Gå til innhold

Facebook og utroskap


Gjest Forvirretgjest

Anbefalte innlegg

Gjest Forvirretgjest

Er ikke så lenge siden jeg ble med på Facebook, men på den tiden har mye skjedd...

Fikk kontakt med barndomskjæresten min, vi chattet, utvekslet mobilnr. osv. Hyggelig, tenkte jeg først - har jo lurt på hvordan det gikk med ham? Vi er begge gift med familie, og hadde ingen intensjoner om annet enn å være venner.

Men så skjedde det et eller annet... Meldingene både på Facebook og sms ble hyppigere og hyppigere, vi begynte å ringes, og nå føler vi oss begge nyforelsket i den andre på nytt!

Alle tegnene til å være forelsket er der - sommerfugler i magen, sjekker mobilen hvert annet minutt, begge sender meldinger i eninga når vi kan snike oss unna uten at våre respektive oppdager oss.

Vi har ikke møtt hverandre, til det er avstanden for stor. Men jeg savner ham så fælt nå - det er over 20 år siden, og grunnen til at det ble slutt får man sette på konto for umodenhet. Hadde aldri i verden latt ham gå den gangen hvis jeg hadde hatt den livserfaringen jeg har i dag!!

Er det utroskap vi driver med? Vi har jo ikke hatt noe fysisk sammen på over 20 år, som sagt, men begge er helt hekta på kontakt. Sms'er avsluttes med "savner deg", "skulle ønske du var hos meg", "sov godt, nattakyss" osv. Han er den siste jeg tenker på før jeg sovner, og den første jeg tenker på når jeg våkner for tiden...

Føler oss skikkelig fjortis begge to, men klarer ikke å la være.

Noen objektive synspunkter her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest
Er ikke så lenge siden jeg ble med på Facebook, men på den tiden har mye skjedd...

Fikk kontakt med barndomskjæresten min, vi chattet, utvekslet mobilnr. osv. Hyggelig, tenkte jeg først - har jo lurt på hvordan det gikk med ham? Vi er begge gift med familie, og hadde ingen intensjoner om annet enn å være venner.

Men så skjedde det et eller annet... Meldingene både på Facebook og sms ble hyppigere og hyppigere, vi begynte å ringes, og nå føler vi oss begge nyforelsket i den andre på nytt!

Alle tegnene til å være forelsket er der - sommerfugler i magen, sjekker mobilen hvert annet minutt, begge sender meldinger i eninga når vi kan snike oss unna uten at våre respektive oppdager oss.

Vi har ikke møtt hverandre, til det er avstanden for stor. Men jeg savner ham så fælt nå - det er over 20 år siden, og grunnen til at det ble slutt får man sette på konto for umodenhet. Hadde aldri i verden latt ham gå den gangen hvis jeg hadde hatt den livserfaringen jeg har i dag!!

Er det utroskap vi driver med? Vi har jo ikke hatt noe fysisk sammen på over 20 år, som sagt, men begge er helt hekta på kontakt. Sms'er avsluttes med "savner deg", "skulle ønske du var hos meg", "sov godt, nattakyss" osv. Han er den siste jeg tenker på før jeg sovner, og den første jeg tenker på når jeg våkner for tiden...

Føler oss skikkelig fjortis begge to, men klarer ikke å la være.

Noen objektive synspunkter her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Hadde det vært greit for deg at "din respektive" som du kaller det gjorde det samme? Kjenn litt på den følelsen, så har du svaret ditt!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde mannen min oppført seg sånn hadde jeg sett på det som utroskap. Utroskap handler, i mine øyne, om mer enn fysisk kontakt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Det finnes noe som heter psykisk utroskap også, og det kan være like ille som om du har vært fysisk utro. For å si det på en annen måte..jeg renger med du er redd for at disse meldingene du sender skal bli oppdaget? Hvis du ikke kan stå for det du gjør, er det tydelig at det du gjør ikke er riktig. Jeg tenker at alt jeg gjør som jeg ikke kan fortelle om til kjæresten min, er utroskap. Eller hvis du tenker at kjæresten hadde gjort disse tingene mot deg, hadde det vært greit?

Man kan ikke noe for hvem man blir betatt av, det kan skje, selv om man er i et godt forhold. Det gjelder bare å ikke la det bli til noe mer. Jeg tror du nesten bare må spørre deg selv..hvem vil du ha? Barndomskjæresten eller din nåværende? Om du ender opp med din nåværende, bør du for all del kutte ut kontakten med eksen, iallfall bringe den ned på et vennskapelig nivå uten "nattakyss" og "savner deg"- meldinger. Håper du finner ut av det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også sett på dette som utroskap. Spesielt slik du beskriver ordlyden i meldingene og følelsene dine. For ikke å nevne denne delen:

[...] begge sender meldinger i eninga når vi kan snike oss unna uten at våre respektive oppdager oss.
Endret av Phaedra
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_meg_*

Dette har skjedd med meg også.

Møtte igjen en gammel flamme fra mange, mange år tilbake. Jeg er singel, men ikke han. Meldingene gikk frem og tilbake, og etterhvert skjønte jeg at han ville noe mer.

At gnisten var der fremdeles.

Jeg vegret meg mot å fortsette siden han var der han var, men nå skal han skilles og vi er sammen.

Kjærligheten kan slå ned når du minst venter det, og ikke alle ekteskap varer. Det er selvfølgelig synd at vi møttes før han ble skilt, men vi er lykkelige sammen og det er oss.

Det skjer hele tiden at mennesker møter hverandre på kryss av relasjoner og status.

Hadde hans liv og ekteskap vært godt å leve i så hadde ikke dette skjedd og vi hadde fortsatt livet uten hverandre. Men sånn ble det heldigvis ikke.

Jeg husker min egen skilsmisse og hvor mange år vi egentlig gikk rundt og var ulykkelige sammen før vi endelig gikk hver til vårt. Det er mange som lever slik, men det er tøft og vanskelig å bryte opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Nei, jeg ville aldri vist mannen min disse meldingene. Han vet ikke engang at vi har fått kontakt igjen.

Nei, jeg hadde ikke likt det hvis jeg hadde fått vite at han hadde fått kontakt med en ex på den måten.

Men ville jeg beskyldt ham for utroskap? Nei, jeg tror ikke det, så lenge det ikke har vært noe fysisk. Men jeg hadde nok bedt om at han skulle kutte kontakten, evt. tone det noe ned.

Men alle forhold kjølner etter noen år, og det føles utrolig godt å få en anerkjennelse og oppmerksomhet man har savnet. Dessuten føler en at man plutselig lever igjen - en utrolig god følelse når det har vært mange grå hverdager i flere år...

Høres sikkert både selvmotsigende og hyklers ut, men det er nå sånn jeg føler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Nei, jeg ville aldri vist mannen min disse meldingene. Han vet ikke engang at vi har fått kontakt igjen.

Nei, jeg hadde ikke likt det hvis jeg hadde fått vite at han hadde fått kontakt med en ex på den måten.

Men ville jeg beskyldt ham for utroskap? Nei, jeg tror ikke det, så lenge det ikke har vært noe fysisk. Men jeg hadde nok bedt om at han skulle kutte kontakten, evt. tone det noe ned.

Men alle forhold kjølner etter noen år, og det føles utrolig godt å få en anerkjennelse og oppmerksomhet man har savnet. Dessuten føler en at man plutselig lever igjen - en utrolig god følelse når det har vært mange grå hverdager i flere år...

Høres sikkert både selvmotsigende og hyklers ut, men det er nå sånn jeg føler det.

Grunnen til at jeg definerer det som utroskap er jo det faktum at du gjør det bak ryggen hans. Mao. så har han ikke muligheten til å be deg tone det ned, kutte kontakten etc. Han vet faktisk ikke om at du pleier et forhold til en tidligere flamme, en du savner og sender nattakyss til (om enn i tekstform). Alt du beskriver er jo flørting med en annen person, og jeg synes ikke det er greit. At det finnes forskjellige grader av utroskap endrer jo ikke det faktum at det blir begått bak ryggen på den ene personen.

Du går jo åpenbart rundt og føler at du muligens er utro. Det må jo være fordi du enten føler at du er det - litt, eller at du regner med at mannen din vil føle at du er det (og da er du vel det etter definisjonen fra den personen som betyr noe?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Slik jeg oppfatter situasjonen så virker det som om du tror at gresset er grønnere på den andre siden. Mange ganger oppdager folk at det ikke var grønnere der før etter at feilen er begått, og da kan man bare sitter der å angre. Reagerer også på at du sier du er forelsket/betatt uten å ha møtt fyren på 20 år.. Mye kan ha forandret seg på den tiden.

Alt jeg ser er et ekteskap som trenger en ny glød. Ikke en gammel flamme. Å det jeg synes er verst med det du skriver er hvordan du forsvarer dine handlinger, og sier at det ikke regnes som utroskap. Det er utroskap!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg definerer utroskap slik; det du ikke kan vise eller fortelle til mannen din..

Er man nødt til å skjule noe, så er det galt!

Slutt mens leken er god. Trenger ekteskapet ditt en revurdering så gjør det uten at det er en tredjepart i bildet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...
Gjest Silvermist

JA, jeg definerer dette som utroskap.

Det er ikke fysisk, men følelsesmessig utroskap.

Jeg hadde blitt knust dersom min samboer holdt på slik som du gjør.

Jeg kan forstå at lidenskapen og forelskelsen forsvinner når man har vært sammen en del år, men hvis du konstant skal jakte på den nyforelskede følelsen kan jeg garantere deg at du vil ende opp som gammel og ensom....

Mitt tips er bit tennene sammen, og kutt kontakten med barndomskjæresten.

Lykke til TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

For meg er dette helt klart utroskap. Har du litt respekt for mannen din, så kutter du ut dette og eventuelt er ærlig med ham.

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Jeg forstår deg kjempe godt.Har det akkuratt som deg nå.Bare jeg har kommet til punktet om jeg skal forlate samboeren med en gang og hvordan.Jeg klarer ikke å ha sex med han uten å tenke på den andre gutten..Jeg har ikke lyst på sex med min samboer mer etter at jeg har tatt opp kontakt me eksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen fremdeles lurer - vi gikk begge fra våre respektive ektefeller, begge fortalte også hvorfor vi gikk (selvfølgelig ikke bare fordi vi hadde fått kontakt igjen, men at det kanskje var det vi begge trengte for å komme ut av et forhold som ikke fungerte), jeg sa opp jobben min for å flytte sammen med ham. Ja, det var tøft å ta den avgjørelsen, men det føltes riktig.

Slikt oppstår ikke hvis man har det 110% i et forhold. Men det jeg har funnet ut nå, er at jeg har det heller bra alene, enn dårlig sammen med noen... Man får utdelt ett liv - å kaste bort tiden på noe som til nød er "bra nok" holder ikke for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...