Gå til innhold

gravid etter ett år i jobben?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg begynte i jobben jeg har nå i august i fjor. Min kjære og jeg gifter oss i august, og vi har begge lyst til å få barn etter bryllupet. Vi vurderer altså å starte prøvingen omlag et år etter at jeg ble ansatt.

Hvor lenge synes dere man bør jobbe et sted før det er rimelig å gå ut i fødselspermisjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Minnie Emmerdale

Kvinner som deg ødelegger enormt for mer seriøse unge kvinner som ønsker inplass i arbeidsmarkedet uten å ønske seg barn med det første. Det burde gi deg svaret på det du lurer på.

Kvinner i fruktbar alder (25-35) som søker høyerestående jobber får det vanskelig når arbeidsmarkedet og bedrifter får inntrykk av at unge kvinner bare er ute etter en jobb slik at de kan bli gravide og motta fødselspermisjon- og dermed bare blir en gedigen utgift for firmaet.

Minnie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Poirot

På min jobb ble en dame gravid slik at hun fødte ca 1,5 år etter ansettelse i vikariat. Hun fikk fast ansettelse mens hun gikk gravid, og alle er glade på hennes vegne. Ingen sure miner.

Kvinner kan få barn når de vil etter min mening. Det eneste jeg ikke liker er kvinner som jobber svart, og tar seg jobb når de vil bli gravide slik at de kan få permisjon før de sier opp og fortsetter å jobbe svart. DET er misbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinner som deg ødelegger enormt for mer seriøse unge kvinner som ønsker inplass i arbeidsmarkedet uten å ønske seg barn med det første.

"mer seriøse"????????????

Er man ikke seriøs som kvinne i arbeidsmarkedet selvom man ønsker seg barn? Gi deg a!

Selvfølgelig litt vanskelig situasjon Gjest, i samme leia som "hvor lenge skal du være i en jobb før du kan si opp for et bedre tilbud" syns jeg, selvom det kanskje er "seriøst" nok for noen...

Vil man ha barn, så vil man det. Det vil uansett ta 8 1/2 mnd før du skal ut i permisjon, og det er ikke sikkert at du blir gravid første kvelden heller.

Nei, sett i gang sier jeg. Du har jo tjent opp rett til fødselspenger i hvert fall... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Minnie Emmerdale

"mer seriøse"????????????

Er man ikke seriøs som kvinne i arbeidsmarkedet selvom man ønsker seg barn? Gi deg a!

Man blir ikke sett på som en seriøs arbeidssøker når man jobber i kun ett år før man bevisst går inn for å bli gravid. Dette vil også komme på papirene til denne kvinnen og er det noe en potensiell arbeidsgiver ikke liker så er det å finne ut at kun er en type som bare jobber det hun må for å få rett til fødselspenger.

Nei, sett i gang sier jeg. Du har jo tjent opp rett til fødselspenger i hvert fall...  :P

Slike komm. er akkurat det jeg snakker om. Når kvinner lever etter denne regelen gjør de det vanskelig for andre kvinner å komme seg inn i arbeidsmarkedet.

Minnie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen når skal man få barn da?

Når man er 67 og går av med pensjon?

Eller skal alle kvinner som ønsker seg barn holde seg hjemme?

Hvordan ville du løst det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Poirot

En seriøs arb giver legger merke til flinke folk, gravide eller ei. Hva man har gjort i andre jobber er også av betydning.

Min kollega har eks jobbet for FN i NY, og nå fått en jobb der det var over 100 søkere. Det gjør henne ikke mindre seriøs enn andre at hun ble gravid etter 1 år, for hun er allikevel best og ambisiøs i forhold til de andre som søkte. Ellers ville hun ALDRI hatt eller fått den jobben hun har nå.

Minnie: Når skal kvinner få barn hvis de er ambisiøse? Ambisiøse folk bytter jo jobb i ny og ne... Vil de aldri kunne være et sted lenge nok til å kunne få barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ambisiøs...

Har hatt en regel om at jeg skal være i jobb i to år før jeg

- sier opp for en bedre jobb

- planlegger svangerskap

Det viktigste når man er i en jobb og skal vurdere om det er ok å bli gravid, er å se på arbeidsplassen, ledelsen og egen arbeidssituasjon. Det vil si DERSOM man ønsker å ha en god arbeidsplass å komme tilbake til etter endt permisjon. Dersom dette ikke betyr noe, kan en jo gjøre som en vil, når en vil - det er ingen lover som regulerer dette, bare moral og kutyme, samt (som Minnie sier) hensynet til "ryktet" til andre kvinner i fertil alder. Om det tar 1 år, 2 år eller noe i mellom å komme dit, er varierende tror jeg, derfor finnes det ikke noe fasitsvar på dette.

For meg har det vært viktig å "bevise" at lederen min gjorde et riktig valg ved å ansette meg, og at jeg er god i jobben min først. Når ledelsen allerede hadde fått bekreftet at det var riktig å ansette meg, og de følte at de hadde fått igjen for den tiden de har brukt på å lære meg opp, er jeg sikker på at det gjorde det lettere for dem å glede seg med meg nå når jeg er gravid. Og det gjør de virkelig, noe som gjør situasjonen så utrolig mye bedre enn om jeg hadde hatt en sur sjef i denne fine tiden.

Var ansatt i ganske nøyaktig 2 år, da jeg ble gravid.

Selvsagt skal man ikke vente til man blir pensjonert med å bli gravid. Men for meg betydde mitt siste jobb-bytte for to og et halvt år siden at graviditetsplanene måtte skyves frem til nå. Det var et lite offer for en god jobb, syns jeg. Men igjen: Det kommer an på hvor viktig jobben er for folk, og hva slags jobb de har. Det må du nok finne ut av selv, Gjest. Lykke til med både bryllup og baby-planer!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Bedrifter som ansetter unge kvinner vet at disse unge kvinnene kan komme til å bli gravide og dermed må ha permisjon. Slik er det bare.

Synes ikke det er ille å bli gravid etter ett år i fast jobb. Hvis det skulle klaffe for dere med en gang, så skal du jo ikke ut i permisjon før på forsommeren neste år.

Og det er jo slett ikke sikkert du blir gravid med en gang. Det kan fort ta nen måneder før du blir gravid.

Jeg synes det er frekt hvis man er gravid når man blir ansatt, og ikke opplyser om det før kontrakten er undertegnet. Da har man lurt arbeidsgiveren, men det har ikke du hvis du blir gravid nå.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinner som deg ødelegger enormt for mer seriøse unge kvinner som ønsker inplass i arbeidsmarkedet uten å ønske seg barn med det første. Det burde gi deg svaret på det du lurer på.

Dette må være det mest latterlige jeg har hørt på lange tider. Ærlig talt, hvor lenge skal man måtte jobbe før man får barn da? Her vil jo vedkommende sannsynligvis ha vært i samme jobb i et par år før hun går ut i permisjon. Nei, det er synd at likestillinga har kommet så kort at kvinner skal måtte ta imot tullprat som dette fra andre kvinner :evil:

Selv var jeg gravid da jeg ble innkalt på intervju til drømmejobben. Jeg fortalte om graviditeten, og regnet med å ikke bli vurdert en gang. Men heldigvis er sjefen min (ja, for jeg fikk jobben!) mer oppegående og moderne i sin tankegang enn mange andre i næringslivet. Han tenker langsiktig. Og som han sa: Når man ansetter unge kvinner må man regne med at de kan komme til å ta ut fødselspermisjon før eller senere. Og tenk, vi trenger barnefødsler i dette landet, for en gang blir vi alle sammen gamle, og hvem skal holde hjulene i gang da?

En annen ting sjefen min pekte på er at unge mennesker gjerne er mer rastløse i arbeidslivet enn det generasjonen over var. Særlig de med høy utdanning bytter jobb langt oftere enn det som var vanlig tidligere. De søker alltid nye utfordringer, derfor er det veldig vanlig at de blir hos en arbeidsgiver i bare tre år før de går videre. Derfor mener sjefen min at arbeidsgivere i dag må vite å bruke den kunnskapen disse menneskene sitter på mens de er der. Selv fikk jeg gjort masse de månedene jeg var der. Jo, det ble merarbeid da sjefen måtte finne vikar for meg. Men nå, ett år senere er jeg tilbake igjen - full av entusiasme og pågangsmot. Jeg føler en enorm lojalitet mot arbeidsgiveren min, trolig mer så enn mange andre unge i dag. Man lærer masse som menneske det året man er hjemme, noe man også tar med seg ut i arbeidslivet. Heldigvis er det en del arbeidsgivere som vet å verdsette disse sosiale og menneskelige aspektene.

Jeg synes dere skal begynne prøvinga Gjest. Og dere skal IKKE ha dårlig samvittighet. Du har all mulig rett til å ta fødselspermisjon.

Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må være det mest latterlige jeg har hørt på lange tider. Ærlig talt, hvor lenge skal man måtte jobbe før man får barn da? Her vil jo vedkommende sannsynligvis ha vært i samme jobb i et par år før hun går ut i permisjon. Nei, det er synd at likestillinga har kommet så kort at kvinner skal måtte ta imot tullprat som dette fra andre kvinner :evil:

Veldig enig med Nala! Som kollega eller sjef hadde jeg ikke reagert på om gjest hadde blitt gravid. Som flere sier tar det sannsynligvis noen måneder før hun blir gravid og da har hun jobbet i bedriften i to år før hun går ut i permisjon.

En historie fra min arbeidsplass:

Det første en tidligere kollega av meg sa til sjefen min på hennes første arbeidsdag var at hun var gravid (hun hadde ikke nevnt dette på intervjuet). Hun hadde et tøft svangerskap og var derfor sykemeldt helt eller delvis hele svangerskapet. Jeg synes dette var uheldig, men jeg skjønner at ikke alt man gjør i livet er planlagt... Det jeg derimot ikke synes var ok var at hun sa opp jobben to uker etter at hun kom tilbake fra svangerskapspermisjonen :o Da kan man snakke om dame som ødelegger for andre kvinner i yrkeslivet - det synes jeg IKKE gjest som skrev hovedinnlegget gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge en bør ha jobbet før en går ut i morspermisjon er vanskelig å gi noe konkret svar på. Men jeg hadde absolutt ikke reagert om du ble gravid etter 1 år i en jobb. Jeg er svært så uenig med Minnies utsagn, og skriver så absolutt under på Nalas kommentar.

Dersom mor velger å ha permisjon i et år, så er det tross alt en svært kort periode i en yrkes aktiv karriere.

Det jeg derimot ikke synes var ok var at hun sa opp jobben to uker etter at hun kom tilbake fra svangerskapspermisjonen Da kan man snakke om dame som ødelegger for andre kvinner i yrkeslivet - det synes jeg IKKE gjest som skrev hovedinnlegget gjør.

Jeg synst det er synd at det ødelegger for andre kvinner fordi en velger å si opp jobben etter å ha vært i morspermisjon. Hadde en sagt det samme dersom det var en mann hadde gjort det samme? Nå bytter jo folk jobber stadig oftere, og det at en får barn i løpet av den tiden en er i "fruktbarhets alderen" vil jeg tro at en sjef tross alt er klar over.

Jeg har tidligere jobbet sammen med ei som fikk permisjon fra jobben i et år for å reise rundt omkring i verden. Hun kom tilbake til jobb, måtte ha en del opplæring. For så å slutte etter vel 2-3 mnd. Men det var ingen som sa noe negativt om det. "Alle" forstod at hun hadde opplevd og lært så mye i det året at ingen synest det var rart hun sluttet. Greitt nok, hun fikk jo ikke lønn under permisjonen når hun var ute og reiste, men tross alt ble det jo brukt ressurser på opplæring og kurs når hun jobbet noen mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synst det er synd at det ødelegger for andre kvinner fordi en velger å si opp jobben etter å ha vært i morspermisjon. Hadde en sagt det samme dersom det var en mann hadde gjort det samme?

Ja jeg hadde reagert om en mann hadde vært ansatt i en jobb i nesten to år, var sykemeldt 90 pst av tiden og sa opp to uker etter at han ble friskmeldt. Jeg ville ikke gjort det samme selv - ville følt at jeg ikke hadde bidratt til bedriften jeg var ansatt i og hadde fått lønn av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kvinner i fruktbar alder (25-35) som søker høyerestående jobber får det vanskelig når arbeidsmarkedet og bedrifter får inntrykk av at unge kvinner bare er ute etter en jobb slik at de kan bli gravide og motta fødselspermisjon- og dermed bare blir en gedigen utgift for firmaet.

Nå er det faktisk sånn at det er trygdesystemet som betaler for permisjonen din, inntil 6G. Noen bedrifter dekker resten hvis kvinnen tjener over dette. Så noen gedigen utgift blir det neppe, og de firmaene som får utgifter ved at de dekker mellomlegget har selv valgt dette nettopp for å være en attraktiv arbeidsplass for kvinner i fruktbar alder.

Tiger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det faktisk sånn at det er trygdesystemet som betaler for permisjonen din, inntil 6G. Noen bedrifter dekker resten hvis kvinnen tjener over dette. Så noen gedigen utgift blir det neppe, og de firmaene som får utgifter ved at de dekker mellomlegget har selv valgt dette nettopp for å være en attraktiv arbeidsplass for kvinner i fruktbar alder.

Tiger

For jobben min betyr det faktisk ganske mye penger.... En kvinne skal ikke ha så høy lønn før dette blir en vesentlig kostnad. Husk: Det er ikke bare selve permisjonsutbetalingen, men også fulle feriepenger (som man IKKE får gjennom trygden). Mulig også arbeidsgiveravgift, det vet jeg ikke.

Min arbeidsplass gjør det ikke for i seg selv å være attraktiv for kvinner i fruktbar alder, men for mennesker som kanskje må være hjemme en stund. OM det er menn eller kvinner, barsel eller langtidssykdom, gjør de ikke forskjell på. Men det er et strålende tilbud!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

jaja Minnie Emmerdale klarer det hun er ute etter nemlig å provosere, og mange av dere går på den hver gang :hoho: at dere gidder kommentere noe slikt en gang :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ja jeg hadde reagert om en mann hadde vært ansatt i en jobb i nesten to år, var sykemeldt 90 pst av tiden og sa opp to uker etter at han ble friskmeldt. Jeg ville ikke gjort det samme selv - ville følt at jeg ikke hadde bidratt til bedriften jeg var ansatt i og hadde fått lønn av.

Hmm..jo, jeg skjønner poenget ditt. Selv om jeg allikevel ikke synest det blir helt det samme. Men at det finnes folk som kun tar en jobb i noen mnd for å oppnå morstrygd det gjør det nok. Og dersom jeg hadde blittvært gravid nå, så kunne nok jeg blitt en av de. Tatt en jobb, kun for å få fødselspermisjon. Jeg sier ikke at jeg ikke hadde opplyst om svangerskapet, men jeg hadde jo visst med meg selv at jeg ikke hadde hatt planer om å komme tilbake. Nå er ikke dette en problemstilling og dersom det skulle bli det så hadde jeg nok heller tatt "hva som helst" via et vikarbyrå enn å takke ja til en fast jobb jeg "ikke ville hatt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Poirot
jaja Minnie Emmerdale klarer det hun er ute etter nemlig å provosere, og mange av dere går på den hver gang  :hoho: at dere gidder kommentere noe slikt en gang  :-?

Har vel ikke noe å si at det er Minnie som skriver det, vel? Uansett er det MANGE som mener det samme eller liknede ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært ansatt i min nåværende jobb i 7 måneder, og jeg og mannen min har bestemt oss for å prøve å få barn. Jeg ser ikke på dette som problematisk, da jeg har jobbet for sjefen min tidligere i et annet firma (har jobbet 3 år i samme bransjen), og han vet at jeg ikke var ute etter å få en jobb for å få mammapermisjon. Vet også at det kan ta tid før jeg blir gravid.

Synes det er opp til enhver å vurdere sin arbeidssituasjon. Egentlig passer det vel aldri i forhold til jobb å få barn - men det er et valg man må ta.

Javel, noen utnytter systemet, men slik vil det alltid være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gurimalla

Bare en liten ting: Det er ikke noe som heter "morstrygd", det heter fødselspenger og det kan både menn og kvinner få.

Kjenner for øvrig flere menn som har tatt et halvt års fødselspermisjon - når er det greit for dem å skifte jobb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...