet vi litt mer sammen igjen og da kom det fram at han har nok gitt opp... så jeg ba han pakke noen saker og bo hos en kompis.... kanskje det hjelper å få litt ting på avstand og kanskje han savner oss....

I bunn så ligger det en depresjon hos mannen og, han hater seg selv, føler seg ikke bra og mener at jeg kan finne meg noe bedre etc.... ikke er jeg psykolog, men når man ikke er så glad i seg selv, så er det vel ikke så let å være glad i andre heller....

Nei huff... blir GAL av det her

Jeg går liksom bare rundt som en zombie føler jeg, raser ned i vekt... ikke at det gjør noe men...

Blir så trist når jeg tenker på jula og i grunn alle div. høytider og bursdager.... og trist at W ikke får noen søsken.. i alle fall ikke fra meg. Er ikke bare bare med prøverør.

Vel, ingenting er avgjort enda... men tviler på at det er noe håp.

Han kommer tilbake til torsdagen, da skal jeg på noe messe greier med søstern fram til søndagen.

En positiv ting er at han får testet ut hvordan det er å være alene med W over flere dager. Det har han aldri vært!!!! Han vet ikke hva han har i vente... hehe...

Endret 19. november 2013 av Devilina

[Britt Banditt]

Uff, det var trist

Håper det ordner seg for dere

[Spatula]

Håper det ordner seg for dere, at dere får veiledning og hjelp sammen, og at han får hjelp til å komme seg over den psykiske kneika.

[Mazilla]

Så trist!

til deg

[Småkjekset]

[pusilus]

Håper dere får god hjelp på veien til det dere bestemmer dere for.

[Neytiri]

Trist å lese vennen Du kan ringe meg når som helst om du vil prate. Du og W er også mer en velkommen om dere har lyst å komme bort en weekend, det er plass til det ihvertfall

Håper mannen får bukt med problemene, og at dere finner en løsning som passer alle. Du er en sterk kvinne, har tro på at du kan gi W ett like flott familie liv om det er sånn dere går fra hverandre.

[Pupsilure]

Dette var trist å høre masse klemmer til deg!

[Gjest Azalea]

huff dette var utrolig trist å lese er lite man kan si for å gjøre ting bedre, men sender deg masse varme tanker og gode ta vare på deg selv, om du ikke klarer helt for deg så for W sin skyld.. og for oss

tenker på deg

[Disco Biscuit]

Triste saker Devilina

Sender deg masse gode Tenker på deg og W...

[Devilina]

OG... toppen av kransekaka.. . han innrømte her om dag at han hadde følelser for ei annen... og en felles venninne da eller!!!!!! (mistankene mine var rett og mot rett person) Jeg eksploderte og dro rett til ho for å høre hva FAEN dette var.... da hadde han faktisk vært redd og bekymret for hva jeg kom til å finne på eller hvor jeg dro, han viste ikke. Han hadde blant annet ringt til ei venninne av meg og gråti I tlf og sagt han hadde sagt noe dumt etc.... og at hun matte gi beskjed om jeg dukket opp der.

Hun sa at hun hadde gitt beskjed til mannen at hun backet unna, ville ikke være ei som var med på å ødelegge et forhold/ekteskap. Hun ønsker å være venn med meg og det hadde hun sagt til mannen.

Men... man vet jo aldri.

Hun hadde sagt til han, da han hadde fortalt at han hadde følelser for henne, at hun trodde det var sånn "flukt-forelskelse". Siden ikke ting var helt bra etc.

Altså... hva med å pleie det man har hjemme?

Jeg er både forbanna, trist, skuffet og glad I han på en gang.

I går hadde vi takstmann/eiendomsmegler her også, for å se hva boligen er verdt. Må jo finnne ut om jeg klarer dette alene eller ikke... beste er vel å selge og begynne på nytt et sted. Men hvor...

Til uken er det familievernkontoret også.... og jeg skal være med til psykologen hans igjen....