MIN søster

[tytebrett]

Min kjære storesøster har en annen biologisk far enn meg, men hun har alltid kalt min far for hennes far ettersom hennes biologiske stakk fra vår mor og ikke ville ha noe med min søster å gjøre.

Søsteren min har aldri snakket om hennes biologiske far eller familie, fordi hun allerede har en far og familie.

Hun var i et bryllup for 1 mnds tid siden, og vår mor ringte rett før hun skulle gå for å spørre hva navnene til brudeparet var..

Det viste seg altså sånn at bruden var min søsters halvsøster, noe som ville bety at min søster sin biologiske far også var i bryllupet. Hun var den eneste som visste om dette, bortsett fra min søster sin forlovede som hun selvfølgelig ville fortelle dette til.

Hun var tilbake i byen hvor bryllupet fant sted for en uke siden pga at min søster sin forlovedes foreldre bor der. Hun traff da bruden og fortalte henne aboslutt alt.. det kunne ikke gått bedre enn det gjorde, og bruden var lykkelig for at hun endelig hadde funnet sin halvsøster etter å ha leitet i 9 år.

Så kommer problemene..

Min søster ville veldig gjerne at jeg skulle møte bruden og hennes lillesøster i helgen mens de var på besøk hos min søster (ja, min søster har altså to halvsøstre), noe jeg ga uttrykk for allerede når hun fortalte meg dette at jeg ikke ville. De besøkte meg på jobben min i festlige lag, og jeg følte jo da at jeg i det minste kunne håndhilse på de.. min storesøster var veldig lei seg for at de kom der når jeg var på jobb, og at det egentlig ikke var ønskelig pga respekt for meg. Men jeg var på jobb, og hadde egentlig ikke tid til å snakke med de uansett, så en høflig håndhilsen kunne jeg nok klare. Det har absolutt ingenting med de to å gjøre, det er ikke de to jeg ikke liker! Det er hele situasjonen.. jeg kjenner de ikke, så jeg kan ikke si at jeg misliker de.. de virker som to kjempe søte jenter. Men dette er min storesøster, og det har alltid vært oss to siden jeg ble født for 21 år siden. Jeg føler at det blir litt urettferdig at de to kan komme inn i livet hennes etter så mange år, og på en måte utfylle de oppgavene som en søster som jeg selv har utført hele mitt liv. Det er veldig vanskelig å beskrive hva jeg føler fordi jeg syns dette er veldig vanskelig for meg.. jeg syns det er kjempe koselig at hun har en så god tone med sine halvsøstre etter så kort tid, men jeg liker det ikke..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, for jeg føler at jeg skaper litt dårlig stemning.. jeg føler at jeg egentlig ikke skulle ha hatt noe å si siden de ikke er mine søstre.. men hun er jo min...

Såå, hva syns dere jeg burde gjøre? Min søster sier at dette er veldig nytt for meg, og at jeg nok trenger tid.. noe som jeg er enig i.. men jeg tror nok aldri at jeg vil helt godta de, og jeg greier på en måte ikke helt å glede meg på hennes vegne.. noe som jeg vet er UTROLIG egoistisk gjort av meg..

[Gjest *Mim*]

Jeg vet ikke helt om jeg har skjønt deg rett, men jeg synes du skal glede deg over at søsteren din har fått god kontakt med sine halvsøstre. Om du ikke klarer det bør du i alle fall ikke gi uttrykk for det.

Husk at hun er like glad i deg selv om hun har fått kontakt med halvsøstrene dine!

[Nemii]

Det er som med barn når de får nye søsken, sjalusien er der om de vil eller ikke. Er man vant med å bare være den " eneste" er det alltid vanskelig når det kommer nye i bildet.

Jeg har tre halvsøsken jeg "visste" om men ikke møtte før jeg var 12år og i samme tiden fikk jeg en ny halvsøster. I begynnelsen var det jo nytt og litt spennende med nye søsken, men det forholdet til disse tre eldre søskene vil aldri bli så godt som med min ene helsøster og min lille/halvsøster.

Du må nok bare la henne bli kjent med dem, det er som sagt veldig spennede i begynnelsen, men når alt har roet seg ned litt så vil nok tingene falle litt mer på plass! Du vil alltid være hennes søster og det forholdet dere har imellom dere kan hun aldri få med de nye. Men du må la henne få finne ut hvilke forhold hun ønsker med dem!

[Gjest Gjest]

Hun synes vel sine nye bekjentskaper (halvsøstre) er flotte mennesker, derfor vil hun at du også skal bli kjent med dem. Så glad er hun i deg, at du også skal glede deg sammen med henne.

Ikke skyv henne fra deg nå.

[B-)]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, for jeg føler at jeg skaper litt dårlig stemning.. jeg føler at jeg egentlig ikke skulle ha hatt noe å si siden de ikke er mine søstre.. men hun er jo min...

Såå, hva syns dere jeg burde gjøre? Min søster sier at dette er veldig nytt for meg, og at jeg nok trenger tid.. noe som jeg er enig i.. men jeg tror nok aldri at jeg vil helt godta de, og jeg greier på en måte ikke helt å glede meg på hennes vegne.. noe som jeg vet er UTROLIG egoistisk gjort av meg..

La deg selv få lov til å synes det er vanskelig. Si til søsteren din at du synes det er rart og uvant og litt skummelt. La det få gå seg til over tid. Ikke bestem deg nå for at du aldri kommer til å godta dem, da blir det verre å faktisk godta dem. Du trenger ikke å like dem nå!

Det er helt naturlig at du føler deg litt truet, og at du må venne deg til den nye situasjonen.

Husk at de "nye" halvsøstrene hennes ikke er deg, så de kan aldri ta din plass i søsteren din sitt liv.

[Gjest Emera]

La deg selv få lov til å synes det er vanskelig. Si til søsteren din at du synes det er rart og uvant og litt skummelt. La det få gå seg til over tid. Ikke bestem deg nå for at du aldri kommer til å godta dem, da blir det verre å faktisk godta dem. Du trenger ikke å like dem nå!

Det er helt naturlig at du føler deg litt truet, og at du må venne deg til den nye situasjonen.

Husk at de "nye" halvsøstrene hennes ikke er deg, så de kan aldri ta din plass i søsteren din sitt liv.

Helt enig i dette.

Klart at dette er vanskelig, følelser kan ikke styres og det kan dukke om slike man minst ante man hadde.

Jeg kjenner en godt voksen dame, over seksti år er hun. Hun er verdens snilleste, og ønsker bare det beste for alle. Hun har vokst opp med en far som var alkoholmisbruker, med alt som det kan føre med seg.

Hver adventstid kommer som kjent Frelsesarmeen ut på gatene med julegrytene sine. Og vi vet jo at mange av de innsamlede midlene går til arbeidet deres for rusmisbrukere.

Denne damen går da altså i en stor bue utenom disse grytene, og gir ikke en krone. Forferdelig, eller..? Hun har nemlig både sett og opplevd de ruinhaugene av mennesker som ligger etter mange rusmisbrukere. Hun har sett misbrukerens egosentrisitet på nært hold. Derfor klarer hun ikke å gi penger til dem. Jo, det er synd på dem, det synes hun også. Og hun snakker selvfølgelig ikke stygt om julegryteinnsamlingen på noe vis. Men misbrukerne er ikke alene om å lide under rusmisbruk.

Det tok henne mange år å komme bort fra skyldfølelsen, for slik skal man da ikke føle det! Alle gir da med glede til armeen, sant..?

Vel, verden er ikke så enkel. Så akkurat som at denne damen lar andre gi til rusmisbrukerne, så kan du la andre glede seg over de nye søstrene mens du bearbeider alt dette nye. Det går seg helt sikkert til etter hvert.

[Gjest ikke innl.]

Du har et utrolig godt og nært forhold til din halvsøster, men det har ikke disse to. Og du må aldri tro at du mister søsteren din selv om hun har andre halvsøsken, hun er LIKE glad i deg uansett!

[Gjest Raptuza]

Min mor fant sin biologiske far for noen år siden og fikk på kjøpet 5-6 nye halvsøsken i tillegg til de 4 hun har fra før. Jeg selv har ikke møtt noen av disse, da de bor så langt unna som det nesten går an i dette langstrakte landet. Heller ikke mitt yngre søsken har møtt faren eller noen fra hans nye familie. Etter disse årene virker det som om kontakten de har med min mor også renner ut i sanden etter som årene går. Men jeg vet hun får hilsen fra han til fødselsdagen sin. Nå har det seg slik at jeg flyttet fra min mors landsdel da jeg giftet meg og fikk barn, og mitt søsken er etablert i utlandet med egen familie der. Så om vi skulle ha truffet noen av dem, måtte det ha blitt organisert på en måte. Og det orker nok ikke min mor pga helsa, så tvilsomt om vi noen gang kommer til å ha noe forhold til dem.

[tytebrett]

Tusen takk for alle svar, jeg setter pris på å få høre andres meninger:)

Jeg gleder meg veldig til å snakke ut om dette med min søster, og få høre hvordan hun har det. Men det er så utrolig irriterende når personer vi har tilfelles kommer med sine meninger etter å ha drukket litt "Jeg har aldri sett henne så lykkelig før, det der kommer du over med litt tid" og "jeg skjønner ikke hvorfor hun vil ha kontakt med de, hun har jo allerede en familie" Såå det er ikke så veldig gøy å få høre sånne ting når man er på jobb og sårbar. Jeg har nok bedt de passe sine egne saker, men uansett..det er fortsatt kjipt å bli behandlet som den slemme søsteren bare fordi jeg ikke er helt fornøyd med situasjonen. Jeg så et bilde av de alle 3 sammen hvor min søster satt i midten og de to hadde armene rundt henne, akkurat som at de skulle være sammen for alltid..det var bare et bilde, men jeg følte meg faktisk litt utenfor..det er så utrolig egoistisk av meg å tenke sånn, for hun har jo fortale meg at jeg ikke skal føle meg tilsidesatt eller glemt, for det er meg hun elsker og det er jeg som er hennes søster! Hun er verdens beste søster, og jeg er kjempe barnselig og nesten litt "eiesyk"...

Når jeg tenker meg om, så er de faktisk like mye søstrene hennes genetisk fordi vi alle sammen har en person som binder oss sammen, men jeg har vokst opp med at ingenting er halvt, alt er helt! Akkurat i denne situasjonen mener jeg at vi to er hele søstre, mens de er halv..kun med tanke på at vi har vokst opp sammen..

Nei, uff..får se hva som skjer med tiden..håper det ordner seg tilslutt!

[B-)]

I situasjoner som er vanskelige, husk å puste!

(Jeg mener det faktisk, når man fokuserer på pusten blir man roligere, det er lettere å ikke la seg overmanne (overkvinne?) av følelser.)

Det går seg helt sikkert til. Klart dere alltid vil ha et spesielt forhold fordi dere har vokst opp sammen!

La deg selv få være barnslig og eiesyk akkurat nå, det er ingen unormal reaksjon.

Lykke til.

[Gjest Blondie65]

Det er ikke noe galt med følelsene dine for dette er det du føler. Det er imidlertid viktig at du snakker med søsteren din om dette.

Jeg ville også satt noen rammer for hvordan disse andre søsknene skal inkluderes i ditt liv. Det kan være alright å hilse på dem, men det bør kanskje få skje litt på dine premisser? De er 3 - du er 1 - det kan jo oppleves litt truende det også.

Ingen kan ta fra deg at du har vokst opp med storesøsteren din og den bakgrunnen dette gir. Samtidig har hun funnet familie som også er en del av henne og det er klart at hun ønsker å bli kjent med dem. Hun kommer til å ha det samme rommet for deg som hun alltid har hatt, det rommet hun skaper med de andre kommer i tillegg til deg. Dette vet du allerede selvsagt, men det kan kanskje hjelpe deg å få et perspektiv på dine egne følelser.

Og så var det forståsegpåerne rundt. Vi mennesker er utrolig rare. Når en fremmed situasjon oppstår så klapper vi enten sammen som en østers og fortier noe som er pinlig eller vanskelig for oss nærmest på grensen til det ytterst uhøflige. Eller så går vi til den motsatte ytterlighet med munndiare med velmente "gode" råd i øst og vest. Hvis vi av og til kunne lære oss å lytte og å spørre hvordan folk har det før vi øser av oss så ville vi spart mange unødvendige kommentarer. Men det betyr jo i det minste at dine kolleger og venner bryr seg om hvordan du har det, så bær over med dem.