Gå til innhold

Om å klamre seg fast.....


*Lillian*

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

:cry:

:forvirra: Akkurat noen som har gjort det slutt med deg? Eller du har gjort det slutt med noen? :roll:

Lillian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høh,om jeg har noen ærfaring på dette plan :roll:

Jeg var jo sammen med x`en min i 4 år, og grunnen til at jeg var sammen med han i 4 år var fordi jeg var livredd for å såre fyren. Når du får høre 13 ganger om dagen hvor høyyyyyyt han eeeelsker deg,er det jaggu ikke lett å si "dra deg hjem nå" :-?

Så jeg ble,og ble,og ble,og ble og til slutt var jeg ikke bare livende redd for å såre han,men jeg var også fryktelig redd for å bli alene.

Men jeg fikk nå manna meg opp til slutt og sendt han hjem :wink:

Min siste fadese på den fronten var jo å bli samboer med en jeg visste ikke ville være lett å bo med,og som jeg visste var dønn forskjellig fra meg og som jeg visste ikke gjengjeldte mine følelser som han burde.

Men flytte sammen med han..........jo det skulle jeg :murvegg:

Men heldigvis så fant jeg fort ut at "dette gidder jeg ikke bruke tida mi på", så jeg forsvant. Å ikke har`n sett meg siden heller :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lekebøll

Jeg tror det er veldig vanlig.

Når "bølgene" stilner, så blir det kjedelig - og da er det fint å fylle tida med alt fra husbygging, barn, og laangvarige, detaljerte bryllupsplaner.

Har faktisk tenkt å trekke det så langt at jeg gir denne "ansvarsfraskrivelsen" en stor del av skylda for skilsmisse-statistikken these days.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker at det er normalt å gjøre mange ting for å få det til å gå. Man vil jo så gjerne holde sammen med den man elsker' date=' selv om man ikke alltid har det så bra....så tror jeg at vi også er alt for redd til å bli alene....[/quote']

Jeg skriver under på den ja. Jeg er en person som når jeg først har bundet meg, med samboer, så skal det mye til for at jeg går. Jeg har det stort sett greitt med min samboer, men må innrømme at jeg innemellom har noen tanker om hvordan dette skal ende. Ikke for at vi ikke er glad i hverandre. Men på enkelte områder er vi veldig ulike. Og dette kommer nok av forskjellig oppvekst. Jeg og min samboer flyttet for noen år siden maaaange mil unna famile og venner. Det har ikke vært bare, bare...Angrer ikke direkte på at vi flyttet heller, men det hadde allikevel vært litt enklere med større nettverk rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...