Gjest cie Skrevet 23. juni 2009 #1 Skrevet 23. juni 2009 Noe av det værste med min sosiale angst er at jeg føler at jeg ikke gjør god nok jobb som mamma til min 5 år gamle datter. Foreldremøter, bursdager, dra på besøk, dra på badeland, kjøpesenter osv.. er bare noen av de tingene jeg har STORE problemer med å gjennomføre. Når angsten går utover MEG er det greit, det som gjør meg deppa og langt nede og gir meg dårligere samvittighet enn noe annet er at den går utover datteren min (som er ei jente som vil finne på mye ) Per dags dato er jeg der at jeg låser døra om dagene, for jeg klarer ikke besøk. eneste jeg er ute av døra er når jeg leverer og henter ungen i barnehagen. Dette er noe som bare ikke kan fortsette og jobber veldig med dette. begynt på cipralex i dag. Så det jeg håper på her er å få høre fra andre med samme erfaringer, problemstilling. Hvordan kan jeg hindre at min angst går utover datteren min? Hvordan kombinere morsrollen og sosial angst?
kristian82 Skrevet 23. juni 2009 #2 Skrevet 23. juni 2009 (endret) Noe av det værste med min sosiale angst er at jeg føler at jeg ikke gjør god nok jobb som mamma til min 5 år gamle datter. Foreldremøter, bursdager, dra på besøk, dra på badeland, kjøpesenter osv.. er bare noen av de tingene jeg har STORE problemer med å gjennomføre. Når angsten går utover MEG er det greit, det som gjør meg deppa og langt nede og gir meg dårligere samvittighet enn noe annet er at den går utover datteren min (som er ei jente som vil finne på mye ) Per dags dato er jeg der at jeg låser døra om dagene, for jeg klarer ikke besøk. eneste jeg er ute av døra er når jeg leverer og henter ungen i barnehagen. Dette er noe som bare ikke kan fortsette og jobber veldig med dette. begynt på cipralex i dag. Så det jeg håper på her er å få høre fra andre med samme erfaringer, problemstilling. Hvordan kan jeg hindre at min angst går utover datteren min? Hvordan kombinere morsrollen og sosial angst? Det er jo mulig cipralexen får deg til å slappe mer av i sosiale settinger. Ellers er det jo mange som får gode resultater med eksponeringsterapi og psykoterapi. Om man er far/mor, så tror jeg det er viktig å i størst mulig grad skjerme små barn fra sin egen sosiale angst. Siden små barn gjerne tar etter mor/far sin oppførsel og tanker om hva som er farlig osv. tror jeg det er smart å i størst mulig grad oppmuntre barna til sosiale aktiviter og i alle fall ikke åpenlyst si ting som "Mamma har sosial angst, så jeg liker ikke rom med mange mennesker i osv". Men om du ikke har andre som f.eks. kan ta med seg datteren din på aktiviter, som blir for vanskelig for deg, så er det jo ikke så lett at ikke angsten din går utover datteren din. Men er vel muligens aktiviteter man leverer barna på og andre voksne er sammen med de - så får datteren din mulighet til å ha det fint uten at du blir helt utslitt. Tror også det lønner seg å i alle fall prøve å ikke få så dårlig samvittighet om det er noe du ikke klarer. Det er jo en sykdom og tror nok datteren din aldri kommer til å bebreide deg på noen måte for det, i dag eller senere. Morsrollen har jo også langt viktigere aspekter enn om man tar med barnet sitt på badeland. Uansett håper du blir bedre av cipralexen og lykke til Endret 23. juni 2009 av kristian82
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå