Hitlers sammfun blir virkelig

[robotkalle]

Tror det er litt dobbeltmoral ute og går i denne typen diskusjoner egentlig. Altså, alle skriker om at alle barn er like, at det er feil å ta abort fordi barnet kan få/har misdannelser osv. Hvorfor ikke bare innføre kvalmemedisinen for gravide som gjorde at barn ble født med misdannelser, og alle andre liknende produkter? Ut i fra argumentene burde vel det være et fett om barnet ble friskt eller ikke? Det er såklart satt på spissen, men det gjør jeg for å vise at det er vanskelig å finne en person som er, når alt er sagt, 100% i mot et såkalt "sorteringssamfunn".

Tror du har veldig rett i dette. Har du noen formening om hvorfor det er sånn?

Endret 23. juni 2009 av Aniria

[Gjest Gjest]

Tror du har veldig rett i dette. Har du noen formening om hvorfor det er sånn?

Jada, jeg er enig i budskapet her. Det skrikes opp og ned og i mente når man diskuterer sorteringssamfunnet, mantraet er gjerne at alle er like mye verdt og at det selvfølgelig ikke har noe å si om barn blir født med misdannelser eller ikke, for de er jo tross alt mennesker de også. Helt til mor og far får vite at deres kommende gullunge er predisponert for en misdannelse, da er det ikke lenger noe som bare skjer "alle andre" men en ubehagelig nær sannhet. Dermed går gjerne alle tenker om menneskelighet og likeverd med funksjonsfriske ut døra. Vi er mennesker og sannheten er at vi også ikke er så begeistret for det svake, det som avviker fra normalen. Du ser det på andre måter gjennom hele livet. Du ser det i barnehagen og i skolegården i forbindelse med mobbing. Du ser det på jobben, en del blir fryst ut fordi de ikke greier å forsvare seg selv. Og så videre.

Dette i likhet med alle andre arter på jorda. Det kalles seleksjon. De sterke lever videre, mens de svake dør ut. It's as simple as that.

Vi må faktisk tenke på at vi som mennesker likevel er veldig heldige. Vi lever i et samfunn der man ikke behøver å være blant de aller sterkeste for å overleve. Det å være "sterk nok" (ok, noe upresist, men likevel) vil være tilstrekkelig for å overleve, for det finnes haugevis med mennesker med f. eks alvorlige skader som har fått barn. Hadde mennesker fortsatt vandret med klubbe på savannen hadde saken vært en annen.

Videre tror jeg at det å ta ansvar for et barn med sterk funksjonshemning kan være ekstremt krevende, og jeg tror ikke alle foreldre er egnet til å ta et slikt ansvar. Da er det kanskje like greit at man kan abortere fremfor å la barnet vokse opp hos foreldre som i utgangspunktet ikke er skikket eller engang har lyst til å ta seg av dem?

Misforstå meg rett. Jeg hater ikke folk med misdannelser, mange av dem har faktisk mye bra å tilføre og jeg mener de bør tas vare på når de faktisk er født. De kan fortsatt ha et verdig og lykkelig liv. Mange av dem har heller ikke forutsetning for å forstå hvordan det er å være helt funksjonsfrisk. Det kan gjøre dem lykkeligere, for det man ikke kan vite om har man heller ikke vondt av. Men formert seg videre får de ikke gjort, det har naturen sørget for. Ja, det kan være ubehagelig å innse og lite politisk korrekt, men mennesker har så visselig ikke løsrevet seg fra naturlige mekanismer. Det er bare det at ingen tør å snakke åpent om det.

Endret 23. juni 2009 av Aniria

[Gjest Gjest]

Dere som snakker så varmt om at folk med Downs og liknende er en berikelse og noe en bør ta imot med udelt glede, har dere noensinne jobbet med utviklingshemmede eller vært pårørende til en? Har dere noensinne tilbrakt mer enn fem minutter med ham eller henne og sett hvor mye ressurser utviklingshemmede faktisk legger beslag på? For har dere ikke det, så har dere faktisk lovlig tynt grunnlag å uttale dere på. Jeg har jobbet med utviklingshemmede, og jeg var utslitt etter hver vakt. Jeg kan si, med hånden på hjertet og uten å skamme meg, at jeg ALDRI ville satt et slikt barn til verden frivillig.

[Kamikatze]

Dere som snakker så varmt om at folk med Downs og liknende er en berikelse og noe en bør ta imot med udelt glede, har dere noensinne jobbet med utviklingshemmede eller vært pårørende til en? Har dere noensinne tilbrakt mer enn fem minutter med ham eller henne og sett hvor mye ressurser utviklingshemmede faktisk legger beslag på? For har dere ikke det, så har dere faktisk lovlig tynt grunnlag å uttale dere på. Jeg har jobbet med utviklingshemmede, og jeg var utslitt etter hver vakt. Jeg kan si, med hånden på hjertet og uten å skamme meg, at jeg ALDRI ville satt et slikt barn til verden frivillig.

Det er faktisk en ærlig sak å mene det. Men først burde støtteapparat og avlastning være på plass, slik at foreldre får et reellt valg. Det finns nemlig foreldre som aldri kunne tenkt seg å velge annerledes, selv om de er slitne.

[Gjest Gjest_smør_*]

Hitler, og hans parti NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ) var bare sosialister i navnet. Du må huske på at i 1930 var hele verden sosialister. Nasjonalsosialismen og fascismen var i realiteten høyresidens ideologiske nødutgang etter at liberalismen hadde mistet all troverdighet etter kapitalismens sammenbrudd.

Dette ser vi lett gjennom hvilke sosioøkonomiske klasser som stemte på hvilke partier. I Tyskland ble de tradisjonelle høyrepartiene nærmest utradert av Hitlers og NSDAPs politiske suksess. Mens sosialistene og sosialdemokratene i stor grad beholdt den samme oppslutningen de hadde før Hitler. Den samme tendensen så vi også i for eksempel Norge. Det politiske stemmegrunnlaget til NS (Nasjonal Samling) var den øvre middelklassen. Når Vidkun Quisling holdt taler i Oslo var tilhørerne i stor grad ungdom fra Frogner etc.

Høyreavisa Norges Handels og Sjøfartstidende, som etter hvert ble til det vi i dag kjenner som Dagens Næringsliv, tok sågar til orde for "Litt fascisme, hr. statsminister!" på lederplass 27. september 1933, der redaktøren kritiserte den vaklevorne parlamentarismen for ikke å være effektiv nok. “Bort med lefleriet”, krevde høyreavisa. Nederst på denne siden, som tar litt tid å laste på grunn av noen store bilder, er det et litt dårlig, men fullt leselig bilde av denne lederartikkelen.

Hitler var høyresidens mann. Det er det ingen tvil om. Faktisk ville Hitler og NSDAP neppe hatt særlig politisk suksess hadde det ikke vært for den gode støtten, både politisk og finansielt, Hitler fikk fra overklassen og næringslivsledere i Tyskland og resten av Europa.

Endring: la til et par lenker

Nazismen hører til langt til venstre på den politiske skala på svært mange områder. Spesielt var den økonomiske politikken, med planøkonomi, kollektivisme, velferdsstat og et ekstremt høyt offentlig forbruk svært beslektet med marxismens tankegods. Hovedforskjellen var at nazistisk økonomisk teori lot eierskapet til produksjonsmidlene være på private hender - men under fullstendig statlig kontroll. Bevegelsen var en arbeiderbevegelse, støttet av en økonomisk rasert middelklasse. De fleste støttespillerne av nazistene og liknende partier i mellomkrigstiden ville definert seg selv som venstreorienterte, og det som i hovedsak skilte dem fra sosialistene var synet på nasjonalstaten som operativ enhet og mål.

I Norge var NS et antikapitalistisk parti med konservativ sosial politikk, og appelerte mest for eksempel til småbønder og nasjonalt opptatte mennesker fra hele det politiske spekteret. Å si at det var et parti for Frognergutter er fullstendig tullete - sin største oppslutning fikk partiet på småsteder. Men det er viktig å huske på at NS aldri var i nærheten av å bli noen folkebevegelse i Norge. På det meste fikk de 3% av stemmene ved valg.

Det er imidlertid riktig at Hitler fikk betydelig økonomisk og politisk støtte fra den tradisjonelle høyresiden, både i Tyskland og ellers i Europa. Det skyldes ikke at han hørte til på høyresiden, men at bevegelsen ble oppfattet som den minste av to onder. Etter revolusjonen i Russland var det svært mange som fryktet en kommunistisk maktovertakelse også i andre land, og nazismen og fascismen ble tross alt ansett som noe mindre ille. Den samme noe merkelige alliansen mellom arbeiderbevegelse og kapitalister ser man i Italia og i Spania. Den gjensidige skepsisen mellom dem var stor, spesielt i Spania, men frykten for en felles fiende holdt dem sammen. Å si at nazistene av den grunn hørte til på høyresiden, er som å si at KrF var venstreorienterte fordi de støttet feministenes pornobål.

Det er svært bekvemt for dagens venstreside å plassere nazismen og fascismen til høyre, men ideologisk er det ikke tvil om at de hører hjemme på venstresiden.

[Gjest]

Tråd ryddet i henhold til KGs regler

- Aniria - Mod -

[Gjest Tigress]

Er det ikkje fantastisk flott at ein no kan velje å bruke livet sitt på å fostre opp eit friskt born i staden for eit med store handicap?

[Kamikatze]

Er det ikkje fantastisk flott at ein no kan velje å bruke livet sitt på å fostre opp eit friskt born i staden for eit med store handicap?

JEG synes personlig det. Men spaden er likevel en spade, enten den begraver voksne, barnelik eller fostre.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det må være opp til hver og en om de velger bort et handicappet barn. Det å få et handicappet barn, (det være seg downsbarn eller noe annet), er noe som vil merke deg for resten av livet. Det kan være ekstremt krevende å leve med et slikt barn, på alle måter. Jeg vet det, for jeg er selv forelder til et handicappet barn.

Selvfølgelig er jeg ekstremt glad i barnet mitt, og ville ikke ha byttet h*n ut med noen. Men jeg vet så altfor godt hvordan det kan prege livet ditt. Det har vært en berg og dalbane hele veien, og slik vil det bli til siste dag.

Det å måtte kjempe seg til det du har krav på er en side av det. Men det er så mye annet du må forholde deg til. Folk som stirrer, er vondt. Folks uforstand likeså. Og barnet må følges opp på en helt annen måte, enn et friskt barn. De trenger ofte mye mer tilsyn enn friske. Mitt barn kan ikke slippes av syne overhode.

Selvfølgelig er det også positive sider ved dette også. Man gleder seg stort over de fremskrittene de gjør, fremskritt som ikke var en selvfølge.

Livet med en handicappet, kan ikke sammenliknes med det å ha et friskt barn. Det er tungt og tøft, på flere måter.

Forresten er det ikke alle handicap som kan oppdages i svangerskapet, så uansett om noen velger abort, så vil det fødes handicappede barn likevel. Noen fødes for tidlig, og får varige men av det osv. Det er lite sannsynlig at vi vil oppleve en verden uten handicappede uansett. Så mangfoldet, vil likevel være der.

Det er vel ingen som ønsker seg et sykt barn frivillig. Jeg synes det viktigste er å legge det til rette for de som er født. Jeg synes det blir feil å dømme de som aborterer syke fostre. De har faktisk forstått noe av hvordan det vil påvirke livet deres.

En annen ting, er at noen blir født med handicap som innebærer masse plager og smerter for barnet. Hva slags liv er det? Spesiellt i slike tilfeller, synes jeg det er riktig å ta abort.

[Gjest Raptuza]

Det er lett å vera for abort når ein sjølv er blitt fødd....

[Gjest Gjest]

Mener abortrekord viser en skremmende sortering

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=559566

Aldri tidligere har det blitt abortert flere barn med Downs syndrom enn i 2007. - En skremmende utvikling, mener Helene Holand i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Det ser ut som Hitlers drøm blir virkelighet.... Det Hitler startet på 30 tallet ved sotering er på vei og slå ut i full blomst

Det blir utført abort på mange friske barn også. Er ikke det like ille?

[Gjest mannegjest]

For å være helt ærlig, og uten å mene å såre de med DS, hvem VIL ha et barn med DS? Hvis du kan velge mellom et barn med DS og et barn som er helt friskt, ville du da ha valg et barn med DS?

Jeg vil ha friske barn og har heldigvis to friske jenter. Jeg har ingen problemer med å utsortere mine avkom for å få friske barn. Naturen og evolusjonen har gjort dette i milliarder av år... de sterkeste, peneste og mest friske overlever og har utviklet veldig avanserte arter (som oss!). Takket være naturens egen "hitler-evolusjon", sitter vi her i dag med intelligens og kan skrive med hverandre. Dersom evolusjonen skulle tatt etiske hensyn og latt alle bli med på morroa, hadde vi fremdeles vært bakterier!

Jeg ser ingen problemer med denne abortsaken. La meg legge til at abort bør kun brukes som siste utvei, for eksempel et sykt eller unormalt barn, som det her da er snakk om.

Hilsen Lars

[Gjest Gjest]

Det er lett å vera for abort når ein sjølv er blitt fødd....

Eh, ja? Var det et argument?

[Mann 42]

Som et individuelt valg, syns jeg ikke abort av et foster med Downs eller andre alvorlige funksjonshemminger, er etisk feil. Fosteret har ingen bevissthet eller ønske om å bli født. Man aborterer svangerskap av mange grunner, og vissheten om at dersom dette barnet fødes, kommer det til å kreve alt av deg, pluss en mengde støtte (som alle vet at man ofte ikke får) fra helsevesen og omsorgssektor, så lenge det lever, er ikke noe dårligere argument enn noen av de andre grunnene til å ta abort.

De som har valgt å få, eller som fikk uten å kunne velge, et barn med f.eks Downs, elsker ofte sitt barn, og det er vel og bra. Det er sikkert en forferdelig tanke for dem å skulle ha abortert dette barnet. Men man kan ikke sammenligne et menneske som man har en relasjon til, med en celleklump som enda ikke er større enn en tommelfingernegl. Du utsletter muligheten for et individ, ikke individet selv, når du tar abort. Og jeg tror ikke at de normale barna som senere blir født, vil være mindre verdt enn det funksjonshemmede som man evt kunne ha valgt å få i stedet.

Jeg syns ikke det er rimelig å sammenligne dette med det som foregikk under Hitlers regime. Like før og etter 2. verdenskrig foregikk det ting i dette landet som ville kvalifisert til merkelappen. Men abort av funksjonshemmede kan ikke sammenlignes med sterilisering av tatere.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Jeg har lurt litt på det med abort. For det er, som jeg har oppfattet, ganske mange begrunner motstand med forankring i tro. Altså i det religiøse.

Men er det ikke sånn at Gud, ved dommens dag, selv foretar en abort av det syke som ikke er levedyktig. I den forstan at levedyktig mener de som vet forskjell på rett og galt og handler deretter, de som lever som den frukten de er ment for å være. Altså de som fullbyrder seg selv, og sanser. Igjen er de som var blitt forledet og hedningen. Slik at de kan starte på nytt for å finne veien til seg selv, og Gud. Og siden det da står i bibelen at man ikke skal forgude det man lager med sine henner, skal man da sette sin lit til skapte hjelpemiddler for å få et individ gjennom livet. Blir ikke det spotting av Gud?

Nå mener jeg bare selvvalgt abort når det er sykdom inne i bildet. For jeg har oppfattet det som når verden er syk at man skal bukker under for dommedagen. Som å fjerne en kreftsvulst nærmest. Når det er sagt, så er det mange som er levedyktig uten hjelpemiddler selvom de er syk, det kreves bare ekstra hensyn og omsorg. Så det kan jo være derfor...

Håper ikke det ble for langt unna temaet, men jeg lurer egentlig på hva som ligger til grunn når grupper agerer.

[KR-øst]

Det var ikke akkurat noe frivillig over den sorteringen til Hitler. Og det var sortering av homofile, romfolk, jøder, psykisk syke, etc etc som allerede var født - altså drap.

Her snakker vi om selvvalgt abort av fostre som viser tegn på at de har downs syndrom. For meg er det noe helt annet.

Nå er vel ikke sorteringen som foregår i dag, mer frivillig for ofrene enn det var under Hitler?