Personer som trives bedre alene

[Gjest Gjest]

Jeg er nok i perioder mindre sosial enn jeg selv skulle ønske, og da skulle jeg ofte ønske at andre folk spurte meg med på ting. For min del synes jeg det kan være vanskelig å spørre, og jeg tenker ofte "de gjør jo så masse hele tiden, de har sikkert ikke tid til å være med meg". Men samtidig så trives jeg enormt godt i mitt eget selskap, og i ukedagene har jeg sjeldent behov for å gjøre noe etter skole/jobb.

Egentlig tror jeg det kan være et større problem å alltid være sosial, jeg kjenner folk som til tider ikke har klart å være 15 minutter alene. Det tror jeg gjør en veldig uselvstendig.

[buttergirl]

Ikke få dem med på ting de ikke har lyst til selv, heller finn ut om det er noen sosiale sammenhenger de liker bedre enn andre.

Og så kan du jo si at det er litt kjedelig at de aldri blir med på noen ting, så kanskje de blir med litt mer !

[Gjest gjestdeluxe]

Hva gjør man for å få personer, som trives bedre alene en i sosiale sammenheng. Til og forstå at de må skjerpe seg. Og at det ikke er bra å leve alene.

Jeg forstår egentlig ikke helt om du mener en av eller begge disse aspektene:

a) De som liker å leve alene

b) De som liker å trekke seg unna sosiale sammenhenger mens de er der?

Jeg ser ingen grunn til å overtale de i gruppe a) om at det ikke er bra å leve alene. Det er ikke opp til deg å bestemme hva som er best for andre. Riktignok favoriserer myndighetene familier og par, men det betyr ikke at det er feil å leve annerledes enn normen. Gruppen aleneboende øker i urbane strøk.

Og: selv om man er aleneboende (som meg), er man ikke nødvendigvis single...man har gjerne venner, familie, bekjente, kolleger, folk man kjenner fra alle mulige slags sammenhenger fra fritid og jobb. Og får aleneboende barn (sånn helt plutselig), men har ingen mann som vil være far, vel, så kan man bruke nettverket sitt og barnehager/skole: kort sagt de institusjoner vi har her i landet.

Single reiser på ferier alene i grupper med andre, med venner, med en date, eller alene.

Det er mange måter å leve på...

[Gjest Gjest]

Jeg har selv en introvert personlighet og trives godt i mitt eget selskap, selv om jeg også kan være sosial. Det er ulike grader av introversjon. Jeg leste nylig en artikkel om å være introvert i et blad, og det skyldes rett og slett reaksjoner hjernen. Husker ikke detaljer, men det gikk fortere hos en ekstrovert person i forhold til en introvert. Og kroppen blir ekstra sliten av "stoffer" som frigjøres, slik at en introvert person trenger litt tid for å komme seg og kan bli sliten av å være sosial. Introverte personer foretrekker samtaler på tomannshånd framfor i grupper.

Jeg følte egentlig at det var greit å vite at dette ikke er noe en kan styre direkte, jo en kan gjerne tvinge seg til å være sosial, men en blir sliten av det.

Det var for meg en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er og hvorfor jeg ble sliten og fikk gjort lite på jobben i den tiden jeg satt i åpent kontorlandskap hvor alle de andre ansatte surret rundt meg hele tiden.

Desverre er det nok slik ja at samfunnet vårt framelsker de ekstroverte og dette anses å være en positiv egenskap, mens det å være introvert er det motsatte.

[Gjest for å fremme litt forståelse]

En del av de mer ekstroverte som har svart i denne tråden kan ha godt av å lese denne artikkelen: Caring for your introvert

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom å trives med å bo alene, og det å være introvert.

Man kan fint fungere som en svært så ekstrovert personlighet på jobb, og likevel også ha introverte sider - man kan faktisk balansere mellom de to og bruke de sidene man har (utnytte de) til riktige situasjoner.

Introverte og ekstroverte personligheter har gjerne flere sider ved seg, men de utpregede ekstroverte ville sannsynligvis ikke selvvalgt ha bodd alene...det er mulig at de som er ekstroverte 24t/d ikke klarer å være i eget selskap for lenge om gangen. Eller hva tror dere?

[Gjest gjestdeluxe]

Det var for meg en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er og hvorfor jeg ble sliten og fikk gjort lite på jobben i den tiden jeg satt i åpent kontorlandskap hvor alle de andre ansatte surret rundt meg hele tiden.

Desverre er det nok slik ja at samfunnet vårt framelsker de ekstroverte og dette anses å være en positiv egenskap, mens det å være introvert er det motsatte.

Du leste sikkert "I Form"?

De ledere jeg kjenner er introverte. De er ekstroverte når det kreves, men mange av de har introverte sider. Men det er ikke den siden de viser utad når de jobber og er i møter. Heldigvis er vi komplekse. Vi kan bruke av våre mange sider til de riktige situasjonene.

[Ethereal]

Du spør om de vil være med på sosiale ting, men respekterer det hvis de sier nei. Hvis de sier nei hver eneste gang, er det greit å mase litt, feks. "Jo kom igjen da, bli med på kino. Filmen varer bare i en time!".

Men mange trives godt i sitt eget selskap, og har ikke behov for å være på fest hver eneste lørdag, eller gå på kafe med venner hver dag hele uka.

TS vet bedre enn med hvor sosial denne personen i teksten er. Ut i fra det må TS ta et valg ang. hva h*n skal gjøre. Det viktigste er uansett å være der hvis personen trenger deg

[Gjest Gjest]

Vi kan bruke av våre mange sider til de riktige situasjonene.

Selvsagt kan vi det, det blir bare ekstra slitsomt for en som er innadvendt å skulle opptre utadvendt.

Spørsmålet er jo hvorvidt man på privaten skal tvinge en innadvendt person med ut på ting fordi en selv mener det er slik det bør være og fordi samfunnet "forventer" det.

Hvor nødvendig er det egentlig å dra på fest med masse folk dersom resultatet er at en mistrives og blir ekstra sliten av det.

[kristian82]

Hva gjør man for å få personer, som trives bedre alene en i sosiale sammenheng. Til og forstå at de må skjerpe seg. Og at det ikke er bra å leve alene.

Om personen trives best alene, så er det jo han/henne sitt valg. Fungerer ting med jobb osv. skjønner jeg ikke hvorfor du skal blande deg inn i det. Alle er ikke supersosiale vesener - folk er forskjellige. Har personen f.eks. sosial angst og vil ha hjelp, så er det noe annet. Da kan du vel tre støttende til, prøve å finne på ting sammen med han, fortelle han at han kan få hjelp for problemet sitt osv.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom å trives med å bo alene, og det å være introvert.

Det er vel egentlig ingen sammenheng, i og med at en som er introvert gjerne trives på tomannshånd med andre folk. Men jeg vil jo tro det kan være greit å bo sammen med en annen introvert person, fordi det kan bli for slitsomt med en som er veldig ekstrovert.

[Gjest gjestdeluxe]

Hvor nødvendig er det egentlig å dra på fest med masse folk dersom resultatet er at en mistrives og blir ekstra sliten av det.

Da må kanskje de to i paret snakke om det for å skape litt forståelse for at de er forskjellige - og sørge for å få aksept for det.

Den som ikke liker seg i selskap/treffe andre/sosiale sammenkomster kan kanskje strekke seg litt og forsøke å se det positive i at andre får en sjanse til å bli litt kjent med en. Jeg tror at mange introverte er svært selvopptatte...de tror at alt dreier seg om de når de er ute: hva synes de om meg, hva tenker de nå, hva vil de tro, osv.: altså de er svært ytrestyrt og bryr seg mye om hva andre måtte tenke og tro. De introverte kan derfor øve seg på å tenke mest mulig objektivt i forhold til ulike situasjoner. Kanskje de kan lære seg at ikke alle bryr seg så veldig mye om små detaljer, men at de er der for å ha det hyggelig. Så bør kanskje introverte lære seg noen avslapningsteknikker.

[Mbelle]

Kanskje det er de som spør om de skal være med på sosiale sammenhenger som er problemet? Kanskje de rett og slett ikke vil være med de personene?

Synes man burde respektere at man er forskjellige.

Det er nok heller ikke dumt å spørre en gang i blant om de skal være med på noe, sånn at de ikke blir utenfor bare fordi det ikke passer alltid. Man kan jo også sjekke ut om de lider av depresjon e.l og.. Er ikke alltid det bare er at de liker å være alene:)

[Gjest brutal_mann]

Hva gjør man for å få personer, som trives bedre alene en i sosiale sammenheng. Til og forstå at de må skjerpe seg. Og at det ikke er bra å leve alene.

Hva er galt med å trives? selv om en er alene?

[Gjest nobilian]

Hva gjør man for å få personer, som trives bedre alene en i sosiale sammenheng. Til og forstå at de må skjerpe seg. Og at det ikke er bra å leve alene.

***

Kanskje det er du som må skjønne at det er hver enkelt som avgjør hva som er bra? Det er for eksempel like lite bra å være avhengig av andres selskap..

[Gjest Gjest]

Da må kanskje de to i paret snakke om det for å skape litt forståelse for at de er forskjellige - og sørge for å få aksept for det.

Den som ikke liker seg i selskap/treffe andre/sosiale sammenkomster kan kanskje strekke seg litt og forsøke å se det positive i at andre får en sjanse til å bli litt kjent med en. Jeg tror at mange introverte er svært selvopptatte...de tror at alt dreier seg om de når de er ute: hva synes de om meg, hva tenker de nå, hva vil de tro, osv.: altså de er svært ytrestyrt og bryr seg mye om hva andre måtte tenke og tro. De introverte kan derfor øve seg på å tenke mest mulig objektivt i forhold til ulike situasjoner. Kanskje de kan lære seg at ikke alle bryr seg så veldig mye om små detaljer, men at de er der for å ha det hyggelig. Så bør kanskje introverte lære seg noen avslapningsteknikker.

Du er kanskje ikke særlig introvert selv siden du tror slike ting?

[Hinata]

Du er kanskje ikke særlig introvert selv siden du tror slike ting?

Enig. Leste du artikkelen det var linket til gjestdeluxe?

[Andrelinoge]

Da må kanskje de to i paret snakke om det for å skape litt forståelse for at de er forskjellige - og sørge for å få aksept for det.

Den som ikke liker seg i selskap/treffe andre/sosiale sammenkomster kan kanskje strekke seg litt og forsøke å se det positive i at andre får en sjanse til å bli litt kjent med en. Jeg tror at mange introverte er svært selvopptatte...de tror at alt dreier seg om de når de er ute: hva synes de om meg, hva tenker de nå, hva vil de tro, osv.: altså de er svært ytrestyrt og bryr seg mye om hva andre måtte tenke og tro. De introverte kan derfor øve seg på å tenke mest mulig objektivt i forhold til ulike situasjoner. Kanskje de kan lære seg at ikke alle bryr seg så veldig mye om små detaljer, men at de er der for å ha det hyggelig. Så bør kanskje introverte lære seg noen avslapningsteknikker.

Det var faktisk et godt tips. Mulig eg skal teste det. Fordi eg er overhodet ikke reservert (sier ikke sjenert), i dei fleste situasjoner kan stå foran 1000 personer å holde ei tale np. Det er nok bare på pub, diskotek, og gjerne en fest i ny og ne der eg ikke kjenner alle eg blir litt reservert.

Men eg er nok ikke introv..rer.tt. sumething

Endret 22. juni 2009 av Andrelinoge

[Gjest gjestdeluxe]

Det var faktisk et godt tips. Mulig eg skal teste det. Fordi eg er overhodet ikke reservert (sier ikke sjenert), i dei fleste situasjoner kan stå foran 1000 personer å holde ei tale np. Det er nok bare på pub, diskotek, og gjerne en fest i ny og ne der eg ikke kjenner alle eg blir litt reservert.

Under taler og foredrag er det du som styrer og har kontrollen. Du vet hva du skal si og det er nøye planlagt. På byen og i selskaper har du ikke nødvendigvis samme rammer. Dessuten er hensiktene helt forskjellige: i den ene sfæren skal du prestere noe, mens i den andre sfæren er det meningen at du skal la andre få lov til å utveksle noen fraser med deg, om de ønsker det (og/eller du med de, om du har lyst til det). Man må ikke oppføre seg på en bestemt måte eller si noe spesielt. Man behøver bare å være der, stille opp og smile litt. De krever ikke så veldig mye mer i den sfæren. Men det hele blir poengløst om du selv ikke får noe som helst slags følelse/stemning fra å være der. Det hjelper å dra sammen med en man liker, å få gjøre minst en hyggelig ting man liker: for eksempel avtale å spise middag ute med litt vin før festen med alle folkene, etc. Da kan man føle at det blir mer glede og mindre plikt.

Bare et generelt innspill.

[Gjest gjestdeluxe]

Du er kanskje ikke særlig introvert selv siden du tror slike ting?

Jeg leste artikkelen i linknen, bra artikkel. Har lest en del om dette tidligere også.

Jeg har stor forståelse for introverte. Jeg tror jeg er i balansen mellom de to, og er selv ikke en utpreget ekstrovert som får mer energi av å være sammen med andre. Jeg liker også å samle energi alene for å være sammen med andre, og kjenner godt igjen dette med å føre lange samtaler med en/få, fremfor store grupper, som kan få motsatt effekt: at man bare blir mer stille...

Jeg sier i grunnen bare at både ekstroverte og introverte bør bli mer bevisste på sine atferdstyper...barn bør også gjøres oppmerksomme på slikt tidlig, synes jeg. Det er liksom ikke nok å lære de "alle er vi like men det er utenpå".