Å ikke tro på forskning og vitenskap

[Mann 42]

Hvis det er så lett at det kan skje ved tilfeldighet, hvorfor klarer man det ikke på et laboratorium der man kan kontrollere alle variabler?

Jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg regner en slik teori som sannsynlig den dagen de greier å lage et enkelt selvreplikerende, informasjonsbærende molekyl som kan ha oppstått uten hjelp.

"Kan skje ved en tilfeldighet" er ikke nødvendigvis synonymt med "lett". Så å replikere omstendighetene i en lab, hvis man ikke kjenner de eksakte omstendighetene, er temmelig vanskelig. Men i naturen, hvor myrader av organiske molekyler interagerer og reagerer med hverandre under et utall av forskjellige betingelser, over mange hundre millioner år, er sannsynligheten for at det skal skje, svært stor. Selv ting som er ekstremt usannsynlige, vil med nødvendighet skje før eller siden dersom man lar det gå lang nok tid.

[Mann 42]

Da får vi se hvordan du vil vri deg unne disse. For skal jeg være helt ærlig så trur jeg ikke på det du sier...(jeg kan bare håpe jeg tar feil)

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19131595

http://evolutionism.blogspot.com/2009/06/d...es-without.html

A1: kritisk treff. Slagskip senket!!

[Ursus Maritimus]

Den definisjonen av Gud er det tradisjonelle jødisk-kristne-islamske synet på Gud. Jeg ser problemet med at en slik Gud må stå utenfor tid og rom, og derfor tror jeg heller ikke på en slik forklaring, jeg synes det er ulogisk at man kan bestemme noe og så gjøre det hvis tid ennå ikke er blitt skapt.

Jeg regner med at det foregående vil være vagt og ullent, så jeg får vel bare legge fram hvordan jeg får Gud og vitenskap til å stemme overens. Du ber jo lissom om det

Jeg er vel det som kan kalles en akademisk Hindu, jeg plukker vekk alle de rare gudegreiene og ritualene fra Hinduismen akkurat som jeg gjør med Kristendommen. Hvis du totalt overser de tradisjonelle fortolkningene til forskjellige relgioner og ritalene og kulturen som er bygd opp rundt dem så trer kjernen mye klarere fram.

Jeg tror fullt og fast på at dette vi kaller virkeligheten egentlig er en illusjon skapt av vår logiske trang til å definere alle fenomener som feks varme, i varmt og kaldt selv om temperatur bare er EN ting. Den første trangen er å definere seg selv som noe annet enn det du har rundt deg (du har skapt deg selv, mens du i vitenskapens øyne kun er en lokal fortetning av atomer og energi). Så definerer du alle ting ut ifra sine ytterpunkter og plutselig har du skapt et helt univers i bevisstheten din selv om universet i utgangspunktet kun er EN ting og sannsynligvis kun består av EN ting (energi ellerno sånt).

Det eneste som egentlig er virkelig er bevisstheten og det er den som skaper alt det man ser rundt seg og oppfatter som tid og rom. Jeg tror at selve universet i seg selv er bevisst, hvert eneste atom og støvpartikkel ER gud. Vitenskapen postulerer at universet oppsto ut av intet ved en tilfeldighet, en annen måte å si dette på er at universet skapte seg selv. Dermed forsvinner nødvendigheten av en utenforstående Gud. Jeg nunne fortsatt med beskrivelsen av min tro, men det ville sikkert bare kjede dere. Uansett er det ingenting vitenskapen noen gang kan komme fram til som KAN stride mot min gudstro, og det er logisk umulig å komme med argumenter som kan motbevise at det jeg sier er sant. Det er fullt mulig at DU er det eneste som faktisk eksisterer, og at alt rundt deg er skapt av din forestillingsevne. Det er ikke egentlig en sann illusjon, fordi virkeligheten er faktisk der i "hodet" ditt. Det finnes ingen måte å bevise for seg selv at virkeligheten utenfor deg faktisk eksisterer og Descarte måtte faktisk forutsette eksistensen av en Gud for å komme ut av dette filosofiske dilemma slik at han kunne gjeninnføre en objektiv virkelighet befolket av andre vesner som opplever noenlunde de samme tingene.

Det er mye mer praktisk å tro på en objektiv virkelighet som er kjempestor og fylt med alt mulig rart av dyr, mennesker, stjerner og galakser. Det er jo det jeg som alle andre forholder meg til i det daglige liv, men jeg lever også i visshet om at virkeligheten faktisk er større enn universet og at både legeme, liv og død er illusjoner som jeg en dag vil våkne opp fra.

Som du ser bruker jeg Occams Razor mye mer hensynsløst enn de fleste. Jeg forutsetter ikke engang eksistensen av universet. Det eneste jeg virkelig kan være sikker på er at jeg er bevisst min egen bevissthet.

Det høres sikkert borderline sinnsykt ut, men jeg kan ikke se noen måte for logikken å slå hull på dette synet, jeg har hvertfall prøvd det i årevis selv uten å klare det.

Hvilken gren av vitenskapen er det som definerer et menneske som "kun en lokal fortetning av atomer og energi"? Jeg har hørt mange vitenskaplige definisjoner av et menneske, men ikke denne.

Forøvrig så bruker du ikke Occam i det hele tatt, du leker deg bare med cartesiansk tvil, og gjør en mengde antakelser som det ikke finnes annet enn filosofisk/religiøse begrunnelser for. Occams barberkniv er et redskap til vurdering av hypoteser, og påstanden er at den hypotesen som krever færrest nye antakelser, antakeligvis er den mest pålitelige. En hypotese er en testbar påstand som kan falsifiseres under bestemte betingelser. Det er ikke testbare påstander du fremsetter, det er religiøst/filosofiske spekulasjoner. Dine spekulasjoner om universet er ikke hypoteser, og det at du ikke engang forutsetter at verden som du observerer eksisterer, er ikke ekstrem bruk av Occams setning.

Det er forsåvidt greit nok at i og med at sinnet er i kontakt med omverdenen gjennom sitt sanseapparat, og man vet at fra hjernens perspektiv eksisterer verden kun som elektriske impulser, ikke som direkte erfaring (hva nå det kunne tenkes å være) så kan man strengt tatt ikke vite om verden er der eller ikke. Og man kan ikke bruke konsensus med andre observatører som kontroll for egen persepsjon, av den samme grunnen.

Men dette er en fruktesløs spekulasjon uten løsning. Det er ikke spesielt sinnsykt men det er ikke spesielt smart, heller.

[Gjest Gjest_Line_*]

Men dette er en fruktesløs spekulasjon uten løsning. Det er ikke spesielt sinnsykt men det er ikke spesielt smart, heller.

Like smart som noe annet. Poenget er at hvis det ikke motsier bevisbare fakta og fungerer på en måte som gir noe positivt, så er det ingenting galt med å ha en mystisk makt for å forklare de deler av virkeligheten som vitenskapen ikke har mulighet for å forfklare. Med barberkniven kutter jeg bare bort alt jeg ikke er sikker på, nemlig det meste, og regner min forklaring som like sannsynlig som noen annen. Skal man først barbere seg, bør man gjøre det årntil. Det har ikkeno for seg å prøve å overbevise andre om hva man tror hvis de kanskje ikke engang eksisterer så da tar jeg også bort den mest negative siden ved relgioner, nemlig misjoneringen.

Kroppen er en lokal fortetning av atomer og energi som beveger seg gjennom en suppe av gass som vi kaller luft. Vi er i konstant utveksling av energi og faste/flytende stoffer med vår omgivelse i form av varmestråling, matinntak, avføring, svette osv. Det er hvertfall det jeg har fått med meg av vitenskap. Huden er bare noe vi definerer som vår yttergrense fordi det er praktisk å gjøre det.

Men nå drar jeg på ferie. Håper jeg har gitt deg litt å fundere på.

[Gjest Jennie]

Det har ikkeno for seg å prøve å overbevise andre om hva man tror hvis de kanskje ikke engang eksisterer så da tar jeg også bort den mest negative siden ved relgioner, nemlig misjoneringen.

Line, jeg liker deg. Du virker intelligent, sympatisk, du skriver bra og lettfattelig. Så ikke ta dette negativt. Men det er noe jeg ikke helt forstår. For meg høres det du tror på ut som en virkelighetsflukt.(Ut fra innlegget ditt der du forklarte troen din) Livet er en lang tripp? Hvis ingen ting er virkelig, har det vel ingenting å si hvordan vi oppfører oss mot hverandre? Hva med samvittighet, ansvar...Hvordan definerer du hva som er rett og galt?

Har jeg misforstått?

[Ursus Maritimus]

Like smart som noe annet. Poenget er at hvis det ikke motsier bevisbare fakta og fungerer på en måte som gir noe positivt, så er det ingenting galt med å ha en mystisk makt for å forklare de deler av virkeligheten som vitenskapen ikke har mulighet for å forfklare. Med barberkniven kutter jeg bare bort alt jeg ikke er sikker på, nemlig det meste, og regner min forklaring som like sannsynlig som noen annen. Skal man først barbere seg, bør man gjøre det årntil. Det har ikkeno for seg å prøve å overbevise andre om hva man tror hvis de kanskje ikke engang eksisterer så da tar jeg også bort den mest negative siden ved relgioner, nemlig misjoneringen.

Kroppen er en lokal fortetning av atomer og energi som beveger seg gjennom en suppe av gass som vi kaller luft. Vi er i konstant utveksling av energi og faste/flytende stoffer med vår omgivelse i form av varmestråling, matinntak, avføring, svette osv. Det er hvertfall det jeg har fått med meg av vitenskap. Huden er bare noe vi definerer som vår yttergrense fordi det er praktisk å gjøre det.

Men nå drar jeg på ferie. Håper jeg har gitt deg litt å fundere på.

Hei, du glemte å si hvilken vitenskap det er som definerer mennesket som "en lokal fortetning av atomer". At det er dine forestillinger, er greit nok, men kan du henvise til noen faktisk vitenskap som anvender denne definisjonen av et menneske? Eller et hvilket som helst annet levende vesen?

[Monica1968]

Det var dumt av meg å slenge ut en slik påstand uten kildehenvisning, beklager. Nå er det ikke sånn at jeg må vinne en diskusjon, tvert i mot Men fordi jeg påstod det jeg påstod, skal jeg svare:

Big Bang- teorien f.eks, bekrefter det vi leser i Bibelen, at universet har en begynnelse. Alt som eksisterer i universet sprang ut fra en enorm energi som ble utløst på et område mindre enn et atom. Hvor kom denne energien fra?

Robert Jastrow, professor ved Columbia University og grunnlegger av og direktør for Goddard Romforskningssenter (og agnostiker), sier om Big Bang i boken 'God and the Astronomers': 'det vesentlige elementet i astronomien og i 1.Mosebok de samme; kjeden av begivenheter som leder til mennesket begynner plutselig og brått, i et bestemt øyeblikk i tiden, i et glimt av lys og energi.'

Arnt Inge Vistnes, førsteamanuensis ved fysisk institutt, Universitetet i Oslo, sier i 'Fysikkens verdensbilde i dag' at noen fysikere tror på en materialistisk forklaring av universet, mens mange andre fysikere tror på Gud. De 'tror fullt og fast på et Big Bang, men også på en personlig Gud som skapte verden..De tror på en personlig Gud som kan gripe inn og endre på livsløp og skape undere.'

Tar også med det antropiske prinsipp. Det dette prinsippet sier er at alle de tilsynelatende vilkårlige, konstante forhold i fysikken har en merkelig ting felles - de har nøyaktig de verdiene du trenger hvis du vil ha et univers som er i stand til å produsere liv. Dette påpekes av Martin Rees, professor i astronomi i Cambridge i 'Just six numbers: The deep forces that shape the universe'. Det er blant annet seks tallverdier, eller naturkonstanter, som ligger bak universets grunnleggende fysiske egenskaper. Hvis disse ble endret bare bitte litte grann, ville det ikke finnes noen stjerner..noe liv. Her er også en artikkel om emnet:

http://www.illvit.no/polopoly.jsp?d=154&a=2807

Biokjemiker og nobelprisvinner Francis Crick, sier i 'Life Itself': ' En ærlig person, bevæpnet med all den kunnskap vi nå har, kan bare si at i en viss forstand synes for øyeblikket livets opprinnelse nesten å være et mirakel, så mange er betingelsene som måtte være tilstede for å få det i gang.'

Filosofen Anthony Flew, som tidligere var ateist, har skrevet boken 'There Is A God'. Nå er ikke Flew blitt en kristen. Men han avviser ikke muligheten. Han er overbevist om at et uendelig intelligent Sinn står bak universet og vår eksistens. Ved en offentlig debatt som fant sted i mai 2004 ved New York University fortalte han at han nå trodde på Guds eksistens - 'på grunn av utviklingen innen den moderne vitenskap som synes å peke mot en høyere Intelligens'.

Dette er noe av det jeg baserer min uttalelse på Det finnes sikkert mange motargumenter, og det er helt i orden. Det jeg egentlig ville skulle få frem med mitt første innlegg var hvorfor JEG tror

Og her er litt lesning for deg og dine likesinnede: http://www.aftenposten.no/kul_und/article1235042.ece

[Twink]

Jeg hadde helt glemt at jeg laget denne tråden, men kom på det igjen da jeg leste Diskusjon rundt evolusjonsteorien. Den tråden viser så godt hva jeg mener i forhold til å tro på vitenskap, og også debatteknikkene til de som ikke gjør det. Hans kommer med en link, ber om forklaring, han får en forklaring, og så kommer han bare med en ny link. Hvorfor tar han ikke tak i den forklaringen han har fått på den første linken? Hva tenker han om det svaret han får? Er han bare så satt i sin tankegang at han tenker at alt som kommer av motsvar vil være feil, før han i det hele tatt har lest svaret?

Etter å ha lest den andre tråden, har jeg ihvertfall innsett at det ikke vil være mulig å få i gang en ordentlig debatt, da definisjonen av f.eks. ordet bevist, er så forskjellig. Henviser til KR-Øst sitt innlegg hvor han sier at han har bevist gravitasjonskraften, fordi hver gang han slipper ned ting så faller de nedover. Og det er vel her hele kjernen til problemet ligger, hvis det er alt som skal til av bevis for de religiøse, alternative, etc, så er de jo ikke så rart at de tror på så mye som de gjør. Men jeg forstår fortsatt ikke at de da ikke kan tro på ting som faktisk er bevist gjennom grundige og dokumenterte tester, gjort av forskjellige og anerkjente mennesker og institusjoner.

[Mann 42]

Jeg hadde helt glemt at jeg laget denne tråden, men kom på det igjen da jeg leste Diskusjon rundt evolusjonsteorien. Den tråden viser så godt hva jeg mener i forhold til å tro på vitenskap, og også debatteknikkene til de som ikke gjør det. Hans kommer med en link, ber om forklaring, han får en forklaring, og så kommer han bare med en ny link. Hvorfor tar han ikke tak i den forklaringen han har fått på den første linken? Hva tenker han om det svaret han får? Er han bare så satt i sin tankegang at han tenker at alt som kommer av motsvar vil være feil, før han i det hele tatt har lest svaret?

Etter å ha lest den andre tråden, har jeg ihvertfall innsett at det ikke vil være mulig å få i gang en ordentlig debatt, da definisjonen av f.eks. ordet bevist, er så forskjellig. Henviser til KR-Øst sitt innlegg hvor han sier at han har bevist gravitasjonskraften, fordi hver gang han slipper ned ting så faller de nedover. Og det er vel her hele kjernen til problemet ligger, hvis det er alt som skal til av bevis for de religiøse, alternative, etc, så er de jo ikke så rart at de tror på så mye som de gjør. Men jeg forstår fortsatt ikke at de da ikke kan tro på ting som faktisk er bevist gjennom grundige og dokumenterte tester, gjort av forskjellige og anerkjente mennesker og institusjoner.

Jeg har et inntrykk av at de religiøse og de alternative ofte har en inngrodd mistillitt til forskere og forskningsinstitusjoner, av forskjellige grunner.

De alternative fordi de mener at vitenskaplig utforskning av et fenomen, overser eller kanskje heller ser bort fra, det åndelige aspektet og at en utforskning som bare fokuserer på det målbare og observerbare, ikke yter full rettferdighet.

De religiøse, iallfall de religiøse her på KG, er tydeligvis av den oppfatningen at vitenskapsfolk generelt er ateister, og at deres prosjekt er å undergrave religionen, gjerne med løgnaktige metoder. Så det sier seg selv at det er et dårlig klima for reell debatt.

Vi som prøver å fronte en vitenskaplig tilnærming gjør oss nok skyldig i en lignende grunnleggende mistillitt til motparten i vår tilnærming. Men til eget forsvar kan vi iallfall føre bevis for at kreasjonistproagandaen i mange tilfeller FAKTISK og bevislig lyver.

For min egen del, så er jeg aktiv her mest fordi jeg tenker at den største ressursen vi har i vårt samfunn og for vår felles fremtid, er kunnskap. Hva man vet, kommer til å gjøre hele forskjellen i fremtiden både for oss selv og våre barn. Det moderne samfunnet med alle de forbedringer av livet det innebærer, er bygget på forskning og vitenskap. Helse og medisin, landbruk, etc, alt er bygget på forskning og vitenskap. Og selvsagt alle morsomme dippedutter som vi alle liker å leke oss med. Men først og fremst: Livsgrunnlaget vårt er kunnskapsbasert. Så det er viktig å holde kunnskapen og vitenskapen i hevd.

[Skram]

Et eksempel på ting jeg absolutt ikke skjønner, hvis det ikke står noen Gud bak alt som finnes: Vitenskapen støtter seg på evolusjon og mener at overflødige arter og evner forsvinner etterhvert. Hvorfor har ikke menneskert forandret seg på tusenvis av år da? Vi har fremdeles blindtarm, overflødig kroppshår, lilletå og flere ting vi ikke trenger lenger.

Dette er et veldig misforstått argument fra de evolusjonskritiske. Selv om evoulsjonen har gjort menneskene til dem vi er i dag, så betyr ikke dette at vi ennå utvikles. Fordi, evolusjonen av mennesket har så å si stoppet opp. For å kunne ha en evolusjon må en seleksjon være til stede. Dette vil si at de individene som har de dårligste egenskapene dør uten å få utvikle seg videre. Og ved utviklingen av stedig mer siviliserte samfunn falt seleksjonen bort. Se på samfunnet i dag: de aller fleste får formere seg og får barn og de aller fleste dør når av alderdom (ikke fordi de ikke løp fort nok fra et kjøttetende dyr). Dermed føres alle genene videre, nesten helt uforandret. Det at du ikke bruker lilletåa vil ikke endre noen av genene dine, de vil føres videre til dine barn.

Så, med mindre noen får en mutasjon som fører de til de mangler lilletåa og det plutselig blir veldig moderne å få barn med noen som ikke har lilletå (og slik at alle som har lilletå ikke er kul nok til å skaffe seg partner og få barn) så vil nok lilletåa forbli på kroppen sålenge Homo sapiens ennå lever.

[Skram]

Jeg har et inntrykk av at de religiøse og de alternative ofte har en inngrodd mistillitt til forskere og forskningsinstitusjoner, av forskjellige grunner.

De alternative fordi de mener at vitenskaplig utforskning av et fenomen, overser eller kanskje heller ser bort fra, det åndelige aspektet og at en utforskning som bare fokuserer på det målbare og observerbare, ikke yter full rettferdighet.

De religiøse, iallfall de religiøse her på KG, er tydeligvis av den oppfatningen at vitenskapsfolk generelt er ateister, og at deres prosjekt er å undergrave religionen, gjerne med løgnaktige metoder. Så det sier seg selv at det er et dårlig klima for reell debatt.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du sikter til? Jeg har ikke sett noen her i denne tråden som er religiøs og påstår at vitenskapens hensikt er å undergrave all religion. Jeg føler mer at du tenker på svært konservative kristne retninger, som jeg forresten ikke har sett så store antydninger til her.

Jeg synes derimot at dette er en veldig saklig debatt. Selve spørsmålet til å begynne med var jo hvorfor noen folk velger å ikke tro på vitenskapelige resultater. Det er nødvendig at kristne (og folk med annen trosretning) får lov å uttale seg om hvorfor de er mer kritiske til vitenskapen enn det de er til guds eksistens. Ellers ville vi strengt tatt ikke fått noen grundig debatt.

Med mindre du er kun ute etter forklaringer lik din egen oppfattning av saken. Debatten ville i så tilfelle blitt ganske ensidig.

[Mann 42]

Nå skjønner jeg ikke helt hva du sikter til? Jeg har ikke sett noen her i denne tråden som er religiøs og påstår at vitenskapens hensikt er å undergrave all religion. Jeg føler mer at du tenker på svært konservative kristne retninger, som jeg forresten ikke har sett så store antydninger til her.

Jeg synes derimot at dette er en veldig saklig debatt. Selve spørsmålet til å begynne med var jo hvorfor noen folk velger å ikke tro på vitenskapelige resultater. Det er nødvendig at kristne (og folk med annen trosretning) får lov å uttale seg om hvorfor de er mer kritiske til vitenskapen enn det de er til guds eksistens. Ellers ville vi strengt tatt ikke fått noen grundig debatt.

Med mindre du er kun ute etter forklaringer lik din egen oppfattning av saken. Debatten ville i så tilfelle blitt ganske ensidig.

Sjekk innleggene til KR-Øst. Han hevder den meningen rett som det er. Det samme gjorde Ambassadør og et par tilsom jeg ikke husker nick på.

[Skram]

Sjekk innleggene til KR-Øst. Han hevder den meningen rett som det er. Det samme gjorde Ambassadør og et par tilsom jeg ikke husker nick på.

Nå sikter jeg vel og merke til denne debatten her..

[Mann 42]

Nå sikter jeg vel og merke til denne debatten her..

Nei, her går det vel pent for seg. Det er nok fordi ingen har sagt E-ordet enda.

[Skram]

Nei, her går det vel pent for seg. Det er nok fordi ingen har sagt E-ordet enda.

E-ordet?

[Pingting]

E-ordet?

Evolusjon

Endret 29. juli 2009 av Pingting

[Gjest Gjest]

Jeg har sittet en del på nettet og diverse debattforum i det siste, og det er en ting som overrasker meg veldig. Jeg er interessert i bl.a. forskning, vitenskap og helse, og har derfor lest en del rundt dette. Må si jeg blir ganske forundret over en del folk jeg kommer over på disse debattforumene... Er mange flinke debattanter rundt omkring, som vet hva de snakker om, og som klarer å linke til gode kilder for å bekrefte påstandene.

Mens de som står på "andre siden" (for meg som tror på forskningsresultater) virker det som at uansett hvor godt dokumentert noe er, eller hvor godt det blitt forsket på, så vil det aldri bli bra nok. Jeg tror ikke på Gud, healing, og mye andre diverse alternative teorier og ideer, av den grunnen at jeg rett og slett ikke har noe grunnlag for å tro på at dette stemmer/fungerer. Hadde det derimot dukket opp bevis, eller i det minste noe som sannsynliggjør fenomenene, jo da hadde jeg jo selvfølgelig endret mening, og blitt mer åpen for at det kunne ligge noe i det.

Er egentlig bare veldig nysgjerrig på hvordan folk kan rettferdiggjøre ovenfor seg selv at det de tror stemmer, selv etter at det har blitt bevist gang på gang, at det ikke gjør det?

Forskning er like mye tro som mye annet. En tolker bevisene til beste gjetning. Blir overrasket gang på gang over hvor mange folk som påstår at de tror på forskning ikke klarer å ta innover seg at en kan finne en forsker som mener det motsatte av en annen forsker uansett. Bevisene er sjeldent garanterte og åpne for tolkning. Selv data, og tall må tolkes.

Mange fenomener som undervises i for.eks i naturfag på skoler er ren teori og en snakker for.eks om ormhull ,svarte hull og andre ting som aldri har blitt observert men som ofte er tolkninger av data gjort av mennesker.

Dog er jo en del av dataene noe en enes om, men de er jaggu åpen for tolkning. Og at noen tolker dem i retning av guds eksistens for.eks er det vel egentlig ikke noe mer galt i enn at andre finner på noe annet som en aldri har sett som forklaringsmodell?

[Pingting]

Forskning er like mye tro som mye annet. En tolker bevisene til beste gjetning. Blir overrasket gang på gang over hvor mange folk som påstår at de tror på forskning ikke klarer å ta innover seg at en kan finne en forsker som mener det motsatte av en annen forsker uansett. Bevisene er sjeldent garanterte og åpne for tolkning. Selv data, og tall må tolkes.

Mange fenomener som undervises i for.eks i naturfag på skoler er ren teori og en snakker for.eks om ormhull ,svarte hull og andre ting som aldri har blitt observert men som ofte er tolkninger av data gjort av mennesker.

Dog er jo en del av dataene noe en enes om, men de er jaggu åpen for tolkning. Og at noen tolker dem i retning av guds eksistens for.eks er det vel egentlig ikke noe mer galt i enn at andre finner på noe annet som en aldri har sett som forklaringsmodell?

Sånne innlegg viser bare at du ikke har et fnugg av innsikt i hva vitenskap faktisk er. La meg prøve å liste opp hva som skiller vitenskap fra tro (av det jeg kommer på nå ihvertfall, det er sikkert andre som har gode poenger jeg ikke nevner)

Vitenskapen er ikke statisk. Den retter seg etter den empirien vi til enhver tid har, og prøver å trekke de mest logiske slutningene basert på hva vi vet. I motsetning er tro ofte basert på et sett med satte antagelser om verdens sammenheng, og det man observerer i verden forklares ut fra dette. Både tro og vitenskap er forklaringsmodeller, men i troen er resultatet ofte forhåndsbestemt og det etterprøves ikke. Vitenskap er en metode å skaffe seg ny kunnskap på, troen brukes for å bekrefte den kunnskapen man mener man allerede har.

Det med mest logiske forklaring er ganske viktig, da det blant annet innebærer å bygge sine teorier på det man faktisk har kunnskap om, i stedet for å bygge på en rekke antagelser (google gjerne Occam's razor). Poenget er at man bygger på det man vet og det man har beviser for, i stedet for en masse ideer som nødvendigvis ikke er basert i observasjoner og forsøk.

La oss si jeg kaster laptopen min ut av vinduet. Ikke overraskende faller den i bakken. Falle-fenomenet kan forklares på ulike måter, men et av alternativene er å bruke den kunnskapen vi har om fysikk, masser og slikt. Denne kunnskapen har vi tilegnet oss gjennom eksperimenter og utviklingen av etterprøvbare teorier (m.a.o. skal teoriene testes for å kunne beholde sin vitenskaplige validitet. Det øyeblikket man finner noe som motbevises teorien forkastes den) Et annet alternativ er at man forklarer laptopens fall med at det er "Gud" (eller et lignende konsept) som trykker ting mot jorden. Forklaringsalternativ 1 innebærer noe prøving og feiling og muligens mange feiltolkninger underveis, men vil alltid støtte seg på den etablerte kunnskapen. Alternativ 2 er ikke bare en type forklaring som sjeldent endres, men den forutsetter også

a) eksistensen av en gud

b) at denne guden har krefter som gjør det mulig å kontrollere laptoper som kastes ut vinduer og

c) at guden bryr seg med dette.

Hverken a, b eller c har vi noe konkret kunnskap om, det er ideer.

Videre er det en stor forskjell i synet på egne forklaringer. Troen er ofte absolutt ("gud skapte verden slik"), mens vitenskaplig tilnærming er noe mer relativ ("dette er den beste forklaringen vi kan gi ut fra det vi vet nå"). Diskusjon og kritikk forventes i forskning, det er en grunn til at alle funn skal publiseres slik at arbeidet kan få en fagfellevurdering. Ulike tolkninger av samme materiale er ikke sett som noe negativt (nok et skille fra tro), de fleste fenomener har eller har hatt flere ulike forklaringer. Etterhvert som man tilegner seg mer empiri og kunnskap, vil som regel en av forklaringsmodellene fremstå som det beste alternativet.

Jeg kunne utbrodert dette i det lange og det brede, men hovedpoenget er at vitenskapen bygger på empiri og beviser, troen bygger på...tro. Den kunnskapen vi har i dag er basert på opp til flere århundrer med prøving, eksperimenter og utforming av teorier. Den PCen du leser dette på er et resultat av vitenskap; et sammensurium av kunnskap om elektrisitet, matematikk, fysikk og teknologi som har blitt bygd opp av antagelser, eksperimentering og nye antagelser igjen. Det er ikke tro som gjør at jeg kan skrive et innlegg du antagelig synes er alt for langt og legge det ut på nettet, det er vitenskap og kunnskap.

[Gjest Gjest]

Sånne innlegg viser bare at du ikke har et fnugg av innsikt i hva vitenskap faktisk er. La meg prøve å liste opp hva som skiller vitenskap fra tro (av det jeg kommer på nå ihvertfall, det er sikkert andre som har gode poenger jeg ikke nevner)

Vitenskapen er ikke statisk. Den retter seg etter den empirien vi til enhver tid har, og prøver å trekke de mest logiske slutningene basert på hva vi vet. I motsetning er tro ofte basert på et sett med satte antagelser om verdens sammenheng, og det man observerer i verden forklares ut fra dette. Både tro og vitenskap er forklaringsmodeller, men i troen er resultatet ofte forhåndsbestemt og det etterprøves ikke. Vitenskap er en metode å skaffe seg ny kunnskap på, troen brukes for å bekrefte den kunnskapen man mener man allerede har.

Det med mest logiske forklaring er ganske viktig, da det blant annet innebærer å bygge sine teorier på det man faktisk har kunnskap om, i stedet for å bygge på en rekke antagelser (google gjerne Occam's razor). Poenget er at man bygger på det man vet og det man har beviser for, i stedet for en masse ideer som nødvendigvis ikke er basert i observasjoner og forsøk.

La oss si jeg kaster laptopen min ut av vinduet. Ikke overraskende faller den i bakken. Falle-fenomenet kan forklares på ulike måter, men et av alternativene er å bruke den kunnskapen vi har om fysikk, masser og slikt. Denne kunnskapen har vi tilegnet oss gjennom eksperimenter og utviklingen av etterprøvbare teorier (m.a.o. skal teoriene testes for å kunne beholde sin vitenskaplige validitet. Det øyeblikket man finner noe som motbevises teorien forkastes den) Et annet alternativ er at man forklarer laptopens fall med at det er "Gud" (eller et lignende konsept) som trykker ting mot jorden. Forklaringsalternativ 1 innebærer noe prøving og feiling og muligens mange feiltolkninger underveis, men vil alltid støtte seg på den etablerte kunnskapen. Alternativ 2 er ikke bare en type forklaring som sjeldent endres, men den forutsetter også

a) eksistensen av en gud

b) at denne guden har krefter som gjør det mulig å kontrollere laptoper som kastes ut vinduer og

c) at guden bryr seg med dette.

Hverken a, b eller c har vi noe konkret kunnskap om, det er ideer.

Videre er det en stor forskjell i synet på egne forklaringer. Troen er ofte absolutt ("gud skapte verden slik"), mens vitenskaplig tilnærming er noe mer relativ ("dette er den beste forklaringen vi kan gi ut fra det vi vet nå"). Diskusjon og kritikk forventes i forskning, det er en grunn til at alle funn skal publiseres slik at arbeidet kan få en fagfellevurdering. Ulike tolkninger av samme materiale er ikke sett som noe negativt (nok et skille fra tro), de fleste fenomener har eller har hatt flere ulike forklaringer. Etterhvert som man tilegner seg mer empiri og kunnskap, vil som regel en av forklaringsmodellene fremstå som det beste alternativet.

Jeg kunne utbrodert dette i det lange og det brede, men hovedpoenget er at vitenskapen bygger på empiri og beviser, troen bygger på...tro. Den kunnskapen vi har i dag er basert på opp til flere århundrer med prøving, eksperimenter og utforming av teorier. Den PCen du leser dette på er et resultat av vitenskap; et sammensurium av kunnskap om elektrisitet, matematikk, fysikk og teknologi som har blitt bygd opp av antagelser, eksperimentering og nye antagelser igjen. Det er ikke tro som gjør at jeg kan skrive et innlegg du antagelig synes er alt for langt og legge det ut på nettet, det er vitenskap og kunnskap.

Som jeg sa, vitenskap baserer seg på tolkning av data. Tolkninger gjort av mennesker. En antar dermed hva utfallet er. Selvfølgelig er noe mer brukbart enn annet, men for.eks vitenskap om "big bang". Denne teorien har like mye i seg som en teori om at Gud skal ha satt i gang eksistensen og universet og så trukket seg tilbake.

Det er mye av vitenskapen som har mye til felles med religion. Men den baserer seg mer på data, mens religion baserer seg på antagelser om noe som ikke vil være mulighet å hente inn data på om en ikke skulle klare å få med seg måleinstrumenter i livet etterpå.

Vitenskapen, religion og tro har mer til felles enn de fleste liker å innrømme. Det er jo ofte noe ekkelt over det å vite at det er teologer, prester og kirken som har sponset vitenskapen og som har laget læresetninger som en bruker den dag i dag i vitenskaplige metoder. Selv om mange ser ut til å tro at kirken var anti-vitenskapelig, noe som er bevislig helt feil da det er noe som ble fremsatt av de som ønsket å ta fra kirken sin makt på 1700 tallet.

Det er langt i fra noe vanntette skott mellom religion, tro og vitenskap, Den sistnevnte har vokst ut i fra de to andre og bruker mye av de samme metodene for å komme frem til sine resultater som en tidligere brukte på universitetene for å forklare guds eksistens og annet. Religion, tro og vitenskap er ikke i noe motsetning, det er blitt en ideologisk motsetning med bakgrunn i maktkamper på 17-1800 tallet, men det har ingenting med metodologi, filosofi og teori å gjøre.

[Mann 42]

Som jeg sa, vitenskap baserer seg på tolkning av data. Tolkninger gjort av mennesker. En antar dermed hva utfallet er. Selvfølgelig er noe mer brukbart enn annet, men for.eks vitenskap om "big bang". Denne teorien har like mye i seg som en teori om at Gud skal ha satt i gang eksistensen og universet og så trukket seg tilbake.

Det er mye av vitenskapen som har mye til felles med religion. Men den baserer seg mer på data, mens religion baserer seg på antagelser om noe som ikke vil være mulighet å hente inn data på om en ikke skulle klare å få med seg måleinstrumenter i livet etterpå.

Vitenskapen, religion og tro har mer til felles enn de fleste liker å innrømme. Det er jo ofte noe ekkelt over det å vite at det er teologer, prester og kirken som har sponset vitenskapen og som har laget læresetninger som en bruker den dag i dag i vitenskaplige metoder. Selv om mange ser ut til å tro at kirken var anti-vitenskapelig, noe som er bevislig helt feil da det er noe som ble fremsatt av de som ønsket å ta fra kirken sin makt på 1700 tallet.

Det er langt i fra noe vanntette skott mellom religion, tro og vitenskap, Den sistnevnte har vokst ut i fra de to andre og bruker mye av de samme metodene for å komme frem til sine resultater som en tidligere brukte på universitetene for å forklare guds eksistens og annet. Religion, tro og vitenskap er ikke i noe motsetning, det er blitt en ideologisk motsetning med bakgrunn i maktkamper på 17-1800 tallet, men det har ingenting med metodologi, filosofi og teori å gjøre.

La oss ikke glemme det som skiller vitenskap fra religion:

Åpenhet for kritikk.

Krav om testbarhet.

Selvkorreksjon.

Base i fakta.

Basert på logikk.

Basert på eksplikering av slutningsrekker.

Peer review.

Religion har ingen av disse tingene. Religion er

Lukket for kritikk.

Basert på åpenbaringer og personlige innsikter.

ikke basert på fakta eller logikk.

Slutningsrekkefølgen er ikke eksplisitt.

Den er ikke testbar, men trosbasert i sin helhet.